SIDEN SIST:
Eplehøstehelgen for en uke siden (se Klart for eplehøsting og -pressing her i bloggen) resulterte i en avling på drøyt 300 kilo. Det de gode hjelperne ikke tok med seg, er presset. 85,5 liter saft fra James Grieve er frossed ned på 1,5 liters flasker. 20 liter saft fra Ingrid Marie og 15 liter fra Ribston står på vinballong, og har begynt å gjære.
___________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 45. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
I dag er det 121 år sidan Ivar Aasen døydde. I Allkunne.no skriv Ottar Grepstad dette mot slutten av sin lange artikkel om Aasen:
“Ivar Aasen fann ikkje opp eit språk. Han skapte ikkje eit språk. Han laga ikkje eit språk. Ivar Aasen fann eit språk.
Han fann eit mønster i dei talemåla som var i bruk i landet kring midten av 1800-talet. Han viste samanhengane mellom desse talemåla, påviste ei mange hundre år lang linje frå norrønt språk til samtida og gjorde det klinkande klart at norsk var eit sjølvstendig språk på linje med dansk og svensk.”
Ivar Aasen var språkforskar av internasjonal klasse, og var i si samtid så høgt verdsett at han i åtte år frå 1842 fekk stipend frå Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim og deretter statsstipend frå Stortinget. Han reiste landet rundt og samla døme på dialekter, og det språket han fann på denne måten, vart det tredje alternativet i debatten om kva norsk språk skulle vere. Dei to andre bygde på dansk, og ville anten halde på dansken slik den var eller fornorske dansk språk.
Etter vedtak i Stortinget i 1885 vart “det norske Folkesprog”, det som i dag er nynorsk, offisielt skriftspråk i Noreg saman med riksmål. Etter Lov om målbruk i offentleg teneste kan eit kommunestyre krevje ei viss målform i skriv frå statsorgan til kommunen, eller gjere vedtak om at kommunen er språkleg nøytral. Tyngden av nynorskkommunar ligg på Vestlandet, i Vest-Telemark og i Vest-Oppland. På Austlandet, i Trøndelag og i Nord-Noreg har ingen kommunar valt nynorsk.
Det var strid om språket – dvs. mellom bokmåls- og nynorskleiren – allereie medan Ivar Aasen levde. Men særleg hard vart nok striden då ein prøvde å innføre samnorsk, eit slags kompromiss mellom dei to tradisjonelle målformene. Då gjekk eg på folkeskulen, og med mor frå Kampen i Oslo og far frå Vestlandet skulle ein tru at samnorsk var nett det som høvde for meg. Men i min klasse var det konservativt bokmål som galdt, og eg kan hugse at eg ved høgtlesing las “solen” og “boken” sjølv om orda sto med a-ending.
Kva ville Ivar Aasen meint om språksituasjonen i Noreg i dag? Han ville nok vore skuffa over at bokmålet har slik ei dominerande stilling og ser ut til å vere på frammarsj. Han ville kanskje òg undra seg over kor sterkt norsk språk er prega av engelsk (han las sjølv norrønt, engelsk, fransk, tysk og latin i tillegg til “morsmålet” dansk). Men særleg trur eg han hadde vore skuffa over kor likeglade folk er når det gjeld språk.
Ivar Aasen var òg diktar. Nordmannen, kan hende betre kjend som Millom bakkar og berg ut med havet, er truleg ein av dei mest brukte alllsongane her i landet (så får det ikkje hjelpe at folk i “urbane strok” trur songen handlar om “nordmannen Fengje”). Melodien til Nordmannen er av Ludvig M. Lindeman, men andre Aasen-tekstar syng vi med hans eigne melodiar. Dei vil alltid klaga og kyta er ein av dei, og Henning Sommerro framfører den i eit arrangement med ei uventa avslutning som eg ikkje skal tolke. Dei gamle fjelli har eg sjølv sunge mange gongar då eg gjekk på Høvik skule i Bærum, og den er fin som kanon. I samband med 200-årsjubileet for Ivar Aasen i 2013 vart det laga ein versjon der folk med ulike aldrar og yrke syng teksten.
