Alle innlegg av Torgeir Oma

Hurra for dem som fyller sitt år!

Tre fyller 80 år i år, én fyller 85. To har hatt fødselsdag, to har den senere. To står i listen over offentlige flaggdager, to gjør det ikke. I årskalenderen kommer fødselsdagene i denne rekkefølgen:
–  11. februar: Kongeskipet NORGE (80 år).
–  12. februar: Prinsesse Astrid fru Ferner (85 år).
–  21. februar: Kong Harald V (80 år).
–  4. juli: Dronning Sonja (80 år).

Det passer godt å omtale de fire samtidig. I tillegg til å fylle runde år, har de bl. a. det til felles at ordet pensjonsalder ikke ser ut til å tilhøre deres vokabular (kongeskipet har også et vokabular, som alle med kjennskap til skip vet). NRK Dagsrevyens innslag om prinsesse Astrid belyste noe annet de har felles: pliktfølelse (gjelder også på sitt vis kongeskipet).

Tirsdag skal jeg med stor glede heise flagget for kong Harald. Da hans barnebarn prinsesse Ingrid Alexandra fylte 13, skrev jeg:
“Tenk på hva vi her i landet er spart for av politisk krangel ved å ha et arvelig monarki! Og vi har vært utrolig heldige med de som har hatt statsoverhodets vanskelige oppgave. Det er all grunn til å flagge.”
Et klipp fra Frank Aarebrots Krig på 200 minutter illustrerer én side av dette.

Da kong Olav fylte 75 år i 1978, ble det bl.a. markert med en festforestilling i Nationaltheatret. I ett av innslagene opptrådte Henki Kolstad som kong Olav, som satt i kongelosjen og moret seg (unnskyld:) kongelig. Tenk deg hvordan reaksjonen ville vært  f. eks. fra Tyrkias president Erdogan (som har ført rettssak mot en tysk satiriker) eller enkelte andre presidenter (nevner ikke navn).

I tråd med dagens medieverden opptrer kong Harald og dronning Sonja på mange måter mer utadvendt enn det som var vanlig for kongehuset tidligere. Bl. a. sender NRK hvert år Året med kongehuset. Kong Harald er ni og et halvt år eldre enn meg og følgelig ni og et halvt år klokere enn meg. Men jeg er bedre i regning!

I Thailand ville et slikt videoklipp trolig ført til at jeg måtte tilbringe resten av livet i fengsel. Noe av det fine med vårt kongehus er at de tåler å bli fleipet med. Og når det er alvor, stiller de opp – kong Harald etter nyttårsorkanen i 1992, hele kongefamilien etter terroraksjonen 22. juli 2011.

Merkelig nok har ingen kommentert det faktum at kongeskipet ble sjøsatt samme år som kong Harald og dronning Sonja er født. Skipet ble bygd for den britiske flyfabrikanten Thomas Sopwith (alle husker Knøttene-Snoopy og hans Sopwith-Camel i “kamp” med Den Røde Baron), og han brukte det som base når han seilte regatta. Skipsnavnet PHILANTE kom fra skipseierens og hans kones navn:
PHIL(Phyllis)AN(d)T(homas)E(av hensyn til uttalen).

PHILANTE ble rekvirert til den britiske marinen under krigen, ble bevæpnet med kanon og synkeminer og gjorde tjeneste som eskortefartøy for allierte konvoier. Senere ble skipet brukt som treningsfartøy for denne tjenesten. Sin nye verdighet som norsk kongeskip fikk PHILANTE i 1947, da skipet ble gitt som folkegave til kong Haakon ved hans 75-årsdag.

HMY PHILANTE (FL 12878) under slep (taubåten utenfor bildet) i 1942. Copyright: © IWM. Original Source: http://www.iwm.org.uk/collections/item/object/205121007

Den hendelsen mange husker best knyttet til kongeskipet NORGE, er brannen i 1985 mens skipet lå til vedlikehold ved Horten Verft. Innvendig ble det meste ødelagt, men skrog og maskin var intakt, og det ble bestemt å restaurere skipet. Under dette arbeidet gikk verftet konkurs, og mange underleverandører led tap. Kong Olav kompenserte disse med gavesjekker.

