Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 9, årgang 3

    • “Kuldesjokk” og “Sibir-kulde”
      Vintertemperaturer på 10-20 kuldegrader er ingen sensasjon! Erfaringer fra “vinterkrig” i Brig N 1968. Speidertur og skoletur med utendørs vinterovernatting.
    • Professor med interessante iakttakelser
      Terje Tvedts bok Det internasjonale gjennombruddet i intervju på radio (NRK Verdibørsen) og TV (NRK Torp). Terje Tvedt om nytten av en fortid i AKP(m-l) .
    • Inferiority complexes?
      Mange med språklig mindreverdighetskompleks. Øyvind Rimbereids dikt “Solaris korrigert” med “norsk” språk fra året 2480.
    • Alternative fakta – uke 9
      Ikke i målgruppen ¤ Språklig sprell ¤ Friluftslivets gleder ¤ Trafikklysene i Sandvika
    • Tilbakeblikk
      OL-fri sone (09.02.2018) ¤ Hvorfor så propagandistisk? (23.02.2018)
  • ________________________________________________________________________
  • Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
    Share
    Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
    Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
  • Dette er 68. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

“Kuldesjokk” og “Sibir-kulde”

Idet jeg begynner med ferdiggjøring av denne bloggen, er det ti kuldegrader på gradestokken utenfor inngangsdøren. Det er litt kaldt, men en slik temperatur må man vel regne med å oppleve på denne tiden av året i Oslo-området, så etter min vurdering er det ingen nyhet. Men NRK Alltid nyheter sendte tirsdag et innslag på litt over syv minutter om tilsvarende temperatur. Ifølge programleder

Tonje Grimstad var det ventet “tosifrede antall kuldegrader” (kaldere en minus ti …), og da fant redaksjonen det nødvendig å konsultere Forsvarets vinterskole (FVS) på Elverum. Den het tidligere Skyte- og vinterskolen for infanteriet (SVI), og er nå NATOs kompetansesenter for vinterkrigføring. Stabssersjanten som var intervjuet, hadde oppsiktsvekkende opplysninger som at det er lurt å ha romslige sko eller støvler med sokker i for ikke å fryse på bena, og at det kan være lurt å bruke votter for å holde seg varm på fingrene. Han hadde også andre tips for å unngå “nedskjøling” (han uttalte det slik).

I 1968 avtjente jeg de siste tre månedene av militærtjenesten på Setermoen i Troms. dit jeg kom i begynnelsen av oktober. I november kom kulden for alvor, det var ned mot 20 minusgrader. Da husket leirledelsen at fyringsanlegget trengte reparasjon, og radiatorene i alle kasernene ble avstengt. Som kurskorporal i sanitetstroppen hadde jeg tilgang til troppens lager i kjelleren, og kunne holde varmen i rommet jeg delte med en annen kurskorporal ved hjelp av to primuser. Når vi var på øvelse, og det var vi et par ganger i løpet av tremånedersperioden, var min plass i sanitetsteltet på bataljonens hjelpeplass, der det var ovn, klappstoler og en interessant tannlege å snakke med.

Litt kaldere enn det pleier å være på soverommet.
Kortspill hører til for 7.-klassinger – også når man overnatter ute i sneen.

Nå hadde jeg erfaring fra adskillig tøffere overnattingsforhold i vinterkulden, ski-vegring til tross. Som jeg fortalte i innlegget Fredriks fødselsdag, hadde 2. Blommenholm speidertropp en årlig “uteliggertur” om vinteren, der vi overnattet i bivuakk. Jeg var troppsassistent (og ski-vegrer), og lærte mye om å ta vare på både meg selv og de andre i kulda. Han som er avbildet til høyre, hadde planer om å iføre seg pyjamas før han krøp i soveposen, slik han pleide å gjøre hjemme. På en annen tur spurte vi stadig en av de yngste om han frøs, og fikk svaret nei. Så sier han plutselig: “NÅ fryser jeg!” – og da måtte vi nærmest holde ham over bålet for å få tint ham opp.
Med erfaring fra disse turene tok jeg som lærer noen år senere sjansen på å gjennomføre et tilsvarende arrangement med den 7.-klassen jeg var klasseforstander for. Jeg foreslo at vi skulle gjøre det i forbindelse med skidagen, og vi gjennomførte overnattingen uten skader.

