Alternative fakta – uke 26


___________________________________________________________________________

AF1 – Snart er det jul: Vi skriver 29. juni, og det er bare 178 dager til jul. I Vinje, der Odd Nordstoga kommer fra, er det bare 161 dager til jul, for der begynner julen 7. desember ifølge en annonse fra Stageway.

oooOOOooo

AF2 – Toppfotball: De fotballsparkerne som er fagorganisert, er medlem av NISO (Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon). De må vel også være medlem av Norges Fotballforbund for å spille kamper, og er dermed også medlem av Norges idrettsforbund, som er forhandlingsmotpart for NISO. Man kan lett bli en spaltet personlighet av slikt, og det er sikkert en medvirkende årsak til at Norge ikke deltar i fotball-VM. Fotballsparkernes mentale tilstand blir kanskje ikke bedret av LO-rådgiver Kjetil Staalesens presise beskrivelse av fotballarrangementet som pågår i Russland:

oooOOOooo

Klikk på bildet (tatt 12 april) for å se Sandviksbukta nå.

AF3 – Sandviksbukta nå: Bildene ovenfor er fra 12. april, og da lå isen forsatt på Sandviksbukta. I dag er det isfritt og ganske mye varmere, langs flytebryggene er det fylt opp med båter, og i høyre kant av bildet er det nye stupetårnet på Kadettangen på plass. Bildene fra Sandviksbukta er alltid tilgjengelig fra menyen øverst i bloggen.

oooOOOooo

AF4 – Diskriminerende utsagn: Bruker man ordet neger i dag, får man stygge blikk etter seg. Andre ord ser ut til å passere, og blir sitert i Dagsavisens #oslo: “Gikk på trikken, gikk sporenstreks av da trikkefører’n sa: “Tjenare, trevlig dag til deeej…” Svenskefaen.” (signaturen @oslosl).

oooOOOooo

AF5 – MAUD hjem til Asker: Roald Amundsens polarskip MAUD er på vei tilbake til Vollen i Asker, der hun ble bygd. Her er et utsnitt av det Jarle Roheim Håkonsen og Eivind Molde fortalte om saken i Dagsrevyen 22. juni (bare lyden):

Bildene av MAUD før tilbakeføringsoperasjonen begynte, viser at “havet” er svært grunt der hun lå med deler av dekket over vann, og at en riktigere beskrivelse kanskje ville vært at hun lå halvveis under vann.

   

Uansett er det betryggende at lekteren som MAUD ligger på, skal slepes bak slepebåten, selv om det kanskje ville vært mer i Roald Amundsens pionerånd å slepe (?) den foran.

(Innlegget ble påbegynt 29.06.2018 og fullført 29.06.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 29.06.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

#skeptisk (28.10.2017)
Øystein Stenes artikkel Jeg kjenner et dypt ubehag ved den autoritære tonen og massementaliteten i #metoo-bevegelsen i Aftenposten (lenket til herfra også for to  uker siden) har resultert i en debatt i avisen med bl.a. disse tre innleggene:
Tendensiøst fra ØysteinStene om #stilleforopptak (Silje Storstein m. fl.)
Jeg var pissredd for å si noe som kunne oppfattes som kontroversielt (Øystein Stene)
I bakgrunnen for #metoo lurer en forestilling om at kvinner er ofre for en truende seksualitet som de må hjelpesunna (Guri Idsø Viken)

(Innlegget ble påbegynt 29.06.2018 og fullført 29.06.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 25, årgang 3

  • Fra Compiègne til Okinawa
    22. juni i forskjellige år under 2. verdenskrig: Frankrike inngår våpenhvileavtale. Tyskland angriper Sovjetunionen. Amerikanerne får kontroll over Okinawa.
  • Gammel maskin får nytt liv
    Allen Scythe innkjøpt til bruket på 1950-tallet. Etterfølgende karriere på Vestlandet, deretter dvale. Totaktseminar på Langset vekker slumrende krefter.
  • Alternative fakta – Uke 25
    Mobbing ¤ Stedvill ¤ Regnbuer ¤ Problem for Intel ¤ Google
  • Tilbakeblikk
    Bli ikke kunde hos NextGenTel (11.05.2018)

Hovedinnleggene sist:
Borgerrettigheter og grønnkledde menn i Sherwood-skogen
Bør jeg bli mormoner?

