Redusert militær beredskap i 18 år?

4. desember 2020 Torgeir Oma

I dag er det 18 år siden Stortingets forsvarskomite avga innstilling om forsvarsbudsjettet for 2003, der ett punkt handlet om kostnader i forbindelse med at heimevernssoldater som hadde mobiliseringsvåpen hjemme, skulle levere inn våpenets tennstempel (til hjelp for de som ikke er fortrolige med skytevåpen, har jeg laget en enkel våpenbeskrivelse). Bakgrunnen var noen saker der slike våpen var blitt brukt av (såvidt jeg husker) psykisk ustabile personer rulleført i Heimevernet. Komiteens innstillng ble vedtatt to dager etter at innstillingen var avgitt. Bestemmelsen om innlevering av tennstempelet ble også gjort gjeldende for vernepliktig befal.

På alle militære kontorer hang (henger?) “plakaten på veggen”, med direktiver om hva militære befalingsmenn skal gjøre hvis Norge blir utsatt for et militært angrep. Direktivene bygger på beredskapslovene fra 1950, som trolig er utformet på bakgrunn av erfaringene fra det tyske angrepet på Norge 9. april 1940.

Som vernepliktig løytnant (nå pensjonert) kjente jeg selvsagt til «plakaten»s strenge direktiv. Derfor høynet jeg beredskapen ett av de årene Danmarks grunnlovsdag ble feiret på holmen Danmark i Sandviksbukta, og en av småbåtene som fraktet folk dit ut fra Kadettangen, førte dansk orlogsflagg. Men så vidt jeg kunne observere (med kikkert!) var det ikke snakk om et væpnet angrep e.l. som beskrevet i direktivets punkt 3, og dessuten var (og er) Norge og Danmark NATO-allierte. Så jeg forholdt meg rolig, ble hjemme og organiserte ingen motstand. Det ser ut til å ha vært en riktig vurdering.

Men det er tankevekkende at etter vedtaket i 2002 om at tennstempelet i militære hjemmevåpen skal innleveres, er alle militære befalingsmenn (og -kvinner, går jeg ut fra) pålagt å yte militær motstand mot en eventuell angriper, selv om vernepliktsvåpenet de har hjemme, er gjort ubrukelig.

Direktivene i «plakaten på veggen» har ingen praktisk betydning, vil mange mene, siden en militær konflikt der Norge er involvert, ikke er særlig sannsynlig, og i hvert fall trolig vil utvikle seg så langsomt at beredskapstiltak er iverksatt lenge før militære befal og offiserer må handle i henhold til plakat-direktivene. Jeg tror likevel vi har sett praktisk utslag av innleveringsbestemmelsen én gang. 22. juli 2011 hadde Oslo – så vidt jeg vet – to militære avdelinger oppsatt med personlige våpen: HM Kongens Garde (våpen med tennstempel) og Heimevernet (våpen uten tennstempel?). Garden, med våpen som kunne brukes, iverksatte sikring av Slottet straks bomben ved regjeringsskvartalet hadde gått av (ingen visste da at bare én person sto bak terroraksjonen), og hadde dessuten kapasitet til sikring/vakthold andre steder i byen, f.eks. den israelske ambassaden. Den dagen var nok vakthavende offiser i Garden én som hadde lest plakaten på veggen.

Gardisten 3/2011. Klikk for å lese “Oppdrag: Regjeringskvartalet”

Bladet Gardisten skrev i nr. 3 2011 om Gardens innsats i tilknytning til terroraksjonen 22. juli .

