AF1 – Liten raner: En gullsmedforretning i Trondheim ble ranet for et par uker siden. Raneren stakk av til fots, og burde på den ene siden være lett å kjenne igjen, på den andre siden vanskelig å få øye på. For ifølge NRKs reporter på stedet, Mette Vollan, var han svært liten.
oooOOOooo
AF2 – Roald Amundsen: Forrige uke stilte jeg meg tvilende til om det er mulig å gå til Sydpolen i Roald Amundsens fotspor (I Roald Amundsens fotspor?). Dette har Aftenpostens tegner Inge Grødum fanget opp, ser det ut til, i sin kommentar til at kommunene Kolbotn og Oppegård skal slå seg sammen, mens Ski blir stående alene.
oooOOOooo
AF3 – Ikke varsel mot Støre: I begynnelsen av januar, mens Giske-saken var på sitt mest intense i Bebreiderpartiet, sto bildet nedenfor i Aftenposten, med bildetekst som begynte slik: “Partileder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadja Tajik var begge i full aktivitet i Stortinget i går.” I den da rådende stemningen ville jeg rådet Støre til ikke å la seg avbilde slik. Men siden det visstnok ikke har kommet noe varsel fra Tajik, er vel dette innenfor hva Partiet godtar.
oooOOOooo
AF4 – Nordkoreansk moteshow: Samtidig som de olympiske leker ble åpnet i den sør-koreanske byen Pyeongchang, ble vårmoten lansert i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang. Landets leder, Kim Jong-un, er jo kjent som en ordentlig skøyer, og stilte for anledningen opp som mannekeng sammen med sin søster. Årets mote er inspirert av klesstilen i Sovjetunionen ved Koreakrigens utbrudd i 1950, da Nord-Korea hadde stor militær fremgang. Det har dessverre ikke vært tid til å få filmen tekstet.
(Innlegget ble påbegynt 16.02.2018 og fullført 16.02.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Fredriks fødselsdag (19.01.2018)
Helt til slutt i omtalen av Fredrik Schjander (1934-2002) skrev jeg om et afrikansk språk som ikke har ordet “takk” og hvorfor ordet mangler. I Aftenpostens lørdagsportrett er et av standardspørsmålene “Hva er det beste rådet noen har gitt deg?”, og den iransk-fødte islamkritikeren Lily Bandehy svarer slik: “Gjør noe for den som trenger det, uten å vente noe tilbake. Du vil få, men ikke av samme person, sa min mor.”
(Innlegget ble påbegynt 16.02.2018 og fullført 16.02.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
OL-fri sone
OL-opptakt: Russland og Petter Northug. Begrepene idrett og sport. Egne minner fra OL.
Ut i verdensrommet
Sputnik, verdens første kunstige himmellegeme. The Humanity Star. Scott Carpenter. Sandberg erstatter Tandberg.
I Roald Amundsens fotspor?
Følg drømmen din! Amundsen en bedre planlegger og leder enn Scott. Amundsen snudde fra Nordpolen til Sydpolen. Polarekspedisjon i Oslofjorden.
La meg slå an tonen med et sitat jeg hørte i et av Alistair Cookes Letter from America: ___“It has long been my opinion, which is not a very original one, that ___many forms of sporting contests do a great deal more harm to ___international relations, than good, and either should never have ___been started, or should forthwith be abandoned. Foremost ___among these are the olympic games.” ___(Henry Longhurst (1909-1978), britisk golfskribent)
“Pyeongchang og omegn” – for de som har behov for å friske på geografikunnskapene. Klikk på kartet for å få det i skjermstørrelse.
De olympiske leker i Pyeongchang, Sør-Korea,, åpner i dag. Opptakten slik jeg har oppfattet det, har handlet om Russland og om Therese Johaug, som begge er utestengt fra lekene p.g.a. doping, og om Petter Northug som ikke får delta fordi han ikke er god nok (se også Bør Petter Northug få herje? her i bloggen). Og så har det vært litt engstelse blant norske utøvere for atombomber og sånt, men det har visst ordnet seg nylig.