Som lærar i ungdomsskulen hadde eg i åtte år “gleda” av å undervise i nynorsk for bærumselevar med klåre meiningar om “nytten” av den opplæringa. Eg meinte då og eg meiner framleis at den tida som gjekk med til å lære sidemål, kunne vore betre nytta til å lære elevane å uttrykkje seg godt i si eiga målform. Men det sa eg ikkje til elevane. Og eg var ikkje så kreativ som den gymnaslæraren eg las om, som var heilt sikker på at ingen av elevane hadde merka at ho i si framstilling om Ivar Aasen heile tida hadde sagt “Ivar Awesome”.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Onsdag denne uken forsvant NRK fra mine FM-radioer, og heretter er det podcast som gjelder. Der er NRK en av mange leverandører, og en sammenlikning faller ikke ut til NRKs fordel.
Mine podcast-leverandører.
I all markedsføring er distribusjon et viktig element. Hadde distribusjonen vært avgjørende, ville jeg neppe hørt en eneste podcast fra NRK. De har nemlig valgt å blåse opp størrelsen på podcastfilen, slik at det tar ekstra lang tid å laste den ned. Det timelange NRK-programmet Urix på lørdag fyller nesten 80 megabyte, mens det like lange Newshour Extra fra BBC bare trenger drøyt 24 megabyte – og jeg klarer ikke å høre forskjell på lydkvaliteten. Dessuten er det slik at når NRK-filen lastes ned, “glipper” nedlastingen hvis jeg klikker på et annet program for å lese om det, og nedlastingen må startes på nytt. For alle andre leverandører går dette greit.
Albumlisten på min telefon. Legg merke til plasseringen av Verdibørsen (omtalt i teksten).
På min telefon, som jeg bruker som MP3-spiller for å høre podcastene, finner jeg programmene ved hjelp av albumlisten, som er sortert alfabetisk på albumtittel. NRK og BBC navngir albumene forskjellig, og BBC er forbilledlige i sin merking. Programserien Newshour Extra har dette navnet som albumtittel, og finnes dermed under bokstaven N. Men NRK- programmet Urix på lørdag finner man ikke på bokstaven U. Det står på N, fordi NRK har valgt å kalle albumet nrk2 – Urix på lørdag. Hadde programmet blitt sendt på P1, ville det havnet på P, for der er albumtittelen f. eks. p1 – Herreavdelingen. Mens Verdibørsen selvsagt finnes øverst i den alfabetiske listen, siden denne programserien har fått albumnavnet – – Verdibørsen (de to tankestrekene hører med til albumnavnet),
Programmets tittel i albumet kan gjøres så enkelt som BBC gjør det: de bruker programmets tittel. NRK legger noen ganger til sendedato foran programtittelen. Det er en nyttig tilleggsopplysning, men når datoen er på formatet DD.MM.ÅÅÅÅ, blir titlene sortert etter dag i måneden, slik at 01.05.2017 kommer foran 02.01.2017. Dessuten er NRK ikke konsekvent med plasseringen av datoen foran eller etter programtittelen.
Fillisten i nedlastingsmappen på min PC. Prøv å finne Ekko-programmet om jakten på mørk materie!
Hver lydfil har også sitt unike navn, som vi podcast-nerder har bruk for under nedlasting og lagring av podcastene. Det er begrenset plass til dette filnavnet, og derfor viktig å samle mest mulig informasjon på minst mulig plass. Her er NRK ikke bare helt på jordet, men på feil jorde. NRK følger denne standarden: ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram_2017-06-12_1406_950.MP33.
Samme fil ville etter BBCs standard hatt dette navnet: ekko-20170612-Trues for sine meninger.
NRK lager et filnavn som ser ut til å tilfredsstille interne arkivbehov, og bruker 30 “unødvendige” tegn (-_et_aktuelt_samfunnsprogram pluss noen bindestreker). BBC lager filnavn som alle kan forstå, og som er så kort som mulig.
Når NRKs programmer tar så lang tid å laste ned, vil man helst nøye seg med de som er verdt å høre på, og da blir programinformasjonen viktig. Tittelen burde være tilstrekkelig, men det er nyttig med tilleggsopplysninger (det man i tidligere tider kunne lese i ingressen i en avisartikkel). Her er to eksempler på totalt intetsigende programinformasjoner.
Å laste ned programmer man allerede har hørt, er helt uinteressant. Men hvordan skal man unngå det når opplysningene om at det er en reprise, er fjernet, og det til og med ser ut som man ønsker å kamuflere programmet som “nytt”?
