Kadettangen skal bli støysender

To foreteelser neste år kommer garantert til å lage mye støy her på bruket og ellers rundt Sandviksbukta. Den årvisse russetiden kommer jeg tilbake til i en senere utgave av bloggen. Det som her skal omtales, er et nytt, støyende arrangement fra neste år: en musikkfestival på Kadettangen i begynnelsen av juli. Bærum kommunes MIK-utvalg (Miljø/Idrett/Kultur) har ønsket og vedtatt dette uten å la seg affisere av at de dermed innfører økt støybelastning på nabolaget.

I januar skrev jeg om Kadettangen-konspirasjonen. Siden da har MIK-utvalget vedtatt å leie ut deler av den nye fjordparken på Kadettangen til festivalbruk  3. og 4. juli pluss noen dager før og etter til opp- og nedrigging. For utleien gjelder i første omgang standardvilkårene for arrangementer på friområdene i Bærum kommune, før det blir inngått avtale for det enkelte arrangementet. I januar-innlegget var jeg bekymret for støy

Den røde sirkelen markerer ca. 1 km avstand til festivalplassen på Kadettangen. Innenfor denne sirkelen blir støyen fra den planlagte Kadettfestivalen merkbar, unntatt for de som bor i ly av terrenget. Over sjøen rekker lyden lengre.

fra festivalen, med Extrema Outdoor på Kalvøya friskt i minne som et skrekkeksempel. I standardvilkårene er støy ikke nevnt spesielt, men to punkter omfatter trolig dette:
___– Arrangør må selv sørge for å innhente nødvendige
___- godkjenninger og tillatelser.
___– Arrangør må sørge for å varsle om hendelsen i god tid slik at
___- berørte parter / nærmiljø / naboer o.l. blir orientert om
___- arrangementet. I tillegg må det informeres om alternative
___- arealer / turveier som kan benyttes mens arrangementet pågår.

“Nødvendige tillatelser” omfatter i det minste polititillatelse. Men hva med søknad til Folkehelsekontoret, som bl. a. har støy som et av sine arbeidsområder? Gjør Folkehelsekontoret undersøkelser på forhånd av hvordan støy fra Kadettangen rammer omgivelsene? Har de retningslinjer for tillatt festivalstøy? Og hva med beboerne på Nesøya, som er midt i “skuddlinjen” for festivalhøyttalerne, men som bor i en annen kommune (Asker)?

“Å varsle om hendelsen i god tid” til naboer o.l. er en øvelse jeg imøteser jeg med spenning. Det medfølger kanskje et tilbud om reise og opphold til et fredelig sted den tiden eiendommen blir støybelastet av Festivalen? Det er egentlig uinteressant for meg, jeg foretrekker å velge tidspunkt for min eventuelle reisevirksomhet selv.

MIK-utvalget behandlet saken om nye Kadettangen som festivalområde 16. mars og 15. juni. Hverken i saksdokumenter eller under debatten drøftes støy fra arrangementet. Den eneste som sier noe om støy, er Yngve Bjerke i møtet 15. juni, og det høres slik ut

(Bærum kommunes opptak av møtet kuttes brått etter 16 minutter, så noen kan ha snakket om støy senere). Så vidt jeg har klart å finne ut av saksforberedelsen i MIK-utvalget, er innføring av en ny støykilde på Kadettangen ikke vurdert i det hele tatt. Dette er ganske påfallende tatt i betraktning at det var det ene temaet som fikk stor oppmerksomhet under forrige festival i området (det andre var narkotikabruk). Én forklaring kan selvsagt være de aktuelle politikernes bosted. Av 21 representanter og varerepresentanter som har deltatt i de to møtene, bor fem i det jeg på kartet ovenfor har antydet som støyrammet område, men bare to av disse adressene (Jongskollen og Anthon Walles vei) ligger “i skuddlinjen”. Disse to møtte forøvrig som vara i junimøtet.

