Innlegget her Hvordan blir den norske valgdebatten (TTT 19.11.2016) ble avsluttet med et hjertesukk:
I kommentaren Norsk skole trenger flere tester av de yngste barna (Aftenposten 04.02.2016) gir Helene Skjeggestad et eksempel på hvordan kulepunkt nr. 2 ovenfor kan skrives slik at ulike meninger blir presentert oversiktlig og balansert. I kommentaren nevner hun tester og lærertetthet som områder det er politisk uenighet om. Videre redegjør hun kort for hva ulike partier ønsker å gjøre på disse områdene, uten at det ene tiltaket blir presentert som bedre enn det andre.
Fire politiske partier nevnes i kommentaren. Når ingen av disse partiene har kommet med motinnlegg i løpet av en uke, tyder det på at kommentaren er så balansert som jeg påstår. De to replikkene som har kommet på trykk (Utanningsforbundets leder Steffen Handal og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Greve), bærer etter min mening preg av at kommentaren er lest med sterke “egeninteressebriller”.
Helene Skjeggestad har sist i kommentaren også et håp for debatten:
“Det finnes ingen «quick fix» for å løse utfordringen med tidlig innsats. Debatten fortjener bedre enn at den med det letteste og mest salgbare budskapet vinner eierskapet til begrepet.”
Akkurat det utsagnet kan brukes på de fleste områder som årets valgdebatt kommer til å handle om, også utenom skolepolitikken.
___________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg. |
Til innholdsliste for denne utgaven
.