Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Dette var innholdet i bloggens første utgave. Klikk på bildet for å lese.
Med dagens utgave begynner denne bloggen på sitt fjerde år (ikke fjerde årgang, for de følger kalenderåret). Som det står nederst på “førstesiden”, under innholdsliste og annet: “Dette er 158. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert,” Derfor gjør jeg et unntak fra bloggens uskrevne regel om ikke å drive navlebeskuelse, og forteller litt om bloggen.
Statistikken viser at innlegg som handler om lokalhistorie er mest lest (se alle innleggene ved å klikke på Lokalhistorie under Kategorier til venstre på skjermen). Det er jeg svært fornøyd med. Sett her fra bruket er det stort sett veldig lokal lokalhistorie, de fleste temaene er innen en radius på 500 meter fra min ringe bopel. Jeg kommer i tanker om det Kielland skriver i Gift om overlærer Bessesen: “Hans område var ikke stort, men der var han sikker som en lås.”
Sikker som en lås er jeg også når det gjelder valg av overskrift for det nest mest leste temaet, Russens pøbelvelde (i 2018 Årets russ). Mye tyder på at russen selv utgjorde en stor del av leserne. Det gjentar seg forhåpentlig til våren, mine forberedelser til russetiden er godt i gang. I den sammenhengen har jeg tenkt å vise personvernhensyn i samme grad som russen viser hensyn ved det jeg kaller pøbelvelde.
Det er en tunnel i din fremtid og de nær beslektede innleggene Ny ide for Sandviksbukta og Sandviksbukta: En grønn sone fra Kadettangen til Sjøholmen handler om Sandviksbukta, nummer tre på popularitetslisten over temaer og en gjenganger her i bloggen i snart to år. Dette er mitt forsøk på et konstruktivt bidrag i debatten om hva som skal skje når E18 blir lagt i tunnel forbi Sandvika. Det illustrerer også fordelen ved å ha sin egen blogg: man kan gi uttrykk for egne meninger uten å måtte gjøre det på en eller annen redaktørs nåde.
Klikk på bildet for å se opptaket fra Meet the Press på fjernsynskanalen NBC 22. januar 2017.
Bortsett fra temaene ovenfor, er bloggens Alternative fakta det som blir mest lest hver uke. Der står enkelte fakta, men innholdet under den overskrifen skal ikke tas for alvorlig. Jeg skylder Kellyanne Conway stor takk for tittelen til denne delen av bloggen. Og det dukker stadig opp nye temaer som jeg synes samsvarer godt med tittelen.
Planen for bloggen som skal publiseres på fredag, er vanligvis klar på søndag. For å holde styr på ideer som dukker opp, lagrer jeg avisklipp m.m. Dette bruker jeg like mye tid på som på å skrive bloggen. Jeg skriver når det passer utover i uken, litt avhengig av andre gjøremål og om det er utevær eller innevær. Siste korrekturlesing gjøres fredag ved at jeg leser høyt for meg selv og samtidig kontrollerer at alle lenker i teksten virker som de skal. Så blir innholdslisten lagd og melding til abonnentene sendt ut. Nest siste runde er oppdatering av personregister og innhold i tidligere blogger. Helt til slutt sender jeg melding til de som er omtalt i bloggen og som jeg synes bør vite det.
I personregisteret står nå ca. 3.700 navn, Flest oppføringer har en Donald Trump, som sammen med Don Ald Trump er nevnt i 19 innlegg. Favorittklippet med ham er et NRK-innslag som sto i blogginnlegget NRK-rariteter. Jeg liker det fordi det avslører både Trumps sanne natur og NRKs udugelighet. Med tanke på makt og innflytelse i verden er det imponerende at Karine Haaland har nesten like mange oppføringer i personregisteret som Trump. Hun skriver i nettavisen Document, enten saklige kommentarer eller ellevill harselas. Bruk personregisteret og finn hennes bidrag!
Lenke til alle blogginnleggene står under Innhold i tidligere utgaver (menylinjen over denne teksten), med forbehold om at enkelte lenker kan ha gått ut på dato. Noen temaer går igjen, og etter hvert håper jeg å få laget en bedre systematisk oversikt enn det jeg får til med “kategorier”. Jeg planlegger også å gjennomgå innleggene for å lenke til eventuelle Tilbakeblikk som har stått etter publisering. Men først og fremst prioriterer jeg den ukentlige utgaven.