Det de skal drive med under OL, er enten idrett eller sport. De to ordene har ulikt opphav og litt ulik betydning, finner jeg ut i Det Norske Akademis ordbok. Idrett kommer fra norrønt íþrótt, som betyr “legemlig eller åndelig kunst”, og kjernebetydningen er det å utøve kunsten. Jeg oppfatter forklaringen som snevrere enn den av ordet sport. Dette ordet kommer fra engelsk, som igjen har fått det fra gammelfransk desport, som betyr “adspredelse”. Det er hva jeg tror de holder på med under OL. Adspredelsen fikk for Den internasjonale olympiske komite etter hvert et preg av kommersiell overklasse. Det tror jeg lå bak at Oslo trakk sin søknad om OL i 2022, og det har tydeligvis også satt sitt preg på ledelsen i Norges idrettsforbund (de kaller seg det, ikke sportsforbund) og muligens enkelte særforbund. Det er usmakelig, og det ødelegger for de mange som har glede av å drive idrett (ikke sport).
Aftenposten 14. februar 1924
Mor var 12 år gammel da det første vinter-OL ble arrangert i Chamonix i Frankrike i 1924. Kanskje var hun selv blant de 50.000 som ønsket OL-troppen velkommen da den kom hjem med båt. Hun må iallfall ha følt stemningen i byen, for hun siterte ofte den overskriften som skal ha stått i bladet “Norsk Idrætsliv og Sport” etter norsk seier på den første olympiske 5-mil på ski: “Vi viste verden vinterveien”.
Det første vinter-OL jeg husker, var Cortina i 1956, da jeg var ti år gammel, Norge tok bare to gullmedaljer, og det var det dårligste norske OL-resultatet til da. Grunnen til at jeg husker det, er at foreldrene mine arrangerte OL-fest for sine venner, der jeg var “sjef” for pølseboden i kjøkkendøren. OL i Oslo fire år tidligere husker jeg ingenting av. Det kan skyldes at min søster ble født like før, og sikkert tok mye av oppmerksomheten. Mor fortalte at hun lå på Betanien og hørte lyden fra Bislett under generalprøven før åpningen. Mitt minne fra 1960-OL i Squaw Valley fortalte jeg om i innlegget Over til sporten her i bloggen i fjor. Så husker ikke jeg noe spesielt om OL før Sapporo i 1972, da jeg lå på sykehus fordi man mente jeg hadde gallesten (det var lungebetennelse). Da Albertville arrangerte OL i 1992, hadde jeg fjernsynet på under avslutningsseremonien. Kjersti Alveberg hadde regissert et norsk innslag fordi neste OL-arrangør var Lillehammer, og jeg undret meg over at man spilte Molde Canticle når Lillehammer var neste arrangørby. Lillehammer var et vinter-OL som selv en sportshater som jeg ikke kunne unngå å få med seg mye av, siden det fylte alle NRKs nyhetssendinger og deler av underholdningssendingene i tillegg til sportssendingene.
Dette innlegget har overskriften OL-fri sone, og slik blir det i denne bloggen de neste to ukene – om det ikke skulle skje noe utenomsportslig jeg får lyst til å kommentere. Så får de olympiske vinterleker i Pyeongchang gå sin gang, uten Russland, uten norske kjendiser som Therese Johaug, Petter Northug og Ole Einar Bjørndalen – og uten meg.
(Innlegget ble påbegynt 06.02.2018 og fullført 06.02.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sputnik-frimerke utgitt i Sovjetunionen fem år etter satelittoppskytingen.
Et google-søk på “Sputnik” gir to svar på topp. Nest øverst står Knut T. Storbukås, lastebilsjåfør og folkelig Drangedals-musiker, som brukte Sputnik som kunstnernavn. Det hadde han nok hentet fra verdens første kunstige himmellegeme, satelitten Sputnik, som ble skutt opp fra Sovjetunionen i oktober 1957. Den var synlig som en stjerneliknende prikk i hurtig bevegelse over himmelen, og jeg husker at familien sto på gressplenen foran huset og observerte vidunderet.
Klikk på bildet for å komme til Humanity Stars nettsider, der man finner passeringstidspunkt for sateslitten.
