Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I dag er det 29 år siden Oslotunnelen åpnet og barrieren mellom Oslo sentrum vest og sjøen forsvant. 20 år senere kom også Operatunnelen, og Oslo sentrum øst fikk igjen kontakt med sjøen. Heldigvis ble det aldri noe av ekspertenes plan om en motorvei gjennom Slottsparken.
Fra motorvei gjennom Slottsparken til tunnel under Rådhusplassen. Klikk på illustrasjonene for å lese detaljer.
Om noen år blir også Sandviksbukta kvitt veien som sperrer mot sjøen. På samme måte som med motorveien gjennom Slottsparken har ekspertene sine ideer. De vil fylle én million kubikkmeter masse i sjøen. men uten å bestemme hva denne fyllingen skal brukes til. Når den tanken forhåpentlig snart er lagt på is, gjenstår noen få grep for å skape et grønt belte fra Rådhusparken til Sjøholmen etter at E18 er lagt i tunnel.
Fra veiområdet til grøntområde ved Sandviksbukta. Klikk på bildet for stor versjon i eget vindu.
Langs Lakseberget er løsningen enkel, slik jeg skrev om her i bloggen i slutten av november (Ny ide for Sandviksbukta). En støpt tunnel her kan gå fra rundkjøringen ved Malmskriverbukta og så langt som det er nødvendig mot Solvikbukta.
Men slik Sandviksveien nå går, vil den fortsatt være en barriere mellom Sandvika og sjøen ved Rådhusparken og Malmskrivergården. Hvis veien legges i tunnel fra rundkjøringen ved Malmskriverbukta, er det problemet løst. Tunnelen kan munne ut i fjellskjæringen ved Kjørbokollen eller i den underjordiske rundkjøringen under Sandvika storsenter. Massene fra tunnelen kan fylles over den støpte tunnelen langs Lakseberget, og rundkjøringen kan også overbygges og dekkes på denne måten. Slik gjenskapes terrenget nesten slik det var før veiutbyggingen på 1960-tallet. Fra tunnelen vestover fra rundkjøringen kan det gå sidetunneler til påtenkte parkeringsanlegg under Rådhusparken eller under nybyggene i Sandvika øst.
Ny Sandviksvei i støpt og overdekket tunnel langs Lakseberget og i tunnel fra Malmskriverbukta og vestover gjenskaper terrenget slik det var før 1963. På bildet er rundkjøringen ved Malmskriverbukta vist, men også den kan overbygges.
I skråningen som blir gjenskapt fra Rådhusparken til Sjøholmen, kommer sykkelvei i egen trase. Nærmest sjøen ligger kyststien, som kan knyttes til boligområdet i Sandviksåsen med gangveier i siksak (tilgjengelig for alle) og trapper (for de som vil mosjonere). Det er til og med mulig å lage en rutsjebane på kommunal grunn fra toppen av Sandviksåsen til Sandviksbukta.
Statens vegvesen vil at lokalveien skal ha fire kjørefelt og to kollektivfelt, og vil legge den på det området der E18 nå går. Man må trolig være ansatt i Statens vegvesen (for min del gjerne uttalt Satans vegvesen) for å mene at slike dimensjoner er nødvendig, når lokalveistrekningen i praksis er en ny del av en eksisterende tofeltsvei med fortau. Forhåpentlig finnes det politikere i Bærum som vil stå opp mot Statens vegvesen i denne saken. De politikerne bør hedres med en statue når grøntområdet fra Rådhusparken til Sjøholmen er ferdig!
Overskriften til dette innlegget er hentet fra den norske tittelen på novellen The Tunnel Ahead av Alice Glaser (1928-1970). Der er synet på tunneler adskillig dystrere enn i min beskrivelse ovenfor. Novellen er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. De av bloggens lesere som har anlegg for tunnelskrekk, skal ikke lese den!
(Innlegget ble påbegynt 17.01.2019 og fullført 18.01.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Norsk-russisk samarbeid
Fra pomorhandelen via gråsoneavtalen og Kirkenes-erklæringen til delelinjeavtalen. Dårligere tider nå.
