For to uker siden skrev innlegget Podcast: for produsent eller bruker? om NRKs podcastinformasjon. Melding om dette ble sendt NRK. Svaret jeg fikk, er gjengitt i kommentarfeltet under innlegget, og gir svar på alt jeg lurte på.
I dag er det 19 år siden siste rutefly tok av fra Oslo lufthavn Fornebu. Da lå jeg med båten min mellom Torvøya og enden av øst-vest-rullebanen med min gode venn fra Luftfartsverket som gjest om bord. Det siste flyet skulle egentlig vært et Braathen-fly, men selskapet var rammet av streik, så det ble SAS som tok av med siste passasjerfly. Men det aller siste flyet var et ambulansefly fra Kjevik, som fikk dispensasjon tll å lande tre timer etter at flyplassen egentlig var stengt, og deretter tok av igjen med kurs for Vigra.
Med 3,2 km avstand til enden av rullebanen merket vi godt her på bruket at det lå en flyplass i nærheten, De fleste avgangene gikk vestover, slik at Oslos befolkning ikke skulle bli plaget av støyen (det var ikke så farlig med oss), og når SAS-Caravellen dreide sørover og snudde bakenden til Langset, var det vanskelig å føre en samtale utendørs. Innflygningen foregikk også for det mest fra vest, med mindre støy. Men vi fant spor av både ut- og inngående fly på eplene, som hadde et tynt lag med flybensin og sot, slik at vi var svarte på fingertuppene etter innhøstingen. Noen ganger skvatt vi til når et Braathen-fly hadde dårlig tid og valgte snarveien over Sandviksåsen. Vi hverken så eller hørte flyet før det plutselig var i lav høyde rett over Langset.
Klikk på kartet for å se det i fullskjerm-størrelse
Det sterkeste minnet fra flyplassen på Fornebu er også knyttet til flyselskapet Braathens SAFE. Lille julaften 1972 forsvant et Braathen-fly fra radaren under innflyging. Det skjedde om ettermiddagen, og det tok seks timer før vraket ble lokalisert ved Asdøltjern, ca. 5 km nord for Lierskogen. Vi trengte ikke høre nyheter for å skjønne at flyet var funnet, for plutselig ble E-18 fylt med 20-30 ambulanser med blålys og sirener på vei vestover. Dessverre ble det ikke bruk for dem til syketransport. 40 omkom i ulykken, og de fem som overlevde, ble fraktet ut i helikopter. Det året falt lille julaften på en lørdag, og søndagsaviser var ennå ikke oppfunnet, så Aftenpostens reportasje kom først tredje juledag. Men NRK var på plass da flyvraket ble funnet. Lars Sigurd Sunnanå forteller om dette i NRK-serien En sterk historie. Jeg husker reportasjen, og at jeg reagerte på at NRK sendte intervju gjort på ulykkesstedet med en av de overlevende.
Som passasjer opplevde jeg Fornebu første gang en gang på slutten av 1950-tallet, med tomotors propellfly (antakelig Douglas DC-3) til Bergen. Da jeg arbeidet i forlagsbransjen, reiste jeg via Fornebu flere ganger årlig, særlig når lærerstevnene foregikk om høsten. Det var unektelig behagelig å ha bare 20 minutters reise til flyplassen, og det var greit å kunne se ut av flyvinduet ved innflygning og konstatere at alt så ut som vanlig på Langset. Den militære delen av flyplassen har jeg også benyttet, i 1972, på den første av mine fire repetisjonsøvelser.
Nå er rullebanene og terminalbygningen på Fornebu borte. Men kontrolltårnet er bevart, og rett ved siden av ligger Café Odonata, som har overtatt den eldste ekspedisjonsbygningen. Der er det bilder fra tidligere tider, da flyene og publikum var skilt med et stålrørsrekkverk, og små barn kunne løpe bort til flytrappen for å møte mor og far. Hva med en mimrestund med kaffe og smørbrød, høreplugger i ørene og Leaving on a Jet Plane med Peter, Paul and Mary?
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Mandag falt det dom i saken mot storforbryteren Henry Aaseth, som ble dømt for å ha tatt livet av en skjære med rottefelle. Han var lei av at skjæra stjal jordbærene hans, og viste uten følelser på Dagsrevyen hvordan han kaldblodig hadde sørget for at fuglen fikk sitt siste jordbær.
Det er godt at vi har et oppegående rettsvesen som tar seg av slike folk. “Det er ikke opp til den enkelte sjøl å bestemme om man vil følge loven eller ikke,” sier aktor i saken, Henning Klauseie. Jeg går ut fra at selve drapshandlingen ble grundig belyst i retten, med drapsvåpen, fingeravtrykk o.l. Tiltaltes egen tilståelse er ikke tilstrekkelig bevis i en så alvorlig sak, han kan tenkes å ha løyet på seg drapet for å komme i godt lys hos andre med jordbæråker.
