Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 4, årgang 3

    • J. S. Bach: Cembalokonsert nr. 5 i f-moll
      Avslapningsøvelse med Glenn Gould og en anonym cembalist.
    • Får ikke være med i regjeringen?
      NRK Dagsrevyen: Innvandrere ikke representert i regjeringen. Mer enn halvparten av innvandrerbefolkningen har ikke norsk statsborgerskap. Andre store grupper er heller ikke representert i regjeringen. Begrepet “flerkulturell”. Betegnelsen “blendahvit”.
    • Godbiter for språknerder
      Kunnskapskilder for en språknerd: Det Norske Akadmis odbok (NAOB). Nynorskordboka. Per Egil Hegge: Språket vårt. NRK Språkteigen. Kommentar om opprinnelig og “ny” korrekturlakk.
    • Alternative fakta – uke 4
      Regjeringsutvidelse ¤ Upassende oppførsel ¤ Ny minoritet ¤ Ryddearbeid ¤ Murphys lov 
    • Tilbakeblikk
      Steinfylling i Sandviksbukta
  • ________________________________________________________________________
  • Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
    Share
    Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
    Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
  • Dette er 63. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

J. S. Bach: Cembalokonsert nr. 5 i f-moll

Vinter, glatte veier, snømåking og stress: I dag anbefaler jeg en avslapningsøvelse. Til det trenger du:

  • Et musikkanlegg som kan spille MP3-filer (lydfilene nedenfor). Selv foretrekker jeg høyttalere fremfor hodetelefoner, for denne musikken skal høres i rommet, ikke i en boks klemt mot hodet.
  • En god stol der musikken kan nytes i avslappet stilling.
  • Noe nøytralt å hvile øynene på. Kanskje holder det å lukke øynene.

Så kan første lydfil startes. Jeg har lagt inn ti sekunder stillhet foran musikken, slik at du kan sette deg godt til rette før Glenn Gould og Columbia Symphony Orchestra spiller 2. sats fra Johann Sebastian Bachs konsert for cembalo og orkester i F-moll.

Konserten fremføres på flygel, et instrument som ikke var oppfunnet da Bach skrev musikken. Det er egentlig et slags slagverksinstrument, der tonen blir til ved at en hammer slår mot strengene, og det er utrolig at det går an å få et slikt instrument til å synge, slik Glenn Gould gjør. Orkesterets omtrent femti (tror jeg) strykere, akkompagnerer med helt presis og pianissimo pizzicato (klimpring på strengen) før de bruker buen de siste taktene.

Etter å ha hørt dette, bør du ha fått tilstrekkelig ro i sinnet til å høre satsen en gang til, denne gang slik den lød på Bachs tid, med cembalo som soloinstrument. Det er et klimpreinstrument, der strengen blir satt i bevegelse av en “klo” som berører den når tangenten trykkes ned. Det er ukjent for meg hvem som spiller. Også her er det lagt inn ti sekunder stillhet før musikken.

Avslapningsøvelsen kan ha gitt deg lyst til å høre hele konserten. Da vil du høre at den rolige, syngende annensatsen bare er en pustepause mellom to nokså “sinte” satser. Her legges lenke til YouTubes innspilling med Glenn Gould og til innspillingen i The Scrolling Bach Project med notebilde som følger musikken.

(Innlegget ble påbegynt 24.05.2018 og fullført 25.05.2018)
___________________________________________________________________________

 

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Får ikke være med i regjeringen?

