“Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen” (en som foretar en reise, har noe å fortelle) skrev den tyske dikteren Matthias Claudius for over to hundre år siden. Jeg har vært på Island, og selve reisen kommer jeg kanskje tilbake til i senere blogger. Men jeg har reflektert litt over det å reise.

Det er fire år siden jeg var på feriereise til York, Edinburgh og Orknøyene. Den turen gikk med egen bil, og siden all fergetrafikk mellom Norge og Storbritannia er nedlagt, ble fergestrekningene Kristiansand-Hirtshals og Esbjerg-Harwich løsningen. Det tok tid, men jeg hadde prøvd leiebil i Storbritannia tidligere, med “feilplassert” ratt og venstrekjøring, og det fristet ikke til gjentakelse. Men fergeturen fra Hirtshals til Island tar to og et halvt døgn, så her ble løsningen fly og leiebil. Det fungerte bra, og vi var langt fra alene om å leie bil. Men hva gjør islendingene med alle leiebilene utenom turistsesongen?

Å reise med fly er noe jeg ikke lenger gjør ofte. I gamle dager var opptakten til flyreisen å ringe etter drosje tre kvarter før fremmøtetid på Fornebu. Der er det heldigvis ikke flyplass mer, så nå kreves mer planlegging. Siden vi hadde fremmøtetid klokken seks lørdag morgen, ble det egen bil og langtidsparkering hos Dalen. Det anbefales, buss fra “dør til dør” og nesten ingen ventetid.

Innsjekking hadde jeg gjort elektronisk etter oppfordring om det pr. e-post fra SAS dagen før. Men å ta seg frem gjennom alle postene til flysetet er ikke så lett for urutinerte reisende. Vi fikk hjelp av en med mer reise-erfaring til å skaffe bagasjemerking, og all bagasjen ble godtatt ved den selvbetjente innlevering. Så var det sikkerhets-kontrollen. Den passerte vi også uten problem, og hvis alle sikkerhetskontrollører var like blide som hun som betjente vår “luke”, kunne jeg nesten være fristet til å gjennomgå denne prosedyren oftere. Det ble litt venting før vi kunne registrere våre ombordstigningskort elektronisk ved utgangen, og ombord i flyet møtte vi det første mennesket fra SAS. Til da hadde all kontakt med flyselskapet vært pr. e-post, tekstmelding eller terminal på flyplassen. På tilbaketuren fra Keflavik var det på samme måte, bortsett fra at han som betjente sikkerhetskontrollen der, var i helt motsatt ende av vennlighetsskalaen enn det vi hadde opplevd på Gardermoen.

På ferie trenger man penger. Nå har jeg for første gang gjennomført en reise til et annet land uten overhodet å ta i sedler eller mynter i landets valuta. Det kunne jeg gjøre fordi mine to medreisende vekslet inn noen tusenlapper (islandske kroner er verdt noe under 1/10 av norske), og fordi kort har erstattet kontanter på Island i like stor grad som her tll lands. Men jeg fikk oppleve hvor sårbart det er å være helt avhengig av kort. På vei til Keflavik for hjemreise skulle jeg fylle tanken på leiebilen. Jeg åpnet telefonmappen for å ta ut kredittkortet og sette det i automaten – og der var hverken bankkort eller kredittkort! Febrilsk leting på gulvet under førersetet i bilen ga ikke resultat. Reisefølge Arvid kom ut etter å ha kjøpt noe inne på bensinstasjonen, og jeg meldte fra om problemet. Han hadde løsningen. Kortene hadde falt ut da telefonen (med GPS) falt i gulvet for en halvtime siden, og de lå under passasjersetet.

Den såkalte smart-telefonen har  blitt det nye, nesten u-unnværlige verktøyet også på reise. Som den gamle, forsiktige mannen jeg er, hadde jeg skrevet ut alle reisedokumenter på papir og hadde dem i en mappe i håndbagasjen. Men jeg hadde også lagret dem på telefonen, og kunne klart meg med det. Telefonens GPS var til stadig bedre hjelp etter hvert som jeg lærte meg å bruke den (men Google Maps GPS krever en kartleser, og kan ikke konkurrere med den vindusmonterte TomTom-GPS’en vi brukte i Skottland). Og så skal det jo tas bilder når man er på ferie. Det er rart å tenke tilbake til “gamle dager” (1990-tallet), da man måtte sørge for å ha nok film til kameraet. Med to mobiltelefoner tok vi tilsammen 474 bilder og videosnutter uten å tenke på noen begrensning.

