Aftenposten 22. januar 1920. Klikk på annonsen for å lese.
For 100 år siden i dag sto annonsen til høyre i Aftenposten. Redaksjonen været nok at åpningen av Frogner automatiske telefonsentral var en historisk begivenhet, for saken var også omtalt i en illustrert tre-spalters artikkel i samme avis.
Saken var historisk. Egentlig var vel dette den første begynnelsen her til lands på det alle som nå vokser opp, ser på som en selvfølge: At alle kan ringe til alle, uansett hvor man befinner seg. Vi gamlinger, som husker det Aftenposten forteller om (mye var fortsatt nokså likt i min oppvekst på 1950-tallet), må nok ha tålmodighet til å forklare ungdommen hva «gaffel» og «skive» var i forbindelse med telefon.
Aftenpostens utsendte til telegrafdirektørens orientering om den nye, automatiske telefonsentralen, beskriver hva som skjedde når man slo et telefonnummer i 1920. Drøyt femti år senere hadde nok automatiseringen kommet lenger, men mye var likt, slik man ser i Norsk telemuseums film om Råstad automatsentral, som var i drift til slutten av 1970-tallet:
Når det gjelder fjernkommunikasjon, er telefon – særlig dagens utgave, som man har med seg overalt – nokså «nymotens». I Telegraf, telefon og televisjon skrev jeg bl. a. om morse. Jeg kan morsealfabetet, men kan ikke bruke det raskt i telegrafi. Likevel skvatt jeg til i den tiden mobiltelefoner meldte om tekstmelding med morsetegnene SMS ( . . . /– –/. . . ), som er svært likt SOS (. . . /– – –/. . . ). I dag heter det «Mayday» (visstnok engelskforvrengt fransk for «m’aidez» = «hjelp meg»), men for å formidle det nødsignalet må man ha taleforbindelse.
(Innlegget ble påbegynt 19.01.2021 og fullført 19.01.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) visste hva reven sier.
I dag er det 209 år siden Peter Christen Asbjørnsen ble født. Sammen med Jørgen Moe utga han fra 1841 – heftevis – Norske folkeeventyr, samlede ved P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe. Der svarte de på et spørsmål som ble stilt 172 år senere i en musikkvideo med brødrene Bård og Vegard Ylvisåker: «Hva sier reven?» Men siden brødrene spør på engelsk (selvfølgelig – de er’kje fra Norge, de er fra Bergen!), så da var det kanskje ikke så lett å finne Asbjørnsen og Moes svar:
Det sto i Reven som gjeter. Eventyret kan både høres og leses, og bygger åpenbart på naturvitenskapelige fakta, siden det også avslører hvorfor rever har hvit haletipp.
Ellers virker det som Asbjørnsen og Moes opplysninger om arten Vulpes vulpes ikke har hatt særlig gjennomslag selv hos forholdsvis kunnskapsrike unge mennesker. Og når det gjelder frasen «vi er’kje fra Norge, vi er fra Bergen», har Kurt Foss og Reidar Bøe sagt det som er å si, eller i hvert fall det som var å si før Norge fikk en statsminister som har vokst opp i Kalfaret:
Fra venstre: Reidar Bøe og Kurt Foss
(Innlegget ble påbegynt 13.01.2021 og fullført 13.01.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Tiden går, og i dag ville Graham Chapman (1941-1989) medlem i den britiske komikergruppen Monty Python, fylt åtti år.
Monty Pythons illuetrerte versjon av Sousa-marsjen The Liberty Bell, særlig avslutningen, har forandret denne marsjen til noe helt annet. Klikk for å høre (og se).
Graham Chapmans mest kjente rolle var kanskje hovedrollen i filmen Life of Brian. Den filmen så jeg da den – omsider – ble vist i Norge. For Life of Brian var en omstridt film. Da vi sto i kø utenfor Frogner kino for å se den, prøvde noen gråkledte nonner å overbevise oss om at vi ikke burde det. Jeg respekterte deres syn, men så likevel filmen – heldigvis. For dette er ingen blasfemisk film, synes jeg fortsatt, etter å ha sett den på nytt ( se den på YouTube.