I løpet av bloggens tre år har det vært et par gjesteinnlegg. Slike mottar jeg gjerne flere av, og i den anledning har jeg lagt til et punkt om det på menylinjen. Samtidig har jeg revidert det som står om kommentarer under Om denne bloggen.
Tre år er ingen alder, selv for en moderne innretning som en blogg. Aasmund Olavsson Vinje utga sin blogg, Dølen, i tolv år. Jeg tar sikte på minst det samme, men jeg tar ett år om gangen.
(Innlegget ble påbegynt 19.11.2019 og fullført 20.11.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
“Utanlandske kvinner blir leverte på døra til krisesentere av menn som ikkje vil ha dei lenger,” meldte Vidar Eidhammer i NRK Dagsnytts “hovedsending” torsdag 24. oktober kl. 7.30.,
Nok en gang viser det seg at det er god grunn til å stille seg kritisk til en nyhetsmelding fra NRK.
I radio- og nettsideversjonen av saken har Nils Skumsvoll intervjuet tre personer. Lederen for krisesenteret i Telemark, Svein Gjerseth, kaller fenomenet “nærmest en industrilignende praksis”. En anonym thailandsk kvinne som kom til Norge for noen år siden, var blitt avlevert av sin ektemann til krisesenteret. Leder for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, har på oppdrag fra NRK kontaktet krisesentere over hele landet om denne saken.
Jeg kan ikke huske å ha lest om saken i Aftenposten eller Dagsavisen på papir, og finner heller ikke noe om det ved å søke på “krisesenter” i nettavisene deres. Derimot har det stått innslag i både Resett og Document, begge steder med en noe annen innfallsvinkel enn NRKs.
Anette Trettebergstuen har aversjon mot “noen menneskers forvrengte menneskesyn”. Karine Haaland mener hun bør ta en titt på tilsvarende forvrengt menneskesyn i visse innvandrede kulturer, ikke bare hos etnisk norske menn.
Allerede samme dag som saken var hovedoppslag i Nyhetsmorgen. stiller Karine Haaland i Document spørsmålet “Etnisk norske menn – en trussel mot samfunnet?“. Der nevner hun Aps stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen, som gir uttrykk for aversjon mot det hun kaller “noen menneskers forvrengte menneskesyn”. Haaland mener hun også bør se på “tilsvarende forvrengt menneskesyn som kommer til uttrykk i visse innvandrede kulturer”. Dette synspunktet utdyper hun tre dager senere, og belegger det med statistikk fra Krisesentersekretariatet under overskriften I fjor sendte 872 innvandrere sin utenlandske kone til krisesenter.
Sverre Avnskog i Resett har vært gift med en dame fra Thailand i 15 år. Han stiller spørsmålet “Misbruker etniske nordmenn utenlandske kvinner i industrielt omfang?” og påpeker at NRKs oppslag bygger på udokumenterte tall, tvilsomme påstander om etnisk norske menn og like tvilsomme myter om utenlandske ektefeller.
NRKs nyhetsredaksjon leser sikkert både Document og Resett. Men jeg tviler på at kritikken i de to nettavisene blir nevnt i statskanalens nyhetssendinger. Det hele minner litt om nyhetsoppslaget i mai om at hver fjerde nordmann er rasist.
Fra årsskiftet blir NRK-avgiften omgjort til en skatt som alle må betale. Den skatten bør være lav
(Innlegget ble påbegynt 29.10.2019 og fullført 29.10.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Dette er plassen for ukens biting, men dagens tema er ingen biting. Det handler om mobbing. Innlegget nedenfor sto i Aftenposten for en uke siden og taler for seg. Den anonyme, 15 år gamle jenta som har skrevet det, utmerker seg ved å ta ansvar for sine egne handlinger, og hun ønsker å gjøre ting på en bedre måte. Det er forståelig ut fra innholdet at hun er anonym, men jeg håper Aftenposten vil formidle til henne at det hun har skrevet, er blitt lest og verdsatt.
(Klikk på teksten nedenfor for å forstørre den i eget vindu)
(Innlegget ble påbegynt 16.10.2019 og fullført 16.10.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Murphys lover handler om det som kan gå galt, og lyder slik (gjengitt etter hukommelsen):
–__Murphys 1. lov: Alt som kan gå galt, går galt.
