Med bare én dags mellomrom i november i fjor skrev både Aftenpostens Andreas Slettholm og Dagsavisens Arne Strand om samarbeidsklimaet på “sin” side av den politiske skillelinjen. Det er interessant å lese igjen nå, etter at Fremskrittspartiet har forlatt regjeringen.

   
Klikk på bildene for å lese Andreas Slettholms og Arne Strands vurderinger av “sine” partigrupperinger – for to måneder siden.

Om årsaken til at Frp velger å avslutte regjeringssamarbeidet, skal jeg ikke mene noe her. Men jeg synes partiet har etterlatt et godt inntrykk som regjeringsparti, og ser det gjerne tilbake igjen senere. Til sammen 16 Frp’ere har bekledt ulike statsrådsposter siden 16. oktober 2016, da Erna Solbergs regjering tiltrådte.

Partileder Siv Jensen er den eneste som har hatt samme verv hele tiden, som finansminister. Hvor stor nytte hun har hatt av sin grad som diplomøkonom i denne stillingen, vet jeg ikke. Men jeg har hatt følelsen av en stødig hånd på rattet når det gjelder norsk finanspolitikk, og da hun ble finansminister, hadde jeg lenge inntrykk av at hun var bare det, ikke partileder. Som politiker ellers synes jeg hun virker jordnær (med et mye omtalt “Morna, Jens!” som unntak…). Frps to samferdselsministere, Ketil Solvik Olsen og Jon Georg Dale, vil jeg også karakterisere som jordnære. De har ellers gitt klart uttrykk for at det ikke er mulig å fjerne bompengene så lenge et flertall på Stortinget vil ha bompenger. De mange justisministrene fra Fremskrittspartiet skrev jeg om her i bloggen i mai i fjor. Én av dem var Sylvi Listhaug, som er oppført med femten referanser i bloggens personregister etter diverse utspill fra henne selv og fra hennes motstandere.

I regjering har Fremskrittspartiet hatt en hånd på rattet, som man sier. Men partiet har utvilsomt påvirket samfunnsutviklignen også før det kom i regjering, noe som er helt naturlig for et parti som hadde hver sjette velger bak seg da det gikk inn i regjeringen i 2013. Det blir spennende å se hvilken “farge” regjeringen får etter neste års stortingsvalg. Da har regjeringen Solberg sittet i åtte år (hvis intet skjer før den tid), og flertallet skifter kanskje til noe annet, noe jeg tror jeg er sunt i et demokrati. Oversikten ovenfor viser vekslingen mellom regjeringene etter krigen og hvor lenge regjeringer eller regjeringskoalisjoner dominert av Arbeiderpartiet (rød farge), Høyre (blå farge) eller andre partier (gul farge) har sittet til sammen i perioden. Ut fra den statistikken burde kanskje Solberg-regjeringen få en periode til?

I Wikipedias omtale av Siv Jensen er hun sitert med en uttalelse jeg har stor sans for, om de folkevalgtes rolle:
___“Vi skal være folks tjenere, ikke deres herskere. Måten å løse ___folks hverdagsproblemer på, er å snakke med dem. Til syvende og ___sist dreier seg om å snakke med folk, og ikke til dem.”
Likevel har Fremskrittspartiet aldri fått min stemme ved valg, men det fremgår vel av det jeg har skrevet, at jeg ikke tilhører partiets argeste motstandere. Det tror jeg derimot at Julian Slettaøien gjør. Jeg skjønner likevel ikke vitsen med å raljere over partiets regjeringsdeltakelse slik han gjør i Aftenpostens Si;D, men tar det med for balansens skyld. Karine Haaland har som vanlig sin egen innfallsvinkelt tll Frps avskjed med regjeringen.

(Innlegget ble påbegynt 23.01.2020 og fullført 24.01.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Enten det var planlagt eller en tilfeldighet, så hadde Dagsavisen sist lørdag to oppslag som begge var innom indre politisk strid i henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiet.

Intervjuet med Linda Hofstad Helleland fra Høyre handlet mye om hennes tid som styremedlem i Verdens antidopingbyrå (Wada), noe om likestilling og litt om et par utspill fra henne i “nasjonal” retning. Men mot slutten sier hun:

Jeg synes det er bra at vi i Høyre også diskuterer utad. Mange partier tillater ikke det. Nå er jeg leder for programkomiteen, og har Heidi (bloggmerknad: Heidi Lunde, som  tidligere i intervjuet er omtalt som sterk kritiker av Hellelands “nasjonale” utspill) med i komiteen. Vi er veldig opptatt av hvordan vi skal få fram forskjellene som er i partiet. Noen vil gå veldig langt i klimapolitikken, og så er det noen som vil holde mer tilbake. Jeg mener at det viser et parti med selvtillit, som kan ta uenigheter ut og ikke er nødt til å sitte på bakrommet og gjøre det. Det tror jeg velgerne synes er spennende også. Å være et parti som alltid er enig om absolutt alt og bare heier fam felles vedtak, det blir kjedelig.