Vi har m.a.o. mulighet for å få en reprise av det som hendte da Extrema Outdoor søkte om å gjenta sin festival i 2011. Politiet var skeptisk, og skrev bl. a. dette i sin uttalelse til søknaden:
___“Til tross for at arrangement som sådan var vellykket og veldrevet ___fra arrangør, så har politiet gjort seg opp en mening som går på at ___denne arrangementstypen på Kalvøya ikke er å anbefale. Det er i ___forhold til støyplage for omgivelsene og at det til slike ___arrangement er utstrakt bruk av narkotika som gjør at politiet ___stiller seg negativ til å gjennomføre dette på nytt.”
Politikerne innvilget søknaden, bl. a. med begrunnelsen “å sette Sandvika på kartet”. Festivalen fikk bred presseomtale p.g.a. støy og narkotikabruk …

Noe annet som også burde bekymre politikerne som har vedtatt å leie ut, er hvem de leier ut til. Dette problemet nevnte jeg allerede i januar. Etter at utleien ble vedtatt, har de tre leietakerne gått konkurs med festivalen Norwegian Wood og har røket uklar med hverandre. Det burde jo være av interesse for lokalavisen Budstikka, men det er Dagsavisen, lokalavis for Oslo, som forteller om saken.

(Innlegget ble påbegynt 26.11.2017 og fullført 01.12.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bør Petter Northug få herje?

Petter Northug har også hatt en karriere som pokerspiller. Han sluttet med poker etter å ha fått beskjed fra sin sponsor Coop om at det var uønsket.

Overskriften henspiller på en kommentar av Reidar Sollie, leder for Dagsavisens sportsredaksjon, der overskriften var Men la nå gutten herje, da. Han mener tydeligvis at Northug skulle fått lov til å gå skirenn under verdenscupåpningen i Kuusamo sist helg. Jeg kan ikke se at han begrunner det på annen måte enn at Petter Northug er veldig god til å gå på ski når han er i form. Nå viste vel resultatene fra Gålå, der Northug deltok, at formen kanskje er så som så, og at det kanskje ikke spilte noen rolle for norske resultater at han ikke deltok i Kuusamo.

Det jeg stusser over, er den grenseløse støtten til en bølle (Sollie bruker det uttrykket helt til slutt i sin kommentar), og at det er Dagsavisen som står bak. Jeg har nemlig trodd at avisen har et overordnet politisk syn som gjelder alle saker den skriver om. Man kan tenke seg at en tilsvarende stjerne som Northug innenfor næringsliv, politikk, kultur m.m. tok snarveier som var innenfor loven, men utenfor det Dagsavisen ser som moralsk akseptabelt. Vedkommende ville neppe bli omtalt  med samme “la ham nå holde på”-innstilling som i Sollies kommentar.

Aftenpostens presentasjon av Petter Northugs konfliktkarriere 2006-2017. Klikk for å lese.

Aftenposten hadde samme dag som Sollie-kommentaren sto, en oversikt over Northugs bravader de siste 11 årene under overskriften Northug vs. Skiforbundet: 11 år – 11 konflikter. Hverken der eller i Ola Bernhus’ kommentar nevnes at han i 2014 ble dømt til 50 dagers fengsel og en bot på kr 185.000 for fyllekjøring. Grunnlaget for dommen var at han hadde 1,65 i promille, han kolliderte med en rundkjøring i en fart på 80-90 km/t, han stakk av mens kameraten satt skadet i bilen, og han avga falsk forklaring etter ulykken.

Men det er kanskje som Reidar Sollie skriver sist i sin kommentar: “En toppidrettsutøver som oppfører seg som en bølle, må prestere i sporet. Også det vet Petter Northug.” Selv tror meg mest på de som mener at Petter Northug er sendt for å ødelegge skisporten innenfra. Og så undrer jeg meg over den helsides annonsen fra kombinertlandslaget i Dagsavisen 25. november.