–__Murphys 2. lov: Det som ikke kan gå galt, går også galt.
–__Murphys 3. lov: Hvis noe av en eller annen grunn ikke går galt, vil -__det i det lange løp vise seg at det hadde vært best om det hadde -__gått galt.
Lovene er resultatet av et prosjekt på 1940-tallet, der Edward A. Murhpy var en av deltakerne (Wikipedia: Murhpys lov).
Marie Bremnes Ese har ifølge fotografen, som også har skrevet artikkelen, en “bekymret rynke tvers over panna”. Den er det vanskelig å få øye på selv når bildet forstørres (klikk på bildet for å gjøre det).
Merkelig nok var det disse litt muntre lovene jeg kom i tanker om da jeg leste Christian Nicolai Bjørkes dystre artikkel på NRKs nettsider med tittelen Miljø-aktivisten som ga opp. Den handler om Mari Bremnes Ese, som forbereder seg på å leve i et samfunn som har brutt sammen på grunn av klimaet. Hun tror ikke lenger det er mulig å hindre det.
Mari Bremnes Eses tro skal jeg ikke legge meg opp i, men for meg virker hun – slik hun beskrives i artikkelen – litt spesiell. Jeg lurer på om hun er et eksempel på det som BBC-programmet The Why Factor belyser i innslaget Why are we so gloomy about the world? (Hvorfor ser vi så mørkt på verden?). Der forklares vår interesse for ulykker og vår fremtidsfrykt med at det er nedarvede egenskaper fra en tid da man hele tiden måtte være forberedt på å forsvare seg mot rovdyr og annet som truet livet.
Så vidt jeg har forstått, er det overveldende enighet om at klimaet er i ferd med å bli varmere, og at menneskeskapte faktorer kan være en del av årsaken. Da kan det nok være grunn til å forberede seg på vanskelige tider, selv om de færreste kan gjøre som Mari Bremnes Ese og flytte ut på landet med det mål å skaffe seg et småbruk (det sier hun også selv i artikkelen). Og så går det an å la seg inspirere av folk som har stå-på-vilje og ikke lar seg knekke av motgang. Ett eksempel er Toralf Maurstad, som 92 år gammel med brukket ben gjennomførte teaterforestillingen i rullestol (“Skuespillere, i hvert fall ikke min generasjon, vi sykemelder oss ikke”). Et annet er 24 år gamle Joakim Nilsen, som tross senskader etter kreftoperasjon deltar som skreifisker (“Det er klart det har vært mange tøffe tak …”).
Men det kan kanskje også være grunn til å merke seg O’Tooles tillegg til Murphys lover: “Murphy var en uforbederlig optimist!”.
(Innlegget ble påbegynt 02.10.2019 og fullført 03.10.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
– Migrasjon til Norge før og nå
– Migranter som er i Norge DAGENS
– Migranter som er på vei (til Norge eller andre land) 16.08.2019 og 23.08.2019
– Potensielle migranter06.09..2019
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil komme igjen her i bloggen flere ganger fremover. ___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden.
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Tidligere blogginnlegg om temaet migranter: Migranter og sjøredning (16.08.2019) Migrantruter sør for Middelhavet (23.08.2019) Migranter: Hvorfor og hvorfra? (06.09.2019)
Innvandringsgrunn pr. 01.01.2018. Klikk på bildet for å se det i fullskjerm i eget vindu. Klikk her for å se Integrerings- og mangfoldsdirektoratets sider om innvandring.
Antall personer som migrerer til Norge telles i femsifrede tall pr. år, med en topp på ca. 80.000 migranter i 2011. For 2018 antydes det at tallet kan bli ca. 15.000, som omfatter arbeidsinnvandrere, flyktninger/asylsøkere og familiemedlemmer til de to gruppene.
Som nevnt tidligere er Norge via internasjonale avtaler forpliktet til å gi beskyttelse til flyktninger og asylsøkere. Denne gruppen sammen med famliegjenforeninger knyttet til flyktninger og asylsøkere utgjør den største gruppen migranter.