Ordet ferie kommer fra det latinske feriae, som betegnet religiøse festdager da man ikke drev forretninger. Det Norske Akademis ordbok oppgir som hovedbetydning “dag eller (især) rekke av dager da man har fri fra arbeid, skole eller studier (og som kommer utenom ens faste fridager)”. En av underbetydningene i NOAB er “reise”, men jeg er en gammeldags språknerd, og velger derfor å bruke betegnelsen feriereise.

(Innlegget ble påbegynt 08.08.2018 og fullført 08.08.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

I kommentaren Den problematiske sympatien for oktobermennene i Aftenposten harTherese Sollien skrevet svært saklig om problemer knyttet til de såkalte “oktoberbarna”. Overskriften hennes er provoserende, men jeg synes hun begrunner den godt. Siden jeg er enig med henne, er det lett for meg å si at kommentaren hennes er saklig, så jeg har lest den en ekstra gang for å finne usakligheter, men fant ingen. Jeg klarer heller ikke å se at hun har utelatt noen vesentlige poenger.

I kommentaren har hun flere lenker til Aftenposten og andre nettsteder. Én av lenkene, nederst under overskriften “Press fra familien”, viser til Minerva-artikkelen Møtet med et oktoberbarn viser asylsystemets svakheter. Der gir Helge Øgrim andre innfallsvinkler til “oktoberbarn”-saken enn det man vanligvis får.

Noen er sikkert uenige med Therese Sollien (og meg) i denne saken. Jeg håper eventuelle motinnlegg i Aftenposten (jeg ser bort fra kommentarfeltet) blir like saklige som hennes kommentar!

Opphavet til begrepet “oktoberbarn”
Høsten 2015 ankom over 5000 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Mange av disse manglet kjent identitet og fødselsdato, og fødselsdatoen ble derfor satt til datoen de registrerte seg som asylsøkere. Den første store gruppen ankom i oktober, derav betegnelsen “oktoberbarn”. Mindreårige enslige asylsøkere har ikke krav på beskyttelse etter at de har fylt 18, og de som høsten 2015 ble vurdert som 16 år gamle, mistet dermed beskyttelsesretten i 2017.

(Innlegget ble påbegynt 15.07.2018 og fullført 19.07.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Parallelt med spenningen i fotball-VM har stor spenning også vært knyttet til det thailandske fotballaget Moo Baa, som sammen med sin trener satt innesperret av flom i en grotte. I skrivende stund er utfallet av fotball-VM ukjent, men noen blir helt sikkert skuffet. I Thailand har alle de tretten innesperrede blitt reddet trygt ut, og alle gleder seg, uansett hvilket lag man heier på i VM-finalen.

Det ble brukt store ressurser på redningsaksjonen. I tillegg til Thailands egne krefter, som inkluderte et stort antall frivillige som først og fremst ga bistand (mat, drikke, omsorg) til de som utførte selve redningen, deltok folk fra hele verden. Og mediene var fulle av stoff om saken (opptil halvparten av NRK Dagsrevyen), noe som kan ha sammenheng med at vi er midt i “agurktiden” med få nyheter og ferieavvikling i redaksjonene.

Andre barn er også i krise. Ifølge en NTB-melding, gjengitt bl.a. i Nettavisen, er fortsatt ca. femti småbarn (under 5 år) skilt fra sine foreldre av USAs grensemyndigheter. Bakgrunn for adskillelsen var at foreldrene hadde prøvd å komme ulovlig inn i USA. I dette tilfellet er ingen innesperret av naturkrefter, det som må gjøres for å forene foreldre og barn, er adekvat handling fra USA-byråkratiet. Den opprinnelige adskillelsen var tvilsom nok, men at saken ennå ikke er løst, er en skam.

Men vi trenger ikke gå utenlands for å finne barn i krise. Hvis vi ser bort fra flertallet av barn som Barnevernet har overtatt omsorgen for, sitter det noen barn som norske myndigheter har skilt fra  foreldrene uten at det er en åpenbart riktig grunn til det. I denne sammenhengen er barna tilnærmet uten rettsvern, slik jeg fortalte om her i bloggen i mars (28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn). Problemet er påpekt i mange år, men ingenting er gjort for å løse det.

