Alternative fakta – uke 3


___________________________________________________________________________

AF-1: Elver i Italia : Lenge trodde jeg at skiskyting var en skytesport der ski ble brukt som blink – smale langrennsski, som det er krevende (tidligere: vanskelig) å treffe. Nå viser det seg at man skyter på blink, med ski på bena. Nok av det, siste konkurranse i sporten foregikk i Anterselva, og slik hørtes det ut da Kaja Snare i NRK Dagsrevyens sportsdel fortalte at Tiril Eckhoff hadde skutt fortest:

Om det renner en elv forbi skiskytterstadion, vet jeg ikke. Men stedsnavnet betyr “Foran skogen” (oversatt fra tysk Antholz), og er sammensatt av forstavelsen anter (foran) og ordet selva (skog). Dette og en del flere opplysninger  står i Store norske leksikon.

oooOOOooo

AF-2: Israelsk Giske-sak: Giskesaken i Bebreiderpartiet og tilsvarende saker i de fleste andre partier har fått stor oppmerksomhet i norske medier den siste tiden. De har slikt i andre land også. Dagsavisens Roger Hercz forteller om en israelsk variant, der statsminister Netanyahu og hans sønn Yair er involvert:

Fra Roger Hercz’ artikkel “Sex, løgner og lydopptak” i Dagsavisen 11. januar. De som er interessert i israelsk innenrikspolitikk, må klikke på teksten for å lese hele artikkelen.

oooOOOooo

AF-3: Ansikt til ansikt: Med fare for å bli et slags hovedorgan for omtale av hijab, niqab og andre spesielle hodeplagg, gjengir denne bloggen en notis fra Resett, som igjen refererer et Facebook-innlegg av det danske folketingsmedlemmet (Socialdemokraterne) Mattiass Tesfaye. Oppslaget i Resett hadde denne overskriften:

Den som lurer på hvorfor han “tygget litt”, må klikke for å lese hele artikkelen.

oooOOOooo

AF-4: Tiddelibom: Nedbøren sist mandag og natt til tirsdag medførte til sammen tre timer og ti minutters kjøring med snøfreser her på bruket. Til slutt så det ut som på bildet nedenfor. For ti år siden gikk dette unna på ett og et halvt minutt. Klikk på bildet for å se filmen som viser dette (filmen var også en del av innlegget Det er ingenting i verden så ille som sne for snart ett år siden).

Ferdig ryddet gårdsplass på Langset 16. januar 2018. Klikk på bildet for å se snøryddingen 6. januar 2008 (samme maskin og maskinoperatør).

oooOOOooo

AF-5: Sesongvarer: Biltema var utsolgt på tinesalt i januar. Det får meg til å tenke på kolonialhandleren et sted på Sørlandet, der folketallet økte markant i sommerferien, og butikken stadig var utsolgt for hvetemel. En av kundene spurte kjøpmannen hvorfor han ikke tok inn mer hvetemel. Han svarte (skal høres på sørlandsdialekt) : “Å nei, det nytter ikke det, det går bare ut igjen!”

(Innlegget ble påbegynt 19.01.2018 og fullført 19.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 19.01.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Alternative fakta – uke 2 (12.01.2018)
Det har kommet en rettelse til Alternative fakta forrige uke. Det som står under den overskriften, skal ikke nødvendigvis tas så høytidelig, men rene faktafeil skal helst ikke forekomme. AKP (m-l) ble stiftet i 1973, ikke i 1968.