Som EØS-medlem er vi også en del av EUs arbeidsmarked, og de fleste arbeidsinnvandrerne kommer fra Europa, med Polen, Litauen og Sverige som de tre landene som “leverer” flest. I byggebransjen er innslaget av migranter fra EØS-området merkbart. Da skifertaket her på bruket skulle renoveres, valgte jeg et norsk firma. Men de som gjorde jobben var en formann fra Polen og to takarbeidere fra henholdsvis Polen og Litauen. De snakket for øvrig sammen på russisk, som var deres fellesspråk tilbake til Sovjetunionens tid.
Folk utenfor EØS-området må søke om arbeids- og oppholdstillatelse for å bosette seg i Norge. Det får de hvis de besitter kompetanse som er vanskelig å skaffe på annen måte. I denne gruppen finner vi f. eks. indiske dataingeniører og nigerianske fotballspillere.
Norge har velferdsordninger – også for migranter – som gjør landet svært attraktivt. Dette, og det at reglene for arbeidsinnvandring er så strenge, kan gi grunn til å tro at noen prøver å opptre som asylsøkere mens de i realiteten er arbeidssøkere. Det største problemet med dette er at det går ut over folk som har reelt behov for beskyttelse, Etter NRK Dagsrevyens reportasje om eritreere som feiret jubileum for den samfunnstjenesten de hadde flyktet fra, kan det ikke ha vært lett å være reell asylsøker fra Eritrea.
Resett fortalte i mai om en palestiner som ikke slapp ut igjen fra Gaza, området han kom til Norge fra for tolv år siden som “politisk flyktning”. Document fortalte i fjor om innsamlingsaksjonen som ble igangsatt for å sende en ung afghansk asylsøkers avdøde legeme hjem til Afghanistan for at hans familie skulle få en grav å gå til – var han en reell asylsøker da han kom til Norge som sekstenåring? Dette er bare tre av mange eksempler som får meg til å tro at for mange asylsøkere er jakten på bedre fremtidsmuligheter viktigere enn faren for egen sikkerhet.
Daglig møter jeg personer som åpenbart – ut fra utseeende, klesdrakt eller språkaksent– har sitt opphav langt fra Norge og utenfor EØS-området. Hvis det passer, spør jeg av og til hvor i verden de er født. Men jeg spør ikke om hvorfor de har migrert til Norge hvis de ikke selv bringer temaet på bane. De som har gjort det, har utvilsomt hatt behov for asyl. For de andre, både de jeg snakker med og de jeg bare observerer, merker jeg at det sniker seg inn skepsis til deres bakgrunn. Det er jeg neppe alene om, og det er dessverre med på å svekke det som hittil har vært et typisk tekk ved nordmenn: vi har stor tillit til andre mennesker, også til fremmede.
(Innlegget ble påbegynt 18.09.2019 og fullført 19.09.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
– Migrasjon til Norge før og nå DAGENS
– Migranter som er i Norge
– Migranter som er på vei (til Norge eller andre land) 16.08.2019 og 23.08.2019
– Potensielle migranter DAGENS
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil komme igjen her i bloggen flere ganger fremover. ___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden.
Det skal sterke grunner til for å bryte over tvert med alt man har rundt seg og begynne et nytt liv et annet sted. For etablerte familier er det egentlig umulig. For unge mennesker er det lettere. Hvorfor er det da så mange migranter i verden?
Dette kartet over verdens konflikter i 2014 og 2015 er den beste oversikten jeg har funnet (Norsk Utenrikspolitisk Institutt – skole). Klikk på kartet for å se det i fullskjerm i eget vindu.
Én åpenbar årsak er krig og konflikt, som tvinger folk på flukt for å berge livet. I Flyktninghjelpens statistikk over landene flest har flyktet fra, er de seks landene øverst på listen også en liste over kjente konfliktområder: Syria, Palestina, Afghanistan, Sør-Sudan, Myanmar, Somalia. For året 2018 isolert har fem land “produsert” mer enn hundre tusen flyktninger hver: Syria, Venezuela, Sør-Sudan, DR Kongo, Afghanistan. I tilllegg til krig og konflikt kan miljø og klima komme til å bli nye årsaker til migrasjon. Begge årsaker kvalifiserer migrantene til betegnelsen flyktninger, som har reellt behov for beskyttelse.