Nå har jeg vokst fra å sove utendørs om vinteren. Og når det gjelder skigåing, holder jeg meg langt unna det, og følger dermed Arne Garborgs advarsel i prologen til Haugtussa (1895): “Gud hjelpe oss for brotne Bein og Mannefall!”

.

(Innlegget ble påbegynt 27.02.2018 og fullført 27.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Professor med interessante iakttakelser

Professor Terje Tvedts bok Det internasjonale gjennombruddet ble flyktig omtalt her i bloggen i januar (Plaget av xenofobi?). Det er en bok jeg fortsatt bare kjenner av omtale, men siden det jeg har hørt om boken, er fra  forfatteren selv, tar jeg sjansen på en grundigere presentasjon.  I Verdibørsen ga Terje Tvedt en kort presentasjon av en av bokens konklusjoner (en del muntlige “jo”, “da” o.l er utelatt i teksten nedenfor):

___Åse Cathrine Myrtveit: Du har gått gjennom samtlige ___stortingsmeldinger og offentlige utredninger om innvandring ___og integrering som ble_publisert fra 1974 og frem til 2015, og ___etter å ha lest alle disse så har du en konklusjon?
Terje Tvedt: Det som slo meg var at veldig tidlig bestemte den norske staten seg for å endre hva jeg kaller statens statsbyggingsideologi. “Det nasjonale gjennombruddet” (jeg kaller boken for Det internasjonale gjennombruddet, for å sammenlikne med det nasjonale gjennombruddet på 1800-tallet) var en periode som sto i nasjonalstatsbyggingens tegn. Man visste hva som var målet, man visste hva som var kulturen osv. – man skapte da forestillingen om det norske. Og det var rundt det denne staten ble utviklet og etablert. Den nye multikulturelle staten, som statsledelsen gikk inn for allerede på 1970-tallet, gjennom hele 80- og 90-tallet og på 2000-tallet, hadde en helt annen statsbyggingsideologi. Ideen var nettopp at staten ikke skulle bygge på nasjonale verdier, at den ikke skulle bygge på norske verdier fordi normen var en helt ny type samfunnssystem, nemlig det multikulturelle. Og det forutsatte at man ikke hadde en bestemt verdi, eller en bestemt kulturs verdi, som dominerende eller som noe som kunne plasseres hierarkisk over de andre. Det er etter min mening det mest slående, for det er et overraskende funn. Jeg tror de fleste som leser disse stortingsmeldingene vil bli slått av hvor konsistent og enhetlig denne argumentasjonen var – uavhengig av regjering – opp gjennom alle disse tiårene.

___ÅCM: Så meldingene du har lest, opererer ikke med norsk ___kultur?
TT: Nei.

14. februar var Terje Tvedt gjest i NRKs Torp. Det har kommet reaksjoner på Ole Torp og hans intervju, noe det kan til dels kan være grunn til, synes jeg. For i løpet av det halvtime lange programmet – et  “aktuelt og dyptpløyende intervjuprogram” ifølge NRK selv – blir det mye snakk om forhold rundt boken og Terje Tvedt. Men Tvedt får presentert bokens hovedkonklusjon, og han får presisert forskjellen på bokens beskrivelse av hva som har skjedd og meninger om hva som burde ha skjedd. I utdraget nedenfor har jeg tatt ut noen sidebemerkninger (markert med – – -):

Terje Tvedt: Den andre prosessen som skjedde i løpet av disse tiårene var at Norge, fra å være et av de mest homogene landene i verden, i løpet av noen få tiår ble et av de mest heterogene landene i Europa. Og husk på at Norge, bare i perioden fra 1995 til 2017, økte befolkningen tre ganger så mye som Danmark i forhold til befolkningens størrelse, dobbelt så mye som Sverige.  – – –  Alle som er opptatt av historie, vil se at dette er en dramatisk endring, som en historiker som prøver å forstå samtiden, ikke kan se bort fra. Og det er en form for virkelighet som mange ikke har villet se,  – – – men det er en del av realiteten, som man må forholde seg til.

___Ole Torp: Er det en elite her i landet som bevisst forsøker å ___omskape Norge?
TT: Nei, – – – er det noe denne boka gjør, er det nettopp å ikke lete etter en diabolsk plan et eller annet sted. – – – Den er kun opptatt av: Hva har regjeringen sagt, hva har ledende politikere sagt – og så prøver den å rekonstruere hva som har vært norsk politikk overfor disse endringene. Og det er der boken stiller en del spørsmål ved i hvilken grad det politiske Norge har forstått rekkevidden av hva som har skjedd.