(Innlegget ble påbegynt 19.01.2018 og fullført 19.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 2, årgang 3

    • Midtvintersblot
      Midtvintersblot er 12. januar. Åsatrusamfunna Bifrost og Forn Sed. Ølbrygging i samsvar med Gulatingslova. Musikk av Geir Tveitt. Håvamål.
    • Fryktkultur i Bærums kommuneadministrasjon?
      Levering av et brev og kvittering for at det er mottatt: Fire personer, 20 minutter!
    • Tiltak mot støy fra 2018-russen
      Russebussene har ingen tillatelse til å lage støy. Politiet kan ikke være overalt under russens herjinger. Overvåking av bussene er mulig å få til.
    • Alternative fakta – uke 2
      Pro-pro-mille ¤ Reprise av julenøtt ¤ Sportsspråk ¤ 1968-språk ¤ Saklighet i debatt
    • Tilbakeblikk
      Sykehjem – for beboerne eller for de ansatte?
  • ________________________________________________________________________
  • Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
    Share
    Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
    Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
  • Dette er 61. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Midtvintersblot

Soloppgang og solnedgang ved vintersolkverv og midtvintersblot.

I dag, 12. januar, er midtvintersblot. Somme synest nok det er i seinaste laget, 22 dagar etter vintersolkverv, og med ei daglengd som har auka med meir enn ein time sidan då. Men kan hende er det eit døme på sunn skepsis hos folk i førkristen tid. Dei registrerte at dagane var lengre, men ville ikkje feire før dei var heilt visse på at det heldt seg.

Forn Sed har dette biletet av vårblot ein stad i Bærum på nettsidene sine.

I siste blogg før jul kalla eg meg sjølv “heidning”. Då brukte eg ordet i tydinga “gudlaus”, og eg feirer ikkje midtvintersblot. Men det gjer truleg medlemane av åsatrufellesskapet Bifrost (utt. biv-råst). Ni norske blotslag var tilslutta denne paraplyorganisasjonen, som hadde 360 medlemar i 2017. Foreningen Forn Sed er det andre norske åsatrusamfunnet, med 110 medlemar i 2017. Båe står på lista over livssynssamfunn som får tilskot frå det offentlege, og båe har vigselsrett.

Wikipedia skriv dette om åsatru:
“Åsatru er en ikke-dogmatisk erfaringsbasert religion. Det vil si at det ikke finnes dogmer for hva som er riktig eller gal tro, og at det i stor grad er opp til den enkelte troende eller gruppe å definere sin egen religiøse tro. Likevel samles man om et felles begrepsapparat og kult.”

Åsatrusamfunna har ikkje noko å gjere med innvandringskritiske organisasjonar som Odins soldatar o.l. Bifrost har eit eige avsnitt om rasisme på nettsidene sine:
“Åsatrufellesskapet Bifrost tar avstand fra enhver form for diskriminering på grunnlag av kjønn, herkomst eller seksuell legning. Vi benytter oss av gamle norrøne symboler og andre uttrykk for hedensk sed, slik at disse ikke lenger skal kunne knyttes til nazisters og nynazisters misbruk gjennom historien.”

Den som klikkar på biletet, får sjå resultatet av gjærsopp i arbeid.

Gulatingslova ga i førkristen tid påbod om ølbrygging til midtvintersblot. Det påbodet har eg følgt i år óg, men denne gongen brukte eg gjær som kallar seg “Super Atomic turbogjær”. Då vart det liv i sakene! Men det gjekk fort, og eg er spent på smaken. Når bloggen er lagt ut, skal eg skjenke meg eit glas. Men hesteblod og ofring står eg over.

Komponisten Geirr Tveitt var i sin musikk innom både åsatru og ølbryggjing. Det første store verket hans var balletten Balders draumar. Det har eg ikkje funne noka innspeling av, men musikk knytt til ølbryggjing er det fleire døme på. Noko te øl! er frå Femti folketonar frå Hardanger. I Hastverksbrudlaup handlar det om bakgrunnen for feiringa der ølet skal drikkast, og av den har eg funne to versjonar, ein der Geirr Tveitt sjølv syng folketonen og ein orkesterversjon frå Hundrad folketonar frå Hardanger med Royal Scottish National Orchestra dirigert av Bjarte Engeset. At komponisten ikkje var sjølvhøgtideleg, høyrer vi i Hestehandlarar, som han syng saman med Ivar Medaas. Teksten er av Jacob Sande og melodien av Geirr Tveit.