Den tredje årsaken til migrasjon er økonomi. Her blir ikke migrantene fordrevet, men tiltrekkes av bedre levevilkår andre steder enn der de bor. I denne gruppen finnes alt fra folk som på helt legalt vis søker og får arbeid i et annet land til “lykkejegere” på jakt etter bedre muligheter.
Klilkk på bildet for å lese NTB-meldingen i Resett.
En NTB-artikkel i Resett denne uken omtaler en tysk undersøkelse, der 77 prosent oppgir konflikt og forfølgelse som hovedårsak til at de krysset Middelhavet, mens 21 prosent oppgir økonomiske årsaker og to prosent naturkatastrofer og andre årsaker. Artikkelen går ikke dypere inn i undersøkelsen, og jeg henger meg opp i at det står hva migrantene oppgir som årsak. Når konflikt og forfølgelse automatisk gir flyktningstatus med de rettighetene det medfører, kan det være taktiske grunner hos en del av migrantene til at denne årsaken oppgis.
Norge ligger i utkanten av verden, men har også fått sin andel av migranter. I tidligere tider, på 1800-tallet og før, var det i stor grad økonomiske migranter. De kom fra ulike europeiske land, og sporene etter dem er mest i form av slektsnavn som viser et utenlandsk opphav. I dag kommer migrantene til Norge fra store deler av verden, og er en blanding av asylsøkere, flyktninger og økonomiske migranter.
Ballettdanseren Rudolf Nurejev “hoppet av” fra Sovjetunionen under sin første utenlandsturne i 1961.
Asylsøkere (personer som ankommer landet fra et utrygt land og ber om beskyttelse) er Norge folkerettslig forpliktet til å motta for å vurdere om deres krav på beskyttelse er berettiget. Da jeg vokste opp, var begrepet asylsøkere knyttet til Sovjetunionen og andre land i østblokken. Bortsett fra under Ungarn-krisen i 1956 kom de ikke i store flokker, men som enkeltpersoner som hadde “hoppet av”. De ble mottatt med stor forståelse av nordmenn som hadde okkupasjonsårene 1940-45 friskt i minne og visste hvordan det var å bo i et diktatur. Disse asylsøkerne hadde også religion og kulturbakgrunn nokså lik den norske, og de skilte seg ikke ut ved sitt utseende. Dagens asylsøkere kommer fra hele verden unntatt Europa. En stor andel av dem har religion og kultur som er annerledes enn den tilsvarende norske, og ved hudfarge og ofte også klesdrakt skiller de seg sterkt fra nordmenn med besteforeldre som er født i Norge. Det gjelder også mange av de som kommer til Norge som overføringsflyktninger (personer som er registrert av FN som flyktninger, men som ikke kan tilbys opphold i landet der de oppholder seg).
Alle som får innvilget oppholdstillatelse i Norge har rett til å bli gjenforent med sin familie. Det innebærer at når én asylsøker eller flyktning får godkjenning, kan det medføre mange flere innvandrere.
Bortsett fra små utgrupper tror jeg nordmenn flest mener at vi både juridisk (ved internasjonale avtaler) og moralsk har plikt til å hjelpe reelle flyktninger. Likevel har innvandring blitt et spørsmål der meningene står steilt mot hverandre. Migrantenes bakgrunn tror jeg er én av årsakene. Det blir et tema for høyttenkning i senere blogginnlegg om migranter. Shurika Hansen i Resett hadde allerede noen interessante tanker om dette onsdag i denne uken.
(Innlegget ble påbegynt 04.09.2019 og fullført 05.09.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
– Migrasjon til Norge før og nå
– Migranter som er i Norge – Migranter som er på vei (til Norge eller andre land)16.08.2019 og DAGENS
– Potensielle migranter.
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil komme igjen her i bloggen flere ganger fremover. ___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden.
Redning av migranter over Middelhavet var ett av temaene i forrige blogg, og jeg nevnte tre forhold jeg ser som tvilsomme ved det norske supplyskipet OCEAN VIKING, som er innleid som redningsskip av Leger uten grenser og SOS Mediterranée. Men sjøreisen over Middelhavet er bare siste etappe for migrantene.
Migrantrutene over Middelhavet. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm-størrelse i eget vindu.