NRK Dagsrevyen har hatt et par innslag om “den blendahvite nye regjeringen”, som består av statsråder og statssekretærer som nesten alle er etnisk norske, dvs. at de ikke har mørk hud. Det siste innslaget ble sendt i Dagsrevyen21 tirsdag denne uken. Yama Wolasmal introduserte, selve innslaget var ved Iram Ansari, og hun fikk hjelp av Kamshajiny Gunaratnam (Arbeiderpartiets varaordfører i Oslo) til å belyse problemet. Da ble det slik:

Faktainnholdet i innslaget nevnes for det meste i Wolasmals introduksjon, som jeg gjentar nedenfor med mine kommentarer:

DAGSREVYEN21: “Nesten 900.000 personer i Norge har innvandrerbakgrunn. Det utgjør én av seks nordmenn.”
KOMMENTAR: Dagsrevyen21 underslår det faktum at ca. 515.300 av de 900.000 personene med innvandrerbakgrunn ikke har norsk statsborgerskap. Disse har derfor ikke stemmerett ved stortingsvalget, der regjeringens sammensetning avgjøres. Antallet har jeg funnet ved å bruke Statistisk Sentralbyrås faktasider på nettet om innvandring.
__Ca. 392.000 har bodd i landet mindre enn ti år, som er
___minstetiden for å få statsborgerskap.
__Ca. 108.000 som har kommet til landet i perioden 1977-2006 har
___ikke norsk statsborgerskap, enten fordi de ikke har søkt, eller
___fordi de ikke har fått det innvilget ved søknad.
__Om innvandrere i perioden 1956-1977 foreligger det ikke
___opplysninger om statsborgerskap, men hvis vi regner samme
___andel som for 1977-2006, er antallet uten norsk statsborgerskap ___ca. 15.000.

DAGSREVYEN21: “Likevel fant statsminister Erna Solberg ingen plass til én av disse i den nye regjeringen sin.”
KOMMENTAR: Hun “fant ikke plass til” noen over 60 år, heller – ca. én million nordmenn tilhører denne gruppen. Regjeringens eldste er, som seg hør og bør, eldre- og  folkehelseminister Åse Michaelsen (FrP), som er 59. Regjeringens gjennomsnittsalder er omtrent 47 år, med 33-åringen Jon Georg Dale (FrP) , landbruks- og matminister, som yngstemann. En annen gruppe som ikke er representert i regjeringen (min kilde er Dagsavisens oversikt 18.01.2018 over regjeringsmedlemmene), er selvstendig næringsdrivende, som det finnes ca. 150.000 av. En språklig kommentar i tillegg: Det burde vært sagt “ikke plass til noen av disse” (som i første linje i dette avsnittet), for slik det sies, høres det ut som at én bestemt person ikke har fått plass i regjeringen.

DAGSREVYEN21: “Kanskje ikke så rart, da, at stortingspolitikere vi snakket med, slet litt med å navngi regjeringsmedlemmer med flerkulturell bakgrunn.”
KOMMENTAR: Er flerkulturell bakgrunn det samme som  innvandrerbakgrunn? Hva da med innvandrere som lever i sine egne kulturelle “bobler”, der norsk kultur ikke har innpass? Og hva med regjeringsmedlemmer som  f. eks. Trine Skei Grande, som har flyttet fra en bygdekultur i Nord-Trøndelag til en bykultur i Oslo – hun må da være flerkulturell?

Iram Ansari er programleder for innslaget i Dagsrevyen21 om at regjeringen ikke har representanter for innvandrerbefolkningen.
Kamshajiny Gunaratham (A), varaordfører i Oslo, hadde fått rollen som “moderator” i innslaget om innvandrerrepresentasjon i regjeringen.