I Monty Python og ridderne av det runde bord spilte Graham Chapman rollen som kong Arthur. I likhet med Life of Brian er filmen lagt til en tid lenge før vår egen, men humoren er i samtidig stil (begynner allerede i de innledende rulletekstene), og står seg ennå. ( se den på YouTube – og les dessuten den første av de 354 kommentarene under filmen, jeg tror kanskje Graham Chapman ville vært enig i den).
(Innlegget ble påbegynt 05.01.2021 og fullført 06.01.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Egentlig burde alle utgaver av denne bloggen begynne med denne overskriften («Kjære …»), ikke bare i dag, i årets første blogg. For når jeg setter meg ved «skrivemaskinen» for å forfatte et blogginnlegg, tenker jeg alltid på hvor heldig jeg er som kan uttrykke tanker og meninger som andre kan lese – når blogginnlegget publiseres eller senere.
Tross denne tanken prøver jeg å unngå å henvende meg til bloggens lesere i du-form. Det er både fordi jeg håper å ha mer enn én leser, fordi jeg er så gammeldags at det kanskje ville være naturlig for meg å tiltale enkelte lesere med høflighetsformen «De» og fordi jeg rent generelt ikke har særlig sans for moderne «slik gjør du»-journalistikk.
Året som ligger foran oss, er fullt av kjente og ukjente utfordringer – i ordets virkelige forstand. Som nyttårstale lar jeg nok en gang Linda Eide gripe fatt i dette ordet, introdusert av noen toner fra Erik Saties Gnossienne No. 1 med Sjur Hjeltnes:
(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 29.12.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I dag er det siste fredag i desember, med årets siste blogg. Det har vært et år mange vil huske som pandemi-året. Selv havnet jeg på sykehus fire dager etter at Norge ble corona-stengt 12. mars, ikke med covid-19, men med et lettere slagtilfelle. Dette har jeg skrevet om i Helsevesenet slår tilbake: Jeg ble TVANGSINNLAGT og flere andre blogginnlegg (lenker under det første). Nok en gang: takk til alle som har vist omsorg for meg!
Heldigvis har jeg ikke vært mer slagrammet enn at jeg har kunnet skrive blogg. Den har kommet praktisk talt hver uke, med et lite unntak rett etter sykehusinnleggelsen og før jeg (med god hjelp) kom på nett. Et av blogginnleggene (Spådom om fremtiden?) tar utgangspunkt i min langt fremskredne alder og tiden hos helsevesenet. Ellers har jeg i løpet av året lagt til kategorien Musikk i bloggen (etter et innlegg der jeg musiserte selv), og innlegg med musikk også i tidligere årganger er meket. For innleggene kan ha musikkinnslag, selv om tittelen skulle tyde på noe annet, som f.eks. John Deere fikk aldri se en traktor.
Aldersdiskriminering er et annet innlegg som også inneholder musikk, og som forhåpentligvis motsier tittelen. Den antyder et gjentatt tema, som også berøres i før nevnte Spådom om fremtiden?. Andre gjengangertemaer er planene om å bruke Lakseberget som massedeponi (se lenken til Lakseberget i Sandviksbukta i høyre marg), språk og rivingen av Y-blokken.
I forrige blogg skrev jeg om de bilabiale komponistene, med flere Beethoven-eksempler. I dag begynner julen (det er første juledag), et godt påskudd for å spille musikk av Johann Sebastian Bach, en annen av “de bilabiale”. Med Bachs juleoratorium ønskes alle bloggens lesere en god jul. Men fortsatt må vi vente en uke før det er et nytt år. Derfor, til alle bloggens lesere: Takk for det gamle!