(Innlegget ble påbegynt 27.11.2017 og fullført 1.12.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 48



___________________________________________________________________________

AF-1: Forbudstiden er over: Budstikka har tydeligvis ikke fått med seg at forbudstiden i Norge ble avviklet i 1927. Siden da har det vært mulig å kjøpe alkoholholdig drikke på restauranter som har bevilling til  å selge slikt, og den som drikker alkohol, får promille.

oooOOOooo

AF-2: Små problemer kan gjøres store: Aftenpostens debattsider for ungdom, Si; D, tar opp så mangt. Det vesentlige temaet nedenfor mente avisens redaksjon var så viktig at innsenderen fikk lov til å være anonym.

oooOOOooo

AF-3: Seier’n er vår: Aftenposten, som muligens har overtatt Dagbladets slagord “Alltid foran”, har begynt å forberede 20-årsfeiringen av fotballkampen mellom Norge og Brasil i 1998. Norge vant som kjent 2-1 med Egil “Drillo” Olsen som landslagssjef. Nå har Aftenposten tatt initativ til at det skal det spilles igjen, med de samme spillerne som for 20 år siden. Saken omtales beskjedent over åtte sider pluss en helsides egenannonse om billettsalg. Uansett resultat tviler jeg på om feiringen i gatene blir den samme som i 1998.

oooOOOooo

AF-4: Kun for innfødte: Sunnmøringer tror de kan tillate seg  hva som helst overfor Bæringer. Også med en varebil!

(Innlegget ble påbegynt 01.12.2017 og fullført 01.12.2017 )
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 01.12.2017

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

18. november 2017: Hets og sitatfusk i stedet for argumenter
Nettavisen Resett gjengir en NTB-melding om Kringkastingsrådets behandling av de 543 klagene på programmet Nytt på nytt og Johan Goldens “nazifisk”-utspill. Utspillet var ett av punktene i blogginnlegget som det er lenket til ovenfor.

28. oktober 2017: #skeptisk
Therese Sollien i Aftenposten har kommentert #metoo-kampanjen under overskriften #Notme. Det har vært enkelte andre kommentarer også, men jeg holder meg til de “som ikke vil gå i takt, selv om de marsjerer i samme retning”, slik jeg skrev under Tilbakeblikk sist uke.

7. oktober 2017: Den tyvaktige skjære
Under overskriften Miljø-kommissariatet kommer og tar deg! skriver Roy Vega i nettavisen Resett om tre rettssaker som han mener viser “konturer av et stadig mer taggete miljøbegrep der mennesket snart står igjen som det eneste fredløse”.

23. september 2017: Podcast- for produsent eller bruker?
NRKs podcastansvarlige Vilde Hjort Batzer skriver i en e-post: “… vi driver og rydder opp i tittelbruk og navngivning av filer”. Det er jo noe mer fremtidsrettet enn info@nrk.no, som ikke visste at rikskringkastingen har en podcastansvarlig …

(Innlegget ble påbegynt 29.11.2017 og fullført 29.11.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 47, årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 54. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Gudrun, min eldste tante

For de som markerer navnedager, er dagens navn Gudrun. Jeg hadde en tante som het Gudrun, den eldste av mine tanter og onkler, født 15. august 1899.

Gudrun kommer ikke høyt på navnestatistikken i dag. Ca. 5000 personer har Gudrun som første eller eneste fornavn. Da min tante ble født, var Gudrun blant de ti mest brukte navnene, og populariteten steg frem til årene 1908-1910, da det var det nest mest brukte jentenavnet. Navnet har norrøn opprinnelse, og ifølge nettstedet Norske navn  er betydningen “Guds hemmelige kunnskap”.

Tante Gudrun var altså det første barnet mine besteforeldre på farssiden, Lina og Torgeir, fikk. Hun ble født på Jeløya, dit foreldrene flyttet etter bryllupet fordi Torgeir skulle drive et båtbyggeri der.  En dag jeg satt og så på slektshistorien, slo det meg at det var “farlig” kort tid mellom bryllupet (27. november 1898) og den førstefødte. Kunne årsaken til at de dro til Jeløya, på helt motsatt side av landet, være at de ville unngå en skandale, at Gudrun var “satt i produksjon” litt for tidlig? Jeg fant en artikkel på nettstedet Tidskriftet den norske legeforening, og kunne slå meg til ro med at det holdt – så vidt.