I våre dager har noen med fet lommebok skutt ut satelitten The Humanity Star i bane rundt jorden. Den er ikke en teknologisk nyvinning og et vitenskapelig eksperiment slik Sputnik var. Men kanskje er tanken bak denne nye satelitten like viktig, slik en av de som står bak, Peter Beck, skriver på The Humanity Stars nettsider: ___“Wait for when the Humanity Star is ___overhead and take your loved ones outside ___to look up and reflect. You may just feel a connection to the more ___than seven billion other people on this planet we share this ride ___with.” Nettsidene gir opplysninger om når satelitten er synlig.
Jan Klyve lærer bueskykting av romfareren Scott Carpenter under verdensspeiderleiren i Idaho, USA i 1967.
Min egen kontakt med romfart er begrenset, men jeg har tatt en ekte romfarer i hånden. Det skjedde under speiderjamboreen i Idaho, USA i 1967, da jeg var leirbålsleder for “områdeleirbål” (to underleire), og romfareren Scott Carpenter var gjest under leirbålet. Før dette hadde jeg allerede “bred” romfartserfaring fra nevnte Sputnik-observasjon i 1957 og som medarbeider i leiravisen Echo, som var oppkalt etter en av de første kommunikasjonssatelittene, under landsleiren i Bodø i 1964.
Ellers legger jeg med interesse merke til visse endringer i NRKs romfartsredaksjon. Der vi tidligere alltid møtte Jan P. Jansen og romfartseksperten Erik Tandberg i romfartsstudio, må vi nå venne oss til at den nye romfartseksperten Hallvard Sandberg blir intervjuet i Dagsrevyens studio. Det blir litt mer hverdagslig, men så er jo romfart blitt noe dagligdags også.
(Innlegget ble påbegynt 08.02.2018 og fullført 08.02.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Med NRK i spissen va svært mange medier opptatt av Roald Amundsens fotspor.
Ifølge NRK og mange andre medier er Astrid Furholt fra Birkenes første kvinne som har gått i Roald Amundsens fotspor til Sydpolen. Mer om fotsporene nedenfor. Astrid Furholt er kreftsykepleier, og noe av bakgrunnen for hennes ekspedisjon er hva en av hennes pasienter sa like før han døde, og som hun har sammenfattet til et motto: Dette livet må leves, følg drømmen din!Noe liknende sa en av hennes forgjengere, Liv Arnesen (til Sydpolen to ganger, men etter andre ruter enn Astrid Furholt), som sammen med Ann Bancroft startet prosjektet Dare to Dream.
Oscar Wisting med sitt hundespann på Sydpolen 14. desember 1912, med ski på bena og flagget til topps.
Men i Roald Amundsens fotspor? “Alle” vet at Roald Amundsen vant kappløpet med briten Robert Falcon Scott mot Sydpolen ved å bruke hundespann og ski. Scott brukte motorsleder, ponnier og truger, så der var det til en viss grad snakk om fotspor. Han ble en god nummer to, men omkom med sine menn på veien tilbake, Årsaken til at Roald Amundsen kom først, var i følge Olav Orheim, tidligere direktør ved Norsk Polarinstitutt, at han var den beste lederen og planleggeren av de to.
Robert F. Scotts og Roald Amundsens veivalg for å nå Sydpolen. Klikk på kartet for å se det i større utgave.
Britene var lenge forarget over måten Roald Amundsen vant dette kappløpet på, De mente han ikke hadde holdt seg til “fair play”, bl.a. ved å holde hemmelig at han planla å dra til Sydpolen. For det var til nordpolsferd Amundsen hadde fått låne polarskuta FRAM av Fridtjof Nansen. Og det var nordpolsekspedisjon mannskapet hadde skrevet kontrakt om. Først da FRAM kom til Madeira, offentliggjorde Amundsen de endrede planene. Det kan virke underlig å seile om Madeira hvis planen er å dra til Nordpolen, men Amundsens nordpol-plan var å seile rundt Sør-Amerika (dette var før Panama-kanalen) og gå inn i Polhavet gjennom Beringstredet, derfor seilte de sørover. Men i 1908 og 1909, mens Amundsen planla for Nordpolen, oppga både Frederick Cook og Robert Peary at de hadde vært der. Ett av Amundsens mål var å være først, og så måtte det altså bli Sydpolen i stedet. Amundsen og hans menn nådde Sydpolen 14. desember 1911. Scott og hans menn kom dit 17. januar 1912.