Migrantrutene over Middelhavet har tre utgangspunkt. I øst har man tatt seg over fra Tyrkia til Hellas (i klartspråk inn i Schengen-området), og bakgrunnen har i stor grad vært borgerkrigen i Syria. Denne trafikken er sterkt redusert etter en avtale mellom EU og Tyrkia. I det midtre og vestlige Middelhavet foregår trafikken særlig fra Libya mot Malta og Italia og fra Marokko og den spanske enklaven Ceuta mot Spania. Migrantene kommer ikke fra Libya eller Marokko, men fra land sør for Sahara og også fra land i Asia.
Det er påfallende at når jeg i forbindelse med forarbeidet til dette blogginnlegget har søkt på “migrantruter i Afrika“, “migrantruter til Libya” o.l. (jeg har også prøvd med “flyktningruter”), får jeg nesten bare svar om ruter over Middelhavet. Først etter lang tids leting fant jeg det danske Spor Media, som på nettsiden Fjerne Naboer har en grundig og – så vidt jeg kan se – nøktern og upartisk fremstilling av temaet afrikansk migrasjon.
Det gule området markerer Sahara. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm-størrelse i eget vindu.
For å komme til Libya og Marokko må migrantene krysse Sahara, verdens største ørken. Det kan skje med fly, men jeg tror de fleste migrantene velger bakketransport som kan foregår utenom flyplassenes strenge grensekontroll. Reisen fra Dirkou i Niger til Tripolis er kortest, “bare” 1.500 km gjennom ørkenen. Dette er første etappe hvor migrantene risikerer livet etter å ha betalt godt til menneskesmuglere. Teknisk sett er det like “enkelt” å redde reisende i ørkenen som å redde sjøfarende i nød, men jeg har ikke sett noen ta til orde for redningsaksjoner i Sahara.
Rwanda ligger sentralt i Afrika. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm-størrelse i eget vindu.
Det ville også være en mulighet å opprette migrantleire sør for Sahara. Slike leire er opprettet i Libya med EU-midler med det formål at migrantene skal vende til bake til sine opprinnelsesland. Men det er borgerkrig i Libya, og hverken i landet eller i leirene er det trygt å oppholde seg. Det lille landet Rwanda, øst for Den demokratiske republikken Kongo og vest for Tanzania, har imidlertid tilbudt FN og EU å opprette migrantleire etter omtrent samme modell som i Libya, ifølge Europakommisjonens danske representasjon. Det spørs vel om de unge mennene i 20-årene som utgjør en stor andel av migrantene over Middelhavet, er særlig interessert i en slik leir. Deres mål ser ut til å være å komme seg lovlig eller ulovlig til Europa, først og fremst Schengen-området, for å søke arbeid. Men familier på flukt fra krig og utrygghet ville kanskje foretrekke en noenlunde velorganisert leir sør for Sahara fremfor en usikker reise gjennom ørkenen og over havet. I Resett lanserer Einar Hammer ideen om at Norsk Folkehjelp kan opprette asylmottak i Afrika. Det er kanskje mer ironisk enn seriøst ment, men i arbeidet for å hindre det store antallet dødsfall på migrantrutene gjennom Sahara og over Middelhavet, kunne det kanskje være et virkemiddel.
Det beste ville være å sørge for at det ikke var noen grunn til migrasjon. Afrika har selv løsningen på migrasjonsproblemet, skriver Sophie Louise Matlary i Minerva. Hun forteller at Den afrikanske union har som mål for 2019 å innføre felles pass for alle afrikanske land, Det vil være et sterkt bidrag til et felles afrikansk arbeidsmarked, og gjøre migrasjonen til Europa unødvendig. For meg ser det hun beskriver, ut til å ha mye for seg. Det løser neppe noen problemer i løpet av inneværende år, men kan forhåpentlig være løsninger på lengre sikt.
(Innlegget ble påbegynt 20.08.2019 og fullført 21.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
– Migrasjon til Norge før og nå
– Migranter som er i Norge – Migranter som er på vei (til Norge eller andre land) DAGENS
– Potensielle migranter.
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil komme igjen her i bloggen flere ganger fremover. ___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden.
Klikk på bildet for å lese hva Sjøloven sier om sjødyktighet, havsnød o.l.