Kongeskipet NORGE på sin faste plass ytterst i Frognerkilen i Oslo.

Kongeskipet har sin faste plass om sommeren ytterst i Frognerkilen. Når skipet ligger for anker, kan alle med båt på vannet seile “NORGE rundt”.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

En verdig alderdom også i Arendal – helst uten partipolitikk

I Arendal hadde Gunvor Nilsen (95) fått plass på pleiehjem. Så ble ektemannen Charles Hovd Nilsen (94) også innvilget plass, men ikke samme sted som ektefellen. Det syntes han var “veldig leit” (andre ville nok brukt sterkere uttrykk). Saken ble omtalt i Dagsrevyen21 tirsdag 14. februar, og var hovedoppslag i Dagsrevyen onsdag. I Dagsrevyen21 onsdag gjorde ordfører Robert C. Nordli i Arendal det kjent at han i formannskapsmøte neste dag ville foreslå at de to pensjonistene skulle få plass samme sted. Torsdag vedtok formannskapet i Arendal å innføre “samboergaranti”.

Dette var historien, som Dagsrevyen fortalte i innslag med de to berørte, deres barn, rådmann Harald Danielsen i Arendal og fylkeslege i Aust-Agder Anne-Sofie Syvertsen. Så ble helseminister Bent Høye intervjuet i studio og sa bl. a. at ingen regler forbyr kommunen å bruke sunn fornuft. Dette reagerte ordfører Nordli sterkt på, og sa bl. a.: “Jeg registrerer at Høyre  har begynt sin valgkamp”.

Uten å ta stilling i valgkampen reagerer jeg på at ordføreren bringer partipolitikk inn i denne saken. Frem til ordfører Nordlis kommentar oppfattet jeg dette som uheldig saksbehandling gjort av ansatte  i Arendal kommune. Helseministeren redegjorde for lovvedtak som er gjort, og påpekte at det ikke er forbud mot å bruke sunn fornuft, Jeg synes ordførerens kommentar var umusikalsk og tror både han og partiet hans ville tjent på en beklagelse av kommunens første – og enda mer umusikalske – vedtak.

I videoklippet nedenfor gjengis utdrag av sakspresentasjonen fra Dagsrevyen, hele intervjuet med helseminister Høye og de to innslagene med ordfører Nordli.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående

Av ofre og pårørende for terroristen 22. juli kjente jeg ingen, og jeg skal derfor være svært forsiktig med sterke meninger om minnesmerke. Men jeg synes det er svært trist at saken har utviklet seg slik at mange får assosiasjoner med nabokrangel når Utøya nevnes. Denne krangelen pågår merkelig nok mellom to parter som begge har “fortjent” et minnsmerke: AUF og de etterlatte etter ofrene for drapsmannen 22. juli, og de som risikerte livet for å hjelpe.

Prosessen for å reise et minnesmerke ser ut til å ha kommet skjevt i gang, og kanskje for tidlig. Allerede i desember 2011, bare fire måneder etter drapene i regjeringskvartalet og på Utøya, vedtok regjeringen Stoltenberg å opprette minnesteder i Oslo og i Hole kommune. Det ble oppnevnt styringsutvalg og nedsatt komiteer, men ingen tenkte på å involvere “naboene” (anførselstegn fordi mange av dem var involvert i dramaet). Så har saken gått sin skjeve gang, og selv om alle parter ser ut til å være enige om at utviklingen har vært uheldig, har ingen vært villig til å si de forløsende ord: la oss legge alle planer til side og starte forfra med blanke ark.

I påvente av et nasjonalt minnesmerke i tråd med regjeringsvedtaket fra 2011 finnes det allerede mange minnesmerker og -steder:

  • Alle de 55 kommunene som mistet én eller flere innbyggere i terroraksjonen 22. juli, fikk tilbud fra en anonym giver om et lokalt minnesmerke utformet av billedhuggeren Nico Widerberg. 53 av kommunene takket ja, og minnesmerkene kom opp i 2013.
  • På selve Utøya er det to minnesmerker.
    Hegnhuset er svært konkret knyttet til tragedien 22. juli. Inne i huset har man bevart deler av det tidligere Kafébygget, der 13 ungdommer ble drept, men der også flere gjemte seg og overlevde. Taket holdes oppe av 69 søyler, som representerer de 69 ofrene.
    Minnestedet ligger nord på øya, og er en metallsirkel med de 69 dreptes navn. Utøyas nettsider opplyser at øya er åpen hele året for berørte av 22. juli.
  • I regjeringskvartalet ligger 22. juli-senteret, der utstillingen forteller historien om det som hendte  i Oslo og på Utøya  22. juli 2011.

