Etter et valgnederlag

Hvilket parti som fikk min stemme ved stortingsvalget, forteller jeg ikke her. Men jeg kan røpe at jeg – i likhet med mange andre velgere – ikke stemte Arbeiderpartiet. Partiets egen analyse av det dårlige valgresultatet ble presentert i Dagsrevyen mandag denne uken. Her er noen flere momenter.

Podcasten Aftenpodden påpeker én side ved Arbeiderpartiet som kan forklare noe av den sviktende oppslutningen. I en forestilling med publikum, en utgave som egentlig ikke var planlagt som podcast, kom Trine Eilertsen med denne bekjennelsen på vegne av redaksjonen:

(Forestillingen er innspilt i valgkampens innspurt, men hør den likevel, selv om det har gått en måned og valgresultatet er klart.)

Etter valget har kommentariatet hatt flere forklaringer på hva som gikk galt. *Selv har partiet også sett fremover, og i Dagsavisen sto dette å lese 28. september, ført i pennen av Sofie Prestegård og Bjørn S. Kristiansen:
___“Det handler om å finne flertall som kan påføre regjeringen ___nederlag, sier en sentral Ap-kilde til Dagsavisen om ___opposisjonstilværelsen som venter den kommende perioden.”
Jeg leser dette som at det for Arbeiderpartiet er viktigere å påføre regjeringen nederlag enn å komme med egne løsninger på hvordan landet skal styres. Det synes jeg er en svært lite konstruktiv holdning fra landets største parti.

Ifølge Arne Strand i samme avis burde det å påføre regjeringen nederlag være helt unødvendig. 30 september skriver han :
___“Erna Solbergs regjeringsprosjekt har brutt sammen for andre ___gang. Første gang var etter valget for fire år siden da hun måtte gi ___opp forhandlingene om en borgerlig firepartiregjering. Denne ___gangen har hun også mislyktes med å samle de fire om en ___samarbeidsavtale. Høyres John Lyng er av sin biograf Lars Roar ___Langslet kalt det borgerlige samarbeidets arkitekt. Om Erna ___Solberg kan det bli skrevet i hennes biografi at hun rev det brede ___borgerlige samarbeidet ned med sin omfavnelse av Frp.”
Han forbigår i stillhet to fakta: 1) Erna Solberg dannet regjering etter valget i 2013, og har sittet som statsminister i hele stortingsperioden. 2) Solberg-regjeringen fikk fornyet tillit ved høstens valg,.  Men så er Arne Strand tidligere statssekretær for Gro Harlem Brundtland, og han har vært i Dagsavisen siden den het Arbeiderbladet, var Aps partiorgan og ble delt ut som valgbrosjyre.

Arbeiderpariets “tøffere tone” som opposisjonsparti blir også kommentert av Harald Stanghelle i Aftenposten. Han siterer Thorvald Stoltenbergs utsagn i Morgenbladet i sommer: “For meg er kompromiss et av de vakreste ordene vi har”. Og så skriver Stanghelle om det som hittil har skilt Arbeiderpartiet fra de mindre partiene:
___“Norge er jo et land med håndterbare politiske motsetninger. Et ___land der konsensus har vært verdsatt som politisk ___styringsredskap. Og der det har vært fløypartienes privilegium å ___forstørre uenigheter til det ugjenkjennelige. Som et styringsparti ___– enten det har befunnet seg i posisjon eller opposisjon – har ___Arbeiderpartiet stått for noe helt annet.”

Selv tror jeg at det kunne være lurt av Arbeiderpartiet å ta Aftenpoddens bekjennelse inn over seg. Men så har jo jeg antydet muligheten av å starte Festlig folkeparti (Alternative fakta – Uke 10).
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

5 × one =