Kategoriarkiv: Dagen i dag

Nyttårsaften

Det er nyttårsaften, og som tradisjonen er, befinner jeg meg et sted i Telemark sammen med den faste gruppen fremtredende personer. Vi er garantert god mat (ingen har gitt noen garanti, men vi kjenner vertskapets kvalifikasjoner), det kan nok bli et innslag av quiz i løpet av kvelden, og ved årsskiftet er det kanskje fyrverkeri. Blir det ikke noe fyrverkeri på stedet, kan vi se det som settes opp i bygdas sentrale strøk, der vanlige folk bor.

Ved årsskiftet synes jeg det er naturlig å se seg tilbake, og da ser jeg et år uten store begivenheter for egen del. Jo da, jeg fylte 75 og markerte begivenheten med et arrangement som nok var et av årets høydepunkter, i det minste for fødselsdags-«barnet». Ellers har dagene gått rutinemessig. Her jeg holder til, er jeg omgitt av snille mennesker som passer på meg, og som til og med utfører mine vaktmester-forpliktelser (som bl.a. er å måke snø).

Det finnes flere stribukker enn bloggeren!

Bloggen har blitt ferdig hver fredag i år, og med unntak av den uken da internettkabelen ble kuttet av en gravemaskin, har abonnentene også fått sin ukentlige melding. Det lille jeg finner av statistikk, viser at bloggen blir lest, og det er hyggelig for en gammel mann. Derfor går den tradisjonelle hilsenen på årets siste dag særlig til bloggens abonnenter: Takk for det gamle!

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2021 og fullført 29.12.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Nå er det jul igjen …

Den gamle nissen satt så trist
på låven julekveld.
«De glemmer meg nok nå som sist
og spiser grøten selv.»

Dette verset av Margrethe Munthe falt meg i tankene da jeg skulle skrive en tekst som blogg-abonnentene får mens jeg feirer julekvelden i selvvalgt ensomhet. Men jeg sitter ikke på en låve (jeg bor i et ombygd uthus), jeg ordner maten selv (ribbe m.m.m.) og jeg føler meg ikke glemt (selv om det ikke sto «god jul» i brevet jeg fikk fra Skatteetaten i forrige uke).

Etter min hukommelse var nissen ved naboens stabbur en fyldigere utgave av den på bildet.

Bortsett fra at jeg selv kan se nokså nisseaktig ut, har det ikke bodd noen nisse her på bruket i min tid. Men i gamle dager (mer enn 25 år siden) kom det hver jul frem en nissefigur ved inngangen til stabburet på eiendommen rett over veien. Jeg tror nok han fikk grøten sin til jul, likevel er det mange år siden jeg har sett ham, og han er faktisk savnet.

Margrethe Munthes tekst om den gamle nissen gir en slags mal for den «typiske» julefortellingen: Den begynner trist, men slutter godt. Astow Ericsons Julekveld i skogen følger samme mønster, og er på mange måter et tidsbilde fra tiden rundt 1960, med uttrykket «myklerisk rubin» i teksten og vibrafon og et svakt hammondorgel(?) i akkompagnementet.

Men min musikalske julehilsen i år blir som flere ganger tidligere Vitae Lux. Nå er sangen lagt i et eget dokument med svært lite tekst, slik at de som har lyst, kan sende den som hilsen til en som fortjener eller trenger litt lys. God jul til alle som leser bloggen!

 

(Innlegget ble påbegynt 21.12.2021 og fullført 21.12.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ønskeliste og en flytur

En uke før julaften må det være tillatt å komme med en ønskeliste uten å bli regnet med blant de som hører hjemme i det tidligere blogginnlegget  I denne hysteriske førjulstid (desember 2017). Der fremfører Odd Børretzen sin Handelsstandskantate, med bl. a. denne gaveideen: «Til ham som har alt: Kjøp en bordkvern til maling av livets salt.»

Selv ønsker jeg meg nye abonnenter til bloggen. Det er en gave som også passer for ham (eller henne) som har alt, og som gjerne kan tilhøre seniorstanden. Alt om gaveabonnement står under den blå etiketten «Velkommen som abonnent!» til venstre for denne teksten.