Barn i krise er et verdensomspennende problem. Tallene er store, og vanligvis handler det om mange barn og familier som er rammet av krig, naturkatastrofer o.l. Barna jeg har skrevet om ovenfor, er forholdsvis klart avgrensede grupper, og deres kriser kan løses hvis det er vilje til det.

Forballaget som ble fanget i grotten, heter Moo Baa. Norske medier har “oversatt” det til The Wild Boars, som på vanlig norsk betyr Villsvinene. Guttene kan nok trenge noe av villsvinets utholdenhet å styrke for å komme seg helskinnet gjennom også publisiteten som i ettertid rammer hovedpersonene i et slikt drama som de har vært gjennom.

Klikk på bildet nedenfor for å lese L. A. Times beskrivelse av Moo Baa.

(Innlegget ble påbegynt 12.07.2018 og fullført 12.07.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

La oss slå an tonen med en gammel “schläger”:

For et par uker siden fylte jeg år. Ikke noe rundt tall, men i min langt fremskredne alder historisk sett (mellom 1850 og 1900 var forventet levealder for menn mellom 40 og 50 år) er hvert år en prestasjon . Nå har nok jeg vært gammelmodig i ganske mange år, for jeg tror ikke jeg hadde fylt femti da jeg fikk plakaten som henger i entreen her, og som forteller besøkende hva slags menneske de har kommet hjem til:

I avisenes personaliaspalter står det hver dag omtale av folk som fyller “runde år”. De fleste handler om personer som har et kjent navn, og jeg må innrømme at jeg trakk på smilebåndet da jeg leste denne, som jeg klippet ut for et år eller to siden (siden teksten, ikke personen, er poenget, er alt som kan identifisere jubilanten fjernet):

Men så slo det meg: Kunne ikke dette like gjerne vært en omtale av min egen mor? For hennes generasjon innebar den korte formuleringen “ho gifta seg og fekk to barn” en fulldags jobb som husmor i et par tiår. Det var ikke betalt arbeid, men familien var helt avhengig av det. Og fordi det var så dagligdags, var det ikke noe å fortelle om, det kunne sammenfattes i en kort formulering på syv ord. I enda større grad gjaldt det mine besteforeldres generasjon og de som kom før dem.

Av én eller annen grunn er møbelet gyngestol knyttet til gamle folk, eller “eldre”, som visstnok er en mindre stigmatiserende betegnelse. Slik har det vært lenge, for Mills Brothers sang Hoagy Charmichaels Rockin’ Chair allerede på begynnelsen av 1930-tallet. Eldre og bilkjøring, derimot, hører visstnok ikke sammen. Vegard Godtfredsen (18) skrev innlegget Når bør bestefar avskiltes? på Aftenpostens Si;D-sider tidligere i år. Det utløste kommentarer fra Jørgen Jensen og Helge Rustand, begge på min alder, og de la vekt på de eldres lange erfaring i trafikken. Selv har jeg kommet i tvil om hvor verdifull denne erfaringen er, etter at min kjøring påførte If forsikring utgifter på kr 47.763 for to skader, i tillegg til at jeg selv måtte betale kr 18.600 i egenandel. Men optimistisk lar forsikringsselskapet meg beholde bonusen! For sikkerhets skyld har jeg varslet fastlegen min om at hvis noen av mine nære slektninger eller venner informerer ham om at jeg ikke bør få fornyet legeattesten, skal han høre på dem.

Tittelen på dette innlegget er et av sporene på platen Nevergreens med revymannen Einar Schanke. Han hadde ikke fylt femti da platen kom ut (1976), men hadde allerede opparbeidet livsvisdom nok til de kloke ordene i slutten av det siste refrenget.