(Innlegget ble påbegynt 22.12.2020 og fullført 24.12.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Dagen i dag heter vel ikke siste fredag i advent, men den er nå det. For min del har heller ikke årets adventsmarkering krevd særlig innsats, til forskjell fra ureflekterte mødre, som merker presset i slutten av november når årets pakke-adventskalendere skal klargjøres og 24 småting (multiplisert med antall barn i «kalenderalder») skal pakkes og merkes. De reflekterte mødrene har unngått å innføre slike tradisjoner i familien, og kan slappe av med å lage en enkel adventskalender sammen med barna. Les mer om dette i Julekalender – hvorfor og hvordan? fra november i fjor, og les for all del også kommentaren etter blogginnlegget.
Fra Gulatingsloven.
Ølbrygging før jul er vel også noe som hører adventstiden til. Her på bruket er vi nokså gammeldagse, og forholder oss fortsatt til Gulatingsloven, som gjaldt fra en gang før år 900. Loven har påbud om ølbrygging før jul, med pengebot til biskopen som straff for den som ikke fulgte påbudet (kap. 7 – navnene Olav og Magnus i kapitteloverskriften refererer til kongene Olav «den hellige» og Magnus Erlingsson, som begge brukte loven med noen egne tilpasninger.
Av grunner jeg ikke forstår, er jeg ikke invitert som medlem av Norsk kverulantforening. Jeg bruker den likevel til en julehilsen …
… og siden julen ikke begynner før fredag om en uke (første juledag), ønsker jeg foreløpig en GUL JOD.
(Innlegget ble påbegynt 16.12.2020 og fullført 18.12.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Etter vår kalender døde svenskekongen Karl 12. ved Fredriksten festning i Halden 11. desember 1718 (30. november etter datidens svenske kalender). Dermed var «Den store nordiske krig» nesten slutt; etter at svenskene hadde lidd en rekke nederlag, ble det sluttet fred i 1721.
Ifølge én tradisjon skal Karl 12.s banemann ha vært den norske soldaten Jo på Vedlo fra Myking på Lindåshalvøya nord for Bergen.
Karl 12. ble truffet i hodet av et prosjektil, men hvem skjøt? Ble han drept av sine egne, som ville få slutt på krigen? Eller kom prosjektilet fra norsk side? Svenskene var i ferd med å grave skyttergraver rundt Fredriksten festning, og det var i én av disse Karl 12. befant seg. Han ville observere om nordmennene forberedte noe motangrep, og da han stakk hodet opp over skyttergraven, ble han truffet. Det kan ha vært et målrettet skudd, men mest sannsynlig var der et prosjektil fra en kardesk, en form for klasebombe, som de norske kanonene skjøt ut hele tiden. Men «ei norsk bygd vet hvem som drepte Karl XII» var overskriften i en NRK.no- artikkel (med svært gode illustrasjoner!) i 2018, der konklusjonen ikke er like bastant som overskriften, og der både Den store nordiske krig, Karl 12.s død og teoriene om hvordan han ble drept, blir oversiktlig presentert.
To år før sin død gjorde Karl 12. sitt første forsøk på å erobre Norge. Dette felttoget førte heller ikke frem, men har satt spor lokalt rundt Oslofjorden, slik jeg fortalte om i juli 2017 (Jeg vil synge om en helt …)
(Innlegget ble påbegynt 08.11.2020 og fullført 08.11.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I dag er det 18 år siden Stortingets forsvarskomite avga innstilling om forsvarsbudsjettet for 2003, der ett punkt handlet om kostnader i forbindelse med at heimevernssoldater som hadde mobiliseringsvåpen hjemme, skulle levere inn våpenets tennstempel (til hjelp for de som ikke er fortrolige med skytevåpen, har jeg laget en enkel våpenbeskrivelse). Bakgrunnen var noen saker der slike våpen var blitt brukt av (såvidt jeg husker) psykisk ustabile personer rulleført i Heimevernet. Komiteens innstillng ble vedtatt to dager etter at innstillingen var avgitt. Bestemmelsen om innlevering av tennstempelet ble også gjort gjeldende for vernepliktig befal.