DAGSREVYEN21: I begynnelsen av selve innslaget blir Knut Arild Hareide, Trygve Slagsvold Vedum, Abid Raja og Bjørnar Moxnes sannhetsvitner fra Stortinget på at regjeringen ikke har statsråder med flerkulturell bakgrunn (det spørres om det, ikke om innvandrerbakgrunn). Men det opplyses om to “flerkulturelle” statssekretærer som har henholdsvis samisk og tysk bakgrunn. Iram Ansari tar så ordet: “Regjeringen sier at de er mer opptatt av innvandring og integrering enn noensinne”. Jan Tore Sanner klippes inn med følgende utsagn: “Kunnskap og integrering er to av regjeringens viktigste områder”. Ansari fortsetter: “Men den nye integreringsministeren Jan Tore Sanner synes ikke at det er problematisk at det er så få flerkulturelle med i regjeringen.” Sanner sier i et nytt klipp: “Det aller viktigste, det er jo at man har en politikk som speiler befolkningen.” Ansari spør: “Hvordan kan man gjenspeile mangfoldet uten å ha et mangfold blant de som skal gjenspeile mangfoldet?”. Hun blir avbrutt av Kamshajiny Gunaratham, som sier det ikke går an å si det slik, og som deretter gjentar spørsmålet litt mer utbrodert og innpakket.
KOMMENTAR: I introduksjonen heter det at Erna Solberg ikke har fått plass til noen innvandrere/flerkulturelle. I innslaget sier Ansari at det er “så flerkulturelle” (= innvandrere?) med i regjeringen. Ellers er det nokså åpenbart at Dagsrevyen mener statsministeren har begått en feil ved at det blant regjeringsmedlemmene ikke er noen med innvandrerbakgrunn/flerkulturell bakgrunn.

Uttrykket “blendahvit” krever en egen kommentar. Noe over halvparten av innvandrerne til Norge kommer fra europeiske land, og er like “blendahvite” som regjeringens medlemmer. Ligger det i undertonen i Dagsrevyens reportasje at disse ikke har noe legitimt krav på representasjon i regjeringen? Og hva ville reaksjonen vært om statsministeren hadde uttrykt glede over å ha fått et “sotrør” (betegnelse  av samme type som “blendahvit” på hudfarge ) som statsråd?

Regjeringen representerer ikke folket direkte, men dannes av det politiske flertallet på Stortinget. For å komme i betraktning som regjeringsmedlem må både etniske nordmenn og innvandrere delta på den politiske arenaen, påta seg politiske verv og på den måten gjøre seg kompetent til å kunne bli spurt om å være statsråd. Flere med innvandrerbakgrunn har gjort det, f. eks. Kamshajiny Gunaratnam og Abid Raja, to som er med i Dagsrevyens reportasje. Kvotering har jeg aldri hatt noen tro på, uansett hvilken sammenheng det skjer i. Det er kvalifikasjonene som teller, ikke alder, kjønn, etnisk tilhørighet eller andre forhold som man ikke kan gjøre noe med.

(Innlegget ble påbegynt 24.01.2018 og fullført 26.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Godbiter for språknerder

Som språknerd er jeg avhengig av flere kilder til opplysning. En viktig egenskap for en språknerd er nemlig å tvile på egne kunnskaper og ferdigheter. Ved den minste usikkerhet må teksten kontrolleres mot sikre kilder. Her er noe av det jeg bruker, dels oppslagsverk, dels kilder som tilfører meg generell kunnskap.

Det Norske Akademis ordbok (NAOB)
Denne nettbaserte videreutviklingen av Norsk Riksmålsordbok har vært tilgjengelig på nettet siden november, og ble offisielt åpnet denne uken. NAOB er mitt hovedoppslagsverk (har erstattet Bokmålsordboka) når det gjelder rettskrivning og riktig bruk av ord. Alle viktige opplysninger står i det skjermbildet som kommer opp når man har søkt på et ord: skrivemåte, bøyning, uttale, betydning og bruk. Det siste inkluderer eksempler, helt fra gamle litterære tekster til moderne avisspråk.

Nynorskordboka
Når jeg skriver nynorsk, er Nynorskordboka et nødvendig oppslagsverk. Her er bøyningsformer det viktigste for meg. Til en viss grad gir Nynorskordboka også eksempler på bruk av ord og uttrykk.

Språket vårt
I Aftenposten har Per Egil Hegges faste spalte Språket vårt vært et daglig innslag siden en gang i 2005 (jeg tror ikke den har uteblitt én eneste dag). Hegge har sitt spesielle skråblikk på språklige fenomener, og spalten er en daglig kilde til ny kunnskap.