Dagsvisens fire siders intervju (to sider bilder, to sider tekst) med Helleland ble etterfulgt av en åtte siders reportasje (seks sider bilder, to sider tekst) om Owe Ingemann Walterzøe, som har meldt seg ut av Arbeiderpartiet og har startet Industri- og næringspartiet. Mot slutten av reportasjen er Wenche Skorge fra Arbeiderpartiet sitert slik:

Hun skryter av hvordan Barth Eide løftet debatten om leterefusjonsordningen (se fakta).
– Han tar opp en helt nødvendig debatt hvor det er reelle motsetninger i partiet. Men det må vi klare å ha en åpen debatt om, selv om debattklimaet nå er krevende. Vi klarte det da vi debatterte NATO-medlemskap og EU-medlemskap. Vi må klare det nå også, sier Skorge.

Det er interessant at aktive politikere fra de to største partiene ser ut til å være enige om å la partidebatten gå åpent, og ikke prøve å skjule uenighet. Hvis dette følges opp på en saklig måte av mediene, er det håp om en politisk debatt som belyser ulike synspunkter og ikke bare går ut på å “få rett”.

Det er også interessant at Dagsavisen bruker over halvparten av de sidene som er merket “Helg” til intervju med en Høyre-politiker og reportasje om en som har brutt med Arbeiderpartiet.  Begge får komme til orde med sine synspunkter, ingen av dem blir påhengt negative karakteristikker. Men det stilles kritiske spørsmål hvor svarene ser ut til å være godt gjengitt. Dagsavisens politiske kommentatorer har noe å lære her!

(Innlegget ble påbegynt 16.12.2019 og fullført 16.12.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Det er snart to uker siden NAV-skandalen ble kjent. Antallet personer som er berørt, har steget fra 36, som var tallet NRK Dagsrevyen opererte med forrige mandag, til 2.400, muligens mange tusen. På uriktig lovgrunnlag har de mistet NAV-støtte, har måttet betale tilbake NAV-støtte og har til og med blitt dømt til fengselsstraffer. Én av sakene gikk helt til Høyesterett, men også der ble vedkommende dømt på grunn av feil tolkning av loven!

Det politiske spillet om hvem som har skylden er i gang og overtar stadig mer av oppmerksomheten. Det er helt uinteressant i denne runden. Rigmor Aasrud sa det som er å si på dette tidspunkt i NRK-programmet Debatten torsdag 31. oktober:

Dette kan gjøres enkelt i første omgang ved  f. eks. å bruke samme metode som ved innbetaling av skatt, men “i revers”. Utbetal straks til de rammede et beløp som står i forhold til det de har tapt (et omtrentlig beløp kan ikke være vanskelig å finne), på samme måte som skatt innbetales uten at man kjenner til det endelige skatteoppgjøret. Den totale erstatningssummen er småbeløp i statlig sammenheng. I 2018 ble 24 personer urettmessig anmeldt for “trygdesvindel” for til sammen 5 mill. kroner. Selv om dette multipliseres opp til å gjelde alle de muligens 2.400 personene som er berørt, vil summen (500 mill. kroner) bare utgjøre 0,22 prosent av det staten bruker av oljepenger i 2020. Ved avregningen bør de skadelidte få beholde mindre beløp som har gått i deres favør.

I Dagsavisen forteller Hege Ulstein i kommentaren Å sparke den som ligger nede om en eldre mann som er uriktig tiltalt av NAV og dømt. Han måtte sone fengselsstraff og betale tilbake nesten 270.000 kroner, inkludert ti prosent renter, med fjorten dagers varsel. Skal samme krav stilles den andre veien, går betalingsfristen ut kommende mandag. Deretter bør det beregnes morarente.

