Professor Terje Tvedts bok Det internasjonale gjennombruddet ble flyktig omtalt her i bloggen i januar (Plaget av xenofobi?). Det er en bok jeg fortsatt bare kjenner av omtale, men siden det jeg har hørt om boken, er fra forfatteren selv, tar jeg sjansen på en grundigere presentasjon. I Verdibørsen ga Terje Tvedt en kort presentasjon av en av bokens konklusjoner (en del muntlige “jo”, “da” o.l er utelatt i teksten nedenfor):
___Åse Cathrine Myrtveit: Du har gått gjennom samtlige ___stortingsmeldinger og offentlige utredninger om innvandring ___og integrering som ble_publisert fra 1974 og frem til 2015, og ___etter å ha lest alle disse så har du en konklusjon?
Terje Tvedt: Det som slo meg var at veldig tidlig bestemte den norske staten seg for å endre hva jeg kaller statens statsbyggingsideologi. “Det nasjonale gjennombruddet” (jeg kaller boken for Det internasjonale gjennombruddet, for å sammenlikne med det nasjonale gjennombruddet på 1800-tallet) var en periode som sto i nasjonalstatsbyggingens tegn. Man visste hva som var målet, man visste hva som var kulturen osv. – man skapte da forestillingen om det norske. Og det var rundt det denne staten ble utviklet og etablert. Den nye multikulturelle staten, som statsledelsen gikk inn for allerede på 1970-tallet, gjennom hele 80- og 90-tallet og på 2000-tallet, hadde en helt annen statsbyggingsideologi. Ideen var nettopp at staten ikke skulle bygge på nasjonale verdier, at den ikke skulle bygge på norske verdier fordi normen var en helt ny type samfunnssystem, nemlig det multikulturelle. Og det forutsatte at man ikke hadde en bestemt verdi, eller en bestemt kulturs verdi, som dominerende eller som noe som kunne plasseres hierarkisk over de andre. Det er etter min mening det mest slående, for det er et overraskende funn. Jeg tror de fleste som leser disse stortingsmeldingene vil bli slått av hvor konsistent og enhetlig denne argumentasjonen var – uavhengig av regjering – opp gjennom alle disse tiårene.
___ÅCM: Så meldingene du har lest, opererer ikke med norsk ___kultur?
TT: Nei.
14. februar var Terje Tvedt gjest i NRKs Torp. Det har kommet reaksjoner på Ole Torp og hans intervju, noe det kan til dels kan være grunn til, synes jeg. For i løpet av det halvtime lange programmet – et “aktuelt og dyptpløyende intervjuprogram” ifølge NRK selv – blir det mye snakk om forhold rundt boken og Terje Tvedt. Men Tvedt får presentert bokens hovedkonklusjon, og han får presisert forskjellen på bokens beskrivelse av hva som har skjedd og meninger om hva som burde ha skjedd. I utdraget nedenfor har jeg tatt ut noen sidebemerkninger (markert med – – -):
Terje Tvedt: Den andre prosessen som skjedde i løpet av disse tiårene var at Norge, fra å være et av de mest homogene landene i verden, i løpet av noen få tiår ble et av de mest heterogene landene i Europa. Og husk på at Norge, bare i perioden fra 1995 til 2017, økte befolkningen tre ganger så mye som Danmark i forhold til befolkningens størrelse, dobbelt så mye som Sverige. – – – Alle som er opptatt av historie, vil se at dette er en dramatisk endring, som en historiker som prøver å forstå samtiden, ikke kan se bort fra. Og det er en form for virkelighet som mange ikke har villet se, – – – men det er en del av realiteten, som man må forholde seg til.
___Ole Torp: Er det en elite her i landet som bevisst forsøker å ___omskape Norge?
TT: Nei, – – – er det noe denne boka gjør, er det nettopp å ikke lete etter en diabolsk plan et eller annet sted. – – – Den er kun opptatt av: Hva har regjeringen sagt, hva har ledende politikere sagt – og så prøver den å rekonstruere hva som har vært norsk politikk overfor disse endringene. Og det er der boken stiller en del spørsmål ved i hvilken grad det politiske Norge har forstått rekkevidden av hva som har skjedd.
___OT: Og svaret på det er nei?
TT: Svaret på det er så klart nei. Dels fordi man ikke har skjønt rekkevidden. (Flere grunner kom ikke, for Torp stilte et nytt spørsmål før Tvedt var ferdig med svaret).