Vurderte å grave maskingeværstillinger rundt Slottet (Aftenpostens nettavis 23. juli 2011)

Slik har du aldri sett Garden (Aftenpostens nettavis 19. april 2013)

(Innlegget ble påbegynt 01.12.2020 og fullført 03.12.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Biting

Første år uten NRK-lisens

4. desember 2020 Torgeir Oma

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
_____________________________________________________________

Vi går mot slutten av det første året uten NRK-lisens. Den har jeg ikke betalt de siste årene, siden lisensen egentlig gjaldt det å eie og bruke et TV-apparat (jeg ser TV med PC). Så for meg blir det en ny utgift (over skatteseddelen – håper lisensen blir oppført som egen post). «Men nå er det altså slutt med innlegg som handler om at NRKs nyhetsredaksjoner ikke holder den standarden jeg venter,» skrev jeg her i bloggen for halvannet år siden (Farvel til NRKs nyhetsredaksjoner). Kvaliteten har ikke endret seg, i hvert fall ikke til det bedre. Her er et eksempel på gjeldende NRK-«kvalitet» fra NRK Alltid nyheter: Høytlesing av en tekstet reportasje i TV (lyden i klippet nedenfor er fra Alltid nyheter, og det høres ut som teksten blir lest av en som nettopp har avsluttet ungdomsskolen, kanskje et av redaksjonsmedlemmenes barn?):

Betegnelsen «Alltid nyheter» er nokså misvisende. Jeg har lært meg at for å høre NRK-nyhetene ved siste timeskifte, skal jeg ikke høre på NRK Alltid Nyheter, som gjerne sender lyden fra NRK TV eller overfører en uinteressant pressekonferanse. NRK Jazz, derimot, sender nyheter hver hele time – presis, selv om kanalen er midt inne i avspilling av et musikkstykke (NRK Jazz er åpenbart en automatisert sending, «uberørt av menneskehender»).

I «gamle dager», dvs. lenge før NRK avviklet sine FM-sendere, brukte jeg en klokkeradio til vekking om morgenen. Den sto på 07.24, for da fikk jeg med meg morgenkåseriet 07.25 og nyhetene halv åtte. Så fjernet NRK morgenkåseriet (som var et kulturelt lyspunkt) fra P2, radiokanalen som ble lansert som “kulturkanalen”, og jeg kunne sove fem minutter lenger. Slik er det fortsatt, men klokkeradioen er erstattet av mobiltelefonen, som vekker meg slik på hverdager:

Lørdager og søndager er vekkingen mer «puseaktig»:

Men enten det er helg eller hverdag, vil jeg gjerne høre nyheter når jeg våkner. Da blir det BBC World på nettradio.

I bilen har jeg FM-radio. Den er innstilt på Radio Riks, som sender nyheter hver hele time. Nyhetsinnslaget er laget av Bording Media, som også legger ut ti-sendingen på sine nettsider. Det er en oversikt over norske nyheter, like god som NRK-nyhetene som sendes hver time.

Når min travle hverdag som pensjonist er i gang, er det lett å glemme nyhetssendingen. Derfor har jeg lagt inn denne påminnelsen på telefonen:

Skrivemaskinen var et viktig arbeidsredskap for journalister gjennom hele 1900-tallet, og Leroy Andersons korte konsert for skrivemaskin og orkester vekker fortsatt munterhet i konsertsalen. Tastelyden skjønner alle, men bjellen som stadig klinger, var ikke en bjelle ved siden av skrivemaskinen, som på fremføringen nedenfor, men et signal maskinen ga om at det var tid for linjeskift (på en manuell maskin skjøv «maskinisten» deretter valsen til start med en arm som samtidig dreide valsen til ny linje). Det er kanskje tid for et «linjeskift» når det gjelder TV-lisens også? Jeg synes i hvert fall at Fremskrittspartiet under de nylig avsluttede forhandlingene om neste års budsjett kunne prioritert fjerning av TV-skatten foran reduksjon av avgiften på snus!

(Innlegget ble påbegynt 10.08.2020 og fullført 03.12.2020.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta 48/20

4. desember 2020 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

AF 1: Navneløsning. Som nevnt et par ganger: Denne siden skifter navn når Kellyanne Conway (hun til høyre ovenfor, opphavsperson til uttrykket «alternative fakta») mister jobben fordi sjefen hennes ikke ble gjenvalgt som president i Sambandsstatene. Navne-problemet (det var en reell utfordring) er nå muligens løst, men nytt navn blir ikke publisert før det skjer et presidentskifte der borte (kanskje i første blogg etter 20. januar 2021?).