Ett minnesmerke har det foreløpig ikke blitt noe av. Smeden Tobbe Malm på Bærums Verk oppfordret smeder over hele verden til å smi roser og sende dem inn til et minnesmerke. Han har mottatt mer enn 900 roser, men det er ikke avklart om – og eventuelt hvor – et minnesmerke skal reises.

Som sagt innledningsvis skal jeg være forsiktig med å mene noe sterkt om minnesmerke. Men hvis det går an å starte prosessen på nytt, synes jeg det er et godt forslag å legge minnesmerket i Hole kommune til et område langs E-16 ved Utøya, som vist i Dagsrevyen 09.02.2017.

Og kanskje kan de 900 smidde rosene som Tobbe Malm har lagret på Bærums Verk, brukes her. Enten dette eller noe annet blir løsningen: Vær så snill å finne en løsning som alle parter går god for!

KORO (Kunst i offentlige rom): Fakta om prosessen

Aftenposten 25.06.2013: Widerberg-minnesmerker m.m.

Utøyas nettsider:
Minnestedet
Hegnhuset (bla til 3. overskrift)

22. juli-senterets nettsider

Rosemonumentet

Dagsrevyen 09.02.2017

1 kommentar
___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

Alternative fakta – uke 7

Klippet nedenfor er hentet fra Dagsavisens forside 17.02.2017:

Men er det mulig å undersøke de bombene nå, da? Og er det ikke farlig å fikle med eventuelle ueksploderte bomber, selv flere år etterpå?

oooOOOooo

NRKs Kristin Solberg hadde reportasje fra Saudi-Arabia i Dagsrevyen nylig. Landet ble av Nina Owing presentert som ett av de verste for kvinner å bo i. Bl. a. er Saudi-Arabia visstnok det eneste landet i verden der kvinner ikke har lov til å kjøre bil. Hvis det er ille, bør man lese hva DinSide skrev om trafikkulykker i 2014: “… det er 37 prosent sjanse for at det er en kvinne bak rattet i en ulykke, …” Dette er ulykker de er spart for i Saudi-Arabia!

oooOOOooo

Mange ble nok skuffet over at det ikke var jeg som ble omtalt i Budstikka-klippet ovennfor. Jeg skal vurdere å komme sterkere tilbake neste år.

oooOOOooo

Ingeborg Heldal ble kjent da hun som lærer med klassen sin snakket med president Bill Clinton på Slottsplassen under hans statsbesøk i 1999. Nå er hun bloggsjef i Aller media. Hun var gjest i Dagsavisens Navn i nyhetene, der det blir stilt noen faste spørsmål, bl.a. Hva misliker du mest med deg selv? Svaret: “Er det lov å si ingenting? Jeg misliker ingenting ved meg selv. Det sluttet jeg med for lenge siden – det tar for mye energi og fokus bort fra alt som er bra.”
Dagsavisen 10.02.2017, intervjuer Sissel Hoffengh

oooOOOooo

Budstikka på nett forteller 11. februar om en mann som ikke klarte intelligenstesten nedenfor, og som fikk en dom på seks års forvaring. I liket med Budstikkas overskrift hopper jeg over den eventuelle sammenhengen mellom testen og dommen, og konsentrerer meg om selve testen: “Hvis hver hund får ett halsbånd hver, vil det da være halsbånd til overs” – og én av kommentarene, som står under bildet.

Kommentar fra Ole Jacob Remme: “Jeg skjønte ikke at det var halsbånd en gang jeg”.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 6,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

 

Dette er 13. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

 

 

 

 

Der er ingenting i verden så ille som sne …

I Helge Rodes dikt fra 1869 sto det “så stille som sne”. Han kan ikke ha hatt mye erfaring med denne avskyelige, hvite substansen som legger seg som en klam hånd over alt levende liv. Men det er håp! Omtrent på denne tiden pleier det å drysse små, brune skall fra raklene på bjerketrærne. Det sies at det skal komme like mye sne etter dette drysset som før, så da skulle vi heldigvis være sikret en fortsatt snefattig vinter. For å minne om hva det gjelder, har jeg fra arkivet hentet en videosnutt der Arild Mentzoni omtaler foregående døgns nedbør illustrert med  bilder fra virkeligheten.