Gudrun vokste opp på Jeløya og senere på Oma, dit foreldrene flyttet tilbake etter noen år. Hun fikk etter hvert ni yngre søsken. Den yngste av dem var 20 år yngre enn henne. Hun giftet seg, men det ble et kort og ulykkelig ekteskap. Så ble hun boende hos foreldrene, og skaffet inntekt til familien ved å betjene den lokale telefonsentralen, som ble bygd på eiendommen. Da bestemor døde, ble  hun bestefars husholderske så lenge han levde. Hun gikk selv ut av tiden i 1969. Jeg tenker ganske ofte på tante Gudrun, for i kjøkkenskapet står et stråmønstret servise som jeg har arvet etter henne, og som jeg bruker daglig.

Selv om navnet Gudrun er lite brukt i dag, ble det valgt til et av oljefeltene i Nordsjøen. Det ble gjort funn på Gudrunfeltet allerede i 1975, men utbyggingen begynte ikke før i 2010. Feltet ble satt i produksjon i 2014, og ble offisielt åpnet 19. august 2014, nesten på dagen 115 år etter at tante Gudrun ble født.

(Innlegget ble påbegynt 22.11.2017 og fullført 24.11.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hijab – haram, halal eller påbudt?

Aftenposten 18. november med ni sider om hijab.

Sist lørdag var hodeplagget hijab hovedtemaet i del 2 av Aftenposten. På dette temaet hadde avisen spandert ni sider pluss forsiden av del 2. Tre faktaspalter hadde “leksikalske” opplysninger om hijab, resten var basert på intervjuer med 50 kvinner som bruker hijab. De forteller om hvorfor de går med hodeplagget og om hvordan de opplever at andre ser på bruken. Flertallet hadde ikke opplevd problemer, men Aftenposten valgte å la overskriften representere mindretallet: “Med en gang folk ser meg i hijab, tror de at jeg er undertrykt eller at jeg ikke får være med på ting”.

Hijab er det mest moderate “muslimske” hodeplagget. Store norske leksikon skriver “også kjent som skaut” i sin artikkel om plagget. Det synes jeg gir et galt inntrykk. I min norske hverdag sender bruk av hijab signaler til omverdenen om brukeren, noe et vanlig skaut ikke gjør. Dagsavisen-innlegget Minoritetens mektige mote av Pia Henriksen handler om dette. Hun skriver mest om niqab, som dekker hele ansiktet unntatt øynene, men er også inne på hijab.

Voksne, norske kvinner som bruker hijab, må forutsettes å ha valgt det selv. Barn med hijab er noe helt annet. Mina Ghabel Lunde skriver om det i Aftenposten-kronikken Hijab på barn er den groveste kollektive ansvarsfraskrivelsen i Norge i august. Født i Teheran og med familie der har nok hun bedre bakgrunn for å uttale seg om hijab-bruk enn de fleste andre “synsere”.

Unni Wikan har også bakgrunn for å uttale seg om hijab. Hun er professor emerita i sosialantropologi, og har reist og oppholdt seg lenge flere steder i Midtøsten. I oktober var hun gjest i NRKs Verdibørsen under overskriften Polygami, hijab og æresvold også i norsk kultur? Det er verd å høre på!

I denne bloggens første innlegg om hijab skrev jeg: “Jeg heller nok i retning av å mene (det var vel forsiktig sagt!) at bruk av hijab hverken fremmer likestilling mellom kjønnene eller integrering.” I dag ville jeg nok sløyfe forsiktigheten.