___OT: Noen vil mene at du med dette bærer ved til det ___fremmedfiendtlige bålet som vi ser i Norge?
TT: Et av de store problemene i Norge ved avslutningen av det internasjonale gjennombruddet – – – er at man har fått en veldig polarisert debatt, hvor det tilsynelatende er bare to mulige standpunkter. Det ene er fremmedfiendtlig, nasjonalsjåvinistisk, islamofobisk. På den andre siden er de som fremstiller det som om de nærmest er tilhengere av en slags fri innvandring. Men det er jo et stort rom mellom de to ytterpunktene. Dette mellomrommet prøver jeg å fylle ved å foreta en historisk, balansert analyse av hva som har skjedd i Norge i disse tiårene. Og den analysen har ikke tidligere blitt gjort.
___OT: Mener du at vi har vært for lite flinke til å ta den ___debatten før den ble vond?
TT: Ja, absolutt. Og det har sammenheng med hele den analysen jeg prøver å gjøre av disse tiårene. Av de tenkemåtene som ble dominerende. Av den universialismen som preget så å si hele det offentlige ordskiftet, som førte til at man systematisk underspilte problemene som ville oppstå med disse store skiftene både i kultur og i befolkningssammenhengen. Ikke at det er noe negativt pr. definisjon, men det er helt nye samfunnsproblemer som det norske politiske establishment og eliten overhodet ikke har erfaringer med.
Terje Tvedt har en fortid som aktiv AKP(m-l)’er, og han ble spurt om dette. Det spontane svaret var “Brent barn skyr ilden”. Han tilhører ikke lenger AKP(m-l)- bevegelsen, men mente tiden der var en erfaring som kanskje hadde vært nyttig nettopp i arbeidet med Det internasjonale gjennombruddet. Tvedt sier han har “erfart ideers makt”, at han og andre endte opp i et slikt “tanke-fiction, basert på dogmer”. Slike dogmer finnes også i norsk offentlighet, mener han, og tror kanskje fortiden i AKP(m-l) har gitt ham en viss innsikt og teft for å oppdage dogmer.
Det internasjonale gjennombruddet er å få i bokhandelen og kan også kjøpes på nett. Selv skal jeg nøye meg med opptak av møtet (begynner etter 3 min 40 sek) på Litteraturhuset i Oslo 8. desember i fjor, med foredrag av Terje Tvedt og etterfølgende diskusjon (samlet tid ca. 2 timer). Nettstedet rorg.no (RammeavtaleORGanisasjoner) har en oversikt over alt som er skrevet om Det internasjonale gjennombruddet – debatten, møter og diskusjoner som er tilgjengelige på nett, anmeldelser.
(Innlegget ble påbegynt 28.02.2018 og fullført 01.03.2018)
___________________________________________________________________________
| Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l. |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven
.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
sperringen merket “POLICE LINE DO NOT CROSS”, og MP-soldatene har gule vester der det står “MILITARY POLICE” på ryggen. Kan en avdeling med slike språklige mindreverdighetskomplekser ventes å være i stand til å utføre politioppgaver?
Overskriften er begynnelsen av refrenget på et av mange musikalske revynummer fra Einar Schankes hånd. 
“sangerinnen” som overhodet ikke kunne synge. Det skal stor musikalitet til for å synge så gjennomført falskt som Hege Schøyen gjorde. Desto sterkere var virkningen da hun til slutt sang Ave Maria (Bach/Gounod) helt klokkerent, “slik Florence trodde hun hørtes ut”. Da var jeg ikke alene om å bli rørt.
her gikk hun dypere inn i enkelte emner enn ren overflatisk fleip. Tre ganger kom tårene i løpet av forestillingen. To ganger skyldtes det musikkvalget og sammenhengen musikken ble fremført i. Tredje gang var det et overraskende poeng, og jeg får lett klump i halsen når slikt kommer med eleganse. Dessverre har Ingrid Bjørnov måttet avlyse resten av Steinway to heaven-turneen p.g.a. sykdom. Men hun håper å komme “grusomt tilbake”, og når det skjer og hun forhåpentligvis fullfører turneen: løp og kjøp billett!
jeg tillater meg å referere et som ble fremført før jeg ble født, så min fremstilling er på grunnlag av det jeg har hørt. Også dette nummeret har en bakgrunn av alvor. Det foregikk på Chat Noir under krigen, der Einar Rose kommer inn på scenen og løfter høyrearmen som i en nazi-hilsen. Alle tyske offiserer på de første radene reiser seg spontant og besvarer hilsenen. Så sier Einar Rose: “Så høyt hoppa jeg i går”. Replikken ble belønnet med en uke i fengsel.
Lars West Johnsen stemmer ikke Høyre. Det synes jeg er greit. Men han nøyer seg ikke med å stemme et annet parti (antakelig Arbeiderpartiet), han mener at de som stemmer Høyre er onde mennesker med ønske om å ødelegge for de svake og forsvarsløse. Annerledes er det vanskelig å forstå hans