De som har lest så langt og har tatt mine kommentarer alvorlig, kan høre på Rossinis ouvertyre til Den tyvaktige skjære (der handlingen er like tullete som denne rettssaken) mens de leser kommentaren til dommen (ti tusen kroner i bot) på Dokument.no. Det kan forresten de som oppfattet ironien også gjøre. Og når statsbudsjettet legges frem torsdag 12. oktober, kan alle undersøke om bevilgningen til Sør-Østerdal tingrett kanskje bør reduseres noe.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Hvilket parti som fikk min stemme ved stortingsvalget, forteller jeg ikke her. Men jeg kan røpe at jeg – i likhet med mange andre velgere – ikke stemte Arbeiderpartiet. Partiets egen analyse av det dårlige valgresultatet ble presentert i Dagsrevyen mandag denne uken. Her er noen flere momenter.
Podcasten Aftenpodden påpeker én side ved Arbeiderpartiet som kan forklare noe av den sviktende oppslutningen. I en forestilling med publikum, en utgave som egentlig ikke var planlagt som podcast, kom Trine Eilertsen med denne bekjennelsen på vegne av redaksjonen:
(Forestillingen er innspilt i valgkampens innspurt, men hør den likevel, selv om det har gått en måned og valgresultatet er klart.)
Etter valget har kommentariatet hatt flere forklaringer på hva som gikk galt. Selv har partiet også sett fremover, og i Dagsavisen sto dette å lese 28. september, ført i pennen av Sofie Prestegård og Bjørn S. Kristiansen: ___“Det handler om å finne flertall som kan påføre regjeringen ___nederlag, sier en sentral Ap-kilde til Dagsavisen om ___opposisjonstilværelsen som venter den kommende perioden.”
Jeg leser dette som at det for Arbeiderpartiet er viktigere å påføre regjeringen nederlag enn å komme med egne løsninger på hvordan landet skal styres. Det synes jeg er en svært lite konstruktiv holdning fra landets største parti.
Ifølge Arne Strand i samme avis burde det å påføre regjeringen nederlag være helt unødvendig. 30 september skriver han : ___“Erna Solbergs regjeringsprosjekt har brutt sammen for andre ___gang. Første gang var etter valget for fire år siden da hun måtte gi ___opp forhandlingene om en borgerlig firepartiregjering. Denne ___gangen har hun også mislyktes med å samle de fire om en ___samarbeidsavtale. Høyres John Lyng er av sin biograf Lars Roar ___Langslet kalt det borgerlige samarbeidets arkitekt. Om Erna ___Solberg kan det bli skrevet i hennes biografi at hun rev det brede ___borgerlige samarbeidet ned med sin omfavnelse av Frp.”
Han forbigår i stillhet to fakta: 1) Erna Solberg dannet regjering etter valget i 2013, og har sittet som statsminister i hele stortingsperioden. 2) Solberg-regjeringen fikk fornyet tillit ved høstens valg,. Men så er Arne Strand tidligere statssekretær for Gro Harlem Brundtland, og han har vært i Dagsavisen siden den het Arbeiderbladet, var Aps partiorgan og ble delt ut som valgbrosjyre.
Arbeiderpariets “tøffere tone” som opposisjonsparti blir også kommentert av Harald Stanghelle i Aftenposten. Han siterer Thorvald Stoltenbergs utsagn i Morgenbladet i sommer: “For meg er kompromiss et av de vakreste ordene vi har”. Og så skriver Stanghelle om det som hittil har skilt Arbeiderpartiet fra de mindre partiene: ___“Norge er jo et land med håndterbare politiske motsetninger. Et ___land der konsensus har vært verdsatt som politisk ___styringsredskap. Og der det har vært fløypartienes privilegium å ___forstørre uenigheter til det ugjenkjennelige. Som et styringsparti ___– enten det har befunnet seg i posisjon eller opposisjon – har ___Arbeiderpartiet stått for noe helt annet.”
Selv tror jeg at det kunne være lurt av Arbeiderpartiet å ta Aftenpoddens bekjennelse inn over seg. Men så har jo jeg antydet muligheten av å starte Festlig folkeparti (Alternative fakta – Uke 10).
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF-1: Damer i trafikken: Som sikkert alle denne bloggens velorienterte lesere har fått med seg, har kong Salman av Saudi-Arabia utstedt et dekret som gir kvinner lov til å ta førerkort. I den anledning skal jeg få referere en stripe av tegneserien Andy Capp, der han og kona Florrie nesten blir kjørt ned av en bil som sneier et gatehjørne. ___Andy: “Kvinnfolk bak rattet!” ___Florrie: “Det kvinnfolket var en mann …” ___Andy: “Han kjørte som et kvinnfolk!”
