I blogginnleggene Welcome to Sandy Bay (Sandvika) og Sandy Bay City Festival (Sandvika byfest) har jeg tidligere kommentert den utstrakte bruken av engelsk språk i en by hovedsaklig befolket av norsktalende. Det første handlet om engelsk tekst på butikkenes reklameskilt, og da det var publisert, besøkte jeg hver av de omtalte butikkene for å fortelle at de var “uthengt” i bloggen min. Alle tok det pent, men en interessant observasjon var at flertallet av de jeg snakket med, ikke hadde norsk som morsmål (en av dem hadde problemer med å forstå hva jeg sa).

Denne gangen har jeg som språknerd med norske rettskrivnings-briller betraktet butikkene på gatenivå i det som en gang var gågaten i Sandvika. Det er grunn til å understreke at måten en butikk velger å presentere navnet sitt på, er mer enn rettskriving. Den visuelle utformingen har også noe å si, og valg på dette området kan av og til kollidere med språklige krav. På min tur i “gågaten” har jeg valgt å se bort fra slikt. Men jeg har undersøkt hvordan navnet er oppført på Gule sider. Forbausende mange er ikke oppført der, noe som kan skyldes at jeg har sett bort fra kjedebutikker o.l. som ikke står med Sandvika-adresse. Jeg har heller ikke har gått inn på firmaenes nettsider.

Firmanavn er – forhåpentlig – langvarige. Man skulle derfor tro at navnet og utformingen av det er valgt med omhu, og at det er språklig gjennomtenkt. Hvis det er tilfelle i Rådmann Halmrasts vei, har den et stort antall opprørske butikkeiere som ikke synes norsk rettskriving er noe å bry seg om. Det som særlig går igjen, er en svært avslappet holdning til bruk av liten eller stor forbokstav i navn som består av flere ord. Etter norsk rettskriving skal slike navn ha stor forbokstav i første ord. Det eneste firmaet jeg har funnet som følger regelen, er Helgerudgården atelierfellesskap (navnet står på et fellesskilt) . Ellers er det en del tilfeller av særskriving der det skulle vært sammenskriving (det er forskjell på ananasbiter og ananas biter). Noen av disse skyldes nok utformingen av skiltet, men flere har feilaktig særskriving også i oppføringen på Gule sider. Av feil som ikke kan godtas, finner jeg bare to. 11 av de 19 navnene er helt eller delvis fremmedspråklige, mest engelsk, men også fransk, italiensk og (tror jeg ) spansk.

Listen nedenfor viser de forretningsnavnene som er kommentert i  billedserien under listen. De står i “gå”-rekkefølge fra Rådhusenden av Rådmann Halmrasts vei til jernbanen og tilbake. Skrivemåten i listen er som på forretningenes skilt, og mine språkinteresserte lesere oppfordres til å gjøre seg sine egne tanker om språket før de ser mine kommentarer i billedserien.
__Øst Kjøkken & Bar
__petite frisørene
__PROSKIN
__Via Del Corso
__Hi-Fi klubben
__Min Boutique
__IRAN CARPET
__Cafe Caramelo
__Bull Ski & Kajakk A/S
__ESPRESSO HOUSE
__Mobil fikser’n
__STUDIO BLI Z (z’en bak BLI på skiltet)
__-nille
__Specsavers Optikk
__Sir Price Outlet
__SPA travel
__GUY’S FRISØR
__sunkost
__Thermomix Mixto MAKING REAL FOOD

(Innlegget ble påbegynt 18.10.2018 og fullført 18.10.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Jålespråk i form av engelsk der norsk ville vært naturlig, er en gjenganger her i bloggen. Halvor Hegtun omtalte navnet Oslo Metropolitan University som “alle mindreverdighetskompleksnavns mor” (Inferiority complexes? 2. mars). Nå har “OsloMet”s amerikanskfødte rektor (han skjønner kanskje ikke norsk?) slått til igjen, ikke med nye engelske navn, men med skilting. I Brønnøysundregisteret er “OsloMet” registrert med navnet OSLOMET – STORBYUNIVERSITETET (registeret bruker bare versaler i sine oppføringer). Det må altså være det offisielle navnet, likevel er det plassert som en “oversettelse” av skiltets hovedoppslag: OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY. Det er denne utformingen av skilt m.m. som er diskusjonstema nå, og “OsloMet”-professorene Anders Breidlid og Ragnar Audunson har skrevet om det i universitetets egen avis Khrono. Der sto også et oppslag i juni om Erling Bakke, som har påpekt de mange måtene navnet skrives på.