Til slutt nokre kloke ord om øl og måtehold frå Håvamål, som vart nedskrive på 1200-talet på Island. Men teksten er eldre, og tittelen “Håvamål” tyder “Den høges tale”, den høge er Odin.

(Innlegget ble påbegynt 10.01.2018 og fullført 12.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fryktkultur i Bærums kommuneadministrasjon?

I Kommunegården opplevde jeg at det hersker en viss fryktkultur.

Bakgrunnen for overskriftens spørsmål er at jeg for et par dager siden var innom Kommunegården for å levere et brev og få kvittering for at det var mottatt (en diskusjon med en av kommunens etater gjør dessverre slik prosedyre nødvendig). I løpet av de 20 minuttene (!) det tok, var jeg i kontakt med fire forskjellige personer, hvorav den siste etter hver lot seg overtale til å motta brevet og signere min medbrakte kvittering.

Innerst i Kommunegårdens “ankomsthall” ligger postmottaket, der man kan få kvittering for levert post. Av sikkerhetsgrunner er døren låst, så man må ringe på. Etter tre forsøk og ikke tegn til svar ga jeg opp og gikk til disken innenfor inngangen.

“Veiledningstorget” kaller Bærum kommune denne disken. Der utspant følgende samtale seg (gjengitt etter hukommelsen) mellom meg (TO) og veiledningstorgmedarbeideren (VT):
TO: Jeg har ringt på tre ganger i postmottaket, men ingen svarer.
VT: Nei, han dro ut.
TO: Kan du ta brevet og kvittere for mottak?
VT: Nei.
TO: Vet du hvor lenge postmottakeren blir ute?
VT: En halvtimes tid.
TO: Er det noe annet sted jeg kan levere og få en kvittering?
VT: Nei.

Etter å ha tenkt meg om litt kom jeg på at brevet kanskje kunne leveres direkte til etaten som skulle ha det, og vendte tilbake til “Veiledningstorget”:
TO: Hvor holder Tekniske tjenester til?
VT: 3. etasje.
TO: Kan jeg levere brevet der?
VT: Ja.
TO: Det kunne du sagt da jeg snakket med deg for et øyeblikk siden.
VT: Du spurte bare om jeg kunne kvittere.

I 3. etasje fant jeg resepsjonen for Plan og bygning, som var det nærmeste jeg kom Tekniske tjenester. Der satt tre personer. Den nærmeste var ledig, og jeg fremførte mitt ærend. Han viste til kollegaen som satt i telefonen. Jeg ventet et par minutter til hun var ledig.

Da jeg igjen hadde fremført mitt ærend, spurte hun hva brevet gjaldt, og jeg forklarte det kort. Hun meddelte da at  jeg befant meg hos Plan og bygning, og at saken ikke gjaldt dem. Jeg forklarte at resepsjonen hadde oppgitt at Tekniske tjenester, som brevet var til, holder til i 3. etasje. Hun gikk da for å spørre en kollega (en overordnet?) om de kunne motta brevet og kvittere for mottaket. Etter et par minutter vendte hun tilbake i følge med en annen dame.

Jeg fremførte for tredje gang mitt ærend, denne gang for den sist ankomne. Hun spurte hva brevet gjaldt, og jeg forklarte det igjen kort. Jeg kan nok ha vært litt irritert da jeg gjorde det, for hun ba meg roe meg ned. Hun mente at jeg kunne sende brevet i posten, så jeg måtte fortelle henne at jeg da ikke får noen kvittering, Da jeg så gjentok at jeg hadde prøvd å levere brevet i postmottak og resepsjon og var blitt sendt til Tekniske tjenester 3. etasje, lot hun seg overbevise og stemplet og signerte min ferdigskrevne kvittering.

At så mange ansatte ikke tør  å motta og kvittere for et brev, mener jeg tyder på det jeg kaller en fryktkultur, i hvert fall på de laveste rangtrinnene i kommunen. Den første av Bærum kommunes fire “hovedmålsetninger” er: “Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring.” (Bærum kommunes nettsider om kommunens “visjon”). Kommentarfeltet under dette innlegget står åpent for hvem som helst som kan forklare meg sammenhengen mellom dette målet og mitt forsøk på å få kvittering for et levert brev.

