Sist lørdag skrev jeg (igjen) om planene om steinfylling i Sandviksbukta. Innlegget var også sendt til Budstikka 12. oktober, og allerede 17. oktober ble det publisert på avisens debattsider. Redaksjonen hadde brukt tiden på å endre min overskrift, fjerne det av innlegget som kunne oppfattes som kritikk av Budstikka og fjerne alle illustrasjoner og lenker.
Dagens dato for 35 år siden var en trist dag i musikkhistorien. Da døde musikeren Radka Toneff, bare 30 år gammel. I løpet av sin korte karriere utga hun tre album. Det andre av dem, It don’t come easy (1979),hører til blant perlene i min musikksamling.
Radka blir oftest omtalt bare med fornavn. Men det var etternavnet Toneff som gjorde meg oppmerksom på henne. Faren hennes, Toni Toneff, drev Film – og fotolaboratoriet, som holdt til like ved fars butikk i Bjerregaards gate, og de to hadde litt kontakt.
Radka vokste opp i et musikalsk hjem. Faren var flyktning fra Bulgaria, og hadde bakgrunn som folkesanger. Det var nok en stolt far som tok bilde av Radka som niåring ved pianoet hjemme.
Mitt første musikalske møte med Radka var da jeg lånte albumet It don’t come easy på biblioteket. Senere hadde jeg det på kassett i bilen, og spilte det om igjen og om igjen. Albumet inneholder sterke tekster i suveren musikalsk innpakning. Tittelsporet og tre andre spor representerer stemningen jeg opplever i dette albumet : ___– It Don’t Come Easy ___– Contemplation ___– The World ___– Say Something Nice
Radka Toneff døde i 1982 i et skogholt på Bygdøy, og det er usikkert om det var en ulykke eller selvmord. I minnediktet Der bjørketreet stod bruker Jan Erik Vold ordene sans canoe, hentet fra Robert Creeleys dikt The Friend, som også er med på albumetIt don’t come easy. Uttrykket betyr egentlig “uten kano”, og må i Creeleys dikt forstås som “hjelpeløs” e.l.
___Jan Erik Vold: ___Der bjørketreet stod
___Om høsten. Bladene faller. En venn ___kjører inn
___i skogen, en av dem som alltid hadde ___et smil og en omtenksomhet
___på lager – – så var hun likevel ___sans canoe? Balladen om de triste unge ___menn er ikke
___sangen om bjørka, som blir oker ___når vindkulene
___kommer. Eller kulda tar fram ___avbitertanga. Hva for plagg er det som ___ligger
___på bakken, der bjørketreet ___stod? Radka, we miss you. Sola skinner
___som en bjørkestolpe ___over granholtet.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Nobels fredspris for 2017 går til ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons). To personer som har det til felles at de er eks-utenriksministre, har begge ment noe om avtalen om forbud mot atomvåpen. Det har avfødt kommentarer på mini-lederplass i Dagsavisen og i NRK-programmet Nytt på nytt:
Dagsavisen 12. september 2017
Regjeringen har sagt nei til at Norge skal slutte seg til FN-traktaten om forbud mot atomvåpen. Regjeringens motstandere har valgt å tolke fredspristildelingen som kritikk av dette standpunktet. NRK har i sakens anledning opprettet en egen undersøkelseskommisjon, der utenriksminister Børge Brende ble forhørt av NRKs Fredrik Solvang fredag 6. oktober. Svarene ble sammenholdt med tidligere uttalelser, og tirsdag 11. oktober kunne Eva Marie Bulai presentere
NRKs konklusjon: Børge Brende har skiftet mening, og det er kritikkverdig. Bulai kom med bl.a. disse uttalelsene, som jeg synes er representative for tonen i innslaget: ___– Men allerede i 2010 var den samme Børge Brende en sterk _____pådriver for å få til nettopp et forbud mot atomvåpen. ___– Og det generalsekretær Brende skrev i 2010 er ikke det _____utenriksminister Brende sier i 2017. ___– I Dagsnytt 18 fredag klarte Brende ikke å svare på følgende _____spørsmål: Hva mente du som Røde Kors-leder om et forbud? _____(Her blir Brende avbrutt mens han svarer.) ___– Men tidligere generalsekretær i Røde Kors sliter med å _____klargjøre for programleder i Dagsnytt 18 hva han da mente om _____et forbud.