En sang for HESTMANDEN
Minneskip for krigsseilernes innsats gjennom to verdenskriger. Å snakke om hest betyr ulykke til sjøs, men HESTMANDEN klarte seg alltid. Er nå ferdig restaurert, men mangler midler til drift – 0,05 mrd av et statsbudsjett på 1377,1 mrd.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 113. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Dagen i dag kunne gjerne opprettes som minnedag for norsk-russisk samarbeid. I 1978 inngikk Norge og Sovjetunionen gråsoneavtalen. Femten år senere var Norge og Russland to av landene som undertegnet Kirkenes-erklæringen, som markerte starten på Barentssamarbeidet.
Gråsoneavtalen hadde sin bakgrunn i at Norge og Sovjetunionen gjorde krav på jurisdiksjon i overlappende områder i Barentshavet. Avtalen bestemte at hvert av landene skulle håndheve myndighet over egne fiskefartøyer i sonen, mens fartøyer fra tredjeland måtte ha tllatelse fra enten Norge eller Sovjetunionen.
Da Kirkenes-erklæringen ble undertegnet i 1993 var den kalde krigen nettopp slutt, og optimismen var stor når det gjaldt fremtidig samarbeid mellom landene som grenser til eller ligger nær Barentshavet: Norge, Russland, Finland og Sverige. En frukt av dette er avtalen mellom Norge og Russland om en visumfri sone i grenseområdet mellom landene.
Delelinje avtalt mellom Norge og Russland i 2011.
I 2011 ble Norge og Russland enige om delelinjen mellom landene i Barentshavet, og gråsoneavtalen ble dermed uaktuell. Norge ønsket i utgangspunktet at grensen skulle settes etter midtlinjeprinsippet, som følger landformer. Sovjetunionen/Russland ville bruke sektorlinjeprinsippet, som som følger lengde- og breddegrader. Det som begynte med gråsonen i 1978, endte med en kompromisslinje i 2011.
Pomorhandel: Russiske skuter ved Finnkongkeila ytterst i Tanafjorden i Finnmark.
Langt tilbake i tid, mens Russland var et tsar-rike, foregikk også et samarbeid på tvers av grensen i nord, men da på privat basis. Pomorhandelen (pomor betyr ved havet) foregikk fra 1700-tallet. Det var russiske handelsmenn fra Kvitsjøen som dro til Finnmark og Troms med korn og mel og kjøpte med seg fisk hjem igjen. Denne handelen var så omfattende at det oppsto et eget handelsspråk, russenorsk. Etter den russiske revolusjonen i 1917 ble grensen etter hvert stengt, og handelen stoppet opp.
Etter 2011 har dessverre Russland under president Putin foretatt seg ting som har fremkalt internasjonale reaksjoner og som også gjør norsk-russisk samarbeid vanskelig. Det er grunn til å tenke over spørmålet oberst Arvid Halvorsen stiller i Aftenposten-nedenfor:
Klikk på bildet for å lese innlegget i eget vindu.
(Innlegget ble påbegynt 10.01.2019 og fullført 10.01.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Maleri av HESTMANDEN slik skipet så ut etter en ombygning på 1930-tallet.
Ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand ligger DS HESTMANDEN fortøyd, 118 år etter sjøsettingen ved Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri i Bergen. At skipet fortsatt eksisterer, er et av norsk sjøfartshistories tilnærmede mirakler. Nå mangler bare en siste innsats før HESTMANDEN er klar som flytende minnesmerke for handelsflåtens og krigsseilernes innsats gjennom to verdenskriger. Det står om midler til drift av skipet: ca. 0,05 millarder kroner i et statbudsjett på 1377,1 milliarder (omtalt først i Fædrelandsvennen, deretter i Resett og til slutt i NRK Dagsrevyen).
Ca. 160 millioner er brukt på å restaurere HESTMANDEN. Alt som er brukt og som kommer til å bli brukt, kan ses på som nedbetaling av en æresgjeld til krigsseilerne og deres innsats i to verdenskriger. I den første skaffet de forsyninger tll landet. I den andre bidro de sterkt til den allierte seieren, og la grunnlaget for gjenreisingen i Norge etter krigen.
I kystruta hadde HESTMANDEN sin faste kaiplass ved like utenfor Vestbanestasjonen (nå Nobels fredssenter), på innerste del av det som nå er Aker brygge.