(Innlegget ble påbegynt 10.01.2018 og fullført 12.01.2018)
2 kommentarer

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tiltak mot støy fra 2018-russen

På russens offisielle facebookside reklameres for støyutstyr.

Vi er snart halvveis i januar, og russen 2018 er sikkert godt i gang med å forberede det viktigste som skjer dette skoleåret: ikke eksamen, men russetiden. I Kadettangen skal bli støysender i desember varslet jeg at russebråk ville bli tema i et senere innlegg, og nå er tiden inne.

Russebråk som plager andre enn russen selv,  kommer i hovedsak fra russebussene. De har ingen tillatelse til å lage støy, slik f. eks. festivalarrangører har i form av en polititillatelse. Det burde derfor være enkel prosedyre å bli kvitt støyen: én advarsel, deretter avskilting av den bussen som står bak støyen.

I innlegget Russetid før og nå i mai i fjor handlet siste del om russebråk. Et debattinnlegg i Aftenposten, Når russen ødelegger andres nattesøvn, avsluttes slik: “Er vi virkelig nødt til å tåle den terroren som russefeiringen representerer? Jeg synes ikke det”. Det synes ikke jeg heller, men det er for sent å gjøre noe med det når feiringen og bråket er i gang.

I mars 2017 skrev Budstikka om arbeid for å luke ut “bråkeruss”. Der sa  leder for Ungdomspatruljen i det lokale politiet, Ole Magnus Jensen, bl. a.: ” Årets russ vil også bli passet på. De som reiser rundt og lager bråk, eller bryter lover og regler, vil bli luket ut. (…) Da benytter vi straffeloven. Det kan dreie seg om for eksempel avskilting, beslaglegging av musikkanlegg eller bøtelegging av sjåføren.”  I et oppslag noen dager senere kommenterer han innspillet fra helsesøster Hilde Mostue om at vi må tåle litt lyd fra russen (!): “Politiet er enig i at befolkningen må tåle noe støy, men vi kan ikke som samfunn forlange at folk i de mest belastede områdene skal måtte tåle å holdes våkne om natten, fire uker i strekk. Derfor må russen, som alle andre, forholde seg til et regelverk som sier noe om ordensforstyrrelser.”

Det magre resultatet av politiets innsats kan avleses i overskrifter i Budstikkas nettavis fra april og mai 2017:

Politiet har åpenbart ikke kapasitet til å være på plass alle steder der russen herjer, så jeg foreslår at vi hjelper dem. I Asker og Bærum er det 30-40 russebusser. Med et slikt antall burde det være mulig å organisere en systematisk overvåking. Et vaktlag der to voksne personer med bil følger hver buss ville kreve 80 frivillige med 40 biler. Med et slikt opplegg kan støy og forsøpling registreres når det skjer og anmeldes der og da. Dokumentasjon vil foreligge i form av to vitner, og gjerne også som videoopptak gjort med mobilkamera. Noen vil kanskje se på dette som en form for borgervern, men det skal bare observeres og dokumenteres. Eventuell aksjon overfor bråkmakerne må være en politisak.

Ideen er lansert, og kan sikkert viderutvikles. Om noen synes den er verd å følge opp, er det bare å ta kontakt.

(Innlegget ble påbegynt 10.01.2018 og fullført 12.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 2


___________________________________________________________________________

Overskrift i Budstikkas nettavis.

AF-1: Pro-pro-mille: At færre blir tatt for ruskjøring, ser for meg ut som en god utvikling. Av overskriften i Budstikkas nettavis kan det se ut som om Trygg Trafikk ønsker flere som kjører ruspåvirket.

.

.