“Plakaten på veggen”. Klikk for å lese.
På alle militære kontorer hang (henger?) “plakaten på veggen”, med direktiver om hva militære befalingsmenn skal gjøre hvis Norge blir utsatt for et militært angrep. Direktivene bygger på beredskapslovene fra 1950, som trolig er utformet på bakgrunn av erfaringene fra det tyske angrepet på Norge 9. april 1940.
Som vernepliktig løytnant (nå pensjonert) kjente jeg selvsagt til «plakaten»s strenge direktiv. Derfor høynet jeg beredskapen ett av de årene Danmarks grunnlovsdag ble feiret på holmen Danmark i Sandviksbukta, og en av småbåtene som fraktet folk dit ut fra Kadettangen, førte dansk orlogsflagg. Men så vidt jeg kunne observere (med kikkert!) var det ikke snakk om et væpnet angrep e.l. som beskrevet i direktivets punkt 3, og dessuten var (og er) Norge og Danmark NATO-allierte. Så jeg forholdt meg rolig, ble hjemme og organiserte ingen motstand. Det ser ut til å ha vært en riktig vurdering.
Men det er tankevekkende at etter vedtaket i 2002 om at tennstempelet i militære hjemmevåpen skal innleveres, er alle militære befalingsmenn (og -kvinner, går jeg ut fra) pålagt å yte militær motstand mot en eventuell angriper, selv om vernepliktsvåpenet de har hjemme, er gjort ubrukelig.
Direktivene i «plakaten på veggen» har ingen praktisk betydning, vil mange mene, siden en militær konflikt der Norge er involvert, ikke er særlig sannsynlig, og i hvert fall trolig vil utvikle seg så langsomt at beredskapstiltak er iverksatt lenge før militære befal og offiserer må handle i henhold til plakat-direktivene. Jeg tror likevel vi har sett praktisk utslag av innleveringsbestemmelsen én gang. 22. juli 2011 hadde Oslo – så vidt jeg vet – to militære avdelinger oppsatt med personlige våpen: HM Kongens Garde (våpen med tennstempel) og Heimevernet (våpen uten tennstempel?). Garden, med våpen som kunne brukes, iverksatte sikring av Slottet straks bomben ved regjeringsskvartalet hadde gått av (ingen visste da at bare én person sto bak terroraksjonen), og hadde dessuten kapasitet til sikring/vakthold andre steder i byen, f.eks. den israelske ambassaden. Den dagen var nok vakthavende offiser i Garden én som hadde lest plakaten på veggen.
Gardisten 3/2011. Klikk for å lese “Oppdrag: Regjeringskvartalet”
Bladet Gardisten skrev i nr. 3 2011 om Gardens innsats i tilknytning til terroraksjonen 22. juli .
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I dag er det 124 år siden Setesdalsbanen ble åpnet. Den gikk fra Kristiandsand til Byglandsfjord (eller omvendt), og var til å begynne med begge steders eneste jernbaneforbindelse med omverdenen (Sørlandsbanen kom til Kristiansand i 1938). Men både Kristiansand og Byglandsfjord hadde dampskipsforbindelse – henholdsvis sør- og nordover, så allerede på1890-tallet kunne man reise med «kollektivtransport» fra langt nord i Setesdal til byer på det europeiske kontinentet. Selv reiste jeg sammen med noen hundre speidere med Setesdalsbanen til kretsleir i Åraksbø ved Byglandsfjorden i 1962, like før banen ble nedlagt (mellom Byglandsfjord lengst sør i Byglandsfjorden og Åraksbø tror jeg busser sto for transporten). Jeg mener at vi på togturen hjemover leste (noen må ha kjøpt en avis) at Marilyn Monroe var død.