Nå trenger ikke jeg gå lenger enn til postkassen for å finne jålespråk. I forrige ukes post lå et dobbelt sett med løpesedler om henholdsvis “painting” og “gardening”, begge i sin helhet på engelsk. Telefonnumrene som var oppgitt, tilhørte navn som så polske ut, og ingen av dem var registrert i Brønnøysundregisteret. Uregistrerte håndverkere som ikke snakker norsk, er noe jeg holder meg langt unna.

Tar jeg turen de fem hundre metrene til Sandvika, er det heller ikke vanskelig å finne språklig jåleri. Ord som catering og take away må kanskje regnes som norske fordi ingen tilsynelatende har prøvd å finne en oversettelse. Og midt i Rådmann Halmrasts vei (eller gågaten, som den var tidligere) ligger en butikk med helt engelsk navn, Sir Price Outlet. I Googles oversetter (som heter oversetter når

man har valgt norsk som språk!), er retail oversatt til stikkontakt, og det oppgis ingenting om butikk. Oxford Learner’s Dictionnary er grundigere, og der forstår man hva Sir Price Outlet antakelig driver med. Ellers er gaten spekket med engelske henvendeler til de som går forbi. Det skal dog nevnes at San Marino Take Away (navnet på veggen) / San Marino Pizza & Grill (navnet på vinduet) har brukt nynorsk, det står “Open” på et lysende skilt til høyre for døren.

(Innlegget ble påbegynt 08.08.2018 og fullført 08.08.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“Var det ikke 00.25? Isj!” sa Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim i podcasten Aftenpodden om når på natten den mye omtalte meldingen til Liv Signe Navarsete skal ha blitt sendt, og det kunne høres ut som Sørheim var forarget også over tidspunktet.

Men det var nok heller Aftenpodden-“norsk” for det som på vanlig norsk heter “i fem-på-halv-tolv-tiden”: “00.25-ish”. Som fast lytter til podcasten har jeg også hørt Trine Eilertsen slenge på denne engelske endelsen, der man på norsk oftest kan henge endelsen “-aktig” på et substantiv for å gjøre det til adjektiv
(f. eks. gårdbruker-aktig). Aftenpodden er en podcast jeg anbefaler på grunn av innholdet, men det er i tillegg interessant å legge merke til hvor fort de tre deltakerne – Lars Glomnes, Trine Eilertsen og Sarah Sørheim – griper til engelske uttrykk for noe det finnes norske betegnelser for. Podcasten har en muntlig, uhøytidelig form, og jeg tror det er deltakernes naturlige språk som her kommer frem, for det de skriver i avisen, har ikke det samme preget.

Dette temaet er ikke nytt her i bloggen, det er vel snakk om en av mine kjepphester. Jeg har i overskriften kalt det engelsk (p)syke fordi det foregår i hodet, og det gjelder langt fler enn Aftenpodden (engelsk syke er forøvrig en tidligere betegnelse på rakitt, en slags benskjørhet). Jeg hørte et innslag fra NRKs Ekko samme dag, der temaet var hva som egentlig er sant. Programleder Christian Lyder Marstrander og førsteamanuensis Fartein Ask Torvik snakket bl.a. om “power posing”. Begrepet ble forklart, men ingen av de to gjorde noe forsøk på å finne et norsk uttrykk med tilsvarende betydning.  Den direkte oversettelsen “styrkeposering” gir god nok mening, synes jeg.

Med et slikt utgangspunkt er det naturlig av en med engelsk (p)syke å gi et norsk ord som banner en mer tidsriktig uttale:

Og i NRK-sporten – alle NRK-journalisters språklige forbilde –tar de den helt ut. Dette var en del av dagens sportsnyheter på Alltid Nyheter. Sikkert greit å forstå for alle norske lyttere:

Samme dag som jeg fikk 00.25-ish og power posing inn i øret, fikk jeg årets ladning med engelskspråklige håndverkerbrosjyrer i postkassen. Det skrev jeg om i august fjor (Språklig jåleri), og fortsatt er jeg forundret over at potensielt dyktige håndverkere vil kaste bort penger på å fortelle meg på et fremmedspråk (både for dem og meg – navnene virker polske) at de er interessert i oppdrag.

Første utkast til overskrift for dette innlegget var  “Fra isj til ish – til iskje”. Jeg assosierte nemlig lyden av “ish” med de som etter hvert sier “iskje” i stedet for “ikkje”. Jeg har inntrykk av at det særlig gjelder folk fra Stavangerkanten. Kan det tenkes at de er påvirket av engelsk, som ikke har den kje-lyden vi bruker på norsk i det nynorske nektingsordet ikkje? Hvem vet – dette kan kanskje bli tema for noe doktorgrad-ish?

