Solist i Universitetets Aula
Strykeorkester ved de fem skolene i Østre Bærum i 1960. Fra «skramleorkester» til strykeorkester. Ukentlig spilletime, lite øving.
Tilbakeblikk 05.02.2021
Vaktmesteren og villdyret (27.11.2020) ֎֎ NRK og Satiriks-trioen «Norske Grønnsaker» spiller jødescrabble (02.08.2019)
Hovedinnleggene sist: Galgenhumor med musikk: Dr. Strangelove Den gamle mannen og pol-køen
__________________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.Dette er 220. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
På veggen ved pianoet henger en fiolin. På den har jeg fremført Seterjentens søndag av Ole Bull, som ble født for 210 år siden i dag.
Edvard Munchs maleri Solen pryder veggen bak scenen i Univesitetets Aula.
Fremføringen skjedde i Universitetets Aula i Oslo 27. mars 1960. Det var ikke en debutkonsert, men en del av Høvik skoles strykeorkesters bidrag til en felleskonsert for strykeorkestrene i Østre Bærum (Høvik, Stabekk, Jar, Grav og Lysaker – tenk at alle disse skolene hadde strykeorkester i 1960!).
At orkesterets dirigent, Einar Nordbø, hadde gitt meg solist-oppdraget, kan tyde på at han hadde forhåpninger til min videre utvikling som fiolinist. Der har jeg nok skuffet ham. Riktignok hadde jeg fiolin som hovedinstrument da jeg tok musikk grunnfag, for det var det eneste instrumentet jeg følte at jeg behersket. Som medlem i strykeorkesteret hadde jeg en ukentlig individuell spilletime med Nordbø. Han må ha skjønt hvor lite jeg øvde, men var svært tålmodig og hyggelig. Og noe av det jeg lærte, brukte jeg både til opptaksprøven til musikk grunnfag og som eksamensnummer ved muntlig eksamen der. Men det viktigste jeg lærte som medlem av Høvik skoles strykeorkester, var nok det å spille sammen med andre og å følge en felles instruksjon fra en dirigent.
Mine første fiolintimer hadde jeg hos Øyvind Hultberg, som bodde noen hundre meter unna. Før det hadde jeg fått min musikalske grunnutdanning i «skramleorkester» og blokkfløyteorkester på Høvik skole. Hvordan foreldrene mine hadde funnet frem til Hultberg, vet jeg ikke. To naboer i veien var pianolærere, og de kan ha gitt mor et tips, eller kanskje Eva Sandvik Stugu, som ledet både «skramle»- og blokkfløyteorkesteret, hadde gitt et råd. For meg ble det i hvert fall en lykkelig løsning. Men fiolinen har lenge hengt ubrukt på veggen, og med en litt redusert venstrehånd tror jeg ikke jeg klarer å spille noe særlig, selv om jeg fortsatt kan plystre mitt eksamensnummer, Händels fiolinsonate i F-dur, som jeg lærte hos Nordbø, og som den gang lå innenfor mine fiolintekniske ferdigheter. Men jeg har aldri spilt sonaten sammen med piano, og Kate Slobody musiserer langt bedre i denne YouTube-innspillingen enn jeg gjorde :
På YouTube fant jeg også et bravurnummer som Einar Nordbø forsøkte å lære meg. Det inneholder alle de finesser man kan få til på en fiolin: raske løp, spiccato (hoppende bue), dobbeltgrep (flere toner samtidig), flageoletter («fløytetoner») – teknikker jeg behersket enkeltvis, men ikke i en sammenhengende fremføring. Men jeg var ganske god i de langsomme partiene i begynnelsen, tror jeg:
Strykeorkestrenes konsert i Aulaen 27. mars 1960 fikk forhåndsomtale i Aftenposten og en slags anmeldelse i Budstikka. Jeg var ikke nevnt noen av stedene. Men jeg vet at da jeg sto på scenen i Aulaen, var jeg så nervøs at jeg skalv, noe som gjorde at jeg fikk veldig fin vibrato (skjelvetone) på fiolinen.
(Innlegget ble påbegynt 02.02.2021 og fullført 02.02.2021)
Se også dagens Virtuell virkelighet.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Ved kyndelsmesse, som var sist tirsdag (2. februar), snur bjørnen seg i hiet, sier gammel folketro. Da har også halvparten av vinterens sne lagt seg, heter det også. Hvis det siste stemmer, må vi nok belage oss på at det kommer til å falle enda et par centimeter sne de neste månedene.
Det er ingen nyhet at isen legger seg på Sandviksbukta, heller ikke at folk går ut på isen. Det finnes bilder av hesteveddeløp på isen rundt forrige århundreskifte, og selv kjørte jeg bil der tidlig på 1960-tallet. Men både veddeløp og bilkjøring foregikk midt på bukta, ikke ved utløpet av Sandvikselva, der isen alltid har vært usikker, og der de fleste som gikk gjennom isen sist helg, befant seg. At folk er så dumme, er en nyhet.