(Innlegget ble påbegynt 09.07.2018 og fullført 09.07.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kommende uke arrangeres “strandfesten” Kadetten på Kadettangen i Sandvika (tidligere omtalt her i bloggen i januar  (Kadettangen-konspirasjonen) og desember (Kadettangen skal bli støysender) i fjor. Jeg tilhører ikke målgruppen for arrangementet, men er dessverre ufrivillig medlem av målgruppen for lyden derfra. Hjemme hos meg kommer det til å høres omtrent slik ut (la lyden gå under lesingen av resten av innlegget):

Forsterket bass, dempet diskant og volumet så høyt som mulig uten at det skurrer, gir et inntrykk av hvordan jeg pleier å oppleve “festival” ved Sandviksbukta (siden 2010: to ganger på Kalvøya, to ganger på Høvikodden, til uken også på Kadettangen). Da er det lite aktuelt å sitte med åpent vindu i varmen eller å høre på mer interessant musikk på eget musikkanlegg eller nettradio.

Det er vel en svikt i min allmenutdannelse når jeg ikke forstår hvorfor det er greit å sette opp to store og én liten scene med kjempestore høyttalere for å spille musikk på et lydnivå som gjør at de frivillige tilhørerne anbefales å bruke hørselvern. Denne støyforurensningen er dessuten ønsket av folkevalgte kommunepolitikere som for det meste bor langt unna de områdene som blir utsatt for støy. Da Extrema Outdoor søkte om å bruke Kalvøya for annen gang i 2011, skrev politiet i sin uttalelse bl. a.: “Politiets egen vurdering av støyforholdene i området Sandviksåsen og Blommenholm er at dette er i overkant av hva vi kan utsette innbyggere for i sine egne hjem.” Det valgte de folkevalgte den gang å se bort fra. Denne gangen kan jeg ikke se at støy fra arrangementet har vært noe spørsmål i det hele tatt.

For en festival som budsjetterer med 10.000 besøkende pr. dag, finnes det innenfor Bærums kommunegrenser flere alternative steder der støyen ikke plager tusenvis av naboer. De to første Norwegian Wood-festivalene ble avholdt ved den gamle hoppbakken Ormekollen nær Steinshøgda. Den er nå nedlagt, men like i nærheten ligger Kolsås skisenter med naturlig arena og mye parkeringsplass. Et skisenter har ikke aktivitet om sommeren, i motsetning til nye Kadettangen (mer om det nedenfor). Tobonn øverst i Lommedalen er en mulig arena av samme type: god parkering, få som blir plaget av støyen. Hvis det er et poeng å legge arrangementet midt i et tettbefolket område, anbefaler jeg Telenor Arena på Fornebu, der støyen blir lukket inne og forbeholdt de som vil betale for den.

I en syv sider lang utredning søker Kadetten Bærum kommune om økonomisk støtte på kr 300.000. Det utgjør bare 3,2 % av budsjettet, men er en sikker inntekt og dekker omtrent honorar til daglig leder, som nok vet å sette pris på slikt. For Kadettens daglige leder, Toffen Gunnufsen, gikk konkurs med Hovefestivalen i 2008, han gikk konkurs med den nye Quart-festivalen i 2016, og hans samarbeidspartner i Kadetten, Per Karsten Ims, gikk konkurs med Norwegian Wood i fjor. Av de 18 som opptrer, er seks norske, og jeg kjenner ingen av navnene. Det kan skyldes min manglende interesse for denne formen for musikk, men det kan også ha bakgrunn i det Toffen Gunnufsen sa etter Norwegian Wood-konkursen i fjor, da artister som deLillos, Lillebjørn Nilsen, Klovner i kamp og Anneli Drecker ikke fikk betalt for sine opptredener på festivalen (gjengitt med avisens trykkfeil):
___“Jeg betaler vi alle artister på forhånd. Det er standard i bransjen. ___Artister som har gått med på å få betalt i etterkant, løper en ___risiko. Da må de finne seg i å bli sidestilt med de andre ___kreditorene.” (Dagsavisen 19.11.2017).
Uttalelsen førte til at den tredje Kadetten-eieren, Svein Bjørge, trakk seg fra samarbeidet.