Ord og musikk om vann

Mest lest siste måned:
Min eneste DAB-radio er ikke i bruk (01.06.2018)
Bli ikke kunde hos NextGenTel! (11.05.2018)
Om å blogge (08.06.2018)


________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 84. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Fra Compiègne til Okinawa

22. juni har vært begynnelsesdato for én stor militær operasjon og sluttdato for to, alle under 2. verdenskrig. Det var også datoen da amerikanske styrker overtok okkupasjonen av Island fra britene, noe som skjedde et halvt år før USA ble angrepet av Japan og dermed ble aktivt krigførende land.

Operation Barbarossa var Hitlers kodenavn på nazi-Tysklands angrep på Sovjetunionen. De to landene hadde inngått en ikke-angrepspakt i august 1939, men 22. juni 1941 gikk tyske tropper til angrep over tre frontavsnitt, og trengte raskt langt inn i Sovjeunionen. Tyske militære ledere hadde advart Hitler om at Tyskland ikke kunne føre krig på to fronter, men Hitler mente dette var nødvendig. Heller ikke Sovjetunionens leder Stalin hørte på sine rådgivere, som hadde varslet om at et angrep fra Tyskland trolig ville komme. Både de russiske og de tyske generalene fikk rett, og man kan kanskje si at Operation Barbarossa var opptakten til at Hitler tapte krigen.

Men til å begynne med var det slik den tyske propagandaen forkynte: “Tyskland seirer på alle fronter”. 22. juni 1940 inngikk Frankrike våpenhvile med Tyskland etter at Maginot-linjen, forsvarsanleggene som Frankrike hadde bygd på grensen mot Tyskland, hadde vist seg lite anvendelige overfor en angriper som valgte å angripe gjennom Belgia. Våpenstillstanden ble undertegnet i Compiègne nord for Paris, i den samme jernbanevognen som ble brukt da Tyskland undertegnet våpenhvileavtalen etter 1. verdenskrig.

Okinawa innringet med rødt.

Operation Iceberg var den største sjømilitære operasjonen under 2. verdenskrig, større enn invasjonen i Normandie. Amerikanske styrker angrep den japanske øya Okinawa i april 1945, som første steg for å erobre selve Japan. 22. juni hadde de kontroll over øya. Da var 120.000 japanske og 12.500 amerikanske soldater drept i kampene. De store tapene og den innbitte japanske motstanden var medvirkende årsak til at amerikanerne valgte å slippe atombombene over Hiroshima og Nagasaki i august samme år. Ved ordinær krigføring var det anslått at krigen kunne vare til langt ut i 1946. I et Letter from America fra mai 1995, ved femtiårsjubileeet for den tyske kapitulasjonen, gir Alistair Cooke et innblikk i hvordan amerikanere og europeere opplevde denne begivenheten ulikt.

(Innlegget ble påbegynt 21.06.2018 og fullført 21.06.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Gammel maskin får nytt liv

Inntil utbyggingen av flerfeltsveien (nå E-18) langs Sandviksbukta hadde tatt en snei av bruket, var Langsets eplehage på ca. 1,5 mål. Det var mye gress å slå med ljå, og på 1950-tallet kjøpte far derfor en tohjulstraktor til gressklipping, en engelskprodusert Allen med Villiers Mk25 totaktsmotor. Den gjorde tjeneste her på bruket til ut på 1960-tallet, med slåmaskinforsats om sommeren og med plogskjær om vinteren.