Ellers merker jeg meg at det i dag er 86 år siden det tomotors passasjerflyet Douglas DC-3 (propelldrevet) ble fløyet for første gang. Jeg tror det var et SAS-fly av den typen som brakte meg fra Fornebu til Bardufoss da jeg skulle til Setermoen for å avtjene de siste tre månedene av førstegangstjenesten. Jeg var eneste passasjer, og følte meg som et vektig bidrag til luftfarten da flyvertinnen ba meg sette meg lenger fremover i flyet «på grunn av vektfordelingen». Slik var det ikke ved hjemreisen etter dimisjon, da var flyet (en DC-9?) fullt av glade gutter Leaving on a Jet Plane.

(Innlegget ble påbegynt 14.12.2021 og fullført 14.12.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Menneskerettigheter

10- desember er FNs menneskerettighets-dag. Datoen er trolig valgt fordi FNs menneskerettighets-erklæring ble vedtatt 10. desember 1948. Men 10. desember er også datoen da Nobelprisen – bl. a. Nobels fredspris – deles ut (Alfred Nobel døde 10.12.1895), og denne datoen var grundig etablert lenge før menneskerettighetserklæringen ble vedtatt.

Her til lands er menneskerettighetene så selvfølgelige (med enkelte unntak) at vi lett glemmer hvor heldige vi er. Bare noen timers flyreise unna ligger land der en handling som det å bryte med den stedlige religion er livsfarlig. Slik var det også i den tyske byen Wittenberg 10. desember 1520, da Martin Luther brente pavens bannbulle og brøt med den katolske kirken. Han ble lyst fredløs.

I menneskerettighetserklæringen står det ingenting om folkemord. Raphael Lemkin skapte dette begrepet, som er grunnlaget for FNs folkemordkonvensjon (vedtatt dagen før menneskerettighetserklæringen), og han arbeidet i mange år for at folkemord skulle bli ansett som en internasjonal forbrytelse. Episoden The man who coined the term genocide i BBC-serien Witness handlet om Raphael Lemkin og hans arbeid mot folkemord:

Menneskerettighetene fikk plass i den norske grunnloven (§ 92) ved revisjonen i 2014.

I anledning dagen gjengis her (med ordlyd hentet fra Store norske leksikon) artikkel 1 i FNs menneskerettighetaerklæring:
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»

(Innlegget ble påbegynt 09.12.2021 og fullført 09.12.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Trippelvaksinert

I dag er det åtte uker siden jeg fikk min tredje vaksinedose mot covid-19. Det kom en tekstmelding der kommunen ønsket velkommen til drop-in, og jeg tenkte at det var best å slå til mens vaksinen forelå i dråpeform. Senere har jeg hørt at den tredje dosen er en buste-dose, men så vidt jeg kunne se, foregikk vaksineringen som de to første gangene, og sprøytespissen var ikke bustete.

Vaksiner har fulgt meg så lenge jeg kan huske, som fortalt om i Vaksine-erfaringer og vaksinemotstand fra april 2019, og jeg anser vaksiner som en av den moderne legevitenskapens store landevinninger. Derfor stusset jeg over påstanden om at det skulle være sammenheng mellom autisme og MMR-vaksine (mot meslinger, kusma og røde hunder). En slik sammenheng er da også tilbakevist.

Nå går diskusjonen om vaksinering mot covid-19. Som nevnt innledningsvis er jeg helt fullvaksinert, og det har jeg latt skje først og fremst av hensyn til meg selv – jeg har ikke lyst til å bli alvorlig syk. Men det er helt i orden for meg at jeg også bidrar til flokk-immuniteten. Og jeg har vanskelig for å forstå den tilsynelatende fanatiske vaksinemotstanden ,som jeg ser på som usolidarisk. Det er uvaksinerte som belegger kapasitet i sykehusenes intensivavdelinger, en kapasitet noen andre kunne hatt bruk for.

Den musikalske kommentaren handler om en liten, brystsvak pike. Teksten ble skrevet lenge før corona-pandemien, men kanskje senere enn «spanskesyken» (1918-20).

(Innlegget ble påbegynt 29.11.2021 og fullført 29.11.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

26. november!

Dagens dato, 26. november, ser ut til å være utvalgt til store begivenheter. Når store begivenheter blir husket , har de dessverre ofte negativ karakter. Eksempler når det gjelder dagens dato, er deportasjonen av de norske jødene i 1942, ulykken med hurtigbåten SLEIPNER i 1999 eller (kanskje) at det supersoniske passasjerflyet Concorde gjorde sin siste flytur i 2003.