11. juni sendte jeg denne e-posten til Bærum kommune:
____I forbindelse med arrangementet “Kadetten” 3.-4. juli ber jeg om svar på ____følgende tre spørsmål (jeg har lett på Bærum kommunes nettsider uten ____resultat):
____1. “Kadetten” har søkt om kommunalt tilskudd på kr 300.000. Hvor finner jeg ____opplysninger om politisk behandling av denne saken?
____2. Av “Kadetten”s egne nettsider kan det se ut som hele den nye fjordparken ____blir stengt for besøkende uten billett de to dagene arrangementet pågår. Er det ____riktig? Hva med opp- og nedriggingstid?
____3. All erfaring med slike arrangementer tilsier at det blir høylytt. Dette ____arrangementet foregår på to utendørsscener til kl. 23.30 på tirsdag og onsdag. ____Hvilke tillatelser har Bærum kommune gitt til støyforurensning? Av ____arrangørens eget kart kan det se ut som scenene er vendt mot Nesøya – har ____støyansvarlige myndigheter i Bærum kommune vært i kontakt med Asker ____kommune om dette?
Jeg ringte tirsdag denne uken og etterlyste svar, men har pr. i dag ikke mottatt noe. Annet er vel ikke å vente av en organisasjon der fryktkulturen hersker (blogginnlegget Fryktkultur i Bærums kommuneadministrasjon i januar).

En sak for seg er det faktum at parkdelen av nye Kadettangen blir stengt for alle andre enn de som har betalt billett til Kadetten. Med opp- og nedrigging før og etter Kadetten varer det en ukes tid, midt i den beste perioden for familier å bruke parken (strandlinjen blir visst tilgjengelig, men toaletter og kiosk ser ut til å ligge innenfor betalingssonen). Dette synes Bærums politikere er greit, på samme måte som politikerne i Oslo synes det er greit å stenge Tøyenparken.

Som nevnt innledningsvis hører jeg ikke til Kadettens målgruppe, som er folk i alderen 17-25 år. Men jeg vil gjerne se styggedommen med egne øyne, og har derfor søkt om presseakkreditering. Planen er å besøke arrangementet på én av de to dagene for så å gi en stemningsrapport i neste nummer av denne bloggen. Hvis jeg synes det passer, kan det også komme en adresseoversikt over de av MIKK-utvalgets (miljø-, klima-, kommunalteknikk) medlemmer og varamedlemmer som ikke blir plaget av støy fra Kadettangen.

(Innlegget ble påbegynt 24.06.2018 og fullført 28.06.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Den viktigste lærdommen først: Neste gang jeg skal leie tilhengerlift eller annet utstyr, skal jeg også leie hos Naboen.

Bildet over er tatt lørdag 2. juni, og viser bloggeren som med stø hånd manøvrerer tilhengerliften leid hos Naboen. Fullt så stø var nok ikke hånden den foregående mandag, da arbeidet egentlig skulle vært gjort, og jeg i stedet klarte å velte tilhengerliften da jeg skulle svinge “vogntoget” (Satans vegvesens betegnelse på bil med tilhenger) inn Gamle Drammensvei. Tilhengerliften tok adskillig mer innersving enn den tilhengeren jeg til vanlig bruker, høyre hjul kom opp på kanten rundt hekk og plen, og det var velt og full stopp. Liften lå på siden og stengte Gamle Drammensvei, men ikke inn- og utkjøringen til Kiwi. Jeg ringte straks Naboen for å melde fra om uhellet, og dermed var saken i de beste hender. Etter få minutter ankom en av firmaets ansatte, og kort tid senere var kranbil bestilt (hengeren var ikke lenger kjørbar) og det var bare å vente. Fra Naboens mann Det kom ingen kritiske merknader til min tvilsomme manøvrering, heller ingen beklagelser over bortkastet tid som skulle vært brukt til noe nyttigere – bare hyggelig prat og forsikring om at jeg ikke var den første som hadde vært uheldig. Det er høysesong for kranbiler, så det tok tid før den kom. Men allerede etter drøyt to timer var tilhengerliften på kranbilens lasteplan og veien åpen for vanlig ferdsel igjen.

At Naboens ansatte er proffe når det gjelder håndtering av utleie, også når det oppstår uhell, er egentlig en selvfølge. At de i tillegg er hyggelige å omgås, er ikke en selvfølge, men det er de. Og at de har samme form for humor som jeg, er vel bare flaks. Da jeg hadde levert skademelding og sa pent adjø, var meldingen: “Du får ha en fortsatt … bedre dag!” Og da jeg kom for å hente ny tilhengerlift som var ledig noen dager senere (de torde å leie ut på nytt til meg!), fikk jeg bekreftet at dette ikke var den samme som sist: “Den er sykemeldt”.