Da tohjulstraktoren ble avløst av rotorgressklipper og snøfreser, overtok fars yngre bror på Utbjoa (nordøst for Haugesund) den. Etter hvert ble maskinen pensjonert også der, og sto i mange år i kjelleren i uthuset. På fjorårets slektsstevne spurte jeg om jeg kunne ta den med hjem, og fikk ja til det. Den bar preg av mange års lagring, men starthjulet lot seg dra rundt, og både slåmaskinforsatsen med driverarm og plogskjæret eksisterte.

En litt sliten Allen Scythe klar for totakt-seminar. Klikk for stort bilde.

Min kunnskap om totaktsmotorers indre liv er svært  begrenset. Men hvert år feirer jeg nyttår sammen med folk som har god greie på  motoriserte kjøretøyer med to hjul, selv om de står bak hverandre på deres doninger, og ikke ved siden av hverandre som på min tohjulstraktor. Det ble innkalt til “totakts-seminar” som ble avholdt sist helg. Nye deler lot seg skaffe fra England, sammen med en håndbok for maskinen. Den ble lite brukt av ekspertpanelet, som besto av en urmaker, en tømrer, en maskiningeniør og en skogtekniker, alle med interesse for gamle motorer.

Gjenopplivingsoperasjonen tok drøyt seks timer. Mitt bidrag var å dokumentere arbeidet, og en tekstet fotoserie med film til slutt ble resultatet (bla med neste og forrige øverst, tekst under bildene).

I perioden 1935-1973 ble det produsert mer enn 250.000 Allen Scythe (scythe=ljå), fordelt på tre modeller. Den gjenopplivede maskinen her på bruket er en “TS”-modell, produsert fra 1952. Ifølge The Old Lawnmower Club er noen av TS-modellene fortsatt i bruk, og det var ikke noe problem å skaffe reservedeler fra England. På nettet fant jeg også brukerhåndbok for motoren og brosjyre som viser maskinen og alt ekstrautstyret som var å få.  Norsk Vegmuseum har tatt vare på en Allen-maskin som har vært brukt til å slå gress i veikantene.

Motoren er startet, men det gjenstår noen justeringer, dekkene må skiftes og grønnfargen fornyes. Så er planen å lage en enkel tilhenger med sete, og kanskje ta en tur til Sandvika …

Dette kunne være noe å kjøre til Sandvika med! Min tilhenger blir bare tohjuls med sete, og kanskje en kasse der slåmaskinforsatsen sitter. Vi får se.

(Innlegget ble påbegynt 19.06.2018 og fullført 21.06.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 25


___________________________________________________________________________

AF1 – Mobbing: Skoleåret er slutt, og en rekke mobbeofre slipper å møte sine mobbere i åtte uker fremover. Mobbing er også et problem blant melkekyr, til tross for at reaksjonen overfor kuer som mobber, kan være ganske drastisk.

oooOOOooo

AF2 – Stedvill: Arbeidet med nye Kadettangen går mot slutten. Det nye stupetårnet kan ses i høyre kant av denne bloggens bilde av Sandviksbukta nå. På nettstedet Du vet du er fra Bærum når … var det nylig lagt ut bilder med rosende ord om Kadettangen. Men bildene viste Kalvøybroa og Kalvøya …

oooOOOooo

AF3 – Regnbuer: Opptil flere regnbuer ved siden av hverandre var å se tidligere denne uken. Den største flyttet seg gradvis nærmere bruket her, og jeg så frem til å gå ned i hagen og hente den tønnen med gull som skal finnes ved enden av regnbuen. Men så flyttet den seg utover mot Kalvøya igjen.

Klikk på bildet for å se i detalj hvordan den ene regnbuen står hitenfor Kalvøya.

oooOOOooo

AF4 – Problem for Intel: Filmen nedenfor har blitt noen år gammel. Med dagens flatskjermer ville nok ikke denne Intel-feilen ha oppstått.

oooOOOooo

AF5 – Google: I arbeidet med denne bloggen er søking med Google en hyppig aktivitet. Da dukker det av og til opp henvisninger jeg stusser over, slik som den nedenfor (innringet med rødt). Jeg trodde ikke slikt var lov, og jeg ville i hvert fall ikke turt å vise det her i bloggen.