Det er vel i tråd med NRKs retningslinjer at det som fyller mest plass øverst på Språkteigens Facebookside, er et bilde av programlederen. Klikk på bildet for å lese min rettelse til et svar av Sylfest Lomheim.

NRK Språkteigen
Radioprogrammet Språkteigen på NRK P2 tar opp alle slags temaer som har med språk å gjøre, og kan derfor bli litt “løst i fisken”. Lytterspørsmål er et fast innslag, men jeg har aldri fått svar på noe innsendt spørsmål. Til gjengjeld har jeg korrigert et svar ganske nylig. Det gjorde jeg med et innlegg på programmets Facebook-side, men så vidt jeg vet er korreksjonen ikke blitt videreformidlet til lytterne.

Den opprinnelige korrekturlakken for stensil. Skrivemaskinens bokstaver slo hull i det voksbelagte papiret på stensilen, slik at trykksverte kunne presses gjennom og ut på arkene som skulle trykkes. Skrev man feil, kunne hullet tettes med korrekturlakk, og man kunne skrive på nytt.

I Budstikka sto det nylig en artikkel om Jens Barland, som har samlet ord som har gått ut av bruk. I kommentarfeltet skriver Ivar Nielsen om ordet korrekturlakk:
___“Tips for korrekturlakk.Når det er mørkt og du har glemt å ___skru på utelyset kan du se nøkkelhullet som en hvit prikk mal ___kun selve nøkkelhullskiven den som roterer, Muligens et ___gammelt råd fra blendingstiden under krigen?”
Jeg tror Iver Nielsen er født på 1960-tallet, eller kanskje har han ikke hatt nærkontakt med kontorlivet slik det artet seg før 1970? For vi gamle vet at korrekturlakk er en rød, tyntflytende væske som ble brukt for å rette feil på en svertestensil (alle vet hva det er?). Hvit korrekturlakk kom mye senere, og fantes neppe under krigen, enten vi nå snakker om siste verdenskrig eller Vietnam-krigen.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 24.01.2018 og fullført 25.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 4


___________________________________________________________________________

AF1-Regjeringsutvidelse: Regjeringen Solberg er blitt utvidet, foreløpig med partiet Venstre. Når jeg skriver “foreløpig”, er det fordi Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide allerede samme dag som regjeringen ble utvidet, varslet Høyre om at han har lyst til å gå inn i regjering. Av uforståelige grunner ble dette vist på riksdekkende fjernsyn først dagen etterpå:

oooOOOooo

AF-2: Upassende oppførsel: Regjeringsforhandlingene og den nye regjeringen druknet litt i helt andre problemer (jeg tror det er snakk om problemer, ikke utfordringer) som alle de politiske partiene ser ut til å ha for tiden. På et tidspunkt virket det som om nesten alle stortingspartiene hadde en fremtredende politiker med “upassende oppførsel” (det politisk korrekte uttrykket for klå på det motsatte kjønn). Men ikke Sosialistisk Venstreparti og Rødt – noe jeg nevnte for en som kjenner disse miljøene fra noen år tilbake. “Ja, for der trekker de lodd om hvem som skal ligge med hverandre,” var den spontane kommentaren.

oooOOOooo

Gründer Anita Schjøll Brede og NRK-programleder Ellen Wesche Guttormsen tilhører minoritetsgruppen kvinner.

AF-3: Ny minoritet: I NRK Ekko hadde Ellen Wesche Guttormsen  nylig et programinnslag om gründeren Anita Schjøll Brede. I podcastpresentasjonen av innslaget står bl. a. dette (uthevelsen er min): “…hvorfor bør kvinner og andre  minoriteter utfordre mennenes hegemoni i teknologiverdenen?” Det var noe annet på 1970-tallet, da bestemor og jeg var unge. Da het det “Vi är många, vi är hälften” (Sånger om kvinnor, 1971), så her har det åpenbart skjedd noe i mellomtiden. “Men mat ska’rem ha,” som Ole Paus sier.

oooOOOooo

AF-4: Ryddearbeid: Da bestefar og jeg var unge (på 1970-tallet – se AF-3) måtte vi selv rydde opp når vi hadde hatt fest. Nå er også slik opprydding blitt noe de voksne tar seg av.