Men dagen er også fødselsdag, I tillegg til moromenn som bl. a. Charles Schultz (tegner av «Knøttene») og Rune Gokstad gjelder det for tre dronninger: Maud, Tina Turner og én som ikke er en offentlig person, og som derfor ikke nevnes ved navn.

             
Dronning Maud, Tina Turner og en anonym er født 26. november.

To av de tre fødselsdagsnavnene ovenfor finnes med musikk på YouTube: Dronning Mauds land (må ikke forveksles med Dronning Maud Land – uten genitiv-s – i Antarktis) og Tina Turner. Leserne må selv velge nedenfor mellom de to (klikk på bildet av plateomslaget for å høre). Det er selvsagt mulig å høre begge (anbefales!), men Tina Turners sangtittel passer godt på det anonyme fødselsdagsbarnet.

  

(Innlegget ble påbegynt 25.11.2021 og fullført 25.11.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Gratulerer med dagen!

Klikk for å lese om den internasjonale mannsdagen.

To grunner til å gratulere med dagen: Det er den internasjonale mannsdagen, og det er i dag fem år siden denne bloggen utkom første gang. Da var 19. november en lørdag, men etter et år fant jeg ut at jeg ville ha lørdagsfri, og siden 24. november 2017 har publiseringsdagen vært fredag – «ettermiddag/kveld», som det står i det ukentlige forvarselet på http://ttt.skoletjenesten.no.

I anledning femårsdagen har jeg bladd meg gjennom fem årganger av Dagen i dag, den kategorien som er fast førsteinnlegg i hver utgave av bloggen. Der var det – i all beskjedenhet – mye bra!

33 innlegg fant nåde for mitt selvkritiske øye, men den som vil lese alle, må bruke vedlagte liste i kombinasjon med bloggens søkefunksjon (øverst til høyre).

Et blogginnlegg under kategorien Dagen i dag skal på en eller annen måte være knyttet til bloggutgavens publiseringsdato, og bør inneholde uttrykket «i dag». Utgangspunktet for innlegget, «dagens begivenhet», skal helst være knyttet til et av mine personlige minner, og innlegget kan gjerne inneholde musikk. Med disse kriteriene i bakhodet har jeg plukket ut fem innlegg som tåler å bli lest på nytt – det som på nynorsk heter editor’s choice:

170624 Militærtjeneste i gamle dager (1968)
190419 Notre Dame og Vålerenga kirke
190524 NSB skal legge ned og selge gamle skinner
190215 Filmtekniske opplevelser
170211 Der er ingenting i verden så ille som sne …

(Innlegget ble påbegynt 16.11.2021 og fullført 16.11.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ellis Island og mormor

Ellis Island ferdig utbygd.

For 67 år siden i dag ble den føderale immigrasjonsstasjonen på Ellis Island i New Yorks havnebasseng stengt. Den hadde da vært i virksomhet siden 1882 på den lille øya som etter hvert ble gjort større ved utfylling. Dette var det første føderale immigrasjonssenteret; tidligere hadde hver enkelt stat stått for innvandringskontrollen.

De fleste immmigrantene reiste på 3. klasse, og det var bare skipspassasjerer på 3. klasse som ble kontrollert på Ellis Island. De som reiste på 1. og 2. klasse, ble kontrollert om bord under overfarten fra Europa, og gikk gjennom vanlig pass- og tollkontroll ved kai i New York, før skipet fortsatte til Ellis Island med 3. klasse-passasjerene.


Fra innvandringskontrollen på Ellis Island.

Mormor reiste til USA i 1901, men dro tilbake til Kristiania i 1906. Hennes siste stilling før hjemreisen var  (ifølge folketellingen i 1910) som stuepike i Montclair, som ligger like vest for New York, men i staten New Jersey. For en 17 år gammel Kristiania-pike (så ung var hun ved utreisen fra Norge) må oppholdet i USA  ha vært litt av en opplevelse, men jeg kan ikke huske at hun fortalte noe om det femti år senere, da jeg opplevde mormor. Men mormors amerikakoffert eksisterer fortsatt, og jeg har et eksemplar av Dagbladet fra 7. juni 1905 med stort oppslag om unionsoppløsningen – sendt til mormor i USA og brakt tilbake til Norge året etter.