Innlegg om samme tema:
03.12.2016: Norwenglish 1
24.12.2016: Årets ord i NRK Språkteigen
25.03.2017: Du ju spik nårvidsjen?
05.08.2017: Språklig jåleri
04.11.2017: Norske ord med engelsk betydning
02.03.2018: Inferiority complexes?

(Innlegget ble påbegynt 02.05.2018 og fullført 04.05.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“Hør Ekko!”. Denne ordren – uttalt med gravrøst – har NRK P2 sendt ut over eteren de siste årene, og egenreklamen høres fortsatt. Det blir ikke uttalt, men for meg ligger et underforstått “for svingende!” (eller enda sterkere) i fortsettelsen. Og dette er vel måten å gjøre det på, eller?

BBC har også egenreklame. Den har en litt annen tone:

“If  you have the time, please rate The Documentary on your podcast app and leave a comment!” NRK-versjonen av dette ville kanskje bli “Gi oss poeng!”. Å oversette til “Hvis du har tid, vennligst ranger programmet …” høres kunstig ut på norsk. Så dette illustrerer kanskje en forskjell på norsk og engelsk språk mer enn ulik stil hos NRK og BBC?

Denne forskjellen mellom norsk og ganske mange andre språk kom jeg i tanker om i forbindelse med et spørsmål i en avis-quiz: “Hva betyr forkortelsen RSVP?” Presist svar er “Répondez s’il vous plait”. Den norske varianten av forkortelsen er SU – “Svar utbes” – et uttrykk fra en tid da omgangsformene var høfligere enn nå, men som likevel mangler det som tilsvarer “s’il vous plait”.

På ett område virket engelsk mer “folkelig” enn norsk inntil for et par tiår siden: språket mangler høflighetsform av pronomenet i 2. person entall. Der vi på norsk tidligere skilte mellom du og De (og formelt gjør det fremdeles), har engelsk bare you. Men denne “folkeligheten” er bare tilsynelatende, noe man fort oppdager hvis man ikke henger på et sir eller ma’m – og please, selvsagt.

Den norske høflighetsformen, De, har nærmest blitt en u-høfllighetsform, som kan brukes for å markere avstand til en person. Jeg vokste opp med å si De til voksne, og jeg kan huske at jeg så sent som rundt 1970 (bare omtrent femti år siden …) reagerte da Oddvar Folkestad i radioprogrammet Trafikk og musikk intervjuet daværende samferdselsminister Reiulf Steen og tiltalte ham med du. Konge- og kronprinsfamiliens voksne medlemmer er vel de eneste i dag som noen (ikke alle) ville føle det naturlig å tiltale med høflighetsformen De. En historie fra 1940- eller 1950-tallet (tror jeg) illustrerer at du er det pronomenet som faller naturlig for nordmenn. Kong Haakon og kronprins Olav var på besøk i en Østlandsbygd, og en av bygdens fremtredende menn sa til kronprinsen: “Her i bygda sier vi du te’ æille, så nær som te’ deg og far din” (språknerder skjønner hvorfor denne historien er morsom).

Er høflighet i språket en refleks av folkelynnet? Eller er det motsatt: språket påvirker omgangsformen? Min erfaring fra noen besøk i Storbritannia er at når jeg har fått språket på plass etter et par dager, blir jeg mer høflig enn jeg ville vært hjemme. Så selv om jeg er kritisk til den sterke påvirkningen engelsk for tiden har på norsk, kunne en påvirkning på dette området kanskje være ønskelig.

(Innlegget ble påbegynt 12.04.2018 og fullført 12.04.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Stakkars utlendinger som skal lære seg norsk! Nå er forhåpentligvis ikke verbet å skyte det de har mest bruk for. Men dette var et sentralt ord i nyhetsmeldingene onsdag om skyting mot en leilighet på Fjellhamar, og det slo meg hvor inkonsekvent – kanskje unødvendig inkonsekvent – norsk språk er. I løpet av halvannen time presenterte tre programledere fire forskjellige fortidsformer av skyte. Her kommer de i kronologisk rekkefølge, Katrine Nybø, Tom
Ingebretsen, Rushda Syed, Tom Ingebrigtsen:

Inspirert av dette mangfoldet slo jeg opp i mine ordbøker på nett. NAOB (Det Norske Akademis Ordbok) viste seg som vanlig overlegen, med rask tilgang til bøyningsformer og fyldig utredning om ordets mange betydninger. Bokmålsordboka er noe mer tungvint når man skal finne bøyningen. Når det gjelder nynorsk er nynorskordboka enerådende.