Denne ukens temperaturvarsel for Sandvika fra Yr. Klikk for å se tabellen større.
For tiden er vi ikke særlig berørt av global oppvarming her på bruket, og det varsles heller ingen hetebølge med det første. Selv om dette er enkeltobservasjoner, stusser jeg fortsatt over den påståtte sammenhengen mellom menneskeskapte CO2-utslipp og varmere klima, som nevnt i et tidligere blogginnlegg.
Men snedybden er, som nevnt, overkommelig denne vinteren. Som vaktmester passer det meg bra. Jeg husker med skrekk tidligere vintre, da meteorologene varslet «en del snø»:
Og jeg har dokumentert det arbeidet som følger av et nokså vanlig snefall (ca. halvannen time komprimert til ca. ett og et halvt minutt):
(Innlegget ble påbegynt 02.02,2021 og fullført 02.02,2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.
Vv1: Prøysen-jungelord. Den skinndøde mannens «enke» til sin ektefelle da han våkner til live i begravelsen og stiger ut av kisten (fra Alf Prøysens Koleravise): «Nei, legg deg nå pent nedi kista di nu.
Du veit dokter ‘n hæin skjønne det bære hell du!»
֎֎֎
Lenke i Resett 31. januar 2021.
Vv2: Bæring-plagen. Det sosiale stempelet vi som bor i Bærum, enkelte ganger får av folk som bor andre steder, er tidligere omtalt her i bloggen. Men at det har blitt en politisak, slik klippet til høyre viser, var ukjent for meg.
֎֎֎
Lenke i Resett 29. januar 2021.
Vv3: Aldersbevis. Overskriften til høyre fikk meg til å tenke på en bekjent som fortalte at han hadde vært på postkontoret for å hente en verdisending. «Har’i leggimitasjon?» spurte damen i luken. Min bekjente, som trodde at alle forstår ironi, så ned på leggene sine og svarte: «Nei, de er helt ekte.» Nuvel. På vinmonopolet får vi som er over 70, fortsatt handle uten legitimasjon. I hvert fall var det slik forrige lørdag.
֎֎֎
Vv4: Seterjenter? Som nevnt i dagens innlegg Solist i Universitetets Aula har Ole Bulls komposisjon Seterjentens søndag en gang stått på mitt fiolinrepertoar (jeg tror originaltittelen ble skrevet Sætergjentens søndag – gjente med g). For Ole Bull, som var bergenser, var det naturlig med felleskjønn for ordet jente, derfor jenten og ikke jenta. Alexander Rybak, som i likhet med Ole Bull (og jeg!) spiller fiolin, er ikke bergenser (familien hans kommer fra Hviterussland), og han ga tittelen en ny vri i et radioprogram for noen år siden:
֎֎֎
Vv5: Virusannonse? En forgjenger til annonsen ovenfor ble omtalt i bloggens utgave på 1. juledag. Budskapet er for meg fortsatt like uforståelig, og jet har fortsatt ikke turt å klikke på «Åpne».
֎֎֎
Vv6: Språknøtt. Ganske tidlig i denne bloggens historie skrev jeg om den språklige utfordringen og/å, noe jeg trodde var et norsk fenomen siden de to ordene vanligvis uttales nokså likt. Men sannelig forekommer fenomenet også på engelsk – etter hva jeg har observert oftest i sammenstillingen «try and», noe som neppe skyldes påvirkning fra norsk. Hør på denne egenannonsen fra BBC, og send gjerne en forklaring på hvorfor Petroc Trelawny her gjør en klassisk og/å-feil («we try and craft …»):
֎֎֎
Lenke i Resett 3. februar 2021.
Vv7: Avstengt. Nå er vi mer avstengt fra verden enn de var under okkupasjonen 1940-45. Riktignok blir man ikke beskutt hvis man prøver å komme seg til Shetland med båt. Men svenskegrensen er stengt – begge veier.