I innslaget blir Børge Brende stilt til ansvar for at Røde Kors og den norske regjeringen ikke fører samme politikk. Men det er da ikke slik at Norges utenrikspolitikk fastsettes av den til en hver tid sittende utenriksminister, eller at Røde Kors styres av en generalsekretær med samme makt som den Stalin hadde som generalsekretær i Sovjetunionens kommunistparti? Til slutt i innslaget må da også Bulai innrømme dette (for å holde seg til hennes stil fra nyhetsinnslaget). NRK har bedt om en kommentar til forskjellen på Brendes syn (Bulais formulering) på atomvåpenforbud den gang han var generalsekretær og nå når han er utenriksminister. Han svarer i en e-post (med mine uthevelser): ___Regjeringen deler visjonen om en verden fri for atomvåpen, men ___vi ønsker nedrustning først og et bindende avtaleverk i neste ___omgang.
Det har gått syv år siden Norges Røde Kors med Børge Brende som generalsekretær ba regjeringen Stoltenberg om å arbeide for atomvåpenforbud. Siden da har bl. a. disse internasjonale hendelsene funnet sted: ___– “Den arabiske våren”. ___– Borgerkrigen i Syria. ___– Russisk okkupasjon av Krim. ___– Borgerkrig i Ukraina. ___– En strøm av migranter til Europa, ___– Fremvekst av ekstremistgruppen “IS”. ___– Økende aggressivitet fra atommakten Nord-Korea.
Kan det tenkes at noe av dette kan ha betydning for vurderingen av hva som i dag er det beste å gjøre for å fjerne atomvåpen? For det ønsker alle, også regjeringen. Utenriksminister Brende redegjorde for regjeringens politikk på dette området i Aftenposten 13. oktober.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Klikk på bildet for å se et kort utsnitt av Kristin Solbergs reportasje fra Mosul i november 2016..
Kristin Solberg er NRKs reporter i Midtøsten. Det er “lett” å lage dramatisk reportasje med lyd og bilder fra en by der krigshandlinger pågår – vel å merke hvis man ser bort fra bl.a. den risiko reporteren utsetter seg for. Det er langt vanskeligere å formidle opplevelsen av dette bare med ord. Kristin Solberg gjør det i korrespondentbrevet i NRKs utenriksmagasin lørdag 7. oktober:
For et års tid siden sendte Kristin Solberg dramatiske rapporter fra kampene om Mosul, som var i ferd med å bli inntatt av irakiske styrker. I Dagsrevyen forrige søndag var reportasjen om en spesiell side ved Syria-konflikten langt fredeligere, men likevel dramatisk på sin måte.
De som vil vite mer om Kristin Solberg og hennes bakgrunn som journalist, kan lese Hanne Maunos portrett av henne for tre år siden, mens Solberg var utenrikskorrespondent for Aftenposten.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF-1: Fuglene slår tilbake: Ryktet har nok spredt seg blant fuglene om at jeg er kritisk til rettssaken om skæredrapet i Elverum (eller heter det på Elverum?). For nå begynner fuglene å ta seg til rette i området. I går observerte jeg en skjære som trakasserte naboens hund Hero, en eldre herre av rasen collie. Og her på bruket har kråkene (tror jeg) tatt gårdsplassen i bruk som arbeidsredskap.
Kråkene knuser blåskjell og valnøtter mot asfalten på gårdsplassen. Men rydde etter seg – neida! Skjell og skall som ligger og flyter, må vi stakkers beboere ta oss av.