.

oooOOOooo

AF-2: Reprise av julenøtt: I denne julens Julenøtter på NRK var spørsmål om kunst et fast innslag. Tommy Sørbø ga noen stikkord, og man skulle finne navn på kunstverket. “Ingen har redningsvest, men alle har bunad”, var bare én av flere opplysninger den ene dagen, men det er vel mer enn nok for denne bloggens kloke lesere? De som fulgte med på Julenøtter direkte, får ikke svare. De andre finner fasit her.

oooOOOooo

AF-3: Sportsspråk: Årets første Hole in one, Arne Holes kommentar til siste ukes sportsbegivenheter, handlet om språk:

Blir skriften for liten til å lese? Klikk på teksten for større versjon.

oooOOOooo

AF-4: 1968-språk: NRK-programmet Ekko har funnet ut at det er femti år siden 1968, og hadde nylig flere programmer om dette spesielle året (jeg avtjente verneplikt, studentene i Paris gjorde opprør m.m.). For så lenge siden tiltalte man hverandre i De-form i debattprogrammer på TV, slik Per Øyvind Heradstveit og Helge Rønning gjør her:

I innslaget kan Helge Rønning høres radikal ut, men han ble sett på som forræder og erkekonservativ av AKP (ml), som ble stiftet dette året. De hadde sin egen dialekt, og det påstås at de klarte å få medlemmer med Bergens-dialekt til å bruke a-endelser og tjukk L.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese.

AF-5: Saklighet i debatt: Aftenposten har satt etiketten “Debatt” på det professor Gisle Selnes har skrevet under overskriften “Larsen & Lenin”. Første og siste avsnitt kan tyde på at professoren neppe har lest En del elementære logiske emner av Arne Næss (1912-2009), der ett av emnene er saklighet i debatt.

.

.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 10.01.2018 og fullført 12.01.2018)
2 kommentarer

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 12.01.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Sykehjem – for beboerne eller for de ansatte? (18.11.2017)
Innlegget handlet om hunder og katter som er “koseterapeuter” på sykehjem, og om en lege som mente det burde forbys av hensyn til eventuelle allergikere blant de ansatte. I NRK-programmet Ekko var et av innslagene 4. desember om dyr som terapeuter.

(Innlegget ble påbegynt 12.01.2018 og fullført 12.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 1, årgang 3

    • Vern om fedrelandet – mer enn militærtjeneste?
      Militærtjeneste på Trandum, Lahaugmoen og Setermoen i 1968. Grunnlaget for verneplikten. Verneplikt for “alle” (i praksis 20 prosent) fra 2014. Samfunnstjeneste for alle (100 prosent) i fremtiden?
    • Plaget av xenofobi?
      Begrepet “migrant” i økende bruk, tidligere bare “flyktning” eller “asylsøker”. Reprise av NRK-serie om innvandring til Norge er ønsket. Radioprogrammer med Terje Tvedt og Ola Kaldager.
    • En skole for alle?
      En elevs triumf over skolen. Mangel på system for å hanskes med elever utenfor gjennomsnittet. 
    • Alternative fakta – uke 1
      Underlig drøm ¤ Menn over 50 ¤ Kjønnsunøytralt ¤ Hybris ¤ Vær naturlig
    • Tilbakeblikk
      #skeptisk ¤ Utenriksreportasje med følelse og forstand
  • ________________________________________________________________________
  • Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
    Share
    Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
    Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
  • Dette er 60. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Vern om fedrelandet – mer enn militærtjeneste?

I disse dager for femti år siden sto jeg i kø på Oslo Østbanestasjon for å kjøpe billett til Dal. Der skulle jeg etter militær innkallingsordre møte “renvasket over hele kroppen og med mat for avreisedagen” for å begynne avtjening av verneplikten på Trandum. Det var en ny og fremmed verden, og nye og fremmede mennesker.

Det er nye tider. I den ene av kasernene som i 1968 huset infanteriets rekruttskole, og der jeg tilbrakte mine første militære dager, holder nå Politiets utlendingsinternat til.