֎֎֎
Vv8: Vaksinenytt. Endelig en nyhet som kan få fart på corona-vaksineringen, selv om det fortsatt mangler noen opplysninger. Det sies f.eks. ikke noe om hvorvidt jeg kan bruke langermet eller kortermet skjorte, eller kanskje det holder med en T-skjorte – den har jo også ermer. Uansett: Åse Marit Befring fortalte i NRK Alltid nyheter torsdag om en helt ny vaksineringsmetode, som jeg tror også vaksineskeptikere må kunne akseptere:
(Innlegget ble påbegynt 04.02.2021 og fullført 04.02.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Vaktmesteren og villdyret (27.11.2020)
Enkelte har ikke tatt mine beskrivelser av villdyret i naboens kjøkken alvorlig. Heldigvis har noen filmet det farlige villdyret i aksjon. Se dette utsnittet av dokumentarfilmen Monty Python and the holy grail:
NRK og Satiriks-trioen «Norske Grønnsaker» spiller jødescrabble (02.08.2019)
Det er omtrent halvannet år siden NRK bedrev antisemittisme i programmet Satiriks. Det programmet så jeg ikke, og jeg har heller ikke hørt radioprogrammet der Shaun Matheson ga uttrykk for et håp om at corona-vaksinen ikke virker i Israel. Men Document har hørt det, og gjengir i skrift det som ble sagt (lenken til lyden av programmet sist i Document-artikkelen virker ikke, jfr. oppdatering). Som de fleste andre nordmenn betaler jeg en særskatt som går til å finansiere NRK. Den skatten bør fjernes snarest! Hvorfor skal antisemittisme støttes over statsbudsjettet?
(Innlegget ble påbegynt 03.02.20212 og fullført 04.02.20212)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Galgenhumor med musikk: Dr. Strangelove
1964-film med Peter Sellers i tre roller. Morsom film da, skremmende noe senere. To musikk-«illustrasjoner» fra filmen.
Den gamle mannen og pol-køen
Pol-køen (med bindestrek, slik at yngre lesere ikke skal tro det er trykkfeil for polkaen) er gjeninnført, men ikke for alle.
Hovedinnleggene sist: Automatisk telefon Hvor er brillene? Bærumssang i 1920 og i fjor
__________________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.Dette er 219. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
I dag er det 57 år siden Dr. Strangelove hadde verdenspremiere.
Klikk for å se filmen (utekstet USA-engelsk).
Jeg så filmen da den kom på norske kinoer, og jeg så den en gang til da den ble satt opp på slutten av 1970-tallet. Første gang syntes jeg den var ustyrtelig morsom, andre gang opplevde jeg den mest skremmende, men på en galgenhumoristisk måte. Forskjellen skyldtes kanskje at jeg var blitt noen år eldre og hadde avtjent militærtjeneste i Hærens Sanitet, der vi bl.a. så filmen Krigsspillet (den er ikke morsom, ikke se den alene og/eller sent på kvelden!), og jeg mente at handlingen i Dr. Strangelove kanskje ikke var helt usannsynlig.
Nå har jeg bladd meg raskt gjennom Dr. Strangelove, og har festet meg ved – av alle ting – musikken. Dette er ingen musikkfilm, men i en tidlig scene brukes When Johnny comes marching home som bakgrunnsmusikk, og filmen slutter med We’ll meet again. De to sangene er knyttet til hver sin krig, og man skal kanskje ha litt kunnskap om musikken for å «forstå» den i filmen.
When Johnny comes marching home er en sang fra den USAnske borgerkrigen. Den går i marsjtakt, og melodien er i moll (i kontrast til den jublende teksten, særlig i første vers).
Klikk for å høre sangen.
We’ll meet again er kanskje den mest kjente av de sangene Vera Lynn (senere Dame Vera Lynn) fremførte og gjorde kjent i sin rolle som «Sweetheart of the Forces» under siste verdenskrig. Da Dr. Strangelove hadde premiere i 1964, var denne sangen fortsatt et levende krigsminne blant mange kinogjengere, og den gjorde nok et sterkt inntrykk slik den er brukt i filmen.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Blid-ting – kategori-betegnelsen på dette innlegget – er inspirert av kategori-betegnelsen biting, som er omtrent det motsatte. Men i innlegg som er merket blid-ting, bites det ikke. Dette handler om noe ekstra positivt, gjerne litt uventet.
___________________________________________________________________________
Sist lørdag hadde NRK Dagsrevyen reportasje fra polkøen i Sandvika. Jeg så kameramannen, men heldigvis bakfra.
Få minutter før Dagsrevyen gjorde sitt opptak, var jeg på vandring langs køen for å stille meg bakerst. Av en eller annen grunn brukte jeg stokk, noe jeg ellers har sluttet med etter at syn og balanse har bedret seg betraktelig siden fjorårets lille slagtilfelle. Stokken viste seg å være fordelaktig på helt andre måter enn jeg hadde tenkt meg.
Køen var lang (over 100 meter ifølge Dagsrevyen, nærmere 70 meter da jeg var der, har jeg målt på kartet), og jeg så vel ikke mer lidende ut enn det som er naturlig i en slik situasjon, der jeg gikk med målbevisste skritt – og stokk – mot min plass bakerst. Men så langt kom jeg ikke. En svensktalende mann kom løpende etter meg og spurte om jeg skulle stå i kø til polet. Det bekreftet jeg, men da sa han at de hadde snakket om det lenger frem i køen da jeg passerte, og var blitt enige om at jeg skulle få gå rett inn. Så geleidet han meg med vennlig støtte frem til Securitas-vakten ved inngangen. Vakten så på meg og stokken min, og var enig i at jeg skulle få gå foran køen.
