I dag er det 53 år siden styrker fra Warsawapakt-landene (Sovjetunionen og dens tvangs-allierte land i Øst-Europa) invaderte Tsjekkoslovakia, og dermed gjorde slutt på det liberale kommunistregimet som hadde vært forsøkt der. (Hør Olav Øverlands reportasje om saken i NRKs årskavalkade i fjernsynet).

Dette var en av de internasjonale krisene jeg merket personlig. I 1968 avtjente jeg verneplikten som elev ved utskrevet sersjantkurs på Lahaugmoen. Tsjekkoslovakia-krisen påvirket Lahaugmoens elever og rekrutter på to måter. Skjerpet beredskap gjorde at «ytre leirområde», der man kunne ferdes uten permisjon, ble innskrenket til bare det nærmeste området rundt Lahaugmoen leir (ellers omfattet det hele Oslo). Og det ble opprettet en ekstra vaktpost ved et ammunisjonslager ute i skogen ved leiren, der man ifølge den generelle vaktinstruksen skulle rope «patrulje!» hvis noen forsøkte å ta seg inn (ingen i leiren ville hørt ropet…). Nå roet krisen seg ganske snart, og Lahaugmoen vendte tilbake til hverdagen.

Sommeren 1968 fikk jeg permisjon fra militærtjenesten for å delta på speiderlandsleir på Jørstadmoen ved Lillehammer, der jeg var med i leiravisen. I den skrev vi om de tsjekkoslovakiske speiderne, som – i forbindelse med liberaliseringen i hjemlandet – kunne delta på utenlandsleir for første gang siden 1948. Men det var en drøy måned før Tsjekkoslovakia-krisen.

Av Tsjekkoslovakisk musikk kjenner jeg bare enkelte komposisjoner av Bedřich Smetana (som ifølge Store norske leksikon var tsjekkisk – det tidligere Tsjekkoslovakia er nå delt i Tsjekkia og Slovakia). Den mest kjente komposisjonen hans er Moldau,en av satsene i verket Mitt fedreland – i min YouTube-spiller følger den etter hans lille pianostykke Louisa´s polka. kanskje det også gjør det her:

Andre blogginnlegg om liknende temaer:
Ungarn 1956 m.m.m. (23.10.2020)
Tanker rundt frigjøringen av Finnmark i 1944 (25.10.2019)
Koreakrigen er ikke slutt (25.06.2021)
En utrygg verden?  (27.12.2019)

Andre blogginnlegg om militærtjeneste o.l.:
Førstegangstjeneste (23.10.2020)
Vern om fedrelandet – mer enn militærtjeneste? (05.01.2018)
Redusert militær beredskap i 18 år? (04.12.2020)
Militærtjeneste i gamle dager (1968) (24.12.2017)

(Innlegget ble påbegynt 19.08.2021 og fullført 19.08.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

For 104  år siden i dag ble det som sies å være verdens første jazz-plate innspilt. Det var Tiger Rag med «The Original Dixieland Jazzband», en innspilling jeg fant kopi av på YouTube.

Tiger Rag finnes også i min platesamling, men ikke egentlig som jazz. Innspillingen er med Strindens Promenade Orchester, og den er utgitt av Studentersamfundet i Trondhjem på 1970-tallet en gang. Da jeg kjøpte den, falt jeg for plateomslaget (det heter visst cover nå), formet som en bærepose med avmerking for «bære-hull» med teksten «klipp her … og bær». Senere viste det seg at hele LPen er en samling morsomheter, mange med et teknisk tilsnitt, som det sømmet seg det som den gang het Norges Tekniske Høyskole (Høgskole fra 1980). En av morsomhetene er overgangen fra platens side 1 til side 2. Siste spor på førstesiden er palomen 1, som slutter midt i et refreng; så må man snu platen for å høre fortsettelsen i palomen2, som er første spor på annensiden, Siste spor på platen er laget med «hakk i plata» slik at stiften hopper tilbake og platen på en måte aldri slutter.

Det er visst en konkurranse mellom studentorkestre om hvem som kan spille Tiger Rag på kortest tid. Dette er omtalt på slutten av en lang nettartikkel på svensk om Tiger Rag. Legg også merke til innspurten i innspillingen nedenfor med Strindens Promenade Orchester fra 2018.

Orkesteret som spilte Tiger Rag i 1917, hadde dixieland i navnet. Det er en jazz-stil som på norsk ofte kalles «gladjazz», en merkelig betegnelse som kanskje kommer av at tempoet kan være nokså raskt. Når Royal Garden jazzband spiller Royal Garden Blues som avxlutningnummer, er det etter min mening ikke en «gladlåt», uansett tempo. Royal Gardens besetning i 2012 er for øvrig den samme som hos «The Original Dixieland Jazzband» 95 år tidligere, men TODJ hadde ikke  kontrabass. Og Royal Garden holder tradisjonell stil, med felles introduksjon av melodien først, deretter solo for hvert av instrumentene (også bass og slagverk!) og en felles avslutning.

(Innlegget ble påbegynt 25.02.2021 og fullført 26.02.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

I dag er det 57 år siden  Dr. Strangelove hadde verdenspremiere.

Jeg så filmen da den kom på norske kinoer, og jeg så den en gang til da den ble satt opp på slutten av 1970-tallet. Første gang syntes jeg den var ustyrtelig morsom, andre gang opplevde jeg den mest skremmende, men på en galgenhumoristisk måte. Forskjellen skyldtes kanskje at jeg var blitt noen år eldre og hadde avtjent militærtjeneste i Hærens Sanitet, der vi bl.a. så filmen Krigsspillet (den er ikke morsom, ikke se den alene og/eller sent på kvelden!), og jeg mente at handlingen i Dr. Strangelove kanskje ikke var helt usannsynlig.

Nå har jeg bladd meg raskt gjennom Dr. Strangelove, og har festet meg ved – av alle ting – musikken. Dette er ingen musikkfilm, men i en tidlig scene brukes When Johnny comes marching home som bakgrunnsmusikk, og filmen slutter med We’ll meet again. De to sangene er knyttet til hver sin krig, og man skal kanskje ha litt kunnskap om musikken for å «forstå» den i filmen.

When Johnny comes marching home er en sang fra den USAnske borgerkrigen. Den går i marsjtakt, og melodien er i moll (i kontrast til den jublende teksten, særlig i første vers).

We’ll meet again er kanskje den mest kjente av de sangene Vera Lynn (senere Dame Vera Lynn) fremførte og gjorde kjent i sin rolle som «Sweetheart of the Forces» under siste verdenskrig. Da Dr. Strangelove hadde premiere i 1964, var denne sangen fortsatt et levende krigsminne blant mange kinogjengere, og den gjorde nok et sterkt inntrykk slik den er brukt i filmen.

Blogglesere som vil øke sin indre uro, kan høre de tre BBC-programmene det er lenket til sist i Dystert om fortid og fremtid fra februar 2017. Og deretter trøste seg ved å lese om Arkhipov og Petrov i Helvete: Hallesby, Øverland, Arkhipov og Petrov fra januar 2019.

(Innlegget ble påbegynt 27.01.2021 og fullført 27.01.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no