Jeg kan også anbefale denne lille filmsnutten, som ikke har noen tittel, men som godt kan hete Kvinnfolk bak rattet.
oooOOOooo
AF-2: Herre-hijab – igjen: I forlengelsen av nyhetene fra Saudi-Arabia kan jeg presentere to ferske bilder som viser herre-hijabens inntog blant oss (tidligere omtalt i Alternative fakta – uke 15).
Både når det gjelder alpinisten Henrik Kristoffersen og den mer ukjente Rawaz Kermal (intervuet på gaten av NRK) kan det være grunn til å undre seg over hva slags hodeplagg de skal bruke når det blir kaldt. Plagget nedenfor holder vel ned mot en temperatur på rundt 20 kuldegrader (Celsius) – vel å merke hvis luftfuktigheten ikke er for høy.
oooOOOooo
AF-3: Helvete-hund: Til nå har jeg vært overbevist om at alle hunder kommer til himmelen når de dør. Det viser seg å være unntak:
oooOOOooo
AF-4: Vingede skarer: Tre av innleggene i dagens blogg er knyttet til vinger: Flyene på Fornebu, skjæredrapet på Elverum og “ørnen” Arbeiderpartiet. Derfor passer det å slutte med et flere år gammelt klipp fra NRKs nettsider om kyllinger. Nyheten har gått ut på dato, men siste setning gjør at utklippet forsatt er lesverdig.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I dag er det 79 år siden Storbritannias statsminister Neville Chamberlain undertegnet München-avtalen, som skulle gi “fred i vår tid”, som han sa – 11 måneder før 2. verdenskrig startet. Det er 72 år siden de første dommene ble avsagt i Nürnberg-prosessen mot krigsforbryterne i nazi-Tyskland under 2. verdenskrig. Og det er 68 år siden luftbroen til Berlin ble avsluttet etter at Sovjetunionen under Josef Stalin hadde blokkert alle forsyninger til Vest-Berlin. Tre historiske begivenheter i tre tyske byer over en periode på elleve år.
Neville Chamberlain holder opp avtalen som han og Adolf Hitler har undertegnet.
Munchen-avtalen var høydepunktet (eller kanskje heller det motsatte) av appeasement-politikken overfor Hitler-Tyskland i mellomkrigstiden. Avtalen lot Tyskland overta det tsjekkiske Sudetenland, der det bodde mange tyskere (tsjekkerne ble ikke spurt om hva de syntes). Hitler sa at dette var hans siste territoriale krav i Europa. Elleve måneder senere angrep han Polen, og Chamberlain måtte fortelle britene at de var i krig med Tyskland.
Åtte av de tiltalte i Nüirnbergprosessen.
Nürnberg-prosessen var rettssaken mot fremtredende militære og politiske ledere i nazi-Tyskland. Den ble ført for en alliert militærdomstol, og anklagene gjaldt forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser (krenkelse av krigens lover og sedvaner) og forbrytelser mot menneskeheten. Rettsforhandlingene begynte i november 1945, og det var oppnevnt tyske forsvarere for de tiltalte. 24 personer satt på tiltalebenken, 12 av disse ble dømt til døden.
Berlin-blokaden 1948-49: Lossing av amerikanske fly på Tempelhof-flyplassen.
Luftbroen til Berlin ble opprettet av Vestmaktene etter at Sovjetunionen 24. juni 1948 blokkerte all tilgang til Vest-Berlin på bakken. Vest-Berlin var avhengig av forsyninger utenfra både for matvarer og annet, og i løpet av blokaden ble 2,25 millioner tonn varer fløyet inn. På det travleste landet ett fly hvert minutt på en av de fire flyplassene som var i bruk. Det må ha vært rart for Berlins befolkning å se de samme flyene som bare litt over tre år tidligere hadde bombet byen i grus, komme med livsnødvendige forsyninger. Stalin hadde innført blokaden for å presse Vestmaktene, men oppnådde i stedet at de sto mer samlet og dessuten fikk en propagandaseier. Et annet resultat var at de tre tyske sonene som var okkupert av Storbritannia, Frankrike og USA, ble slått sammen til Bundesrepublik Deutschland (Vest-Tyskland), mens den sovjetiske sonen ble omgjort til Deutsche Demokratische Republik (Øst-Tyskland).