Den som ferdes til sjøs, har plikt til å hjelpe andre sjøfarende som kommer i vanskeligheter. Det er en moralsk plikt med lange tradisjoner, men den er også nedfelt i internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til (Havrettstraktaten, SOLAS-konvensjonen), og også i norsk lov. I Lov om sjøfarten står det (§ 135):
“I den utstrekning det kan skje uten særlig fare for skipet eller dets ombordværende, plikter skipsføreren å yte all mulig og nødvendig hjelp til enhver som befinner seg i havsnød eller trues av fare til sjøs. – – – Skipsføreren skal behandle personer som er tatt om bord etter første og annet punktum, med verdighet og omsorg, innenfor de rammer som skipets muligheter og begrensninger setter.”
For meg er redningen av lasteskipet TRYMs besetning i Nordsjøen i 1937 et typisk eksempel på etterlevelse av både moral og jus. TRYM fikk problemer under full storm og sendte ut nødsignal. Passasjerskipet VENUS kom til assistanse, og berget i en langvarig og dramatisk aksjon hele TRYMs besetning. Dette er det skrevet bok om.
Årets bilde 1979 tatt av Erik Berglund viser Erling Borgen som tar imot en av de vietnamesiske flyktningene, en liten baby. De to journalistene var med om bord i LYSEKIL som reportere, men deltok også i redningsarbeidet.
Flyktninger som blir reddet i synkeferdige båter er ikke nytt med den pågående situasjonen i Middelhavet. For 40 år siden flyktet sør-vietnamesere i store mengder – noen mener det dreide seg om millioner – på denne måten. Ingen vet hvor mange som omkom, men over en tiårsperiode ble nesten 6.500 båtflyktninger tatt opp av norske lasteskip. Da flyktningstrømmen var på sitt mest intense, ble M/S LYSEKIL, som i 1979 lå nybygd i Singapore, kontrahert som redningsskip i aksjonen “En båt for Vietnam”. Aksjonen fikk en regjeringsgaranti på 3,75 millioner kroner, og 1,4 millioner kroner ble samlet inn, det var stor oppmerksomhet rundt arbeidet med de vietnamesiske flyktningene og mange av dem ble bosatt i Norge.
Wilhelmsen-skipet M/S TAMPA med 433 flyktninger om bord utenfor Australia i 2001.
20 år senere var det bare ett norsk skip som fikk oppmerksomhet når det gjaldt flyktninger. Wilhelmsen-skipet M/S TAMPA reddet 433 flyktninger i internasjonalt farvann, og ville sette dem i land i Australia, som var nærmest. Australske myndigheter nektet dette, og det ble en diplomatisk krise mellom Norge og Australia på grunn av saken. Det endte med at flyktningene, for det meste afghanere, men også noen fra Pakistan og Sri Lanka, ble fraktet til den lille øystaten Nauru, som fikk økonomisk kompensasjon fra Australia for dette.
De siste par ukene har OCEAN VIKING, et norsk supplyskip, vært i tjeneste for organisasjonene Leger uten grenser og SOS Mediterranée for å redde migranter i Middelhavet. Aksjonen likner på “en båt for Vietnam” i 1979 ved at et skip som egentlig er bygd for andre formål, blir chartret som redningsskip. Den skiller seg fra 1979-situasjonen ved at de som velger fluktruten over Middelhavet, ikke kommer fra ett enkelt land i krise, men fra forskjellige nasjoner og med ulike grunner til å flykte. Supplyskipet OCEAN VIKING er innleid av Leger uten grenser og SOS Mediterranée for å drive redningsarbeid utenfor kysten av Libya.
Båtflyktningene fra Vietnam var så åpenbart flyktninger. TAMPA-saken handlet opplagt om et skip som reddet et annet, selv om de som ble reddet, var flyktninger. Når det gjelder OCEAN VIKING, er det flere forhold jeg vil karakterisere som tvilsomme:
–__Mange av de som blir plukket opp i -__gummibåter utenfor Libya, er åpenbart -__ikke reelle flyktninger som er tvunget av -__krig eller undertrykkelse til å rømme fra -__sitt opprinnelsesland, men migranter på -__jakt etter bedre fremtidsmuligheter i -__Europa.