___OT: Og svaret på det er nei?
TT: Svaret på det er så klart nei. Dels fordi man ikke har skjønt rekkevidden. (Flere grunner kom ikke, for Torp stilte et nytt spørsmål før Tvedt var ferdig med svaret).

___OT: Noen vil mene at du med dette bærer ved til det ___fremmedfiendtlige bålet som vi ser i Norge?
TT: Et av de store problemene i Norge ved avslutningen av det internasjonale gjennombruddet – – – er at man har fått en veldig polarisert debatt, hvor det tilsynelatende er bare to mulige standpunkter. Det ene er fremmedfiendtlig, nasjonalsjåvinistisk, islamofobisk. På den andre siden er de som fremstiller det som om de nærmest er tilhengere av en slags fri innvandring. Men det er jo et stort rom mellom de to ytterpunktene. Dette mellomrommet prøver jeg å fylle ved å foreta en historisk, balansert analyse av hva som har skjedd i Norge i disse tiårene. Og den analysen har ikke tidligere blitt gjort.

___OT: Mener du at vi har vært for lite flinke til å ta den ___debatten før den ble vond?
TT: Ja, absolutt. Og det har sammenheng med hele den analysen jeg prøver å gjøre av disse tiårene. Av de tenkemåtene som ble dominerende. Av den universialismen som preget så å si hele det offentlige ordskiftet, som førte til at man systematisk underspilte problemene som ville oppstå med disse store skiftene både i kultur og i befolkningssammenhengen. Ikke at det er noe negativt pr. definisjon, men det er helt nye samfunnsproblemer som det norske politiske establishment og eliten overhodet ikke har erfaringer med.

Terje Tvedt har en fortid som aktiv AKP(m-l)’er, og han ble spurt om dette. Det spontane svaret var “Brent barn skyr ilden”. Han tilhører ikke lenger AKP(m-l)- bevegelsen, men mente tiden der var en erfaring som kanskje hadde vært nyttig nettopp i arbeidet med Det internasjonale gjennombruddet. Tvedt sier han har “erfart ideers makt”, at han og andre endte opp i et slikt “tanke-fiction, basert på dogmer”. Slike dogmer finnes også i norsk offentlighet, mener han, og tror kanskje fortiden i AKP(m-l) har gitt ham en viss innsikt og teft for å oppdage dogmer.

Det internasjonale gjennombruddet er å få i bokhandelen og kan også kjøpes på nett. Selv skal jeg nøye meg med opptak av møtet (begynner etter 3 min 40 sek) på Litteraturhuset i Oslo 8. desember i fjor, med foredrag av Terje Tvedt og etterfølgende diskusjon (samlet tid ca. 2 timer). Nettstedet rorg.no (RammeavtaleORGanisasjoner) har en oversikt over alt som er skrevet om Det internasjonale gjennombruddet – debatten, møter og diskusjoner som er tilgjengelige på nett, anmeldelser.

(Innlegget ble påbegynt 28.02.2018 og fullført 01.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Inferiority complexes?

Som denne bloggens kloke lesere vet, betyr overskriften mindreverdighetskomplekser. Det er et langt ord, som Halvor Hegtun i nok en leseverdig kommentar i Aftenposten klarer å gjøre enda lenger:  “Samtidig rauser anglisismene inn over høyere utdanning. Oppjazzingen av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) til Oslo Metropolitan University (OsloMet), alle mindreverdighetskompleksnavns mor, var bare et varsel om noe mer.” Hans kommentar handler om håpløse navn, mitt anliggende er nok en gang bruken av engelske ord i norsk. Tidligere har jeg kalt det språklig jåleri, men jeg tror kanskje Hegtun treffer spikeren bedre på hodet (eller kanskje han treffer en bedre spiker?) når han antyder at det skyldes følelsen av å være underlegen i kampen om språklig verdensherredømme. Arne Hole behandler også – på tilbørlig respektløs måte – en samling håpløse navn i sin Hole in one fra januar i fjor.