Blåskjell blir sluppet mot asfalten fra så stor høyde at de blir knust og innholdet kan spises. Hvor får de blåskjellene fra? Valnøttene, som blir knust på samme måte, kommer trolig fra en eiendom litt lenger opp i veien, der det står et gammelt valnøtt-tre som fortsatt bærer frukt.
oooOOOooo
AF-2: Fattige bærumsfamilier: Mange fikk vel med seg at barn og unge i Bærum stort sett er fornøyd med tilværelsen (undersøkelse gjort på initiativ fra Bærum kommune). Det er jo flott, når mange av familiene har så dårlig råd at de må sende sine håpefulle på skolen med fillete klær! Filmen (uten lyd) er fra Sandvika videregående skole.
oooOOOooo
AF-3: Redusert NRK-teksting: Etter at NRK har kvittet seg med sine FM-lyttere, har de også begynt å fjerne annet unødvendig. Det gjelder bl. a. i tekstingen av TV-intervjuer, der bokstaver blir fjernet fra ord som alle likevel forstår. Dette ble praktisert i Østlandssendingen 18. oktober.
oooOOOooo
AF-4: George W. Bush og Göran Persson: Bildet nedenfor fikk jeg for noen år siden av en svensk kollega. Det viser (fra venstre) Sveriges daværende statsminister Göran Persson, USAs daværende president George W. Bush og en ukjent tredjeperson. Og en god tekst, synes nå jeg.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Fra 2. oktober har Budstikka innført brukerbetaling for alt innhold på nettavisen. Det viser seg at dette også gjelder tidligere publisert innhold. Det medfører at lenker til Budstikka i tidligere bloggutgaver bare virker for de av bloggens lesere som er Budstikka-abonnenter.
Når man bruker passord på nettsider, spør gjerne PCen om passordet skal lagres. Har du svart ja på dette, kan det være lurt å lese denne artikkelen på Dinside om passord som er tilgjengelige på nettet.
I dag, 14. oktober, var i gamle dager flytte- eller faredagen. På denne datoen kunne gårdsarbeidere, tjenestefolk, husmenn og leilendinger tre ut av tjenesteforholdet. Dette var fastsatt i Christian Vs norske lov (1687). Også i andre sammenhenger har 14. oktober vært en dato for utflytting og maktovertakelse.
Første rene Høyre-regjering på 86 år 14. oktober 1981. Statsminister Kåre Willoch foran (f.v.) industriminister Jens-Halvard Bratz, utenriksminister Svenn Stray og miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg. Foto: Nils Bjåland / VG
Det er naturlig å begynne med en hyggelig, norsk maktovertakelse, eller regjeringsskifte som vi er så heldige å kunne kalle det. 14. oktober 1981 ble regjeringen Willoch utnevnt. Det var – etter hva jeg har funnet ut – den første rene Høyre-regjeringen på 86 år, og da Emil Stangs regjering avgikk i 1895, skjedde også det 14. oktober. Mens Willoch var statsminister, lagde NRK en filmsnutt i nord-koreansk propagandastil som innslag i lørdagsunderholdningen. Der ble tiden før Willoch-regjeringen presentert som harde tider og vist som sort/hvitt-film, mens tiden etter regjeringsskiftet ble beskrevet som lykketider og i farger. Det var ment som en fleip, men på mange måter var det sant. Willoch-regjeringen markerer for meg et tidsskille. NRK-monopolet ble opphevet, butikker kunne holde åpent også på kveldstid, husleiereguleringen ble opphevet (omtalt i denne bloggen 1. juli 2017), restriksjonene på bankutlån ble opphevet – det ble et åpnere samfunn. Mye av dette hadde nok før eller senere skjedd uansett, men regjeringsskiftet satte fart på endringene, tror jeg. Og så fikk vi et nytt uttrykk: “Nu går alt meget bedre”. Det ble tillagt Willoch, men er hentet fra NRKs “nordkoreanske” film.
Leonid Bresjnev (i midten) slik jeg husker ham fra avisbilder og TV-reportasjer. Her er han flankert av Sovjetunionens statsminister Alexei Kosygin (t.v.) og president Nikolai Podgorny under en militærparade i 1972.