Dette innlegget er plassert i to kategorier: Medier og Syting og klaging, og avsluttes med bare syting og klaging: Informasjon om innlegget blir sendt til NRKs podcastredaksjon. Der blir det neppe lest, og det blir neppe noen forandring på de svakhetene som her er påpekt. Skulle jeg ta feil, skal jeg melde fra om det.
___________________________________________________________________________
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!
Klikk på bildet for å komme til RenoNordens nettsider – så lenge de eksisterer etter konkursen.
Firmaet som henter søppel her på bruket er konkurs, men får lov til å fortsette hentingen i ti dager. Så den store, grønne bilen kom som vanlig fredag formiddag, og jeg har satt ny, tom sekk i stativet. RenoNorden overtok avfallshåndteringen i Bærum i april i år etter å ha lagt inn et anbud som var 47 millioner lavere enn nærmeste konkurrent. Anbudet på 145 millioner viste seg senere å bygge på en regnefeil hos RenoNorden.
Nå kommer kravene om at kommunen “må ta søppeltømmingen tilbake fra de private”, bl.a. fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes (Rødt) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV). Men det kan vel heller se ut som problemet i dette tilfellet ligger hos kommunen, som ikke undersøkte bakgrunnen for den store prisforskjellen (Budstikka 05.05.2017). Før RenoNorden hadde Transportsentralen Asker og Bærum (TAB) utført denne tjenesten i 60 år (ifølge Budstikka), og da registrerte jeg ikke noe krav om at at kommunen skulle overta.
En av de som går inn for at kommunen skal overta renovasjonen, er Fagforbundets leder av Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen. Han mener en risiko ved at tjenestene settes ut på anbud, er at operatøren gir seg hvis utbyttet ikke lenger er stort nok. Det er vel å undervurdere selv kommunal kompetanse i anbudsbehandling litt for mye. Og når det gjelder utbytte for egne medlemmer, spiller det liten rolle om manglende renovasjon går ut over andre, slik Østlandssendingen dokumenterte da bl.a. Fagforbundet streiket i 2010.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Klikk på bildet for å lese artikkelen på fou.no. AF-1: Feilslått spådom: I henhold til et gammelt jungelord vil den som leter etter noe, finne noe annet. Det skjedde meg i arbeidet med denne utgaven av bloggen. Hva jeg lette etter, har jeg jeg glemt, men jeg fant en artikkel på fou.no av Noralv Veggeland. Den var datert 18. mai, og hadde tittelen De blåblå taper Stortingsvalget. Ble det for mye forhåndsfeiring den 17. mai?
oooOOOooo
AF-2: Billig Ferrari: Mange husker “Ferrari-gutten” fra Tande – På programmet”. Det er så mye som 25 år siden dette var en del av lørdagsunderholdningen på NRK. Denne uken hadde vi her på
Klikk på bildet for å se prislappen på en Ferrari. Av personvern- og estetiske hensyn er personene på bildet og bilens registreringsnummer sladdet.
bruket besøk av en stolt Ferrari-eier. Han kom rett fra Jula i Sandvika, der han hadde kjøpt bilen, og den var slett ikke dyr. Men han kunne ikke forklare hvordan han får med seg en standard bygningsplate på 122×244 centimeter, slik jeg kan i min Ford Transit varebil.
oooOOOooo
AF-3: Løp og kjøp: De av denne bloggens kloke lesere som vet hva som tilbys i annonsen til høyre, kan få adressen til firmaet som selger, av meg. Det er ikke et russisk firma, slik navnet på varen kunne tyde på. Men det er en utgående modell, så den egner seg trolig ikke for bruk innendørs..
.
oooOOOooo
AF-4: Hitler (?!) om det norske valgresultatet:Document.no presenterer seg som “et ledende nettsted for uavhengige og agendasettende nyheter, politisk analyse og tankevekkende kommentarer skrevet spesielt for den nye generasjonen av selvstendige og konservative tenkere”. Der fant jeg en film der resultatet av stortingsvalget i forrige uke blir kommentert av Adolf Hitler. Det må være en del av de “agendasettende nyheter”, siden Hitler nokså sikkert har vært død i drøyt 72 år, og hvis han fortsatt lever, fylte han 128 år i april. Kommentaren ligger i tekstingen av filmen, som derfor bør ses i fullskjermversjon (knappen nederst til høyre).