Budstikkas nettavis 14. januar 2018.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese Harald Stanghelles kommentar “Kampen for en ny tilværelse”.

AF-5: Murphys lov: I all skrivingen om regjeringsforhandlinger, maktkamp i Bebreiderpartiet og “upassende oppførsel” i alle politiske partier har Harald Stanghelle i Aftenposten kommet til å gi Gudmund Hernes æren for Murhpys lov: “Og Ap-folk bobler over med historier om at «alt som kan gå galt, går galt», for å memorere en av Gudmund Hernes’ stadig aktuelle lover.” Det riktige er at Hernes har gitt ut bøker om Murphys lov(er), som opprinnelig var resultatet av et prosjekt på 1940-tallet, der Edward A. Murhpy var en av deltakerne (Wikipedia: Murhpys lov). Jeg gjør som Stanghelle og gjengir Murphys lover etter hukommelsen:
__Murphys 1. lov: Alt som kan gå galt, går galt.
__Murphys 2. lov: Det som ikke kan gå galt, går også galt.
__Murphys 3. lov: Hvis noe av en eller annen grunn ikke går galt, vil
-__det i det lange løp vise seg at det hadde vært best om det hadde
-__gått galt.
Det er dessuten stor grunn til å merke seg O’Tooles tillegg til Murphys lover: Murphy var en uforbederlig optimist.

(Innlegget ble påbegynt 26.01.2018 og fullført 26.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 26.01.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Steinfylling i Sandviksbukta
Saken har vært omtalt flere ganger her i bloggen, senest fjorårets siste Tilbakeblikk, der det sto en oversikt over alle mine blogginnlegg om Sandviksbukta. De som har adgang til Budstikkas betalingssider, kan lese avisens presentasjon 16.01.2018 av planene om steinfylling i Sandviksbukta. I omtalen nevner Budstikka ingen motforestillinger, noe som forklarer hvorfor mitt leserinnlegg om saken ble sensurert. Men kommunestyremedlem Morten Larsen (H), som sitter i utvalget for miljø, idrett og kultur (MIK), har skrevet en kort kommentar under presentasjonen  om at han er motstander av ideen, noe han også har meddelt i MIK-utvalget. Han har også laget en kort video som presenterer ideen sett med en motstanders blikk.

(Innlegget ble påbegynt 26.01.2018 og fullført 26.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 3, årgang 3

    • Fredriks fødselsdag
      Fredrik Schjander, min speiderleder, ville fylt 84 i dag. En iderik foregangsmann som speider. Av yrke journalist, etter hvert frilansjournalist med utviklingsland som spesiale og omsorg for dem han skrev om.
    • Deltidsarbeid i mediene
      Mediene driver dill-dall-reportasje i stedet for å gå inn i det sakskomplekset Anne-Kari Bratten peker på: det er behov for at alle som kan, arbeider fulltid. NRK Dagsrevyens reportasjer om samme sak i 2011 og 2018. Årets reportasjer og kommentarer får motargmenter i et intervju med Anne-Kari Bratten fra 2016.
    • Gammel eller hjelpetrengende
      Kronikk, debattinnlegg og kommentar om det å være utenfor samfunnet eller trenge hjelp i det daglige. Eldrestatsråd og 81-åring som stortingsrepresentant. Musikere med alder og stil.
    • Alternative fakta – uke 3
      Elver i Italia ¤ Israelsk Giske-sak ¤ Ansikt til ansikt ¤ Tiddelibom ¤ Sesongvarer
    • Tilbakeblikk
      Alternative fakta – uke 2
  • ________________________________________________________________________
  • Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
    Share
    Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
    Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
  • Dette er 62. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Fredriks fødselsdag

Budstikkas fødselsdagsintervju med Fredrik Schjander da han fylte 50 år.