Jeg tror ikke mormor måtte gjennom innvandringskontrollen på Ellis Island – sannsynligvis tok ikke hennes far sjansen på å la henne reise alene på 3. klasse. I passasjerlisten for overfarten med DS HEKLA står forkortelsen «Prp.» (= Prepaid?) i kolonnen for frakt. På et bilde som er tatt av passasjerene på dekk er mormor med; jeg tror ikke slike gruppebilder ble tatt av 3. klasses passasjerer, men kanskje av de som reiste på 2. klasse.

Gruppebilde av passasjerer med DS HEKLA. Mormor omtrent i midten, en gang innringet med kulepenn. Klikk for større bilde.

Nylig har jeg med god hjelp klart å rekonstruere det eneste USA-relaterte jeg husker fra mormor, et kort vers på norsk om bybrannen i Chicago i 1871, 30 år før mormors amerikaopphold begynte:
«En lykt tente
en ko spente
og hele Chicago brente.».

(Innlegget ble påbegynt 09.11.2021 og fullført 10.11.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

Krutt og fredspris

Guy Fawkes kan ha sett ut som på bildet ovenfor (fotoapparatet var ikke oppfunnet i 1605).

Please to remember,
The Fifth of November,
Gunpowder, treason and plot;
I see no reason
why gunpowder treason
Should ever be forgot.

Slik lærte vi dette engelske barnerimet da jeg gikk på gymnasets engelsklinje på 1960-tallet, og ifølge Wikipedia er det originalversjonen. Det handler om Guy Fawkes, som planla å sprenge parlamentsbygningen i London ved åpningen av parlamentet 5. november 1605, da kong James I skulle være til stede («Gunpowder, treason and plot»). Han og hans medsammensvorne hadde fylt kjelleren under parlamentet med krutt-tønner, men dette ble oppdaget, og det vi i dag ville kalt terroraksjonen, ble avverget.

Det er litt pussig at terroristen får en dag oppkalt etter seg, at dagen til og med har blitt gjort til en festdag. Det er vel lite trolig at 22. juli får navn etter barnemorderen fra Utøya. Men Guy Fawkes’ Day feires som en folkelig festdag i Storbritannia, og for sikkerhets skyld blir det visst hvert år kontrollert at det ikke er krutt-tønner i Parlamentets kjeller.

Dagen feires i Norge også, ikke på grunn av Guy Fawkes, men fordi en av de som kan få Nobels fredspris, har fødselsdag i dag. Vedkommende har ennå ikke vært nominert, noe som skyldes at de som er i posisjon til å nominere, er ukjent med denne kandidatens fremragende kvalifikasjoner på alle de områdene som er nevnt som kriterier for fredsprisen i Alfred Nobels testamente.

Jeg benytter nobelpriskandidat-kandidatens fødselsdag som påskudd til igjen å spille November blues (en annen versjon er brukt i bloggen tidligere), med tekst av Benny Andersen (han med Svantes lykkelige dag), som selv var født i november (7.11.1929).

(Innlegget ble påbegynt 31.10.2021 og fullført 31.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

En svart tirsdag

i 1929 falt 29. oktober på en tirsdag. Den dagen skjedde det store krakket på børsen i New York, og dagen er senere kjent som «Black Tuesday».

   
Børskrakket i New York tirsdag 29. oktober fikk en illustert énspalter i Aftenpostens morgenutgave  onsdag og en tospalter på side 6 i samme dags kveldsutgave. Det må kunne kalles beskjeden dekning, konsekvensene av krakket tatt i betraktning.

Børskrakket fikk verdensomspennende virkninger, i Norge kjent som «de harde trettiåra». Denne økonomiske nedgangstiden, med stor arbeidsledighet, var nok sterkt medvirkende til at far startet sin egen virksomhet, matbutikk i et nybygd kvartal i Bjerregaards gate i Oslo. Kanskje var det fordi han lyktes som kjøpmann at han hadde økonomi til å kjøpe Langset, der jeg vokste opp og nå bor. Sånn sett kan store deler av min tilværelse være en ettervirkning av Wall Streets «Black Tuesday».

I USA bidro nok nedgangstidene etter børskrakket til at Franklin D. Roosevelt vant presidentvalget i 1932. Han brukte Happy days are here again som valgkampmusikk. Det er musikk med stikk motsatt stemning av den som var resultatet av «Black Tuesday».

(Innlegget ble påbegynt 27.10.2021 og fullført 27.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no