֎֎֎

AF 2: Ballsport. Av en nyhetssending forstår jeg det slik at en yngre slektning av Synnøve Solbakken skal overta som trener for en gruppe fotballsparkere som kaller seg «landslaget». Det må bety at Tor Røste Fossen har gått av, eller hva det nå kalles i de kretser. Uansett: Futtbold er ikke min sport (ikke andre, liknende fysiske utskeielser, heller – jeg fullførte folkeskolen på en skole uten gymsal!

֎֎֎

Budstikka 4. desember 1970. Klikk for å lese.

AF 3: Julegaveideer 1. Det er desember og tid for å tenke på julegaver for de som er opptatt av slikt. For å unngå trengsel like før jul med derav følgende økt smittefare har helseminister Bent oppfordet til at julegavehandelen gjøres tidlig. Men så tidlig som 1970, da annonsen til høyre sto på trykk, er vel ikke mulig å få til.

֎֎֎

AF 4: Julegaveideer 2. Hva gir man i julegave til den som har alt? Kanskje et abonnement på denne bloggen kan være en løsning? Gaveabonnement er gratis (i likhet med vanlig abonnement), og under den blå firkanten med tekst «Velkommen som abonnent” (i venstre marg) står det hvordan man går frem for å gi et gaveabonnement. Der er også lenke til et gavekort som kan skrives ut.

֎֎֎

AF 5: Kjøttdeig og laks. Kiloprisen for kjøttdeig ligger ifølge et raskt nettsøk på fra 40-50 kroner og oppover, så kr 19,80 pr. kg for laks i skiver (annonsen til høyre) er kanskje noe å tenke på. Men tenk ikke for lenge, det er femti år siden annonsen sto på trykk.

֎֎֎

AF 6: Juleøl! Juleøl eksisterer fortsatt, men selges bare på vinmonopolet. For femti år siden fikk man kjøpt det i dagligvarebutikker med ølbevilling, og det var også tillatt å reklamere for det i avisen (til høyre).

֎֎֎

AF 7: Stygt julegavejungelord. «Gi noe som varer. Gi faen.» (Ukjent opphav),

֎֎֎

AF 8: Rar bildetekst. Lenkene i Budstikkas nettavis har av og til en pussig kombinasjon av bilde og tekst. Såvidt jeg kan se, er bildet til høyre av Askers ordfører, Lene Conradi (H), men teksten sier noe helt annet.

֎֎֎

AF 9: Klesvask. For mange år siden gikk jeg over til å bruke bare sorte sokker. Det forenklet klesvasken. Nedenfor står to mulige løsninger på det mange vaskemaskinbrukere betegner som sokke-mysteriet (den i farger er fra en tegneserie som heter Dødsriket).

(Innlegget ble påbegynt 03.12.2020 og fullført 03.12.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Tilbakeblikk 04.12.2020

4. desember 2020 Torgeir Oma

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Vaktmesteren og villdyret (27.11.2020)

Naboen som har villdyret i sitt kjøkken (men ikke som matvare!), har sendt meg bildet til høyre. Som man ser, sitter dyret i angrepsposisjon. De lange, skarpe tennene er skjult, men klørne er godt synlige, og er trolig heller ikke å spøke med. Villdyret heter Bente, men jeg våget ikke å tiltale det med navn, i frykt for å utløse et rasende angrep hvis jeg brukte feil tonefall.

Hurra! Y-blokken skal rives! (03.01.2020)
Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim skrev for to-tre uker siden en kommentar knyttet til sikkerhetskravene for det nye regjeringskvartalet. Kommentaren var illustrert med et panoramabilde tatt etter at Y-blokken er revet, og der Deichmann-bygningen troner over området slik den gjorde før. De som ser et arkitektonisk tap i at Y-blokken endelig blir fjernet (på bildet gjenstår litt før Arne Garborgs plass igjen har åpen himmel over seg), bruker andre arkitektoniske briller enn jeg!