(Innlegget ble påbegynt 21.11.2017 og fullført 24.11.2017)

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Les også:
Nazisme, revy – og hijab (24.02.2017)
Hijab, revy og “nazi-frisør” – igjen (11.03.2017)
… og søk på “hijab” i søkefeltet øverst til høyre og åpne svarene med overskrift “Alternative fakta”.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Statens vegvesen – eller Satans vegvesen?

Som kjent er Statens vegvesen (nedenfor omtalt som Veivesenet) perfekt, og gjør ingen feil. Dette står trolig i etatens interne retningslinjer, i hvert fall virker det ofte slik når ansatte i Veivesenet uttaler seg.

“Alle” husker distriktssjefen for Veivesenet i Vestfold, Roar Gärtner, som på Dagsrevyen 2. juledag 2006 sto foran det sammenraste sørgående løpet av Hanekleivtunnelen på E18 og sa: “Tunnelen er trygg”. Innledningene til Aftenpostens tre lederartikler om saken våren 2007 forteller hvor trygg denne og andre tunneler egentlig var:

24.01.2007: Det nordgående løp i Hanekleivtunnelen i Vestfold ble gjenåpnet kort tid etter raset i det sørgående løp 1. juledag. Ved gjenåpningen forsikret Vegvesenet at nordgående del av tunnelen ikke var rasfarlig. Før helgen ble også dette tunnelløpet stengt på ubestemt tid.

18.02.2007: Hanekleivtunnelen ble bygget med totalt fravær av nødvendig, geologisk ekspertise, mener granskerne av raset.

12.04.2007: Meldingen om at alle syv tunnelene langs E18 i Vestfold må sikres mot rasfare, er oppsiktsvekkende. Kaotiske trafikkforhold blir antagelig en uunngåelig konsekvens mens nødvendige reparasjoner pågår.

Nesten ni år etter tunnelskandalen i Vestfold kunne vi se dette innslaget i NRK Dagsrevyen 13. oktober i år:

Klikk på bildet for å lese alle 14 klippene fra Budstikka i 2009 om rundkjøringen på E16 ved Vøyenenga.

27. mai 2009 åpnet ny parsell av E16 forbi Skui i Bærum. Budstikka hadde denne ingressen på forsiden under bildet av snorklippingen: “Fem timer etter at snoren ble klippet og nye E16 ble åpnet, gikk en bil rundt og havnet på taket i rundkjøringen ved Vøyenenga.” Rundkjøringen var Veivesenets perfekte avslutning på den nye veistrekningen, som har to kjørefelt i hver retning og fartsgrense 90 km/t. En måned etter åpningen og etter nok en ulykke kunne Veivesenet melde i Budstikka at rundkjøringen på Vøyenenga er tydelig merket. Det tok ett år og tilsammen fire-fem ulykker (heldigvis uten alvorlig personskade) før oppmerking og veiforhold ble endret slik at ulykkene opphørte.

Siste gang Veivesenet viste sin  ufeilbarlighet her i området, var da de innførte kollektivfelt fra Lysaker til Sandvika. Det skjedde 1. oktober, og var en prøveordning. NAF advarte mot køkaos, og Bærumsordføreren etterlyste konsekvensutredning og var bekymret for økt trafikk på småveiene. Avdelingsdirektør Nils Audun Karbø i Veivesenet “… regner med at økte bompengetakster vil føre til færre biler til veien. Derfor er risikoen for lange køer mindre. Men at det går tregere for biltrafikken er Karbø forberedt på. Hvor mye tregere er ikke beregnet.” (Budstikka 17.06.2017), Men dataene for beregning forelå. Veikapasiteten ble redusert med 30 prosent da ett av tre kjørefelt ble stengt for “vanlig” biltrafikk. Oslopakke 3 (vedtatt i begynnelsen av juni) har et mål om å redusere biltrafikken med 15 prosent innen 2019. Man trenger ikke store matematikk-kunnskaper for å se at det må bli kø når veikapasiteten reduseres med 30 prosent mens trafikkmengden kanskje er redusert med 15 prosent om et par år (den reelle nedgangen etter nye bompengetakster var ca. 5 prosent). Forsøket ble avblåst etter en drøy måned. Begrunnelsen fra Veivesenet var at det hadde blitt kø-kaos, noe som også hadde gått ut over kollektivtrafikken, og at det hadde blitt økt trafikk på småveiene. I Budstikka mente Bærumsordføreren at eneste løsning på køproblemene er ny E18.