Et halvt år tidligere hadde jeg fylt 21 år (myndighetsalder den gangen), så jeg var eldre enn de fleste av mine rekruttkamerater og også de yngste av befalet. Men på Trandum var det militær rang, ikke alder, som telte, og der befant jeg meg nederst på stigen. Det var litt uvant for en som hadde vært med i troppsledelsen i speideren, men jeg tilpasset meg raskt, og husker at jeg hadde stor nytte av å skumlese leirreglementet som lå på rommet.

Et helt år som menig infanterist virket ikke særlig interessant i januar 1968. Så da det dukket opp en mulighet for å bli sanitetsmann, tenkte jeg at det kunne være nyttig å lære mer førstehjelp  enn det jeg kunne fra speideren. Så jeg søkte på sanitetsutdannelsen og ble tatt ut. Det var nok min viktigste beslutning under førstegangstjenesten, og den fikk betydning både for det året og for min senere “militære karriere”.

Det er nye tider. Lahaugmoen ble bygd av tyskerne under krigen, og vaktstua bærer et visst “germansk” preg. I 1968 sto også flere tyskerbrakker rundt om i leiren. Nå har Forsvaret solgt leiren, som i dag heter “Lahaugmoen næringspark”.

Sanitetsopplæringen foregikk ved Hærens sanitets skole og øvingsavdeling på Lahaugmoen på Gjelleråsen, en leir der Oslo by lå innenfor ytre leirområde som man kunne besøke uten  permisjon, og der det var mulig å dra hjem til Sandvika med kveldsperm. Dermed kunne jeg holde kontakt med miljøet hjemme så lenge jeg var på Lahaugmoen. Og der ble jeg i ni måneder, fordi jeg søkte og kom inn på befalskurs. Det medførte mer levelige tjenesteforhold enn jeg ville hatt som menig soldat, både i de tre månedene jeg var sanitetskoroporal på Setermoen og ved de fire repetisjonsøvelsene jeg senere ble utkalt til.

Vernepliten har hjemmel i 2014-grunnlovens § 119 (§ 109 i 1814-grunnloven).

Vernepliktsparagrafen både i 1814-grunnloven og i 2014-revisjonen har formuleringen “uten hensyn til fødsel eller formue” om hvem som kan innkalles. Men det var først ved revisjon av vernepliktsloven i 2014 at plikten ble gjort gjeldende også for kvinner. Likevel er den allmenne plikten ikke større enn at bare rundt 10.000 av et årskull på 60.000 blir innkalt til førstegangstjeneste (tall ifølge VG i 2014). Det er egentlig ganske urettferdig overfor de som må bære denne byrden. Men det kan bøtes på, paradoksalt nok ved å utvide “verneplikten”.

“… verne om sitt fedreland” er tjenesten man blir innkalt til. I 1814 kunne dette bare bety militærtjeneste. I dag er det etter min mening ikke urimelig å utvide tolkningen til å omfatte alle sider av samfunnsnyttig arbeid. Det ville gi lovhjemmel for å utvide militærtjenesten til en samfunnstjeneste som alle måtte avtjene i en viss tid. Den måtte omfatte både militær og sivil tjeneste, med mulighet for de tjenestepliktige til å velge tjenestegren. Fritak burde med få unntak være uaktuelt, og med hele årskull å ta av burde en slik ordning dekke alle behov, også de militære. Økte kostnader til et større antall tjenestepliktige tror jeg ville oppveies av verdien av det arbeidet som ville bli utført og det læringsutbyttet de tjenestepliktige ville få både faglig og sosialt.

Elvis Presley gjorde militærtjeneste ti år før meg. Rett etterpå kom filmen G. I. Blues (G I. er slanguttrykk for soldat, og kan betyr både Government Issue – statens eiendom – eller General Infantry – vanlig infanteri). Dermed kan tittelmelodien fra filmen passe for både dagens militære verneplikt og en eventuell fremtidig samfunnstjeneste.

(Innlegget ble påbegynt 03.01.2018 og fullført 05.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no