Jeg har leid slikt løfteutstyr tidligere, og dagens utstyr er noe helt annet enn for 10-20 år siden. Første gang jeg brukte en tilhengermontert lift, måtte den plasseres ved hjelp av bil, og jeg husker at far og jeg hadde en slitsom jobb med å manøvrere den på plenen, med plater som måtte legges under hjulene så den ikke sank nedi. Den jeg nå brukte, var mye lettere (men samme rekkevidde), og den hadde drivhjul slik at jeg kunne flytte den uten bil. Og så var den så velholdt (jeg trodde først den var ny) at jeg syntes jeg måtte tørke vekk malingsøl som ikke var til å unngå under arbeidet.

Da jeg bestilte tilhengerliften, ba jeg Naboen ordne med bra vær. Der var jeg ikke presis nok, for som alle har fått med seg, lå maksimumstemperaturen sist helg rundt 30 grader i skyggen i Oslo-området – bra vær, men ikke arbeidsvær. Men jeg fikk malt i høyden på to fasader, og taket på sidebygningen ble renset for nedfall fra den store bjerken som lener seg over huset. Åtte timer hver dag fredag til søndag i den varmen er i meste laget for en gammel mann, men jeg overlevde. Leieboerens barn fikk også en tur i høyden i en pause, og var like begeistret over utstyret som jeg.

(Innlegget ble påbegynt 06.06.2018 og fullført 06.06.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

En regel innen markedsføring sier at man ikke skal snakke om konkurrentene. Mine konkurrenter innen blogg-“bransjen” er mange, og jeg snakker gjerne om dem.

Ingeborg Moræus Hanssen skriver blogg. Hennes blogginnlegg Å mene om å mene fra juni i fjor inneholder en rekke gode grunner for at alle bør skrive sin egen blogg, bl. a. det at ingen redaktør bestemmer om man får lov til å “komme på” eller ikke. Jeg anbefaler denne bloggens lesere å ta for seg tilfeldig valgte innlegg fra Ingeborg Moræus Hanssens blogg eller bruke temalisten hennes nederst i venstre spalte og lete seg frem til noe interessant.

Michael Wynn blogger også, og har tanker rundt blogging og andre ytringsformer i innlegget Bekjenneler fra en mislykket blogger på resett.no. Han er inne på noe av det samme som Ingeborg Moræus Hanssen når han skriver: “Det er først nå når den teknologiske utviklingen midlertidig har svekket de gamle maktstrukturene at grasrota, ubehagelig og uvøren som den er, kommer til orde.”

Kadra Yusuf skriver visst ikke blogg, men har meninger om dem som gjør det. Hennes kommentar fra januar, De farlige reklamebloggerne, har undertittelen “2018 er året vi bør ta bloggere og kroppsindustri-bransjen på ramme alvor”. Jeg føler meg ikke særlig truffet av hverken hoved- eller undertittel, men skulle det dukke opp et tilbud fra en bransje (neppe kroppsindustri for mitt vedkommende) skal jeg vurdere det.

For min egen del har jeg stor glede av å skrive blogg. Mulighetene for å illustrere med bilder, video og lyd er helt annerledes enn på asosiale medier som Facebook, og sensuren gjøres av meg selv etter vanlig folkeskikk. Men bloggingen tar tid, og nå som utearbeids-sesongen er i full gang, kan det hende at jeg som vaktmester her på bruket må redusere litt på bloggens omfang. Men fortsatt: Hver fredag.

(Innlegget ble påbegynt 07.06.2018 og fullført 07.06.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“…hvis Gud og Bill Gates vil,” skrev jeg i et tilbakeblikk for et par uker siden om utviklingen av “kameraovervåkningen” av Sandviksbukta. Nå har jeg ikke vært i kontakt med noen av dem, men det ser ut som om systemet virker: To kameraer som sender bilder hvert minutt til serveren der det ligger en nettside som blir oppdatert hvert minutt. Klikk på Sandviksbukta nå øverst på siden for å se.