Avslutningsvis bør jeg nok nevne at jeg har personlige grunner til å mislike Veivesenet. Det har jeg fortalt om i heftet Villaen ved veiene – Langset ved Lakseberget (til utlån på Bærum bibliotek), og jeg gjengir noe av det som står under overskriften Planer om hovedsykkelvei Asker – Oslo (uten personnavn her, men det står i heftet):

Høsten 1993 fikk forfatteren telefon fra ingeniør nn i Statens vegvesen, som lurte på hvordan Langsets eiere ville stille seg til innløsning av eiendommen. Bakgrunnen var at veivesenet hadde problemer med sykkelveien forbi Langset. Den var først planlagt på en hylle utenfor Sandviksveien over E-18. Men dette medførte midlertidig stenging av innerste felt på E-18 i byggeperioden, så Sandviksveien måtte i stedet utvides innover i terrenget. Derfor måtte Langsets hovedbygning og naboens hus rives.

Noen formell henvendelse fra Statens vegvesen kom aldri. Det var kanskje et soloutstpill fra ingeniøren, men et ganske drastisk utspill. Bl.a. kom et tilbud fra nn om at sykkelveien skulle bygges som planlagt, men at hovedbygningen på Langset skulle få stå, mens boligen i Gamle Drammensvei 202 skulle flyttes innover og eiendommen slås sammen med Langset. Eller, som forfatteren noterte i sin logg i mars 1994: “Det han i realiteten sier, er at han vil ta livet av fru Wedén (eier av nr. 202 og på sykehjem) og gi meg hennes eiendom.”

(Innlegget ble påbegynt 08.11.2017og fullført 24.11.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 47



___________________________________________________________________________

AF-1: Billig vin: Aften-posten forteller at to flasker vin  i den avgiftsfri butikken på Gardermoen flyplass er nedsatt med kr 100.000 – til kr 165.000. Som den lykkelige eier av Vinsnobbens offisielle håndbok burde jeg spandert en flybillett for å kunne kjøpe i hvert fall den ene av flaskene. I stedet siterer jeg en historie fra bokens innledning, om den gjennomførte vinsnobben Reginald som på en spasertur ble påkjørt bakfra av en varebil som skulle levere vin. Noen flasker ble knust da bilen bråbremset, og så forsvant den. Til politiet kunne Reginald ikke gi noen opplysninger om bilen. “Registrerte De ingenting – en lyd, kanskje, eller en lukt?” spurte politimannen. Reginald konsentrerte seg om øyeblikket da ulykken inntraff. En lukt? Jo, han husket en lukt. Det var faktisk en duft, en vinbouquet. “Finn en varebil,” sa han, “som skulle levere noen flasker 1966 Château Margaux.”

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese artikkelen fra Dagsavisen.

AF-2: Kommunal lyrikk: Geir Rognlien Elgvin har gitt ut en diktsamling med folks sinte brev til Oslo kommune. I lanseringsintervjuet med Dagsavisen sier han bl.a.: “Og på den andre siden står Plan og bygg, som svarer på ethvert brev som om noen har drept katten til saksbehandleren.” Et slikt voldsomt angrep på etaten må selvsagt få svar, som kom etter noen dager. Dette er tydeligvis en viktig sak, siden både kommunikasjonsdirektør Trude Isaksen og kommunikasjonsrådgiver Inger Seim står bak svaret (etatens senior kommunikasjonsrådgiver holdes formodentlig i reserve til enda større oppgaver). For Geir Rognlien Elgvins del får vi håpe han ikke har noen byggeprosjekter i tankene de nærmeste årene.

oooOOOooo

AF-3: Oversett hijab: Hijab er temaet i et av dagens blogginnlegg. Aftenposten har intervjuet 50 kvinner om deres bruk av hijab. Men avisen har ikke intervjuet en eneste mann om hans bruk av herre-hijab! Hvorfor denne diskrimineringen?