Noen synes nok – av uforståelige grunner – at jeg er overdrevent negativ til frossent vann fra himmelen. Plageånder med slike meninger kan nedenfor studere hva slik nedbør medfører av bortkastet tid. Nedbøren smelter jo likevel, før eller senere. Det er godt man disponerer utstyr som kan ta unna f…skapen effektivt!

Effektiv snørydding vinteren 2007/2008. 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

.

En kommentar til å bli klok av

Innlegget her Hvordan blir den norske valgdebatten (TTT 19.11.2016) ble avsluttet med et hjertesukk:

I kommentaren Norsk skole trenger flere tester av de yngste barna (Aftenposten 04.02.2016) gir Helene Skjeggestad et eksempel på hvordan kulepunkt nr. 2 ovenfor kan skrives slik at ulike meninger  blir presentert oversiktlig og balansert. I kommentaren nevner hun tester og lærertetthet som områder det er politisk uenighet om. Videre redegjør hun kort for hva ulike partier ønsker å gjøre på disse områdene, uten at det ene tiltaket blir presentert som bedre enn det andre.

Fire politiske partier nevnes i kommentaren. Når ingen av disse partiene har kommet med motinnlegg i løpet av en uke, tyder det på at kommentaren er så balansert som jeg påstår. De to replikkene som har kommet på trykk (Utanningsforbundets leder Steffen Handal og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Greve), bærer etter min mening preg av at kommentaren er lest med sterke “egeninteressebriller”.

Helene Skjeggestad har sist i kommentaren også et håp for debatten:
“Det finnes ingen «quick fix» for å løse utfordringen med tidlig innsats. Debatten fortjener bedre enn at den med det letteste og mest salgbare budskapet vinner eierskapet til begrepet.”
Akkurat det utsagnet kan brukes på de fleste områder som årets valgdebatt kommer til å handle om, også utenom skolepolitikken.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Limerick

Mye godt kan sies om Nytt på nytt, men ikke om Bård Tufte Johansens og Johan Goldens utsagn om  limerick, en dikttype det virker som de ikke liker ( Nytt på nytt 3. februar):

Hvis Bård Tufte Johansen og Johan Golden blir riktig gamle og fortsatt er åndsfriske, kan de kanskje bli gode til å lage limerick. Det er nemlig en krevende (nytale for vanskelig) form.

En limerick har fem verselinjer. Det skal være felles enderim i linjene 1, 2 og 5 og i linjene 3 og 4. Første linje skal helst inneholde en person og et sted. En limerick kan gjerne være morsom, gjerne med et overraskende poeng i siste linje. Et eksempel:

En telegrafist fra Monique
ble påkjørt en dag av en trikk,
og sent vil man glemme
hans nødstedte stemme:
Prikk prikk prikk – strek strek strek – prikk prikk prikk.

Rytmen er viktig. For lenge siden var det av og til limerick-konkurranse i NRK-programmet Søndagsposten, gjerne med dikteren André Bjerke som dommer og rådgiver. Det var enten han eller programleder Otto Nielsen som lagde en melodi for å illustrere rytmen. En ekte limerick skal kunne synges til denne melodien (prøv det gjerne på alle eksemplene her!):

Rimene i linjene 1-2-5 og 3-4 er vanligvis ulike. Men gjennomgående enderim går også an, som i følgende limerick (NB! rimene her er også ulike: tostavelses i linjene 1-2-5, énstavelses i linjene 3-4):

En rockegal snack-kokk fra Jokkmokk
hadde aldri til rådighet lokk nok
da han hadde en skokk
av unger med nok
av lokk til Jokkmokklokkrock

Nesten alt er tillatt i en limerick så lenge man holder seg innenfor de strenge formreglene. F. eks. bør denne leses på sørlandsdialekt:

E kommer fra Kandahar-staden
hvor e røska litt opp i saladen.
E é nok en dritt
som har gått litt for vidt –
Mitt navn é Osama bin Laden.