(Innlegget ble påbegynt 22.06.2018 og fullført 22.06.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 22.06.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Bli ikke kunde hos NextGenTel (11.05.2018)
Fra NextGenTel har jeg fått en kreditnota på kr 497,- til dekning av de ca. kr 2000,- jeg hadde som ekstra utgifter under uken uten internett. NextGenTel var ikke var villig til å ordne en reserveløsning da bredbåndskabelen ble ødelagt av en gravemaskin, selv om de  uten tvil kunne sendt regningen for sine ekstrautgifter videre til den som forvoldte skaden. Jeg registrerer også at av de tre NextGenTel-abonnentene her på bruket er det bare jeg som har fått forhøyet kompensasjon. De andre har kun fått fradrag for den tiden de var uten nett.
Omtrent samtidig som den “rause” kompensasjonen fra NextGenTel fikk jeg melding fra de som planlagger å bygge ut fibernett her i strøket, om at ubyggingen blir satt i gang. Tre abonnenter forlater NextGenTel til fordel for en bedre og billigere løsning, og når det gjelder kundeservice, skal det ingenting til for å bli bedre enn NextGenTel.

(Innlegget ble påbegynt 22.06.2018 og fullført 22.06.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 24, årgang 3

  • Borgerrettigheter og grønnkledde menn i Sherwood-skogen
    Avtalen Magna Carta inngått for 803 år siden mellom Johan uten land og aristokratiet. Robin Hood og hans raske menn. Rikard Løvehjerte på korstog.
  • Bør jeg bli mormoner?
    Mormons bok helbreder ryggvondt og reparerer tett kloakk. God forestilling, men med høyt lydnivå. Engelsk forestillingstittel, nynorsk-teater.
  • Ord og musikk om vann
    Bjørnstjerne Bjørnson: Kantate til hundreårsjubileet for Noerges Vel. Nordahl Grieg: Vand. Arne Garborg / Edvard Grieg: Ved Gjætlebekken.
  • Alternative fakta – Uke 24
    Fotball-VM ¤ Butikknavn ¤ Sportsfiske ¤ Koreahalvøya
  • Tilbakeblikk
    #skeptisk (28.10.2017) ¤ Min eneste DAB-radio er ikke i bruk (28.10.2017)

Hovedinnleggene sist:
Odin og Allah
En lærerik uke med tilhengerlift
Om å blogge


________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 83. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Borgerrettigheter og grønnkledde menn i Sherwood-skogen

Det ene av de fire eksemplarene som fortsatt finnes av det originale Magna Carta.

På denne dagen i 1215 måtte den engelske kongen Johan uten land inngå den avtalen som senere er blitt kjent som Magna Carta. I dette dokumentet er nedfelt mye av det som i vår tid er kjennetegn på et demokratisk styresett, bl.a. at kongen ikke sto over loven og at ingen kunne fengsles uten etter lov og dom. I dagliglivet for folk flest i 1215 betydde nok Magna Carta ingenting, avtalen var inngått mellom kongen og aristokratiet. Men dokumentet kom til å prege utviklingen i århundrene som fulgte, og er en del av grunnlaget for den amerikanske grunnloven, som igjen dannet mønster for bl. a. Norges grunnlov i 1814.

Johan uten land hadde fått tilnavnet sitt fordi faren hans, kong Henrik 2, ikke hadde gitt ham noe len. Han var vel en av de første engelske kongene jeg lærte navnet på uten å få det gjennom skolens pensum. For han sto bak den onde sheriffen i Nottingham, skurken i TV-serien The Adventures of Robin Hood  som

Klikk på bildet for å høre kjenningsmelodien.