(Innlegget ble påbegynt 03.12.2020 og fullført 03.12.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

27. november 2020 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 47, årgang 5

Veterantog
Setesdalsbanen åpnet for 124 år siden. Togreiser jeg husker. Lokaltoget til Oslo Vestbanestasjon. Togbilletten.
Vaktmesteren og villdyret
Vaktmesterarbeid i samme rom som et villdyr med lange, skarpe tenner. Alle kjæledyr er ufarlige – sett med eierens øyne.
Alternative fakta 47/20
Navne-endring ֎֎ Lydutstyr ֎֎ 51. stat ֎֎ MDGrunn ֎֎ Jungelord ֎֎ Saxbekjennelse ֎֎ Politistat? ֎֎ Matoppskrift ֎֎ Stivt blikk
Tilbakeblikk 27.11.2020
Agathon Sax skrev navnet sitt med “x” ֎֎ Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående / 22. juli: Uforståelig uforstand om minnesmerker / Tilbakeblikk 02.10.2020 / Tilbakeblikk 13.11.2020

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

- Hovedinnleggene sist:
  Fire nye år … ?
  Skrift og tale

_________________________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 210. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag, Mimring

Veterantog

27. november 2020 Torgeir Oma 1 kommentar

Setesdalsbanen. Klikk for å se kartet større.

I dag er det 124 år siden Setesdalsbanen ble åpnet. Den gikk fra Kristiandsand til Byglandsfjord (eller omvendt), og var til å begynne med begge steders eneste jernbaneforbindelse med omverdenen (Sørlandsbanen kom til Kristiansand i 1938). Men både Kristiansand og Byglandsfjord hadde dampskipsforbindelse – henholdsvis sør- og nordover, så allerede på1890-tallet kunne man reise med «kollektivtransport» fra langt nord i Setesdal til byer på det europeiske kontinentet. Selv reiste jeg sammen med noen hundre speidere med Setesdalsbanen til kretsleir i Åraksbø ved Byglandsfjorden i 1962, like før banen ble nedlagt (mellom Byglandsfjord lengst sør i Byglandsfjorden og Åraksbø tror jeg busser sto for transporten). Jeg mener at vi på togturen hjemover leste (noen må ha kjøpt en avis) at Marilyn Monroe var død.

Åtte år senere var jeg selv ansvarlig for transport til kretsleir, denne gangen i Melsomvik i Vestfold. Som troppsleder i 2. Blommenholm hadde jeg en formening om at Blommenholm-navnet ble knyttet til en slags «overklasse»-luksus, og fikk gjennomslag for at vi skulle ta tog, og gå til fots fra Stokke stasjon til Melsomvik (2 km i luftlinje, 3 km 3 etter dagens vei). Vi kom helskinnet frem, og jeg har hyggelige minner fra leiren. I dag er den tidligere leirplassen fylt opp av et konferansesenter som drives av Brunstad Christian Church («Smiths venner»). Det er kanskje en ide å gjenta kretsleiren i de nåværende innkvarteringsfasilitetene?

Melsomvik, der jeg som speider var på kretsleir i 1970. Da bodde vi i lerretstelt. Klikk på bildet for å lese om dagens konferansesenter.

Alle mine senere togminner knytter seg til jobb. Da jeg var lærer, skulle min avgangsklasse i ungdomsskolen på avslutningstur til Kragerø i pinsen. Dette var veloppdragne barn, hadde jeg erfart, så jeg tok sjansen på å la dem reise med tog til Kragerø uten mitt følge (reiste selv med egen båt, og har ennå ikke fått noen klage fra NSB på elevenes oppførsel på toget). Da jeg møtte elevene på Kragerø stasjon, lo de av meg. Jeg var solbrent på venstre side av ansiktet og vinterblek på høyre side – en følge av solens posisjon mens jeg sto til rors i min egen båt sørover.