Den danske fotballsparkeren Nicklas Bendtner bruker herrehijab. Det gjør også den anonyme hijabisten på bildet til høyre, fotografert i en dagligvarebutikk et sted på Østlandet.

oooOOOooo

  

AF-4: Sak for NOAH: Hva skal et stakkars rådyr gjøre? Det er farlig nok å krysse veien, og nå truer noen med å skyte rådyrene når de spiser. Det er mer enn 75 år siden vi hadde slike tilstander her i landet. NOAH bør kreve at rådyrene i Bærum får samme rettslige beskyttelse som skjærene på Elverum.

oooOOOooo

AF-5: Norsk nordmann fra Norge: Skiløperen Eirik Brandsdal har funnet enda en måte som markerer at han er norsk. Er det dette som kalles norgesplaster?

(Innlegget ble påbegynt 21.11.2017 og fullført 24.11.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 24.11.2017

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

28.10.2017 #skeptisk

For fire uker siden skrev jeg om #metoo-kampanjen: “Det ligger i min natur å være skeptisk til slike massebevegelser, og som den særingen jeg er, har jeg selvsagt innvendinger også mot #metoo.” Den siste uken har Aftenposten hatt fire oppslag knyttet til #metoo:
___– Fredag 17.11: 14 sider inkludert hele forsiden.
___– Lørdag 18.11: 5 sider pluss halve forsiden.
___– Søndag 19.11: 6 sider inkludert forsiden del 2.
___– Torsdag 23.11: 9 sider inkludert forsidene del 1 og 2.
Kampanjen har fått stor plass også i andre medier.

Når alle mediene mener det samme, øker min skepsis. Derfor har jeg lett (og fortsetter å lete) etter noen som ikke vil gå i takt, selv om de marsjerer i samme retning. De jeg har funnet, spenner med ulik grad av saklighet fra å mane til forsiktighet over til nærmest å avvise problemet som #metoo peker på.

Marte Michelet: – En voldtektsanklage er noe du aldri slipper unna. Nettopp derfor må vi være forsiktige med å navngi.
Aftenposten 17.11.2017

Sverre Avnskog: Hva kan egentlig vi snille gutter bidra med i disse sextrakasseringstider?
Facebook 18.11.2017

Sverre Avnskog: Jeg blir mer og mer overrasket over hva som blir omtalt som seksuell traksassering og seksuelle overgrep.
Facebook 21.11.2017

TV2s Karianne Solbrække kaster stein i glasshus.
Resett 16.11.2017

Ante Bergan: #YouToo?
Document.no 19.11.2017

23.09.2017: Podcast: for produsent eller bruker?

Klikk for å lese e-postene.

Innlegget handlet om NRKs podcastsystem (eller mangelen på det, egentlig), som jeg også sendte et spørsmål til NRK om. Sist i innlegget skrev jeg: “Informasjon om innlegget blir sendt til NRKs podcastredaksjon.  Der blir det neppe lest, og det blir neppe noen forandring på de svakhetene som her er påpekt. Skulle jeg ta feil, skal jeg melde fra om det.”

I svaret fra informasjonsavdelingen sto det at NRK ikke har noen overordnet podcastansvarlig (som i grunnen forklarte mangelen på system). Men i P2 12. november ble programmet før Språkteigen utannonsert slik: “Det sa  Vilde Hjort Batzer, podcastansvarlig her i NRK.” Så da spør jeg på nytt, og håper på et svar jeg kan gjengi her om en uke.”

(Innlegget ble påbegynt 21.11.2017xx og fullført 24.11.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no