–__På marinetraffic.com har jeg fulgt OCEAN VIKINGs seilas før og -__under de første to redningsaksjonene. Skipet har seilt frem og -__tilbake utenfor den libyiske territorialgrensen, og jeg regner med -__at menneskesmuglere også bruker marinetraffic.com og vet hvor -__de skal sende sine “kunder”. Da blir situasjonen nokså langt unna -__det som ligger bak plikten til å hjelpe fartøyer i nød, og jeg synes -__det er misbruk av disse bestemmelsene.
–__Leger uten grenser vil ikke sette migrantene i land i nærmeste -__havn i Libya, fordi landet anses å være for utrygt. Men -__organisasjonen vil heller ikke sette dem i land i nabolandet -__Tunisia, som er trygt. Da virker det som om hensikten er å bringe -__migrantene til Europa, som ikke er det samme som å redde folk i -__havsnød.
Migrantruten over Middelhavet har også blitt et innenrikspolitisk spørsmål her i landet. Det har ikke gjort det lettere å diskutere saken. Blant et tyvetall innlegg som jeg har lagret fra forskjellige medier, har jeg plukket ut tre om saken og ett om debatten:
–__La dem seile under norsk flagg ___Dagsavisen 27.09.2018, Espen Løkeland Stai
–__Gir flere redningsmenn flere lik? Dessverre: Ja. ___Steigan.no 30.07.2019, Ove Bengt Berg
–__Cruiseskipet Ocean Viking ___Document 13.08.2019, Trond Ellingsen
–__Din moral er dårligere enn min ___Aftenposten 16.07.2019, Therese Sollien
(Innlegget ble påbegynt 15.08.2019 og fullført 15.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Mandag var åtteårsdagen for terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011, og NRK kunne fortelle at rettssak om plasseringen av et minnesmerke nok en gang er under oppseiling. Det er naboene som saksøker staten fordi de ikke vil ha minnesmerket på sin dørterskel. I løpet av Dagsrevyen 21 og Kveldsnytt presenterte representanter for tre parter sitt syn:
–__Lisbeth Kristine Røyneland, leder for Nasjonal støttegruppe etter -__22. juli-hendelsene.
–__Maria Holtane-Berge, leder for Utstranda velforening.
–__Mari Magnus, prosjektleder fra Statsbygg som bygger -__minnesmerket på oppdrag fra regjeringen.
Ved Utøya-kaien skjedde ingen terrorhandlinger 22. juli. Men beboerne der stilte opp med det de hadde, som var båter og seg selv. Uten annen forpliktelse enn den at de var til stede, og uten å bry seg om egen sikkerhet, reddet de liv – på samme måte som privatpersonen som skaffet politiet en egnet båt slik at de kom seg til Utøya. Som takk har de altså fått beskjed av myndighetene om at det så å si på dørterskelen deres skal plasseres et minnesmerke de ikke ønsker. Det hjelper lite at Statsbygg har hatt en kontorbrakke stående der naboene kan få snakke med både prosjektledelse og arkitekter, de vil jo ikke ha noe monument der! Jeg la ellers merke til at i beskrivelsen av minnesmerket var naboenes innsats ikke nevnt.
Lederen for Nasjonal støttegruppe mener at minnestedet, slik det er planlagt, har veldig mange gode elementer i seg. Noe av det uforståelige i dette er at støttegruppen ikke har gått ut og sagt tydelig fra om at de ikke vil presse dette på folk som støttet Utøya-ungdommen da det sto på som verst.
Det var først planlagt et minnesmerke ved Sørbråten, ca. en kilometer lenger nord, i form av en gjennomskåret odde, Dette ble også presset frem uten å inolvere beboerne, og rettssak var like rundt hjørnet da regjeringen trakk prosjektet. Jeg skrev om det her i bloggen (Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående) og mente et område langs E16 ( nevnt i Dagsrevyen) var en god ide. Det synes jeg fortsatt, og det er kanskje dette beboerne tenker på med sitt forslag om et sted ca. 300 m unna. Utformingen som er beskrevet for det planlagte minnesmerket ved Utøykaia, kan brukes også der. Saken om minnesmerke for 22. juli-ofrene har altså en løsning som ikke tråkker noen på tærne. Bruk den!
(Innlegget ble påbegynt 23.07.2019 og fullført 23.07.2019)
Se også Tilbakeblikk 27.11.2020 med lenker til flere blogginnlegg om Utøya-minnesmerket.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