Da HESTMANDEN ble sjøsatt i 1911, var bare navnet nok til at de færreste ville spådd skipet noen lykkelig fremtid. “Alle” vet at det betyr ulykke å snakke om hest til sjøs (de mest innbitte oppgir ikke motorkraft i hestekrefter), og da hjelper det ikke om navnet kommer fra en øy noen mil nord for Sandnessjøen. Men HESTMANDEN gikk støtt og stødig i kystrute for Vesteraalens Damskibsselskab (VDS) både før og etter 1. verdenskrig. Sånn sett kunne skipet like gjerne vært museumsskip for den transporttjenesten som i dag for en stor del er overtatt av containere på bil og tog.
Den restaurerte HESTMANDEN til kai ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter. Skipet er malt som under siste verdenskrig med “marinegrå” farge som til og med dekker skorsteinen med VDS-merket. Jeg har ikke funnet noen bilder av skipet fra krigsårene.
Men der HESTMANDEN ligger ved Bredalsholmen, ser skipet mer ut som et krigsskip enn som et kystruteskip. Det er ingen kanoner å se, riktignok, men skipet er gråmalt over det hele, til og med skorsteinen med VDS-merket. Slik så alle skip i Nortraship-flåten ut, da var de minst synlig for fiendtlige fly og skip. HESTMANDEN seilte i to verdenskriger. I den første (1914-1918) var Norge nøytralt, men skipet var innleid til britisk tjeneste. Det kunne lett blitt enden på historien. Det fortelles at HESTMANDEN en gang gikk i konvoi med en del andre skip langs kysten av Frankrike, men sakket akterut. Et enslig skip uten beskyttelse av marinefartøyer kan være lett bytte for ubåter eller andre krigsskip. Men i dette tilfellet ble resten av konvoien senket, mens HESTMANDEN klarte seg fordi den ikke hadde holdt følge.
Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 rekvirerte regjeringen alle norske skip til krigstjeneste (blogginnlegget Norsk regjeringsmøte med verdenshistorisk betydning). HESTMANDEN gikk i militær transport frem til 7. juni, da skipet forlot Norge og ble satt inn i transporttjeneste langs kysten av Storbritannia. Atlanterhavs-konvoiene led store tap, men konvoiene rundt de britiske øyer var heller ikke farefri. En gang holdt det på å gå galt under et tysk flyangrep. Et av flyene sneiet HESTMANDEN og styrtet i sjøen. Skadene på skipet var en brukket mast.
HESTMANDEN ble omdøpt til VEGAFJORD da Høvding skipsopphugging kjøpte skipet.
HESTMANDEN ble ombygd fra kull- til oljefyring i 1946, og gikk deretter i transporttjeneste i forbindelse med gjenoppbyggingen i Finnmark og Troms. I 1955 kjøpte Høvding skipsopphugging skipet, og døpte det om til VEGAFJORD. Under dette navnet holdt det også på å gå galt, og det til og med på grunn av en ubåt. En tysk ubåt som var senket, skulle heves, og vekten ble i meste laget for HESTMANDEN, som holdt på å kantre. Men nok en gang kom skipet helskinnet hjem.
Men etter fullført skipsopphuggingstjeneste ble HESTMANDEN lagt i opplag og var klar kandidat til selv å bli opphugd. Redningen denne gangen var Norsk Veteranskibsklub, som i 1979 med støtte fra Petter Olsen kjøpte HESTMANDEN og sto for en “møllposeoperasjon” slik at skipet ble foreløpig bevart. Etter 17 år med frivillig restaureringsarbeid fikk skipet status som krigsminnesmerke av Stortinget, og i 1996 ble det fredet av Riksantikvaren. Det forhindret ikke nye økonomiske prøvelser, og nå mangler altså fem millioner kroner til drift.
Høsten 1995 tok sanggruppen Hummer & Canari, der denne bloggeren er et fremtredende medlem, initiativ til en konsert til inntekt for restaureringen av HESTMANDEN. Konserten ble avsluttet med sanggruppens egen sang til HESTMANDEN, som her gjengis i opptak fra konserten.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
Løsrevet fra sin sammenheng er her noe Anders Kjær sa i NRK Dagsnytt 5. januar:
Det handler om rovdyr, og Anders Kjær er uenig med regjeringens politikk og liker den følgelig ikke. Men han er sikkert enig i at regjeringens respons på hva han liker, ikke er et demokratisk problem. Og jeg innrømmer at jeg har satt et løsrevet utsagn på spissen.