Sllik husker jeg spisevognen fra Bergensbanen. Servitørene satte ikke sjøbein, men togbein.

Som lærer har jeg også selv reist med tog – til Bergen, med en gruppe elever med musikk valgfag; de skulle oppleve festspillene. Selv tilbrakte jeg store deler av reisen vestover i spisevognen sammen med en kollega. Det var en fortreffelig måte å krysse Hardangervidda på, men jeg vet ikke om det er mulig i dag.

Togkonduktør med grønt flagg og fløyte gir klarsignal.

En gang reiste jeg med chartertog. En bekjent hadde invitert meg med på et arrangement i Sarpsborg, inkludert transport til og fra Oslo med et av NSBs nyeste togsett, der «alt» var datastyrt. Likevel la jeg merke til at da toget forlot Ski stasjon, hvor det hadde stoppet for å slippe av han som hadde invitert meg, kom konduktøren ut på perrongen, viftet med et grønt flagg og blåste i en fløyte. Dette var, fortalte han, den siste, manuelle kontrollen, for å sikre seg at alt var i orden. Turen fra Sarpsborg til Oslo tok ellers nokså lang tid, fordi vi kom bak et lokaltog på enkeltsporet …

Før jeg disponerte bil, var lokaltoget ett av alternativene hvis jeg skulle på bytur. Det gikk fra Sandvika kvart på og kvart over hver time (hurtigtog ni over), stoppet på Strand, Myra, Bestum og Skarpsno i tillegg til dagens stasjoner, og hadde Oslo Vest som endestasjon. Turen tok i underkant av en halvtime (med hurtigtoget bare ti minutter). Togsettet besto alltid av tre vogner. en motorvogn i hver ende (toget snudde hverken i Sandvika eller på Oslo V, men kjørte «baklengs» den ene veien, og da måtte togføreren sitte i den enden som var fremst i fartsretningen), og ofte en eldre midtvogn som var kledd utvendig med mørkebrunt, smalt panel og som hadde en utvendig «veranda» i hver ende.

Togbillett med klipping nederst til venstre.

Billetten på lokaltoget – den skulle helst kjøpes på stasjonen – var en liten, gul pappskive (omtrent på størrelse med en fyrstikkeske), med NSBs emblem og nødvendige reisedata påtrykt. Den ble kontrollert av konduktøren, som klippet hull i den (slik at man ikke skulle bruke den en gang til) med en spesialtang. På stasjonene innover var billettluken betjent ca. ti minutter før hver avgang, ellers var et forheng trukket for bak glassveggen. To fremmelige poder skal ha tatt med seg et grisehode, som deres mor skulle lage sylte av, og lagt det på hyllen utenfor glassveggen mens billettsalget var stengt. Så krøket de seg sammen under hyllen og banket på glasset. Da de hørte at forhenget ble trukket til side, ropte de i kor: «Tur-retur Vestbanen», Deres mor ble visst svært bedrøvet da hun fikk høre om dette, men det ble kanskje sylte den julen også?

(Innlegget ble påbegynt 25.11.2020 og fullført 25.11.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Natur og miljø

Vaktmesteren og villdyret

27. november 2020 Torgeir Oma

La deg ikke lure av dette villdyrets tilsynelatende uskyldige utseende. Det har lange, skarpe fortenner!

I kraft av mitt verv som vaktmester her på bruket måtte jeg i forrige uke reparere avløpet fra utslagsvasken på kjøkkenet hos en av naboene. For en mann i min langt fremskredne alder er det en utfordring i seg selv å bedrive arbeid i en trang kjøkkenbenk. Men langt mer utfordrende – og skremmende! – var det at denne naboen i sitt kjøkken har et villdyr med lange, skarpe tenner. Kaninen er riktignok innesperret i et bur, men med sine kraftige lårmuskler ville den neppe ha problemer med å presse seg ut. Naboen sa at den ikke var farlig, men ga meg et råd i tilfelle den skulle angripe: «Spill død!»