Det kalles “NAV-skandalen”, men er et grelt eksempel på hvordan byråkrater og politikere og til og med domstoler overkjører folk som ikke har mulighet for å få gjennomslag for protester. I juni i år skrev jeg blogginnlegget Plagsom ufølsomhet fra myndighetenes side om to helt andre saksområder, med denne innledningen:
___“Dette innlegget handler om to saker som tilsynelatende ikke har
___ noen sammenheng: Flytting av eldre fra et sykehjem i Oslo og en
___ mast tilhørende den nye bomringen i Oslo. Men sakene har én
___ ting til felles: Myndigheter (byråkrater og politikere) som er helt
___ ufølsomme overfor vanlige borgere som er så uheldige å bli
___utsatt for deres avgjørelser.”
Helge Lurås har kommentert det samme i Resett.

Som bloggens lesere er også jeg nokså fredelig av meg. Men jeg merker at denne saken gir meg lyst til å knuse et NAV-kontor.

(Innlegget ble påbegynt 05.11.2019 og fullført 07.11.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Debattinnlegget nedenfor sto i Budstikkas papir- og nettavis lørdag 19. oktober med overskriften Manglende medvirkning på Lakseberget. Innsendernes overskrift var som ovenfor. Teksten nedenfor har lenker som ikke kunne være med i Budstikka.

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  – – – – – – – – – – –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Bærum kommune Regulering vil presse gjennom utfylling ved Lakseberget uten at beboerne i området får medvirke slik politikerne har bestemt. Denne sterke påstanden mener vi å ha dekning for etter at denne saken har versert i det kommunale systemet i lang tid.

Vi trodde medvirkning var sikret da Planutvalget i februar vedtok planprogrammet for Lakseberget-reguleringen og enstemmig gjorde denne tilføyelsen: “Ved oppstart av selve planarbeidet og høring av planen skal det inviteres til medvirkningsmøte.” Regulering hadde fjernet denne setningen – uten merknad om det – fra dokumentet som ble lagt frem til vedtak. Da vi oppdaget det og gjorde politikerne oppmerksom på det, ble setningen tatt inn igjen.

Da vi oppfattet at planarbeidet hadde startet, etterlyste vi medvirkningsmøtet. Vår etterlysning og etterfølgende purring ble aldri besvart, men indirekte fikk vi høre at planarbeidet ennå ikke var igangsatt. Etter å ha kontaktet Planutvalgets leder om saken, hadde vi i juni et møte med Regulering, der temaet var hvordan medvirkning kunne skje. Et nytt møte skulle holdes i august. I stedet kom en e-post der Regulering ville at medvirkning i henhold til reguleringsvedtaket om Lakseberget skulle være en del av arbeidet med hele “Sandvika sjøfront”. Det mener vi er i strid med planutvalgets vedtak. Derfor avviste vi det og krevde at medvirkningsmøte skulle holdes snarest. Vi har ikke hørt noe.

Arbeidet med Lakseberget-reguleringen har utvilsomt startet. Det mest konkrete beviset er at Regulering har varslet utvidelse av planområdet østover fordi det er behov for et rigg- og transport-areal. Regulering har også brukt arkitektstudenter på sommerjobb til å tegne ut ideer om Lakseberget. Studentenes skisser viser at oppgaven er styrt av den ikke-vedtatte reguleringsplanen, mens alternative løsninger som har vært lansert, er blitt oversett. Nettopp slike ting skulle et medvirkningsmøte etter vår mening ta hånd om.

Helt fra første gang planer om Lakseberget-utfylling dukket opp, har kommunen – etter vårt inntrykk – med hensikt prøvd å holde beboerne i området utenfor. Det første året ble tiltaket skjult under nøytrale overskrifter som “Kommunedelplan for E18-korridoren Lysaker-Slependen”, “Masseforvaltning i Bærum” og “Forslag til handlingsprogram 2019-2022 – Investeringer”. Det er ikke plass her til å gå i detalj, men vi ser en systematisk utelatelse av beboermedvirkning.

Det nye kommunestyret konstitueres 23. oktober. Vi håper at det blant disse politikerne finnes noen som vil følge opp Planutvalgets vedtak om medvirkning og motbevise det Erling Okkenhaug skrev i innlegget “Hva trenger Bærum” i Budstikka i fjor: “Det hender ofte i et lokalsamfunn at det lanseres prosjekter i regi av en allianse mellom utbyggere og folkevalgte, hvor det lenge før noen berørte aner noe om det, er lagt tunge føringer. På ett eller annet senere tidspunkt vil den lokale befolkning, hvis de er uenige, bli tvunget til å komme springende etter og improvisere motstand så godt de kan.”

Christine Munch og Torgeir Oma
Beboere ved Lakseberget

(Innlegget ble påbegynt 20.10.2019 og fullført 20.10.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no