19. januar vil for meg alltid være Fredriks fødselsdag. Da jeg ble speider, var jeg så heldig å få Fredrik Schjander som troppsleder. Det var to speidertropper på Blommenholm, “1.”  og “2.”, og de hadde svært forskjellig stil. Fredrik satte nok sitt preg på 2. Blommenholm. Troppens motto, “Vi koser oss likevel”, forteller om en vennlig tone, men samtidig skulle det være “speidere med stil og fart”, som det het i troppssangen.

2. Blommenholms reiserute på Frankrike-turen i 1959.

I mine første år i speideren var det mine jevnaldrende jeg hadde ukentlig kontakt med på patruljemøte, mens Fredrik var en voksen leder vi sjelden så. Den største opplevelsen disse årene var nok sommer-“leiren” i 1959, en bussreise til Frankrike og hjem igjen. Fredrik var 25 år gammel da han planla og gjennomførte dette. I dag skjønner jeg nesten ikke at han våget, men den gangen tenkte jeg ikke på det. Vi hadde stor beundring for Fredrik, noe som kom frem i en av dagbøkene fra turen. Alle måtte skrive dagbok, og for å få utbetalt dagens kvote av lommepenger (de ble administrert av ledelsen), måtte man vise frem minst én nyskrevet dagbokside. Mange skrev mye om etappen fra Brønderslev til Hamburg, der bussen punkterte flere ganger, siste gang etter mørkets frembrudd inne i Hamburg. “Men da klappet bare Fredrik i hendene, og så kom det syv drosjer som kjørte oss resten av veien til ungdoms-herberget,” sto det i en av dagbøkene. Fra “Frankriketuren” husker jeg ellers besøket hos en champagneprodusent i Reims. Da vi skulle reise, kom en ærverdig direktør ut for å hilse på oss. “Vi vil gjerne takke ved å synge troppssangen,” sa Fredrik på fransk, og sikkert med baktanke. For da vi stemte i “Speidere med stil og fart i 2. Blommenholm” med melodi fra den franske sangen En passant par la Lorraine, ble direktøren så begeistret at han beordret en ansatt til å hente en kasse champagne som vi skulle få med oss. Alle syntes dette var stor stas, og vi gledet oss til å få champagne, for alle visste hva frukt-champagne var, det ble servert i barneselskap når man skulle ha noe ekstra flott og godt. Tilbake i Soissons (vår base 10 mil nordøst for Paris) kom Fredrik rundt med en åpnet champagneflaske, og alle fikk en liten smak i sin kopp. Det var utrolig skuffende! Vi var enige om at fransk champagne ikke var drikkelig. Så vi syntes det var helt greit at lederne tok seg av resten av flaskene. Kanskje kom de uåpnet helt hjem, for det var vel ikke særlig toll-kontroll av en buss full av speidere i 1959.

Etter å ha gjennomgått den vanlige speidertiden, til slutt som patruljefører, ble jeg med i troppsledelsen og fikk mye å gjøre med Fredrik, som fortsatt var troppsleder. Da fikk jeg oppleve hans utrolige raushet. Høsten etter at jeg var russ, fikk jeg tilbud om å vikariere for min norsklærer fra gymnaset en måned. Men jeg skulle egentlig følge forelesninger til forberedende i filosofi og latin. Vikarjobb og studier lot seg kombinere hvis jeg disponerte bil, og siden Fredrik skulle på en lengre utenlandsreise i samme periode, spurte jeg om jeg kunne låne bilen hans. Han tenkte seg om noen sekunder, og sa så: “Ja, jeg tror jeg tar råsjansen på det.” Da jeg senere ble troppsleder, fikk jeg også disponere bilen hans en sommer han var på langvarig reportasjereise som freelance-journalist. Og året etter kjøpte han en varebil som 2. Blommenholm skulle bruke, og som jeg som troppsleder disponerte. Å si at han var raus, er vel strengt tatt å “underdrive”.