Lenger øst var det lederskifte 14. oktober 1964. Det var ikke som følge av et valg, men etter maktkamp innen ledelsen i Sovjetunionen. Leonid Bresjnev ble ny generalsekretær for kommunistpartiet etter at Nikita Khrustsjov var avsatt. Fire år senere ble “Praha-våren”, tilløpet til oppmykning av kommunistdiktaturet i Tsjekkoslovakia, slått ned av sovjetiske styrker. Dette etablerte Bresjnev-doktrinen, som innebar at Sovjetunionen sa seg berettiget til å intervenere i satelittstatene for å “beskytte sosialismen”. Tre år før Bresjnev døde, invaderte Sovjetunionen Afghanistan. Bresjnev-styrets handlinger i Tsjekkoslovakia i 1968 og i Afghanistan i 1979 sammen med det man ellers visste om undertrykkelsen i både Sovjetunionen og Øst-Europa, gjør at Leonid Bresjnev i mine øyne ikke er en person å minnes med glede. Men blant folk flest i Sovjetunionen hadde han visstnok en høy stjerne.
14. oktober for 951 år siden sto slaget ved Hastings i England. Det endte med at hertug Vilhelm av Normandie seiret over den engelske kongen Harald Godwinson, som falt i slaget. Én grunn til at Harald Godwinson led nederlag, kan ha vært at hæren hans bare tre uker tidligere hadde lidd store tap da han seiret over den norske kongen Harald Hardråde ved Stamford Bridge. Kampen mellom hertug Vilhelm og Harald Godwinson var egentlig en strid om arv. Selv om Vilhelm seiret ved Hastings, tok det seks-syv år før han hadde etablert seg trygt som konge over hele England – og fikk tilnavnet “erobreren”. Som et resultat av den normanniske erobringen av England ble den skandinaviske påvirkningen redusert. En annen virkning var at landet ble føydalisert. Da jeg tok engelsklinjen på Valler i forrige århundre, lærte vi mye om dette. Vår engelsklærer, Oskar Sik, anbefalte i den anledning boken 1066 and All That, med undertittelen “A Memorable History of England, comprising all the parts you can remember, including 103 Good Things, 5 Bad Kings and 2 Genuine Dates”. Jeg gleder meg fortsatt til å lese den …
14. oktober er også den første vinterdagen. Men det vet sikkert denne bloggens våkne lesere, som trolig hadde påminning på mobiltelefonen i morges om å snu primstaven. Og de som ikke har
Det er denne siden av primstaven som skal vende frem nå.
vært våkne, kan høre på Wake Up Little Susie, som toppet musikkmagasinet Billboards hitliste 14. oktober 1957 og var gjennombruddslåten for brødrene Everly (Everly Brothers, for de som foretrekker engelsk). Selv forbinder jeg låten med studentradioen, som brukte den som kjenningsmelodi på 1960-tallet da studentuka i Oslo fikk dispensasjon til å bryte NRK-monopolet.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Dette innlegget ble sendt til Budstikkas debattsider på nett torsdag, men er ikke blitt publisert der, derfor legger jeg det ut her. Resultatet av behandlingen i kommunens MIK-utvalg (Miljø, Idrett, Kultur) 12. oktober ble for øvrig at rådmannen kan gå videre med planarbeidet, men med sterke føringer og med presisjon av at dette ikke er starten på en reguleringsprosess.
Rådmannen i Bærum foreslår helt seriøst å begynne planarbeid for å fylle igjen den innerste delen av Sandviksbukta. Blir slike planer gjennomført, har alt snakk om at Sandvika igjen skal få kontakt med sjøen, vært spill for galleriet. Utfylling gjør også at den lille vika som har gitt byen Sandvika dens navn, forsvinner. Langs Lakseberget, der beboerne har trodd de skulle være kvitt støy og støv når E-18 blir lagt i tunnel, blir det i stedet årevis med anleggs- og byggearbeid av større omfang enn det som har pågått de siste årene på Kadettangen.