Åtte år senere var jeg selv ansvarlig for transport til kretsleir, denne gangen i Melsomvik i Vestfold. Som troppsleder i 2. Blommenholm hadde jeg en formening om at Blommenholm-navnet ble knyttet til en slags «overklasse»-luksus, og fikk gjennomslag for at vi skulle ta tog, og gå til fots fra Stokke stasjon til Melsomvik (2 km i luftlinje, 3 km 3 etter dagens vei). Vi kom helskinnet frem, og jeg har hyggelige minner fra leiren. I dag er den tidligere leirplassen fylt opp av et konferansesenter som drives av Brunstad Christian Church («Smiths venner»). Det er kanskje en ide å gjenta kretsleiren i de nåværende innkvarteringsfasilitetene?
Melsomvik, der jeg som speider var på kretsleir i 1970. Da bodde vi i lerretstelt. Klikk på bildet for å lese om dagens konferansesenter.
Alle mine senere togminner knytter seg til jobb. Da jeg var lærer, skulle min avgangsklasse i ungdomsskolen på avslutningstur til Kragerø i pinsen. Dette var veloppdragne barn, hadde jeg erfart, så jeg tok sjansen på å la dem reise med tog til Kragerø uten mitt følge (reiste selv med egen båt, og har ennå ikke fått noen klage fra NSB på elevenes oppførsel på toget). Da jeg møtte elevene på Kragerø stasjon, lo de av meg. Jeg var solbrent på venstre side av ansiktet og vinterblek på høyre side – en følge av solens posisjon mens jeg sto til rors i min egen båt sørover.
Sllik husker jeg spisevognen fra Bergensbanen. Servitørene satte ikke sjøbein, men togbein.
Som lærer har jeg også selv reist med tog – til Bergen, med en gruppe elever med musikk valgfag; de skulle oppleve festspillene. Selv tilbrakte jeg store deler av reisen vestover i spisevognen sammen med en kollega. Det var en fortreffelig måte å krysse Hardangervidda på, men jeg vet ikke om det er mulig i dag.
Togkonduktør med grønt flagg og fløyte gir klarsignal.
En gang reiste jeg med chartertog. En bekjent hadde invitert meg med på et arrangement i Sarpsborg, inkludert transport til og fra Oslo med et av NSBs nyeste togsett, der «alt» var datastyrt. Likevel la jeg merke til at da toget forlot Ski stasjon, hvor det hadde stoppet for å slippe av han som hadde invitert meg, kom konduktøren ut på perrongen, viftet med et grønt flagg og blåste i en fløyte. Dette var, fortalte han, den siste, manuelle kontrollen, for å sikre seg at alt var i orden. Turen fra Sarpsborg til Oslo tok ellers nokså lang tid, fordi vi kom bak et lokaltog på enkeltsporet …
Før jeg disponerte bil, var lokaltoget ett av alternativene hvis jeg skulle på bytur. Det gikk fra Sandvika kvart på og kvart over hver time (hurtigtog ni over), stoppet på Strand, Myra, Bestum og Skarpsno i tillegg til dagens stasjoner, og hadde Oslo Vest som endestasjon. Turen tok i underkant av en halvtime (med hurtigtoget bare ti minutter). Togsettet besto alltid av tre vogner. en motorvogn i hver ende (toget snudde hverken i Sandvika eller på Oslo V, men kjørte «baklengs» den ene veien, og da måtte togføreren sitte i den enden som var fremst i fartsretningen), og ofte en eldre midtvogn som var kledd utvendig med mørkebrunt, smalt panel og som hadde en utvendig «veranda» i hver ende.
Togbillett med klipping nederst til venstre.