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I dag åpner sykkel-VM i Bergen. Det blir sikkert en opplevelse for deltakerne, særlig hvis været i Bergen vet å ta vare på sitt våte rykte. Men arrangøren slapp i hvert fall å betale bompenger for sikkerhets- og servicebiler under konkurransene, slik det først så ut som de måtte.
Da jeg syklet i Bergen, hadde jeg først syklet hele veien fra Sandvika (ikke Sandviken). Det var sommeren 1962 sammen med en
Sykkeltur i 1962 avmerket på dagens Google-kart. Etappene var Sandvika-Kongsberg-Gvarv-Høydalsmo-Grungedal-Røldal-Lofthus-Oma-Lindås.Syv personer i denne bilen på turen tilbake til Sandvika. Det var tillatt i 1962. Bilen er dekorert som russebil, se Russetid før og nå her i bloggen.
klassekamerat fra realskolen, og vi hadde begge DBS-sykkel med tre gir og halvballongdekk. Vi syklet over Haukeli via Oma og til Lindås nord for Bergen, dit resten av familien kom med fars varebil. Så ble syklene med i bilens varerom på turen østover, sammen med Gudmund og meg, og etter hvert fetter Knut og kusine Marie på Utbjoa. Varebilen transporterte altså to voksne på henholdsvis førersete og passasjersete, fire tenåringer i varerommet og min søster på den innvendige motorkassen mellom setene. Alt dette var tillatt etter datidens regler.
Samme år (tror jeg) var jeg som patruljefører i speideren på sykkeltur med Gaupe-patruljen i Nordmarka. Seks gutter i alderen 12-16 år tok seg frem fra Sandvika, langs det som nå er Ring 3, og deretter oppover Sørkedalen og på grusveier innover i marka. Å sykle i datidens biltrafikk var ikke noe problem. Problemet oppsto da Einars sykkel punkterte langt inne i skogen. Han kunne ikke forstå det, for han hadde lånt sin mors sykkel som ikke hadde punktert på 30 år. Vi hadde lappesaker, men det viste seg at sykkelslangen var så råtten at den ikke lot seg reparere. På et eller annet vis kom vi oss hjem igjen.
Opp gjennom årene har jeg hatt fire sykler. Den første var en barnesykkel som jeg fikk omtrent da jeg begynte på skolen. Den varte ikke lenge, for hjemme hos en klassekamerat der flere gutter i klassen var samlet, syntes de andre det var morsomt å kollidere med min sykkel mot et tre på gårdsplassen. Det tålte ikke gaffelen på forhjulet, så sykkelen måtte kasseres. Senere overtok jeg den sykkelen far kjøpte for å bruke til varetransport under krigen. Den var av merket Tempo, solid og tung, med ballongdekk og uten gir. En gang ble den stjålet, men ble gjenfunnet i Drammen. Den står nå i kjelleren her på bruket. Min tredje sykkel var den jeg brukte på vestlandsturen. Den forsvant en gang jeg hadde syklet ned til båten, som lå fortøyd nedenfor bruket på utsiden av E-18 (dette var før flytebryggene), og den har sannsynligvis blitt kastet i sjøen av noen som syntes det var gøy. Den siste sykkelen, en DBS Golden Flash, kjøpte jeg på 1980-tallet, og jeg tror prisen var 1.200 kroner. Periodevis var den mitt transportmiddel til jobben i Oslo sentrum og senere på Bygdøy. Den ble stjålet to ganger. Første gang ble den gjenfunnet av Viking, men siste gang forsvant den for godt da noen tok den fra gårdsplassen en gang jeg hadde glemt å låse sykkelen.
Etter hvert har mitt forhold til sykkel, eller rettere sagt til syklister, blitt litt anspent. Tidligere har jeg fortalt om syklistvernet som jeg har laget (Vern mot syklister her i bloggen). Noen trodde dette var en fleip, men utstyret henger i beredskap ved ytterdøren. Det advokat Christian Lundin skrev i Dagens Næringsliv (senere gjengitt i Budstikka) om “Tour de Finance”, var jeg nokså sikker på var fleip, og fikk det bekreftet i Budstikka i dag.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Om få dager slukkes FM-nettet i Oslo-området, og mitt forhold til direktesendt radio tar slutt. Jeg har kjøpt én billig DAB-radio, som ligger i bilen til bruk i tettbygd strøk. På kjøkkenet og på badet står FM-radioer, og kanskje lager jeg meg et lokalt FM-nett (se Bruk dine FM-radioer også etter slukking her i bloggen) for å kunne bruke dem som før. DAB-radio til husbruk kommer jeg ikke til å anskaffe.