Kan man lære av historien? Det er lett å se likheter mellom Tysklands annektering av Sudetenland i 1938 og Russlands annektering av Krim i 2014. Men er Hitler og Putin sammenliknbare størrelser? Nürnbergdomstolen er blitt etterfulgt av flere tilsvarende domstoler, men det ser dessverre ikke ut som behovet for slike har opphørt. Luftbroen til Berlin var en internasjonal krise som ble løst uten at det ble løsnet et eneste skudd, men med humanitær bistand i stor skala, kanskje et eksempel til etterfølgelse. Men mest sannsynlig er det vel at nye kriser som oppstår, må løses på sin måte – men gjerne med et blikk på erfaringer fra historien.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
“Norge er et rikt og velfungerende land. Norge har plass til å ta vare på spesielle. Jeg synes at en verden uten spesielle folk er en veldig kjedelig verden.”
Dette skrev Helene (13) i Aftenpostens Si;D i går. Teksten hennes trenger bare én kommentar: Les den! Og vær gjerne slik overfor spesielle personer som Helene anbefaler i slutten av innlegget.
Utklippet til høyre er fra Aftenposten 5. april 2009.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
På min nettbaserte TV har jeg bl.a. BBCs Radio 3, som er deres kulturkanal. Tidligere har jeg gjengitt Beethovens Eroica-symfoni og stoff rundt den fra en av konsertene under The Proms. Forrige uke var Beethovens 9. symfoni hovedverk i første program i en serie om komponistenes røtter. Men før symfonien fikk vi høre seks musikalske godbiter fra renessanse, barokk og klassisisme, alle med pekere mot nettopp Beethovens niende. Klikk på illustrasjonen nedenfor og hør dem!
Deretter er det tid for å lytte til symfonien som er et høydepunkt i musikkhistorien. Få musikalske opplevelser kommer opp mot partiet i siste sats der alt høres ut til å gå i stykker, før tenorstemmen griper inn, ___“O Freunde, nicht diese Töne! ___sondern laßt uns angenehmere anstimmen, ___und freudenvollere.”,
og alt roer seg og går over i Schillers Ode an die Freude.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF-1: God jul: Budstikka innfører brukerbetaling på nett fra 2. oktober. Derfor kan det hende at lenken til avisens reportasje om julemarsipan ikke kan leses. Men på samme måte som Nidar sjokoladefabrikk og Sørkelkey (det som tidligere het Statoil) ønsker jeg selvsagt leserne av denne bloggen en riktig god jul!
oooOOOooo
AF-2: Nyhetsflause: Norsk Telegrambyrå (NTB) sendte denne uken ved en feil ut melding om at kong Harald er død. Nyheten om denne ikke-nyheten er gjengitt i de fleste nyhetsmedier, og document.no har kommentert fadesen. Under krigen 1940-45 var NTB kontrollert av okkupasjonsmakten, og ble på folkemunne kalt “Not To Believe”. Det er kanskje dit man ønsker seg tilbake?
oooOOOooo
AF-3: Listhaug – igjen: Sylvi Listhaug klarer å snakke for seg selv. Men jeg synes hun bør bli spart for helt feilaktige påstander, som når Harald Stanghelle i Aftenposten skriver at hun har kalt Knut Arild Hareide for “løgner” og “imamsleiker”. Her i bloggen skrev jeg om diskusjonen mellom de to i NRKs Politisk valgkvarter 12. august (Listhaug i vinden), og det var Hareide som kalte Listhaug løgner. Samtidig påpekte jeg at pressen har konstruert ordet “imam-sleiking”, som Listhaug ikke har sagt.
oooOOOooo
AF-1: For mye billig-ferrari: I forrige utgave av bloggen skrev jeg om en Ferrari som var kjøpt billig på Jula. Oppslaget i Budstikka tidligere denne uken kan tyde på at importøren burde tatt seg litt bedre betalt...
.
.
oooOOOooo
AF-1: Privat eller kommunalt: Filip Rygg (tidligere KrF-politiker, nå leder av tankesmien Skaperkraft) har i likhet med meg (Kommunalt eller privat søppel? i forrige utgave av bloggen) ment noe om privat kontra offentlig tjenesteyting. Ifølge Dagsavisen skriver han dette på Twitter: ___“I lys av konkursen i @moodsofnorway, er det virkelig lurt å la ___private proudsere og selge klær? Bør kke kommunen overta? Alle ___må ha klær.”
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Mandag falt det dom i saken mot storforbryteren Henry Aaseth, som ble dømt for å ha tatt livet av en skjære med rottefelle. Han var lei av at skjæra stjal jordbærene hans, og 
“Norge er et rikt og velfungerende land. Norge har plass til å ta vare på spesielle. Jeg synes at en verden uten spesielle folk er en veldig kjedelig verden.”
AF-2: Nyhetsflause: Norsk Telegrambyrå (NTB) sendte denne uken ved en feil ut melding om at kong Harald er død. Nyheten om denne ikke-nyheten er gjengitt i de fleste nyhetsmedier, og 
AF-1: For mye billig-ferrari: I forrige utgave av bloggen skrev jeg om en