NRK sendte på slutten av 1950-tallet. Robin Hood støttet selvsagt kongen, Rikard I Løvehjerte, som var på korstog til Det hellige land for å gjenerobre Jerusalem fra muslimene. For en 12-13 år gammel gutt var tilnavnene “uten land” og “løvehjerte” mer enn nok til å forstå hvem som tilhørte den rette siden. Under YouTube-klippet med kjenningsmelodien fra TV-serien står mange kommentarer fra folk som husker serien fra sin barndom, og som gjengir parodier – ikke alle helt sømmelige – av teksten.

Rikard Løvehjerte tilbrakte lite tid i England i de ti årene han var konge og han snakket lite engelsk. Likevel ble han sett på som en from og god konge. Han ble etterfulgt sin bror Johan uten land, som både samtiden og historien ser på som en svært mislykket konge. Han tapte Normandie for den engelske kronen, og – mislykket for ham, men vellykket for utviklingen av demokratiet – han måtte gå med på bestemmelsene i Magna Carta.

(Innlegget ble påbegynt 12.06.2018 og fullført 12.06.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bør jeg bli mormoner?

Som nevnt i forrige utgave av bloggen hadde jeg en “lærerik uke” med tilhengerlift fra 28. mai. Jeg kunne også kalt det en helvetesuke, særlig innspurten med tre åttetimers dager i 30 varmegrader og med tungt arbeid. Mandag var jeg helt utslitt, og oppdaget noen ryggmuskler jeg ikke tidligere har vært klar over. Det gjorde vondt, og fortsatte med det utover i forrige uke. Derfor var det med en viss engstelse jeg bega meg til fots til Sandvika for å ta toget til byen og gå fra Nationaltheatret stasjon til Det norske teatret for å se The Book of Mormon. Det er en bok med kraft!

I åpningsnummeret kommer én og én av en gruppe nyutdannede mormonermisjonærer inn på scenen og holder frem sitt eksemplar av den blå Mormons bok. Allerede etter et par minutter av dette nummeret var mine ryggsmerter helt borte, og de kom bare forsiktig

tilbake i løpet av de neste to dagene. Og det er mer! Etter forestillingen sto mormonere utenfor teateret og delte ut denne blå boken. Vel hjemme la jeg den på en sedertrekiste som står ved døren til badet. Der har det vært tilløp til tett avløp fra toalettet, med advarende surklelyder når man trekker ned. Bare timer etter at Mormons bok var på plass utenfor, forsvant lydene, og toalettet virker nå som det skal. Nå skal jeg prøve boken der det er brunsnegler, og til vinteren håper jeg å ha funnet en måte å bruke den på slik at jeg unngår for mye måking.

På grunn av lydnivået er ørepropper nødvendig under Det Norske Teatrets forestilling The Book of Mormons.

Bortsett fra det mirakuløse var forestillingen severdig, med dyktige skuespillere og stor presisjon i dansenumrene. Musikken var på sitt vis fengende, men mer når det gjaldt rytme og energi enn i det melodiske, synes jeg. Det som satte seg i øret, var lydnivået. Etter råd fra en audiopedagog som hadde sett forestillingen tidligere, var jeg utstyrt med ørepropper, og uten disse måtte jeg forlatt forestillingen allerede under åpningsnummeret.

Forestillingen på Det Norske Teatret heter The Book of Mormon. Tittelen føyer seg inn i rekken av tidligere musikal-suksesser som Cats og Les Miserables – teaterets formål fra 1912 om å “syna fram skodespel på norskt mål i bygd og by” gjelder tydeligvis ikke navnet på forestillingen (hva med Mormonarboka). I protest mot denne slappe språklige holdningen skriver jeg dette innlegget på bokmål.

Det er kanskje mulig å få billetter ennå. Jeg bestilte i november, og da var første forestilling med ledige plasser nå i juni.

(Innlegget ble påbegynt 11.06.2018 og fullført 13.06.2018).
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no