9. klassinger på dekk i det FOLDEN treffer iskanten innenfor Snarøysundet.
Også jeg har vært med på å planlegge og gjennomføre “polarekspedisjon”. Den foregikk med niendeklasser ombord i Oslo sjøskoles “ekspedisjonsskip” M/S FOLDEN under det internasjonale polaråret 2007/2008. Klassene fikk gruppevis undervisning i førstehjelp, navigasjon m.m.m. mens fartøyet krysset Oslofjorden. FOLDEN har ishud, så vi kunne stange inn i iskanten innenfor Snarøysundet. En av dagene var jeg nede i salongen forut da vi traff isen. Gruppen som satt der, tre jenter iført hijab og lange skjørt, var i ferd med å lære å signalere med morseapparat. Salongen ligger under dekk og uten utsikt, så det kom svært uforberedt på jentene da vi traff isen. Hele skuta ristet, og jeg kunne nesten se filmen om TITANIC rulle over øynene til de tre. Polarekspedisjonen endte på Bygdøynes, der elevene først fikk høre fra Robert Scotts dagbok som han skrev så lenge han kunne, og til slutt fikk se bensintanken fra LATHAM, det eneste som er funnet etter flyet som Roald Amundsen forulykket med i 1928.
Denne bensintanken er det eneste som er funnet etter flyet LATHAM, som Roald Amundsen forulykket med i 1928, på leting i Svalbard-området etter italieneren Nobile. Hullene som er laget i tanken, kan tyde på at flyet har nødlandet, og at mannskapet har prøvd å lage en livbåt eller reparere en flottør med tanken.
(Innlegget ble påbegynt 07.02.2018 og fullført 07.02.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Kongelig: Besøk av representanter for den britiske kongefamilien bringer frem minner fra barndommen. Dronning Elisabeth var på sitt første besøk til Norge i 1955, og mormor tok meg med til byen for å få et glimt av monarken. Jeg tror vi sto i Bygdøy allé ved Hydroparken, og det jeg husker er ikke dronning Elisabeth, men at mormor pekte på en liten svart klump oppe i ledningsnettet og fortalte at det var blendingslys fra krigens dager. Ellers kan jeg anbefale Lars West Johnsens kommentar Rojale dager i Dagsavisen (les også kommentarene!). Der forteller han mot slutten om Arbeiderbladets (nå Dagsavisen) omtale av en festforestilling i Nationaltheatret da kronprins Olav og kronprinsesse Märtha giftet seg: ___“Den med så megen spenning imøtesette premiere på ___Nationalteatret i går blev en smukk sukses for teatret og de ___agerende, særlig da for hovedrollenes innehavere, Olav og ___Märtha. Da de viste sig i kongelosjen under den blå himmel med ___de blinkende stjerner, gikk det et gisp av henførelse gjennem ___publikum. Men så var det også et syn utenfor det vanlige. De gikk ___oppreist på to ben og beveget sig ved å sette den ene fot foran ___den annen. Hodet var øverst på kroppen og festet til denne ved ___en hals; nesen satt midt i ansiktet”.
Forøvrig er det min mening at kongedømmet bør beholdes i Norge.
oooOOOooo
AF2 – Store drømmer: Aftenposten har lenge hatt en spalte på Si ;D-sidene med tittelen Ungdommen nå til dags, der tilfeldig (?) utvalgte ungdommer blir intervjuet. For en uke siden sto et særlig dyptpløyende intervju på trykk:
oooOOOooo
AF3 – Romersk vri: Twitter-meldingen nedenfor var sitert i Dagsavisen nylig. Det er en morsomhet etter min smak. For å forstå den, må man både kjenne østnorsk talemål og vite noe om hvordan overklassen i Romerriket kledde seg.
oooOOOooo
AF4 – I rustning: I gamle dager var en ridder i rustning helt sikkert en mann. I disse #metoo-tider derimot …
oooOOOooo
AF5 – Forventninger: Anette Trettebergstuen (A) skrev en kommentar i Dagsavisen for et par uker siden under tittelen Kulturpolitikken etter metoo. Der skriver hun bl. a.: “Jeg forventer at den nye kulturministeren gjør det jeg vet at jeg selv ville gjort”. Der tror jeg hun blir skuffet, ettersom Trine Skei Grande ikke er medlem av Bebreiderpartiet, men av Venstre.