Det som kan bli et demokratisk problem, er at de som roper høyest, er de som får gjennomslag for sitt syn. Vårt demokrati skal selvsagt tillate demonstrasjoner o.l. for å sette søkelys på en sak. Men det må også være regler som sikrer at når beslutninger skal fattes, skjer det på et overordnet nivå der man veier ulike hensyn mot hverandre.
Tirsdag denne uken demonstrerte over 7000 mennesker mot regjeringens ulvepolitikk og krevde at det skal skytes flere ulv enn regjeringen har sagt ja til. I morgen, lørdag, skal rovdyrvernerne demonstrere. Det er heldigvis ikke slik at de som har flest deltakere i sin demonstrasjon, får bestemme. Men kanskje kommer det frem noen synspunkter og momenter som ikke ville blitt kjent uten disse demonstrasjonene.
Men ulv er et følsomt tema, slik det dels fremgår av blogginnlegget Ulve-“debatt” fra februar i fjor. Og hele Dagsnyttinnslaget med Anders Kjær kommer her:
(Innlegget ble påbegynt 11.01.2019 og fullført 11.01.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Saudi-arabiske tilstander: Som omtalt i blogginnlegget Slik lever dei der: Saudi Arabia i juli i fjor, tilbrakte jeg en uke i dette kongedømmet på 1980-tallet. For meg virker det som om det har gått nedover med landet siden den gang. Kvinner har fått lov til å kjøre bil (kommentert her i Alternative fakta – uke 40/17), borgere som skal henrettes, blir nå drept i skjul i utenlandske ambassader i stedet for åpenlyst på torget, og det siste er at kvinner skal få vite at de er blitt skilt fra sin mann. Flere medier melder dette, og jeg er blitt gjort oppmerksom på saken av en vennlig abonnent som viser til NRKs nettsider.
oooOOOooo
AF2 – Russiske tiilstander: Mens det går nedover med saker og ting i Saudi Arabia under kronprins Mohammed bin Salman, er det andre toner i Russland under Vladimir Putin. Etter at han har ryddet opp i Svartehavet og langs grensen mot Ukraina, tar han nå fatt på den moralske opprustningen i Russland, slik Dagsavisen kunne melde nylig.
oooOOOooo
Klikk på bildet for å lese hele kommentaren i eget vindu.
AF3 – Orderud-avsløring: Et klipp fra Aftenposten i begynnelsen av desember har blitt liggende i påvente av at noen skulle lage et stort oppslag om hva det avslører. Så har ikke skjedd, så jeg får ta det selv. Det gjelder Harald Stanghelles omtale av TV-serien om Orderudsaken. Han skriver flere ganger at ingen vet hvem som begikk drapene (rettssaken gjaldt medvirkning til drap), men røper samtidig at han vet mer enn han forteller. For hvordan kan det ellers forklares at han skriver (med mine uthevinger): “Hvem hadde fingrene på avtrekkerne?” . Altså mer enn ett drapsvåpen, flere personer. Dette har ikke kommet frem hverken i etterforskningen eller i rettssaken.
Men på et annet punkt må han ta feil. Han skriver (igjen med min utheving): “Vi vet imidlertid ikke hvem som denne sommernatten nærmest likviderte Anne Orderud Paust og hennes foreldre, Marie og Kristian.” Det er min ærbødige påstand at det ikke hadde vært noen Orderudsak hvis ofrene bare nærmest var blitt likvidert.
oooOOOooo
AF4 – Oppgitt Blommenholmfrue: I Budstikka-arkivet kom jeg over et hundre år gammelt hjertesukk fra en Blommenholmfrue om hvor vanskelig husstellet er for “os villa-beboere”. Men blikket falt også på annonsene ved siden av, særlig den fra Walles hotell, som er på jakt etter en “inden Bærum godt kjendt mand, gjerne ældre, med pen optræden”. Om vi ser bort fra det siste, er jo det er nesten en beskrivelse av meg! Og jeg har erfaring som portier (sommerjobb 1965 på Yris Hotell i Olden i Nordfjord). Men Walles hotell, som lå der Rådhusparken i Sandvika nå er, ble dessverre ødelagt av brann knapt tre måneder etter at annonsen sto i Asker og Bærums Budstikke.
oooOOOooo
Klikk på bildet for å lese artikkelen i eget vindu.