Se på annonsen til høyre, fra en ny forretningskjede “med et helt nytt tilbud for alle som vil ta bedre vare på hørselen sin”. En tredjedel av firmanavnet består av den særnorske bokstaven Ø, så dette lover bra, og det engelske ordet trendy i overskriften kan forsvares med at det er et mye brukt ord som her gir bokstavrim. Men så kommer 3. avsnitt. Der får vi vite at firmaet fører hearables og driver med swap (forklart som bytte i parentes etter ordet) slik at man har utstyret i en fresh farge. Når Hør-kjeden stiller ut sine språklige mindreverdighetskomplekser på denne måten, er det kanskje for å signalisere til folk som har tilsvarende komplekser p.g.a. hørselshemninger, at de vil finne forståelse hos Hør?

Etter en ulykke i Mauken skytefelt i fjor satte militærpolitiet opp sperringer. Det foregikk ingen internasjonal øvelse i området, og befolkningen i Indre Troms består av norske statsborgere. Likevel er
sperringen merket “POLICE LINE DO NOT CROSS”, og MP-soldatene har gule vester der det står “MILITARY POLICE” på ryggen. Kan en avdeling med slike språklige mindreverdighetskomplekser ventes å være i stand til å utføre politioppgaver?

Mindreverdighetskomplekser kan kreve behandling hos psykolog. I tillegg til de som er nevnt ovenfor, kan følgende firmaer/personer i varierende grad være kandidater tll behandling: Esso Norge, dagligvarekjeden Rema 1000, stortingsrepresentant for Venstre  Guri Melby (vara for kulturminister Trine Skei Grande), Hans Rustad (redaktør for Document.no), BabylifeclinicSnap Drive og Fædrelandsvennen. Eller noen av disse åtte tilfeldig utvalgte fra radio og TV:

Øyvind Rimbereid er forfatter, og følgelig språkbevisst. I diktet Solaris korrigert har han fremskrevet den tendensen jeg har beskrevet ovenfor til året 2480. Utdrag av det 36 sider lange diktet kan leses og høres (“det er forfattaren sjøl som les”) på nettstedet Lyrikline.

(Innlegget ble påbegynt 28.02.2018 og fullført 28.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 9


___________________________________________________________________________

Klikk på bildet for å se det i leselig størrelse.

AF1 – Ikke i målgruppen: På dagens handlerunde passerte jeg plakaten til høyre. Den er satt opp av Clear Channel på  Sandvika storsenters takparkering. Jeg hører åpenbart ikke til målgruppen for plakaten, siden jeg ikke skjønner noe av den. Men jeg har googlet viaplay og har funnet ut at firmaet sender underholdning over internett. Ett av deres tre salgsargumenter er dette: “Du kan si opp Viaplay når som helst.” Jeg har gjort det enklere: jeg har latt være å abonnere.

.

.

oooOOOooo

AF2 – Språklig sprell: Via underlige kanaler på internett har jeg fått tilsendt diktet nedenfor, med et skråblikk på manglende konsekvens i norsk språk. Forfatteren er Per J. Knudsen fra Storfjord i Nordland.

oooOOOooo

AF3 – Friluftslivets gleder: Også filmsnutten nedenfor er mottatt over nettet. Kort, men effektiv!

oooOOOooo

AF4 – Trafikklysene i Sandvika: For 40 år siden var det trafikklys i Sandvika. Den gangen gikk Ringeriksveien gjennom Sandvika, og lysene skulle styre trafikken der denne veien kom inn på Sandviksveien ved Finstadgården. Filmen nedenfor (ca. 10 min), forteller om trafikklysenes fem år lange historie. Den er laget av Per Øgland, som skriver dette på YouTube om prosjektet: “Signalanleggene i Sandvika ble ingen suksess. Prosjektet var et samarbeid mellom kommunen, Statens vegvesen og trafikkonsulenten. Hele affæren ble sett på som en kjedelig, men nyttig erfaring for alle parter.”

(Innlegget ble påbegynt 02.03.2018 og fullført 02.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 02.03.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

OL-fri sone (09.02.2018)
OL er endelig over, og vi sports-vegrere kan høre nyheter uten hørselvern. Kacper Szulecki har skrevet en kronikk i Aftenposten om den norske suksessen. Han er postdoktor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, og kommer opprinnelig fra Polen, tror jeg. En annen bakgrunn enn den norske er opplagt en fordel når man skal foreta en objektiv analyse av norske OL-resultater.