(Innlegget ble påbegynt 09.02.2018 og fullført 09.02.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Alternative medier bidrar til mediemangfoldet
Alternativavisen Resett blir kritisert av de etaberte mediene p.g.a. “Trine Skei Grande-saken”. Kritikken mer interessant enn saken. Eksempler på forskjell mellom Resett og etablerte medier.
En folkekjær dikter fra Oslo
André Bjerke som riksmålsforkjemper og talsmann mot den nye tellemåten. Et drap som forbigås i stillhet. Bjerke som krimforfatter og okkultspeialist. Limerick-konkurranse!
Alternative fakta – uke 5
Forhåndsfavoritt ¤ Blindern – ikke lenger universitet ¤ Papiraviser og tidsfrist ¤ Signatur ¤ Fra rettelse til korrigering
Til dagens dato er knyttet en rekke musikernavn: Fritz Kreisler (f. 1875), Jascha Heifetz (f. 1901), Jussi Björling (f. 1911), Stan Getz (f. 1927), Graham Nash (f. 1942), Jan Magne Førde (f. 1962), Eva Cassidy (f. 1963), Sigbjørn Bernhoft Osa (d. 1990). Dette er/var fremragende musikere – som utøvere, skapere av musikk eller begge deler. Her er noen musikkeksempler :
Fritz Kreisler (komponist og fiolinist) og Jascha Heifetz (fiolinist) var venner og kolleger, og jeg har funnet en av Kreislers komposisjoner fremført av Heifetz:
Sigbjørn Berhoft Osa (1910-1990). Klikk på bildet for å lese artikkelen om ham i Norsk biografisk leksikon, Eller se NRKs Dette er ditt liv fra 1986 (1 t 40 min – man hadde god tid den gangen!).
I likhet med Kreisler og Heifetz var Sigbjørn Berhoft Osa fiolinist, med solid utdannelse og praksis. Men han var også hardingfelespiller, og valgte etter hvert å konsentrere seg om folkemusikken. Meistervalsen av Per Bolstad er en drivende god vals, men kanskje ikke noe typisk folkemusikkstykke. Og så er fremføringen et godt eksempel på Osa som fiolinist – på hardingfele. Stykket illustrerer også hans romslighet som folkemusiker – vi voksne husker da han spilte sammen med popgruppen Saft under festivalen Ragnarock i Holmenkollen i 1973.
Tre sangere: Eva Cassidy, Graham Nash og Jussi Björling
Tre sangere er med i oktetten av musikernavn. To av dem tilhører musikksjangeren “rock og pop”, noe som kanskje forklarer min ringe kunnskap om dem. Eva Cassidys stemme ble kjent først etter 1996, da hun døde av kreft. Ti album med Cassidy-innspillinger er utgitt siden da, og jeg har valgt hennes versjon av Wade in the Water. Graham Nash (som jeg kjente navnet på fra gruppen Crosby, Stills Nash & Young) er fortsatt aktivt turnerende musiker. Av ham har jeg valgt Chicago, en sang knyttet til Demokratenes turbulente landsmøte i Chicago i 1968. Jussi Björling hadde en fantastisk stemme, men forskjellen på ham og Cassidy / Nash er at Björling har tatt sangutdannelse, noe som gir stemmen en helt annen klang. Arien M’appari, Tutt’ Amor fra operaen Martha av Friedrich von Flotow (1812-1883) var mitt eksamensnummer i sang til grunnfag i musikk, så jeg har selvsagt valgt Jussi Björlings versjon av den (han synger bedre enn jeg gjorde for 51 år siden).
Saksofonisten Stan Getz og trompetisten Jan Magne Førde.
Oktettens to siste er jazzmusikere med blåseinstrument. Jan Magne Førde spiller trompet i Brazz Brothers. I et opptak fra Stavanger i 2008 spiller de Førdes feiende flotte brudemarsj, som virkelig swinger etter den langsomme innledningen. Stan Getz (1927-1991) spilte saxofon (skrives med x, slik instrumentets oppfinner Adolphe Sax gjorde), og fremfører Desafinado og The Girl From Ipanema.
(Innlegget ble påbegynt 31.01.2018 og fullført 01.02.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