(Innlegget ble påbegynt 13.04.2018 og fullført 13.04.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tenk deg at du våkner av dette:

Når jeg hører denne lyden, får jeg følelsesmesige reaksjoner, selv om det bare er en prøve, og også under arbeidet med dette innlegget. Folk i Vadsø hørte lyden forrige torsdag:

Mandag var 9. april, og selv om jeg ikke var født på denne datoen i 1940, har jeg et spesielt forhold til dagen, og har hatt det siden jeg gikk på folkeskolen. Det skyldes nok at foreldrene mine snakket om det tyske angrepet på Norge. Hjemme hadde vi reportasjebøker utgitt rett etter krigen, og jeg leste bøkene som Max Manus og Oluf Reed Olsen hadde skrevet om sine krigsopplevelser, og som sto i bokhyllen. Da far var godt opp i 80-årene, skrev han om sin tid som “kjøpmann på hjørnet” i Bjerregaards gate i Oslo, og fortalte også om hvordan han opplevde 9. april 1940. Da var han 27 år gammel og bodde på hybel i Oslo sammen med en søster og en bror.

Leo Ajkic var åtte år gammel da krigen i Bosnia-Hercegovina brøt ut.  Flyalarmen var noe av det han fortalte om i NRK-programmet Datoen:

Han beskriver den samme typen alarm som jeg hørte i nyhetsinnslag fra Israel på den internasjonale holocaustdagen, da sirenene blir brukt mens all virksomhet stanser. Men det er en tredje type flyalarm synes jeg er mest uhyggelig. Det skyldes kanskje at jeg forbinder den med bombing under 2. verdenskrig og har sett og hørt den i reportasjefilm i sort-hvitt.

Når denne flyalarmen og den vanlige norske er uhyggelige også for de som bare har opplevd dem som sireneprøve, tror jeg det kanskje kan ha musikalske forklaringer. Den norske flyalarmen har to toner som lyder samtidig, og det er et halvt trinns mellomrom mellom dem (F og E). Dette er for meg den mest skjærende dissonansen, og markerer derfor tydelig at noe galt er på ferde. Den siste har to toner etter hverandre (F og Dess), og tonene er begynnelsen på en nedadgående moll-treklang. Molltonearter oppfattes gjerne som triste – eller uhyggevarslende.

Mens jeg reagerer følelsesesmessig på lyden av flyalarm, reagerer jeg på automatikk når jeg hører brannalarm. Det finnes nye, stemmebaserte brannalarmer, men dem reagerer jeg ikke på, og det ser det heller ikke ut til at folk flest gjør. Denne alarmen, derimot,

får meg på bena i løpet av første ringing. Det har nok sammenheng med at jeg opp gjennom skoletiden og som lærer i åtte år har vært med på ganske mange brannøvelser, så dette er drillet inn.

Flyalarmen som Leo Ajkic husker, ligner litt på tåkelur, og da er vi over på noe langt hyggeligere. Riktignok er tåke en trussel mot sikkerheten langs kysten, men det er likevel noe trygt over det lange ulet, som gjerne slutter med en brå nedgang, slik som Torungen fyr. Lenger nord ligger Lyngør fyr, som Ketil Bjørnstad har foreviget i sin komposisjon Lyngør fyr.

(Innlegget ble påbegynt 11.04.2018 og fullført 11.04.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

1120 personer av 4000 spurte har liten eller ingen tillit til barnevernet, ifølge en undersøkelse Barne- og ungdomsdirektoratet (Bufdir) har bestilt om seg selv. Jeg er ikke blitt spurt, men ut fra personlige erfaringer er jeg enig med de 1120. Undersøkelsen var hovedoppslaget i Nyhetsmorgen på NRK P2 tirsdag. Ellers  har jeg

ikke sett den omtalt, og jeg mistenker at Bufdir har valgt tidspunktet for offentliggjørelse, tirsdag i den stille uken, med omhu. Samme undersøkelse er presentert på Bufdirs internettsider under overskriften Ny befolkningsundersøkelse: barnevernets omdømme bedre enn sitt rykte. Jeg har lest om igjen Elin Brodins kronikk fra 2009, Staten eier barna, og ser at lite har skjedd siden den ble skrevet.

Det store antallet uten tillit skulle selvsagt kommenteres da NRK presenterte nyheten. Til det hadde man valgt to representanter for

dem mistilliten retter seg mot. Den ene,  Bufdir-direktør Mari Trommald, valgte å bruke Facebook-kommentarer som sammenlikner Barnevernet med nazistene som eksempel på de 28 prosentene som har liten eller ingen tillit, deriblant meg. Den andre, Mimmi Kvisvik (leder for Fellesorganisasjonen, som organiserer bl.a. barnevernsansatte), ville ha mer penger. Dessuten var Vilde Adolfsen, leder for Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB), intervjuet, hun mente man måtte melde til Barnevernet selv om man ikke har tillit til det. Ingen som støttet kritikken mot barnevernet var intervjuet i løpet av tirsdagens nyhetsmorgen.