Hvorfor så propagandistisk (23.02.2018)
I innlegget skrev jeg bl.a.: “Polariseringen i politikken ser ut til å øke. og det virker som om mange holder seg i sine “ekkokammer” der de bare leser, hører og ser meninger de allerede er enige i.” Senere har jeg hørt Anders Magnus’ korrespondentbrev i NRKs Urix på lørdag, der han forteller om sine erfaringer med “ekkokammer”.

(Innlegget ble påbegynt 02.03.2018 og fullført 02.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 8, årgang 3

  • ________________________________________________________________________
  • Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
    Share
    Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
    Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
  • Dette er 67. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Share

Nå går det rett på dunken

Overskriften er begynnelsen av refrenget  på et av mange musikalske revynummer fra Einar Schankes hånd. Tittelen er egentlig Syng og vær glad, og på platen Einar Schankes nevergreens synger han selv den egentlig dystre teksten (den er like aktuell i dag som i 1976) til en munter og glad melodi. Det er lett å høre på arrangementet at Schanke selv hadde bakgrunn som jazzmusiker, selv om han etter hvert ble mest kjent som revymenneske i en tid da revylivet i Oslo-området stort sett besto av Chat Noir og Edderkoppen, den siste omdøpt av Einar Schanke til ABC-teateret.

I dag virker det som om det er revy og standup-show overalt. Jeg var ingen hyppig gjest på de gamle revyscenene, og hører nok ikke til målgruppen for dagens standup-komikere. Mitt inntrykk er at de svært ofte lager moro ved å henge ut folk som har et kjent navn, uten at det ligger særlig dybde i morsomhetene. Til forskjell fra dette husker jeg ett revynummer med Rolv Wesenlund på Chat Noir – ikke hva det handlet om, men måten det ble fremført på. Wesenlund var innledningsvis morsom på sin spesielle måte, og publikum lo – men plutselig skinte det gjennom at dette egentlig ikke var noe å le av, det var dypt alvorlig, og jeg fikk tårer i øynene.

På moroteater er det ikke vanlig med tårer i øynene og klump i halsen, men det siste tiåret har jeg opplevd det to ganger. I forestillingen Nattens umusikalske dronning på Chat Noir i 2011 spilte Hege Schøyen rollen som Florence Foster Jenkins, den amerikanske
“sangerinnen” som overhodet ikke kunne synge. Det skal stor musikalitet til for å synge så gjennomført falskt som Hege Schøyen gjorde. Desto sterkere var virkningen da hun til slutt sang Ave Maria (Bach/Gounod) helt klokkerent, “slik Florence trodde hun hørtes ut”. Da var jeg ikke alene om å bli rørt.

i fjor høst opplevde jeg Ingrid Bjørnov i Sandvika kulturhus med forestillingen Steinway to heaven. Som vanlig var hun morsom, men
her gikk hun dypere inn i enkelte emner enn ren overflatisk fleip. Tre ganger kom tårene i løpet av forestillingen. To ganger skyldtes det musikkvalget og sammenhengen musikken ble fremført i. Tredje gang var det et overraskende poeng, og jeg får lett klump i halsen når slikt kommer med eleganse. Dessverre har Ingrid Bjørnov måttet avlyse resten av Steinway to heaven-turneen p.g.a. sykdom. Men hun håper å komme “grusomt tilbake”, og når det skjer og hun forhåpentligvis fullfører turneen: løp og kjøp billett!

Men revy er jo først og fremst til muntrasjon. De færreste revynummer gjør seg noe særlig som gjenfortelling i en blogg, men
jeg tillater meg å referere et som ble fremført før jeg ble født, så min fremstilling er på grunnlag av det jeg har hørt. Også dette nummeret har en bakgrunn av alvor. Det foregikk på Chat Noir under krigen, der Einar Rose kommer inn på scenen og løfter høyrearmen som i en nazi-hilsen. Alle tyske offiserer på de første radene reiser seg spontant og besvarer hilsenen. Så sier Einar Rose: “Så høyt hoppa jeg i går”. Replikken ble belønnet med en uke i fengsel.

Jeg kom i tanker om alt dette da jeg så at det i dag er 26 år siden Einar Schanke døde. Det kan kanskje passe å slutte med hans Festen er over som en takk til ham og de revykunstnerne jeg har nevnt ovenfor, og til alle deres kolleger som gjennom radio og fjernsyn har gitt gode opplevelser opp gjennom årene.

(Innlegget ble påbegynt 21.02.2018 og fullført 21.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hvorfor så propagandistisk?