AF5 – Tour de Ski: I et Aftenposten-oppslag som egentlig handler om Norge som miljøversting under Tour de Ski, sier sportssjef for langrenn, Vidar Løfshus, at deltakelsen koster “en million”. Han oppgir ikke benevnelse, men jeg antar han mener kroner. Det hørtes lite ut, syntes jeg. Så mens jeg tenkte på han som for maaange år siden gikk på ski fra Trysil (tror jeg) til Holmenkollen for å delta i femmila , gjorde jeg et forsiktig overslag over hva listen nedenfor, satt opp etter Aftenpostens faktarute, kan ha vært for de ti dagene. __– 20 langrennsløpere __– 4 trenere __– 12 smørere __– 1 lege __– 2 fysioterapeuter __– 1 logistikkansvarlig __– 1 medieansvarlig, __– 1 kokk i Toblach __– 1 trailersjåfør __– 1 smøretrailer (kjørt ned fra Norge) __– 6 minibusser med 9 seter (leid i München) __– 2 varebiler med utstyr (kjørt fra Norge) __– 1 personbil __– 42 personer med fly Gardermoen-München-Gardermoen __– 23 hotellrom
Jeg kommer til et beløp på ca. 1,3 millioner, og da er det en del ting jeg ikke har tatt med, som f. eks. mat. Én million eller 1,3 millioner, det er jo bare en forskjell på tre hundre tusen – småpenger!
(Innlegget ble påbegynt 10.01.2019 og fullført 10.01.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 112. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Et godt nytt år ønskes for alle lesere av denne bloggen. Jeg håper hver i sær får det trivelig både i helg og hverdag. Det betyr ikke et friksjonsfritt liv, men passe motstand til at man kjenner at det forsatt er krefter.
Min nyttårsaften ble feiret på tradisjonelt vis sammen med en liten gruppe gode venner. En del av kveldens “program” var H. M. kong Haralds nyttårstale, som jeg synes var ekstra tankevekkende i år. Hovedpoengene lå i innledningen og avslutningen, som lød slik:
“Vi alle bærer noe dyrebart inni oss som bare er vårt. Det er et kompass som ingen kan ta fra oss – og som rommer vår medmenneskelighet.
I Salomos Ordspråk står det: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» Så hvordan bevarer vi hjertet vårt? Vi gjør det ved å være vennlige mot hverandre. Ved å føre en respektfull samtale på tross av uenighet. Ved å løfte andre frem.
Vi bevarer det også når vi gjenkjenner et medmenneske i en fremmed. For da innser vi at vi deler det mest sentrale: Å være menneske på jorden.
—
På denne kvelden kunne jeg ønske meg et felles nyttårsforsett for oss alle: At vi i året som kommer skal møte hverandre med vennlighet. Hvis vi sammen ønsker oss et samfunn preget av respekt på tross av uenighet, av åpenhet fremfor frykt, av varme heller enn avstand – ja så klarer vi det. Slik bevarer vi også vårt hjerte – som selve livet går ut fra – og som gjør oss til den vi er.”
Det er et nyttårsløfte jeg gjerne slutter meg til, og som muligens blir en fast “kjeller” på denne siden. Ettersom jeg ukentlig skriver blogg der jeg ofte mener noe om hva andre sier og gjør, skal jeg prøve å være ekstra omhyggelig i ordvalget og diskutere sak, ikke angripe person. Og selv om jeg i Om denne bloggen tar forbehold om at jeg er en negativ sutregubbe, skal jeg lete etter lyspunkter.
2019 er i gang, la oss håpe på det beste!
(Innlegget ble påbegynt 03.01.2019 og fullført 04.01.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Et godt nytt år ønskes for alle lesere av denne bloggen. Jeg håper hver i sær får det trivelig både i helg og hverdag. Det betyr ikke et friksjonsfritt liv, men passe motstand til at man kjenner at det forsatt er krefter.