Billetten på lokaltoget – den skulle helst kjøpes på stasjonen – var en liten, gul pappskive (omtrent på størrelse med en fyrstikkeske), med NSBs emblem og nødvendige reisedata påtrykt. Den ble kontrollert av konduktøren, som klippet hull i den (slik at man ikke skulle bruke den en gang til) med en spesialtang. På stasjonene innover var billettluken betjent ca. ti minutter før hver avgang, ellers var et forheng trukket for bak glassveggen. To fremmelige poder skal ha tatt med seg et grisehode, som deres mor skulle lage sylte av, og lagt det på hyllen utenfor glassveggen mens billettsalget var stengt. Så krøket de seg sammen under hyllen og banket på glasset. Da de hørte at forhenget ble trukket til side, ropte de i kor: «Tur-retur Vestbanen», Deres mor ble visst svært bedrøvet da hun fikk høre om dette, men det ble kanskje sylte den julen også?
(Innlegget ble påbegynt 25.11.2020 og fullført 25.11.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I dag går denne bloggen inn i sin femte reelle årgang , fire år og én dag etter at nr. 1, årgang 1 ble publisert (de offisielle årgangene følger årsskiftet, derfor er dette nr. 46 i årgang 5). I likhet med en USAnsk jevnaldrende av meg (med samme forbokstav i sitt etternavn som i mitt fornavn)tar jeg ikke hensyn til noen folkemening (jeg spør ikke engang), og det er min oppriktige hensikt å fortsette i fire år til, men for sikkerhets skyld har jeg satt et spørsmålstegn i overskriften.
Når jeg forbereder den ukentlige fredagsbloggen, leter jeg i tidligere utgaver for å finne en passende “ventebit”, som legges ut i begynnelsen av uken, og som gjerne har tilknytning til noe som kommer i ukens utgave. Da hender det at jeg kommer over noe jeg selv synes er godt skrevet, og selvros skal man lytte til, den er som regel ærlig ment … Et eksempel på noe jeg er fornøyd med, og der jeg fortsatt innestår for meningsytringen, er innlegget Dagsavisen kaller meg rasist fra oktober i fjor (funnet ved bruk av den gule “knappen” øverst til høyre,
Bloggen skrives av meg, men er åpen for innlegg fra andre (se Gjesteinnlegg i bloggen på menylinjen øverst). Når jeg skriver, har jeg ikke noen spesiell målgruppe i tankene, men jeg tror innholdet kanskje passer best for folk omtrent på min egen alder, dvs. med ansiennitet tilbake til midten av forrige århundre.
I motsetning til de fleste nettaviser, har denne bloggen et kommentarfelt under hvert innlegg til bruk for de som vil gi uttrykk for spontane reaksjoner. Der står også en e-postadresse – som nødløsning hvis kommentarfelt-teknikken svikter. Kommentarfeltet / e-postadressen kan også brukes til meldinger som ikke skal publiseres, meldinger med åpenbart privat innhold blir forsøksvis besvart pr. e-post, men blir ikke publisert.
I høst har menypunktet Private sider blitt tilføyd. Det er ikke mer privat enn at noe av innholdet kan gjøres tilgjengelig for de som skaffer seg passord. Eventuelle gjesteinnlegg i bloggen kan også plasseres her (med passordbeskyttet og begrenset tilgang) om bidragsyteren ønsker det.
En tid prøvde jeg å finne ut hvor mange som leser bloggen, men så ble Google Statistics for vanskelig å håndtere, så jeg ga opp, og har ingen besøksstatistikk. Men av og til gjør jeg overraskende oppdagelser av hvem som har lest bloggen. De kan ha oppdaget den tilfeldig, f.eks. ved nettsøk på temaer jeg har skrevet om, eller fordi en av bloggens abonnenter har delt et innlegg eller hele bloggen (blått pluss-merke i venstre marg).
En flyve-ide til slutt: Kan abonnement på bloggen være en ide til julegave? Klikk i så fall på den blå firkanten i venstre marg.
(Innlegget ble påbegynt 17.11.2020 og fullført 19.11.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