2. Blommenholm på “uteliggertur” i 1967. Man har samlet seg rundt bålet for å grille kylling. Røde anorakker som felles ytterplagg var også noe Fredrik innførte.

Fredrik var full av fremsynte ideer. På siste halvdel av 1960-tallet begynte det å dukke opp ungdomsklubber, som ble en slags “konkurrent” til speideren. Da innførte Fredrik “troppstreff” på Speiderhuset fredag kveld (det var fortsatt skole på lørdag), der det var åpent hus og uformelt program. På samme tid tok han initiativ til ukentlig troppsmøte med etterfølgende patruljemøter. Det vanlige var ukentlig patruljemøte og nesten aldri troppsmøte, men Fredrik mente det var for mye å kreve av 14-15 år gamle patruljeførere at de skulle ha et godt program hver uke. Overnattingsturer til hytter i Bærumsmarka var vanlig, men Fredrik innførte en årlig “uteliggertur” om vinteren, der vi lagde bivuakk og sov ute.

Bøkene Fredrik skrev, kan leses på Nasjonalbibliotekets nettsider. Klikk på bildet for å få opp en liste med lenker.

Fredrik avsluttet sin karriere som lønnsarbeider med å være den første informasjonssjefen i Norsk Utviklingshjelp (nå Norad). Så ble han en av landets første frilansjournalister. Han hadde nok nytte av sine kontakter fra utviklingshjelpen i dette arbeidet, og skrev flere bøker fra utviklingsland. Både i det han skrev og det han gjorde viste han omsorg for folk som trengte hjelp.

En gang fortalte Fredrik om et afrikansk språk som ikke har noe ord for “takk”. Takke gjorde man der ved selv å gjøre noen en tjeneste en annen gang, var hans forklaring på denne språklige “mangelen”. Han nevnte det nok som et eksempel til etterfølgelse, også for oss som har ordet “takk” i språket. Jeg har svært mye å takke Fredrik for, og prøver å leve etter hans beskrivelse av den afrikanske skikken.

(Innlegget ble påbegynt 17.01.2018 og fullført 19.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Deltidsarbeid i mediene

“Det er for mye tåkeprat i den offentlige debatten”. Dette sitatet ble Anne-Kari Bratten introdusert med da NRK Ekko intervjuet henne i november 2016. Selv er hun deilig direkte når hun som leder for arbeidsgiverforeningen Spekter svarer på spørsmål. Forrige uke lot noen seg provosere igjen etter at hun var blitt intervjuet av Dagens Næringsliv.

Selv blir jeg provosert over at mediene ikke går i dybden på Anne-Kari Brattens hovedpoeng: at flest mulig må arbeide heltid når de kan – det er en moralsk forpliktelse i et samfunn der det er knapt med arbeidskraft. I stedet for å belyse dette, lager mediene dill-dall-reportasjer ut fra utsagn som det Ingerid Stenvold med en liten latter introduserte saken med i NRK Dagsrevyen: “Kvinner vil heller shoppe enn å jobbe, det hevder Spekter-leder Anne-Kari Bratten.” Etter en slik tabloid overskrift følger gjerne intervjuer med kunder i et kjøpesenter, fordi Bratten har antydet at de mange som arbeider frivillig deltid, foretrekker shopping fremfor arbeid.

Det er et faktum at det er knapt med kvalifisert arbeidskraft her i landet. Det er også et faktum at det store flertallet av deltidsarbeidende kvinner (jeg tror det er så mye som nitti prosent) har valgt dette selv. Statistikken viser også at kvinner uten ansvar for små barn arbeider mer deltid enn småbarnsmødre. Hvorfor handler ikke medienes reportasjer om dette?