Lars West Johnsen stemmer ikke Høyre. Det synes jeg er greit. Men han nøyer seg ikke med å stemme et annet parti (antakelig Arbeiderpartiet), han mener at de som stemmer Høyre er onde mennesker med ønske om å ødelegge for de svake og forsvarsløse. Annerledes er det vanskelig å forstå hans kommentar i Dagsavisen tirsdag denne uken.

Det er trist når politisk debatt degenererer til et slikt nivå, og det er særlig trist nå. Polariseringen i politikken ser ut til å øke. og det virker som om mange holder seg i sine “ekkokammer” der de bare leser, hører og ser meninger de allerede er enige i. Jeg synes det ville vært mer konstruktivt om West Johnsen hadde beskrevet alternative politiske løsninger på de sakene han nevner i kommentaren og fortalt hvorfor han mener sakene burde løses slik. I stedet velger han å tillegge sine politiske motstandere uhederlige motiver uten at dette blir noe mer enn en påstand fra hans side.

West Johnsen kritiserer Høyre for å være ideologiske og prinsipielle. Jeg har trodd at ideologi er hele grunnlaget for politikken, kanskje særlig for Arbeiderpartiet, og jeg synes derfor det er rart å kritisere et politisk parti for at det handler ideologisk.

Evnen og viljen til å inngå kompromisser er en av de sterke sidene ved det politiske systemet her i landet. I det ligger også respekt for det synet politiske motstandere står for. Det gjør at regjeringsskifter, enten etter valg eller som resultat av mistillitsforslag/kabinettspørsmål, foregår på en verdig måte. Vi har også unngått at svært ytterliggående politiske bevegelser på begge fløyer har fått særlig tyngde. Etter min mening skyldes det at ytterpartiene Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har tatt opp i seg  synspunkter som mange oppfatter som ekstreme, men som bør bli hørt. Alt dette tror jeg ville blitt vanskelig hvis politikerne hadde hatt en holdning som den jeg opplever i Lars West Johnsens kommentar,

Men det er heldigvis slutt på de tider da Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) kunne deles  ut som valgbrosjyre, slik jeg opplevde i Sandvika en gang på 1970-tallet. Riktignok kan jeg ikke huske å ha sett avisen engasjere meningsmotstandere som kommentatorer. Men Esther Moe, redaktør for Suldalsposten, var engasjert som vikar for Sigrid Bonde i fjor (for min del kunne hun gjerne fortsatt). I august skrev hun kommentaren Ironisk korrekt, som lett kan leses som kritikk av Lars West Johnsens måte å kommentere på.

(Innlegget ble påbegynt 22.02.2018 og fullført 22.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Quiz med artig formulerte spørsmål

I fjor kunne denne bloggens kloke lesere bryne seg på Ekstra vanskelig quiz, basert på underlige fasitsvar i Aftenpostens daglige quiz. Denne gangen er temaet Dagsavisens quiz. Der har jeg av og til lurt på om fasitsvaret kan være riktig, men jeg har aldri sett noen rettelse. Til gjengjeld formulerer Dagsavisen spørmålene på sin egen, ofte litt pussige, måte, så dette er godbiter for en som kan kalle seg både quiz-interessert og språknerd.

Under hvert spørsmål nedenfor står to “fasiter”. Mitt svar er et svar jeg mener er helt riktig ut fra måten spørsmålet er stilt på. Dagsavisens svar er det som står nederst på avisens siste side, der quizen har sin plass. Spørsmålene er samlet opp i løpet av siste halvår omtrent.

1.
Har gråor eller svartor spisse blader?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

2.
Hvem drepte Kain?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

3.
Hvordan havnet Osebergskipet nede i jorda?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

4.
Hvilken musikkform forbinder du med Randi Stene?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

5.
Hva heter datteren til Alfred Maurstad og halvsøsteren til Toralv Maurstad, som er gift med cellisten Aage Kvalbein?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

6.
Ivar Ballangrud var kjent for å være rask på?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

7.
Hvem var haugianerne tilhengere av?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

8.
Hvilken hunderase er kronprinsfamiliens hunder “Milly Kakao” og “Muffins Kråkebolle”?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

9.
Er styrbord høyre eller venstre?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

10.
Hva heter lillesøsteren til Jens Stoltenberg, som døde i juli 2014?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

(Innlegget ble påbegynt 22.02.2018 og fullført 22.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no