Verbet skyte er ikke enestående når det gjelder valgfrie former. Det må være et mareritt for de som skal lære norsk, og som klarer seg lenge med én bøyningsform, bare den er riktig. Det er kanskje typisk at i lydklippet ovenfor er det reporteren med utenlandskklingende navn som begår den eneste “feilen” sammenholdt med ordbøkene. Språket er og har alltid vært i utvikling, og når mange nok begår en språklig “feil” blir den riktig (det heter usus, mener jeg å huske). Men å ha usikkerhet som system undergraver språkfølelsen, og ender med språklig forfall i den forstand at norsk språk blir overkjørt av f. eks. engelsk.

Men faste språkregler har en tendens til å fungere slik som den følgende, som jeg lærte da jeg gikk engelsklinjen på gymnaset: “Never a preposition to end a sentence with” (språknerder forstår den). Og for å avslutte overskriften, som er noe mor sa: “…vi skriver H-U-N-D, men uttaler det bikkje.”

(Innlegget ble påbegynt 05.04.2018 og fullført 05.04.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Som denne bloggens kloke lesere vet, betyr overskriften mindreverdighetskomplekser. Det er et langt ord, som Halvor Hegtun i nok en leseverdig kommentar i Aftenposten klarer å gjøre enda lenger:  “Samtidig rauser anglisismene inn over høyere utdanning. Oppjazzingen av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) til Oslo Metropolitan University (OsloMet), alle mindreverdighetskompleksnavns mor, var bare et varsel om noe mer.” Hans kommentar handler om håpløse navn, mitt anliggende er nok en gang bruken av engelske ord i norsk. Tidligere har jeg kalt det språklig jåleri, men jeg tror kanskje Hegtun treffer spikeren bedre på hodet (eller kanskje han treffer en bedre spiker?) når han antyder at det skyldes følelsen av å være underlegen i kampen om språklig verdensherredømme. Arne Hole behandler også – på tilbørlig respektløs måte – en samling håpløse navn i sin Hole in one fra januar i fjor.

Se på annonsen til høyre, fra en ny forretningskjede “med et helt nytt tilbud for alle som vil ta bedre vare på hørselen sin”. En tredjedel av firmanavnet består av den særnorske bokstaven Ø, så dette lover bra, og det engelske ordet trendy i overskriften kan forsvares med at det er et mye brukt ord som her gir bokstavrim. Men så kommer 3. avsnitt. Der får vi vite at firmaet fører hearables og driver med swap (forklart som bytte i parentes etter ordet) slik at man har utstyret i en fresh farge. Når Hør-kjeden stiller ut sine språklige mindreverdighetskomplekser på denne måten, er det kanskje for å signalisere til folk som har tilsvarende komplekser p.g.a. hørselshemninger, at de vil finne forståelse hos Hør?

Etter en ulykke i Mauken skytefelt i fjor satte militærpolitiet opp sperringer. Det foregikk ingen internasjonal øvelse i området, og befolkningen i Indre Troms består av norske statsborgere. Likevel er
sperringen merket “POLICE LINE DO NOT CROSS”, og MP-soldatene har gule vester der det står “MILITARY POLICE” på ryggen. Kan en avdeling med slike språklige mindreverdighetskomplekser ventes å være i stand til å utføre politioppgaver?

Mindreverdighetskomplekser kan kreve behandling hos psykolog. I tillegg til de som er nevnt ovenfor, kan følgende firmaer/personer i varierende grad være kandidater tll behandling: Esso Norge, dagligvarekjeden Rema 1000, stortingsrepresentant for Venstre  Guri Melby (vara for kulturminister Trine Skei Grande), Hans Rustad (redaktør for Document.no), Babylifeclinic, Snap Drive og Fædrelandsvennen. Eller noen av disse åtte tilfeldig utvalgte fra radio og TV:

Øyvind Rimbereid er forfatter, og følgelig språkbevisst. I diktet Solaris korrigert har han fremskrevet den tendensen jeg har beskrevet ovenfor til året 2480. Utdrag av det 36 sider lange diktet kan leses og høres (“det er forfattaren sjøl som les”) på nettstedet Lyrikline.

(Innlegget ble påbegynt 28.02.2018 og fullført 28.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no