Overskriften til dette innlegget er inspirert av Hemingway. Fiskeren Santiago i Den gamle mannen og havet klarer ikke å berge i land fangsten. For meg holdt det på å gå likedan, for da jeg skulle betale, oppdaget jeg at bankkortet lå igjen i bilen. Men heldigvis hadde jeg en femhundrelapp i telefonetuiet, og det var nok.
Da jeg passerte samme vinmonopolutsalg torsdag, var det ingen kø. Så statistisk sett har Sandvika vinmonopol hatt det litt travelt i slutten av januar. Og jeg har oppdaget at folk i polkø er veldig snille. Takk!
(Innlegget ble påbegynt 28.01.2021 og fullført 28.01.2021)
___________________________________________________________________________
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.
Vv1: Jungelord. Arbeidslyst, kom til meg. Her skal du motstand møte!
֎֎֎
Vv2: Biden. «Does the name Joe Biden strike a chord? No punishment if it doesn’t.» Slik begynner et av Alistair Cookes Letter from America – fra 1988! Jeg bruker kåseriene som godnatt-fortellinger, men denne innledningen var til å sperre øynene opp av. Hør resten, eller last det ned.
֎֎֎
Vv3: Hamstring. Forfatteren av Resett-innlegget med overskriften ovenfor kan – etter navnet å dømme – ha familiebakgrunn fra «Langtvekkistan». Det er mulig at Osloborgere er et hamstrings-objekt der , men jeg tviler på at det er tilfelle her til lands.
֎֎֎
Asker og Bærums Budstikke 1. februar 1921. Klikk for å lese.
Vv4: Skatt. Kommende helg er den helgen som før i tiden (i gamle dager?) for de fleste var avsatt til å fylle ut selvangivelsen. Til minne om dette gjengis et leserbrev som sto i Asker og Bærums Budstikke for 100 år siden.
.
֎֎֎
Vv5: Bærumsk. Bloggeren slapp unna polkø på lørdag, men mange andre måtte stå der. Årsak til køen ble påstått å være Oslofolk som dro til Bærum for å handle da Oslo-polene var corona-stengt, noe bærumsfolk – ifølge reportasjen i NRK Dagsrevyen – var lite fornøyd med. Én av dem ga uttrykk for dette på klingende bærumsmål:
֎֎֎
Vv6: Raymond. Det er mulig at Raymond Johansen gremmer seg over at fornavnet hans begynner med samme bokstav som Resett. Han har i hvert fall gitt uttrykk for meninger om Resett på en slik måte at Aftenposten har tatt inn et leserinnlegg fra Resett-redaktør Helge Lurås, som ikke likte Raymonds meninger. Innlegget sto først i Resett, og da jeg leste det der, merket jeg meg særlig den siste setningen : «Raymond Johansen er ikke en tilfeldig rørlegger som kan lire av seg alskens falske påstander uten at det får konsekvenser for dem som blir omtalt.»
֎֎֎
Feministorganet Resett 26. januar 2021.
Vv7: Kortstokk. Feminist-organet Resett melder i overskriften til høyre om fremskritt. Bloggeren er ikke feminist, og har derfor ikke lest artikkelen. Derfor vet jeg ikke om saken er drøftet med kong Harald og dronning Sonja. Men jeg kommer i hu noe som sto i Kapital for mange år siden: «Heretter heter det ikke underleppe, men assisterende overleppe.»
֎֎֎
Bloggeren med ansiktsmaske og gjenfunnete briller. Bildet vurderes brukt som passfoto.
Vv8: Selfie. Bloggeren bruker ikke munnbind, men ansiktsmaske (noen mener nok at munnkurv ville vært det beste). For lettere å bli gjenkjent, har jeg dekorert masken. I den anledning har jeg tatt min første selfie.
.
.
.
.
.
(Innlegget ble påbegynt 28.01.2021 og fullført 28.01.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Automatisk telefon (22.01.2021)
En kommentar fra Ellen D. Straube supplerer med minner fra en tid da telefonen satt fast i veggen og Televerket var eneste telefonleverandør.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Vv3: Hamstring. Forfatteren av Resett-innlegget med overskriften ovenfor kan – etter navnet å dømme – ha familiebakgrunn fra «Langtvekkistan». Det er mulig at Osloborgere er et hamstrings-objekt der , men jeg tviler på at det er tilfelle her til lands.