Mine personlige erfaringer med barnevernet har jeg fra én sak, der gode venner var sterkt involvert som støtte for en familie som ble rammet av etatens tiltak. De brukte meg som samtalepartner fordi de visste at jeg ikke ville bringe noe videre, og jeg kommer derfor ikke til å gå inn i detaljer i denne saken. Men jeg har sett alle dokumenter og kjenner saksbehandlingen etter i en periode å ha fulgt den nærmest daglig. Det jeg har sett, er gjentatte maktovergrep, ignorering fra barnevernets side om venners tilbud om hjelp til familien, besteforeldre som blir mistrodd. Det som sjokkerte meg mest, var kanskje at morens fastlege ble innkalt som Barnevernets vitne i Fylkesnemnda, der legens taushetsplikt var opphevet med loven i hånd. I løpet av den tiden det sto på, var mine venner i kontakt med mellom fem og ti barnevernsansatte i to kommuner, Én av dem fikk de tillit til, og hun sluttet før saken hadde fått sin avslutning, som dessverre var at moren ble fratatt omsorgen for barnet.

Med bakgrunn i denne saken var jeg for noen år siden tilstede på et møte i Fritt Ords lokaler, der en gruppe bekymrede personer med menneskerettighetsadvokat Gro Hillestad Thune i spissen ville belyse rettssikkerheten for barnevernsbarn (i NRK-innslaget fant man det ikke nødvendig å bringe inn slike synspunkter). Der ble det påpekt at Barnevernets to roller er uforenlige. Etaten skal hjelpe, samtidig som den også er anklagende og dømmende instans hvis hjelpen slår feil. Til behandling i Fylkesnemnda, som er laveste rettslige instans som kan frata foreldre omsorgen, har Barnevernet, som er den ene parten, all saksforberedelse. En kommentar i Resett sier det slik: “I norsk rettspraksis er du uskyldig til det motsatte er bevist. Innen barnevernet er du skyldig til du klarer (hvis du klarer) å bevise din uskyld.”

Ifølge boken Child Welfare Removals by the State, der professor Marit Skivenes er en av de tre forfatterne, ligger Norge høyt over sammenliknbare land når det gjelder tvangsplassering av barn (dette

fant man heller ikke interessant i NRK-innslaget). Ellers er det dessverre flere eksempler fra mediene på Barnevernets maktmisbruk. Her er noen:
¤ Fratatt omsorgen på grunn av barnets sykdom
¤ Barnevernet forsvarer egne feil.
¤ Fikk sønnen tlbake etter halvannet år.
¤ Hva nå, Høyesterett – har dommere ytringsfrihet?
Men det skal sterkt mot til for å stå opp mot de som truer med å ta fra deg barna dine, særlig når du vet du er den svake parten, derfor finnes det sikkert mange andre eksempler.

En gang ble et barns situasjon beskrevet for meg, og den som beskrev, spurte om saken burde meldes til Barnevernet.  Med min erfaring, som jeg beskrev så langt jeg kunne, var svaret at det kan være et sjansespill. Slik kommer jeg fortsatt til lå svare, inntil systemet er endret slik at det er mulig å ha tillit.

(Innlegget ble påbegynt 27.03.2018 og fullført 30.03.2018)

Se også:
Tilbakeblikk 06.04.2018
Tilbakeblikk 13.04.2018
Tilbakeblikk 01.06.2018
Tilbakeblikk 08.06.2018
Barn i krise (13.07.2018)
Tilbakeblikk 27.07.2018
Tilbakeblikk 17.08.2018
Tilbakeblikk 24.08.2018
Tilbakeblikk 07.09.2018
Tilbakeblikk 14.09.2018
Tilbakeblikk 21.09.2018
Tilbakeblikk 16.11.2018
Tilbakeblikk 21.12.2018
Tilbakeblikk 25.01.2019
Tilbakeblikk 15.02.2019
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no