En gang var jeg en ivrig radiolytter, utstyrt med lommeradio slik at jeg kunne høre det som interesserte meg når det ble sendt. Men de siste årene har radiovanene endret seg, særlig etter at programmene kan lastes ned som podcast. Jeg ble lei av slitsomme programledere, av debatter der to ekstreme motpoler lot være å høre på hverandres argumenter og av sekkeposter som Ekko og Studio 2, der man aldri vet om dagens innhold er av interesse. Nå abonnerer jeg på podcast av de programmene som kan være interessante, og vurderer hva jeg vil laste ned. Med podcast har jeg også funnet programleverandører jeg aldri ville oppdaget uten denne teknikken (se Podcast for nybegynnere her i bloggen).
Min nye “radio”-hverdag hjemme baserer seg på trådløst internett og “smart”-telefon (den er ikke smart, derfor anførselstegnene). På telefonen har jeg lagt inn nettradio fra NRK, BBC World Service og et par stasjoner som sender klassisk musikk. I stedet for FM-radioer tre-fire steder i huset, putter jeg radioen (telefonen) i lomma og hører på den med telefonens høyttaler eller med blåtann-øretelefon. Siden nettradio kan “spoles” tilbake ca. 3 timer, er jeg ikke lenger avhengig av å være på plass ved radioen akkurat når nyhetene sendes.
Opp gjennom årene har jeg noen radiominner knyttet til de radioapparatene jeg har brukt. På familiens Tandberg Huldra (med ekstrahøyttaler på kjøkkenet) hørte jeg nok Dyrene i Afrika og andre Egner- og Prøysenviser første gang. På den radioen hørte jeg også av og til Musikk til arbeidet, med kjenningsmelodien Calling all workers av Eric Coates. Radioen i verkstedboden i uthuset (der jeg nå har kjøkken) var også av merket Tandberg. Det må ha vært forgjengeren til den i stuen, og den i verkstedboden ga ikke alltid lyd fra seg. Men hvis man dunket litt på Tandberg-T’en med brekkjernet som hang like i nærheten, våknet radioen til liv – så lenge det varte. Fra den er jeg sikker på at jeg hørte lørdagsbarnetimen med hørespill om Stanley på leting etter Livingstone i Afrika på 1800-tallet. Under militærtjenesten på Lahaugmoen var det jeg som holdt rommet med radio. De andre ville helst høre melodiradioen på Sverige, som sendte datidens (1968) popmusikk. Slik ble jeg kjent med Lyckliga gatan og en del andre “svensktoppar”. Min betingelse for å godta dette kanalvalget, var at vi hver morgen skulle spille Plym-plym på kassett, og det ble godtatt. Dette korte, muntre verket av samtidskomponisten Kåre Kolberg (1936-2014) hadde jeg spilt inn på kassett, trolig fra uroppføringen i NRK med Schola Cantorum og Knut Nystedt som dirigent, så det var ikke dårlig kvalitet jeg tilbød mine romkamerater. Men etter noen dager ba de pent om å få høre “vanlig” radio i stedet for Plym-plym, og jeg godtok det.
Nå er det altså DAB-radio som gjelder. Lyttertallene har gått drastisk ned etter hvert som FM-nettet er blitt slukket region for region. Jeg har ennå ikke registrert noen nyvinning når det gjelder programinnhold etter at DAB gradvis har overtatt, og jeg spør meg om det egentlig hadde noen hensikt å skifte teknologi. Ved å beholde FM sammen med internettradio ville man spart noen milliarder. I Aftenposten har Joacim Lund (3. august) og Torleiv Maseng (10. august) uttrykt seg tilsvarende kritisk.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Stortingsvalget er over, og valgresultatet ble godt, i hvert fall på den måten at ingen små, rabiate særinteressepartier kommer i vippeposisjon (da antar jeg at Kristelig Folkeparti ikke er et rabiat parti). Det betyr bl.a. at Miljøpartiet de grunne ikke får beholde forurensningskilden E-18 gjennom Bærum, slik de går inn for.