Det er ikke første gang NRK har reportasje om Anne-Kari Bratten om deltid, og jeg observerer med interesse hvordan reportasjen i Dagsrevyen har degenerert siden forrige gang. Det var i 2011 under en diskusjon om helgearbeid for sykepleiere, og hun sa omtrent det samme da som folk blir provosert over nå, Reportasjen i 2011 var på

        

litt over fem minutter, gikk inn på flere sider av saken og hadde intervjuer med lederen i Sykepleierforbundet, en sykepleier på Rikshospitalet med ansvar for vaktlister, en LO-sekretær – og Anne-Kari Bratten. Årets reportasje var på litt over to minutter og hadde intervjuer med to ansatte og tre kunder på CC-Vest – og Anne-Kari Bratten.

NRK Ekko hadde et 20 minutter langt intervju med Anne-Kari Bratten i november 2016, og jeg gjenga det her i bloggen. Les først Aftenpostens referat om saken, Dagsavisens lederartikkel og kommentaren i Nationen. Hør så Ekko-intervuet (igjen), og legg merke til hvordan Anne-Kari Bratten argumenterer mot mye av det som nå skrives – ett år før det sto på trykk!

(Innlegget ble påbegynt 17.01.2018 og fullført 19.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Gammel eller hjelpetrengende

I løpet av et par uker har Aftenposten hatt en kronikk, et debattinnlegg og en kommentar som alle har handlet om det å være utenfor samfunnet på grunn av sykdom eller alder, eller om hjelp til de som er i denne situasjonen.

Klikk for å lese Thorvald Steens kronikk.

Kronikken nyttårsaften med tittel Hva er et verdig liv? var av forfatteren Thorvald Steen, og han spør: “Hvorfor er det bare vi som har en kromosomfeil som skal måtte rettferdiggjøre vår eksistens?” Med utgangspunkt i sin egen situasjon som rullestolbruker er han innom begreper som raserenhet og sorteringssamfunn.

Klikk for å lese Gerd Østmoes debattinnlegg.

Alderen jobber så stille, så stille er overskriften på Gerd Østmoes debattinnlegg 9. januar. Hun er 83 år gammel, og tenker høyt om hvordan det er å bli  gammel. Fire dager senere hadde Aftenpostens Halvor Hegtun kommentaren En helt hverdagslig sensasjon om hjemmehjelp i Oslo. Selv kjenner jeg hjemmesykepleien i Bærum fra den tiden mine foreldre hadde daglig besøk av dem. Når jeg eventuelt får bruk for deres tjenester, har nok Irene og de som stelte mor og far, sluttet. Men jeg håper kvaliteten på tjenesten – omsorgen er en bedre betegnelse – er den samme.

Steen og Østmoe har ulik innfallsvinkel til fenomenet “utenforskap”. Men spørsmålene de reiser er ikke fremmede for en forholdsvis frisk “ungdom” på 72. Begynner man å gruble på dette, kan det lett gå ut over sinnets munterhet. Men så forteller nyhetene at den nye regjeringen får en Eldre– og folkehelseminister. Og enda bedre: Astrid Nøklebye Heiberg, 81 år gammel,  kommer inn på Stortinget (hun er vararepresentant for en av de nye statsrådene) – endelig en voksen som medlem av nasjonalforsamlingen!

Til slutt, for de som eventuelt fortsatt sliter med dystre tanker om sin langt fremskredne alder: Hør på Memories of you innspilt av jazzklarinettisten Benny Goodman  i 1980, da han var så gammel som jeg er nå. Eller hør komponisten selv, Eubie Blake, spille komposisjonen da han var 98! Det er håp!

Benny Goodmans tolkning er mer etter min smak, men det er ikke noe å utsette på Eubie Blakes spilleteknikk! Klikk for å høre.

(Innlegget ble påbegynt 17.01.2018 og fullført 19.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no