Kartet er et utsnitt av kommuneplanens arealplankart. Malmskrivergården er avmerket med et hvitt kryss, og holmen Danmark er innringet. Klikk på kartet for fullskjermversjon.
I mars lanserte Olav Thue Aanensen tanken om å fylle Engervannet med stein og bygge blokker der. Planen ble i Budstikka avvist som urealistisk. Den eneste forskjellen på Aanensens og rådmannens planer er at de gjelder hver sin side av Sandviksåsen.
Aanensens plan ble slått stort opp i Budstikka. Utfyllingen av Sandviksbukta tror jeg ikke har vært omtalt i det hele tatt. Det er kanskje ikke så rart. På sakskartet for møtet i hovedutvalget for miljø, idrett og kultur (MIK) 12. oktober er utfylling av Sandviksbukta gjemt under punktet «Masseforvaltningsplan i Bærum kommune». Omtrent samme overskrift ble brukt i forbindelse med arealplandelen av kommuneplanen. På arealplankartet var utfyllingen så godt gjemt at jeg ikke oppdaget den før noen gjorde meg oppmerksom på den. Det kan dessverre virke som noen ønsker å skjule planene inntil de er kommet så langt at det er for sent å snu.
Når utvidelsen av Kadettangen nå er ferdig, synes jeg Sandviksbukta har fått nok stein. Statens vegvesen trenger steder å plassere masser fra tunnelprosjektene, men det er en merkelig ide at det skal gjøres midt i et tettbefolket område.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Klikk på bildet for å se NRK Dagsrevyens reportasjen om “Macer Gifford”.
I slutten av september hadde NRK Dagsrevyen en reportasje om “Macer Gifford” (psevdonym, derfor anførselstegn). Han er britisk, 30 år gammel, og har sluttet seg til kampen mot den såkalte Islamske Staten (“IS”) som frivillig for de amerikansk-støttede Syrian Democratic Forces (SDF). Før det skjedde, arbeidet han som valutamegler. I reportasjen sier “Gifford” om årsaken til at han har forlatt en trygg tilværelse for å kjempe mot “IS” i Syria: “Dette er ikke lenger bare en borgerkrig, den har blitt internasjonal. IS er en alvorlig trussel mot oss.”
Klikk på bildet for å lese hele intervjuet med Macer Gifford.
Gifford har vært i Syria flere ganger siden desember 2014. I et intervju med New Interntionalist (NI) har han synspunkter på fremtiden for området, både de delene “IS” har kontrollert og hele Midtøsten. Bl. a. mener han at kurderne (han har selv vært tilsluttet den kurdiske delen av SDF) kunne være en sterk faktor i opprettelsen av en demokratisk stat .
Dagsrevyen omtaler Gifford som “sanitetsmann” for SDF. Selv sier han i intervjuet med NI at han ikke lenger oppfatter seg som soldat, men som observatør til det som skjer i Midtøsten. Men han er i hvert fall en annerledes “fremmedkriger”, som har valgt å støtte kampen mot “IS” med sanitetstjeneste fremfor våpen. Det er interessant for meg som har fortid som vernepliktig sanitetsbefal i det norske forsvaret. Jeg nevner for de som måtte være interessert, at Gifford driver kronerulling, der alle som vil, kan bidra. I denne sammenhengen synes jeg også det kan passe å nevne den norske kampanjen Støtt våre soldater.
The Independence omtaler i en lengre artikkel både Macer Gifford og kampen mot “IS”. I kommentarfeltet står flere kritiske merknader til Gifford, men jeg faller for fristelsen til å gjengi en positiv kommentar fra “Frank”, holdt i en stil som jeg oppfatter som svært britisk:
“Dear Mr. Gifford,
I would like to take this opportunity to tell you how disgusted I am with you. Here I was happy with writing strongly worded letters to the newspapers about how all bankers should be taken out and flogged at least once a month and then you show up. Its very hard to write a snappy comment about a group of people when every time I have to say “except for that guy fighting against ISIS in Syria”. So do you think you could stop being a jerk and find something else to do, like say pumping Syrian oil into the Mediterranean so I can maintain my world view? Thank you. (Mind yourself and get home safe and sound man, Lord knows the UK could use some people with your moral courage these days.)”