Alle som har villdyr som kjæledyr, sier at dyret ikke er farlig. Da jeg gikk i småskolen, bodde en eldre mann et sted på min skolevei. Han hadde hund, en grand danois som var veldig glad i barn, som den derfor løp etter og slikket i ansiktet. Da kom eieren gjerne stavrende mens han ropte: «Ta det med ro, den er bare en hvalp!»

Advarsel til villdyret om at det finnes alternativer til kjøttfri mat.

Naboens villdyr er plassert under en hylle med kokebøker. En av bøkene handler om kjøttfrie middager. Den er plassert godt synlig, sikkert for å holde kaninen i sjakk, for den gjør seg nok sine tanker om hva som kan være alternativet til en kjøttfri middag.

Da mine venner i sin tid drev med sau samtidig som de hadde små barn, ble det aldri lagt skjul på hva som var sauenes skjebne, selv om standardformuleringen var at sauene var sendt. En besøkende skulle skåne barna for den brutale virkeligheten, og snakket om at sauene hadde reist til Syden. Senere spurte et av barna forundret: «Har sauene reist til synden?»

Det er vel ellers sesong for å gjenta blogginnlegget Kjøp sauekjøtt! fra august 2018.

(Innlegget ble påbegynt 26.11.2020 og fullført 26.11.2020)
Se også Tilbakeblikk 04.12.2020 og Tilbakeblikk 05.02.2021.
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta 47/20

27. november 2020 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

AF 1: Navne-endring. Donald John er visst – etter bare tre uker – i ferd med å innrømme at han ikke ble gjenvalgt, og om et par måneder flytter han ut av Det hvite hus og hans medarbeidere der mister jobben. En konsekvens av dette er at denne delen av bloggen må skifte navn (Kellyanne Conway, som er opphavsperson til overskriften, er av dem som mister jobben). Jeg leter frenetisk etter en ny, passende overskrift, og mottar gjerne hjelp.

֎֎֎

Annonse i Aftenposten 27. november 1970. Klikk for å se den i fullskjermversjon.

AF 2: Lydutstyr. Produktet ovenfor var en ønskedrøm da annonsen sto i 1970. I dag er det omtrent bare AM-bølgebånfdet (mellom- og langbølgen) som ikke er erstattet av noe digitalt. Sic transit gloria mundi …

֎֎֎

AF 3: 51. stat. Dagens dato kalles på moderne norsk for blakk fredag. Da betegnelsen ble innført, var det som en del av forberedelsene til at Norge skal bli Sambandsstatenes 51. stat. Da får vi reell stemmerett ved president- og kongressvalg, og slipper å føle oss utenfor når USAnerne velger sine politikere. Vår delstatshovedstad blir bygd fra grunnen av på Lista, som dermed gjenoppstår som egen kommune (sammenslått i 1965 med Herad, Spind og Farsund til Farsund kommune).

֎֎֎

AF 4: MDGrunn. MDG (Miljøpartiet De Gale / Griske / Grunne) kaller seg blokk-uavhengig fordi de tror dette har noe med motorblokk å gjøre (alle i partiets ledelse er helårssyklister, og hater biler). Politisk støtter partiet den “rød-grønne” blokken, og har derfor nylig bekjentgjort at de vil danne regjering sammen med Bebreiderpartiet. De to klippene ovenfor (fra Resett) viser ett av problemene med en slik regjeringsdannelse. Et annet er at MDG på siste meningsmåling presentert i NRK bare fikk 2,7 prosent oppslutning, noe som er under sperregrensen, og ikke akkurat noe folkekrav om en MDG-regjering. Blir valgresultatet i samsvar med denne målingen, bør MDG rådføre seg med Donald J. Trump om hvordan partiet skal takle det.