Det kan til og med gi mening å bryte limerickens strenge formregler. Men da må det være gjort åpenbart bevisst, som her (fra en konkurranse om reise-limerick, kalt reiserick):

En reiserick-skriver fra Time
fikk store problemer med rimet.
Da sommer’n tok slutt
så satt han der mutt
og hadde fremdeles altfor mange stavelser i siste linje, så han måtte
derfor dessverre gi opp tanken på å bli me’.

Til slutt to meningsytrende limericker. Den britiske politikeren Boris Johnson ville vise støtte til den tyske satirikeren Jan Böhmermann, som, etter å ha fremført et ganske drøyt dikt om Tyrkias president Erdogan, ble stilt for retten. Johnson gjorde det med en tilsvarende drøy limerick. Han angrer kanskje litt når han nå er blitt utenriksminister, men i denne sammenhengen er det verre at han forholder seg avslappet til limerickreglene om både rim og rytme:

There was a young fellow from Ankara
Who was a terrific wankerer
Till he sowed his wild oats
With the help of a goat
But he didn’t even stop to thankera.

I all beskjedenhet avslutter jeg med en egenprodusert limerick. Den ble sendt mine kolleger da jeg gikk av med AFP. Hvilken arbeidsplass det er snakk om, kan være det samme. Men jeg kan opplyse om at den ikke lenger er å finne i telefonkatalogen, så min antydning i siste linje var ikke hentet helt ut av det blå.

Nok museum i ledelsesknipe.
AFP er et halmstrå å gripe.
Så Torgeir slår til
og som rottene vil
han forlate det synkende skipet.

Helt til slutt: Den som sender meg en limerick som begynner med Nytt på nytts førstelinje “En bonde på Stormyr i Ådal” (bruk kommentarfeltet til innsending), får sin limerick publisert her, forutsatt at den følger limerick-reglene. Gjør den ikke det, så – vel, kanskje blir den publisert, men da med mine kommentarer.

Eksemplene ovenfor (bortsett fra de to siste) er hentet fra lageret på min gamle PC, der jeg ikke har registrert opphavspersonene. Det beklages!

___________________________________________________________________________
Les også:
Tilbakeblikk 28.05.2021

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Alternative fakta uke 6

Diskusjonen om hvor mange som var til stede ved innsettelsen av Donald Trump som president, har bl.a. gitt tittel til denne faste spalten i bloggen. Men hvor mange var det egentlig? BBC-programmet More or less har latt spesialister på folkemengder prøve å beregne antallet i Counting Crowds 27. januar.

oooOOOooo

Funky President er en rap (ikke et rap) tilegnet USAs nye president. Vel, ikke den nå nye, men den en gang nye president Gerald Ford. Men kanskje kan den gjenbrukes. Den ble skrevet av James Brown  (1933-2006), en afro-amerikansk artist som, i følge Wikipedia, er anerkjent som en av de mest innflytelsesrike innen amerikansk musikk på 1900-tallet.

oooOOOooo

Det er mye president for tiden. Da er det viktig å ha kontroll på oversettelsene. Det er jeg ikke sikker på at Ingerid Stenvold hadde i Dagsrevyen 29. januar:

Også under valgkampen slo Dagsrevyen til med kreativ oversettelse av Trump, som nevnt under overskriften Trump-trusler 26. november.

oooOOOooo

“Hvor gammel ble Elvis Presley?” er siste spørsmål i Aftenpostens quiz 29, januar. Hva er nå det for vås? Alle vet da at Elvis lever incognito på Cayman Islands? Han ga til og med ut plate i 2014!

oooOOOooo

Telefonen ble automatisert for så mange år siden at vi gamle må forklare hva en ikke-automatisert telefon var. Nå skal hele Telenor automatiseres, i følge Dagsrevyen 2. februar. Eller har det allerede skjedd?

oooOOOooo

George Orwell:
“Journalism is printing what someone else does not want printed. Everything else is public relations.”
Sitatet sto i Dagsavisen 31.01.2001

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 5,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

 

Dette er 12. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

___________________________________________________________________________