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF-1: Vanskelig regnestykke: Det faget som i dagens skole heter matematikk, het regning da jeg gikk på skolen. Folkeskolen, som vår grunnskole het, varte i syv år. NRKs Vibeke Røiri gikk nok ni års grunnskole, men det ga ikke utslag i bedre regneferdigheter, slik vi kunne høre i programposten Ekko om Alaska 4. oktober:
oooOOOooo
AF-2: Slitsom programreklame: Et program jeg aldri ser på TV, er NRKs Debatten. Jeg får mer enn nok av (og blir litt sliten av) programlederens voldsomme entusiasme i Dagsrevyens forhåndsomtale. Da hjelper det ikke at Ingunn Solheim lover “eit rykande duell-maraton” og “Lars og Nehru Sand” som kommentator.
oooOOOooo
AF-3: Trenger hjelp til å forstå: Jeg følger opp forrige ukes Bizarro-vitsetegning om hunder som kommer til himmelen med én jeg trenger hjelp til å forstå poenget med. Er det et ordspill her som har gått tapt i oversettelsen fra engelsk? Eller er det jeg som er uopplyst og burde forstå? Bruk kommentarfeltet eller send e-post.
oooOOOooo
Dagsavisen 12. september 2017
AF-4: Helsepenger: Dagen etter valget var Stine Steen Hanssen en av dem som fortalte Dagsavisen hva hun hadde stemt, og hvorfor. Hennes begrunnelse tilsier etter min mening at hun ved neste lønnsoppgjør for sykepleiere går inn for lavere lønn.
oooOOOooo
AF-5: Sandviksbukta i oktober: Et av valgene øverst på denne siden er Utsikt over Sandviksbukta. Hver formiddag tar jeg bilder av østre og vestre del og publisererdem her i bloggen. Bildene samles til en film som viser utviklingen fra begynnelsen av mars i år, da jeg begynte med dette. Utstyret er enkelt: min mobiltelefon. Da blir det ikke fotokunst, men noen bilder hever seg over gjennomsnittet, som bildet av Sandviksbuktas østre del sist tirsdag:
Sandviksbuktas østre del fotografert sist tirsdag formiddag. Klikk på bildet for å se det i fullskjermversjon (åpner i eget vindu).
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Radka vokste opp i et musikalsk hjem. Faren var flyktning fra Bulgaria, og hadde bakgrunn som folkesanger. Det var nok en stolt far som tok bilde av Radka som niåring ved pianoet hjemme.
14. oktober for 951 år siden sto slaget ved Hastings i England. Det endte med at hertug Vilhelm av Normandie seiret over den engelske kongen Harald Godwinson, som falt i slaget. Én grunn til at Harald Godwinson led nederlag, kan ha vært at hæren hans bare tre uker tidligere hadde lidd store tap da han seiret over den norske kongen Harald Hardråde ved Stamford Bridge. Kampen mellom hertug Vilhelm og Harald Godwinson var egentlig en strid om arv. Selv om Vilhelm seiret ved Hastings, tok det seks-syv år før han hadde etablert seg trygt som konge over hele England – og fikk tilnavnet “erobreren”. Som et resultat av den normanniske erobringen av England ble den skandinaviske påvirkningen redusert. En annen virkning var at landet ble føydalisert. Da jeg tok engelsklinjen på Valler i forrige århundre, lærte vi mye om dette. Vår engelsklærer, Oskar Sik, anbefalte i den anledning boken 1066 and All That, med undertittelen “A Memorable History of England, comprising all the parts you can remember, including 103 Good Things, 5 Bad Kings and 2 Genuine Dates”. Jeg gleder meg fortsatt til å lese den …