֎֎֎

AF 5: Dialekt. En gruppe herrer fra Bodø har vunnet en konkurranse som kalles Eliteserien. To av dem ble intervjuet av NRK om fremtiden. De besvarte spørsmålene på klingende bodødialekt:

֎֎֎

AF 6: Jungelord. «Det er bra å bøye seg i støvet når man har gjort en feil, men det er ikke bra å bli der» (Francois-René de Chateaubriand). Dette jungelordet passer godt som opptakt til AF 7 (neste).

֎֎֎

AF 7: Saxbekjennelse. I dagens Tilbakeblikk har jeg bekjent min synd når det gjelder navnet på oppfinneren av saxofonen. Han het Adolphe Sax. Feilen var i overskriften, som lett kan bli glemt ved korrekturlesing. Det fikk meg til å tenke på noe jeg opplevde som nyansatt i et forlag, som bl.a. hadde en bok med tittel Økonomien og bedriften. For å sette meg inn i den nye jobben, leste jeg gjennom en del av forlagets markedsføringstrykksaker. Det ble en viss bestyrtelse da jeg spurte mine nye kolleger hvorfor man hadde sendt ut et salgsbrev der man i overskriften anbefalte boken «Økonomien og bedriten».

֎֎֎

Frq programoversikt for 22. november 2020 i NRKs nett-TV

AF 8: Politistat? Dagsrevyen var ikke oppfunnet for 76 år siden, men hovedoppslaget sist søndag (nederst på bildet til høyre) kunne nesten vært fra 1944.

֎֎֎

Annonse i Aftenposten 27. november 1970. Klikk for å lese den.

AF 9: Matoppskrift. Etter suksessen med oppskrift på høns for et par uker siden kommer her oppfølgeren – så enkel at alle som kan koke egg, får den til. Et tips: I motsetning til poteter, blir egg ikke mykere (bløtere) jo lenger man koker dem.

֎֎֎

AF 10: Stivt blikk. Bildet nedenfor kom jeg over mens jeg lette etter noe annet. Hvorfor har han så stivt, stirrende blikk?

Utsnitt av bilde i Kampanje 16. september 2020.

(Innlegget ble påbegynt 26.11.2020 og fullført 26.11.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Tilbakeblikk 27.11.2020

27. november 2020 Torgeir Oma

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Agathon Sax skrev navnet sitt med “x”

Teksten om saxofonen og “tilliggende herligheter” tror jeg er riktig både når det gjelder innhold og språk, og jeg vedkjenner meg den. Overskriften, derimot … Agathon Sax har ingenting med saxofoner og gjøre, og navnet på den svenske, litterære detektiven med dette navnet skrives Agaton – uten H. Men etternavnet skrives med X! Takk til Erle Nielsen som diskret gjorde meg oppmerksom på feilen i overskriften. Den er nå rettet.

– Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående
– 22. juli: Uforståelig uforstand om minnesmerker
– Tilbakeblikk 02.10.2020
– Tilbakeblikk 13.11.2020

Lagmannsretten har gitt tillatelse til at byggearbeidet på Utøykaia kan fortsette inntil videre. Det er AUF og Staten sikkert fornøyd med, men som utbygger bør AUF ta inn over seg at en tillatelse ikke er et påbud. Det er også anledning til å vise tilbakeholdenhet, hvis det ordet finnes i AUFs vokabular. Aftenposten skrev om rettsavgjørelsen (kanskje bare tilgjengelig for abonnenter).

(Innlegget ble påbegynt 27.11.2020 og fullført 27.11.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

20. november 2020 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 46, årgang 5

Fire nye år … ?
Ingen grunn til å gi seg etter bare fire år!
Skrift og tale
Dialekt-ortografi. Korona-virus gir sykdommen covid. Norsk er et vanskelig språk.
Alternative fakta 46/20
Epledyrkerjungelord ֎֎ Spekemat ֎֎ Parkering ֎֎ Kart ֎֎ Solo ֎֎ Vold ֎֎ MDGrisk ֎֎ MDGal ֎֎ Skatt

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

- Hovedinnleggene sist:
  Novemberblues
  To seierstaler

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 209. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.