Av de 24 partiene som stilte til valg i ett eller flere fylker, kom bare syv partier inn med så mange representanter at de kan få noen innflytelse. Rødt og Miljøpartiet de grunne kan med én representant hver gi uttrykk for sin moralske indignasjon, men det ville de vel gjort også uten å sitte på Stortinget.
En gruppe på 34.396 velgere (tall pr. 13. september kl. 19.19) har stemt på partier som ikke kom inn på Stortinget. De fleste av disse velgerne har nok regnet med at deres stemme ville bli “bortkastet”, men de har fulgt sin overbevisning. 18.525 velgere har tatt seg bryet med å gå til valglokalet for å stemme blankt (jeg har fått bekreftet at det er en egen stemmeseddel for det alternativet, men la ikke selv merke til det). Det tolker jeg som at de er helt uenig med alle partiene som stiller liste. Litt over 800.000 velgere har latt være å stemme, og sier med det at de er likegyldige til valgresultatet. Eller kanskje de har lest kronikken som filosofene Kristian Skagen Ekeli og Espen Gamlund skrev i Aftenposten i sommer, og som også var tema i NRK-programmet Verdibørsen nylig.
NRKs nyhetsmorgen var onsdag denne uken innom stortingsrepresentantenes alder, og temaet ble også belyst i Verdibørsen senere samme dag. Gjennomsnittsalderen i det nye Stortinget er litt under 46 år (ned ca. ett prosentpoeng). Ifølge den yngste representanten, Freddy André Øvstegård (SV) fra Østfold, er ungdommen underrepresentert. Lederen i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Rode Hegstad, er enig, og sier at vi fortsatt har et stykke igjen “før unge er godt nok representert på Stortinget”. Faktum er at unge er overrepresentert på Stortinget. Det er 437.900 stemmeberettigede i alderen 18-24 år, og tre av stortingsrepresentantene er i denne aldersgruppen. De 782.800 velgerne over 67 år er derimot (så vidt jeg har klart å finne ut) ikke representert av noen på sin alder. For meg er det imidlertid nokså opplagt at når man er valgt som én av 169 personer som skal representere hele velgerskaren på drøyt tre millioner mennesker, kan hverken alder, kjønn eller yrkesbakgrunn telle. Representantene er valgt på grunnlag av partiprogrammer, som er det styringsdokumentet de har. Ellers bør de føle seg forpliktet overfor hele befolkningen. Men så er det jo et gammelt jungelord ord som sier at de gamle er eldst …
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF-1: Barnehage på eplehøsting: Tirsdag denne uken var Blommenholm barnehage på besøk her på bruket for å plukke epler. Da de kom, forsvant skyene og solen strålte. En av posene med epler ble presset slik at jeg fikk øvd meg til epleplukkedagen i dag, og slik at barna fikk kortreist drikke til maten. Velkommen igjen neste år!.
oooOOOooo
Reklameavisene lengst til venstre er fra Power (tidligere Expert). De egner seg ypperlig til å dekke gulvet med når man skal male møbler.
AF-2: Beskyttelse mot malingsøl: Expert-kjeden har som kjent skiftet navn til Power etter min kontrovers med dem på senvinteren (her i bloggen 01.04 og 08.04). Om de har blitt noe bedre på kundebehandling, vet jeg ikke. Men det er kanskje i et forsøk på å blidgjøre meg at de lager reklameaviser i dobbelt så stort format som konkurrentene. Ypperlig til å dekke gulvet med når man skal male møbler innendørs!
oooOOOooo
Inngangen til Menybutikken i Helgerudgården.
AF-3: Meny Helgerudhallen: I slutten av april fortalte jeg om hun som tilsynelatende sonet en dom som kassemedarbeider i Meny Helgerudhallen (Brysom kunde her i bloggen) . Kanskje har hun sonet dommen ferdig, i hvert fall har hun ikke vært å se på en stund. Nå er det smil og hyggelig prat i kassen, og da jeg spurte etter bananesker til å plukke epler i, fikk jeg 17 stykker!
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Etter 
AF-3: Løp og kjøp: De av denne bloggens kloke lesere som vet hva som tilbys i annonsen til høyre, kan få adressen til firmaet som selger, av meg. Det er ikke et russisk firma, slik navnet på varen kunne tyde på. Men det er en utgående modell, så den egner seg trolig ikke for bruk innendørs.
