Kategoriarkiv: Dagen i dag

En runde med bil på Le Mans-banen

Da jeg kjørte en runde på racerbanen i Le Mans i 1987, hadde jeg bare en svak formening om at det en gang hadde skjedd en større ulykke der – for 66 år siden i dag, da en av de deltakende bilene kjørte ut, vrakdeler havnet blant tilskuerne og 82 ble drept.

Akkrediteringskortet som viser at jeg var registrert som «concurrent» i Le Mans i 1987.

Min bilrunde på banen i Le Mans foregikk ikke med Formel-1, men med en Mazda 626 (1985-modell, tror jeg). Riktignok var jeg der som «team»-deltaker (med akkreditering!) sammen med noen som skulle kjøre 24-timersløp («endurance») – på motorsykkel. Runden på banen skyldtes at én av de tre førerne hadde lagt fra seg armbåndsuret under trening, og hadde glemt det. Uret lå et par hundre meter fra det punktet der vi kunne kjøre inn på den stengte banen, men det lå mot banens kjøreretning. Vi fikk aller nådigst lov til å kjøre inn på banen for å hente uret, men da måtte vi følge kjøreretningen og ikke kjøre raskere enn 20 km/t.

Dessverre har jeg ingen fotodokumentasjon av min runde på banen i Le Mans (mobilkameraet var ennå ikke oppfunnet). Men jeg har andre bilder, bl. a. av vår mekaniker utenfor den nokså tomme pit’en (verkstedboksen) ved banen. Iført Shell-overall ser han ut som en bensinstasjoneier som venter på kunder. Vegg i vegg med vår pit, der enkelt verktøy lå på gulvet , holdt et av fabrikklagene  til, med verktøyskap, spesialutstyr og en hel gjeng med mekanikere. Interessant kontrast!

Proff- og amatørlag ved banen i Le Mans.

I tillegg til bilder tatt med film, har jeg bilder i hodet. Ett av dem er av en nokså nonchalant franskmann, som midt på natten, mens løpet pågikk, kom gående langs verkstedbodene, der det stadig var bensinpåfylling og -søl, med en tent sigarett. Han fikk forholdsvis bryskt tilsnakk av en av de utstasjonerte brannmennene, som alle hadde slips.

Kjøpt i Le Mans ved hjelp av norsk-fransk lommeordbok.

Vårt lag besto av nærmere 20 personer, de fleste fra Bergensområdet. Det viste seg at jeg var den eneste som kunne snakke litt fransk. Derfor ble jeg sendt på byen for å kjøpe stjerneskrutrekker og bremseklosser (utrolig hva man kan klare ved hjelp av Gyldendals lommeordbok!). Og hver gang vi spiste på restaurant, fikk jeg beskjed om å bestille bakte poteter (vi fikk pommes frites uansett hva jeg sa).

24-timersløpet for motorsykkel i 1987 ble gjennomført uten noen ulykke, og vårt lag fikk en hederlig 17.-plass totalt (av ca. 90 deltakere,  tror jeg – proffe og amatører), og kom på tredjeplass i sin klasse. Det ga en pengepremie, som kom godt med for norske MC-kjørere uten noe stort sponsorapparat.

(Innlegget ble påbegynt 08.06.2021 og fullført med rettelse 13.06.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Himmelsk fred

Massakren på Den himmelske freds plass i Beijing forbinder jeg med bakken opp mot Kongsgården på Bygdøy. Årsaken er lite dramatisk: Det var der jeg syklet på vei til jobb for 32 år siden i dag  da jeg i lommmeradioens øretelefon hørte Fritz Nilsens høyst dramatiske rapport i 7.30-nyhetene på NRK. Her er noen utdrag:

Jeg husker også Bo Wang, kinesisk student i Oslo, som ble brukt som kommentator av NRK og som snakket norsk med riktig tonefall:

Og som alle andre husker jeg selvsagt «han med bæreposene», mannen som stanset en hel kolonne med stridsvogner. Han er visst aldri blitt identifisert, og ble kanskje fjernet for godt av de kinesiske makthaverne i 1989.

Utsnitt fra CNN-reportasje. Klikk for å se hele reportasjen.

Dessverre tyder lite på at dagens regime i Kina er særlig forskjellig fra det som sto bak massakren i 1989. Likevel sitter Kina i FNs menneskerettighetsråd sammen med andre «ledende menneskerettighetsnasjoner» som bl.a. Qatar, Saudi-Arabia, Cuba og Den demokratiske republikken Kongo.

I februar neste år skal Beijing være vertsby for de 24. olympiske vinterleker. Jeg tviler på at norsk idrett der vil ha mot til å markere kritikk mot kinesiske brudd på menneskerettighetene.

(Innlegget ble påbegynt 02.06.2021 og fullført 02.06.2021)
___________________________________________________________________________
Les  også:
Tilbakeblikk 11.06.2021

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Suksess og nederlag

På dagens dato er det 84 år siden begynnelsen på Adolf Hitlers eneste suksess. 28. mai 1937 etablerte den tyske nazi-regjeringen selskapet Gesellschaft zur Vorbereitung des Deutschen Volkswagens, senere kjent som Volkswagen eller – på godt norsk – Folkevogn.

På bilder av biltrafikk i Norge mellom 1950 og 1980 finner man alltid minst én folkevogn, eller «boble», som etter hvert ble den folkelige betegnelsen på personbilutgaven. Den var bakhjulsdrevet og hadde luftkjølt motor bak (aldri noe problem med  bakkestart på glatt føre). Bagasjerommet var under panseret foran, der man også fant bensintanken (helt i front og farlig utsatt ved en eventuell frontkollisjon).

I mange år var jeg selv den lykkelige eier av en folkevognboble. Jeg valgte den ikke selv, men fikk den av far, som hadde kjøpt den av han som drev renseri vegg i vegg med fars butikk. Til da hadde jeg fått låne fars bil når jeg trengte biltransport (far var kanskje lei av det?), og jeg kan huske at jeg syntes folkevognen var mer behagelig å kjøre enn den stasjonsvognen (Ford 17m) far da hadde – eget førersete (benkesete i stasjonsvognen), gulvgir (rattgir i stasjonsvognen). Bagasjeplass var aldri noe problem (omtalt i Alternative fakta 43/20), med folkevognen dro vi fire speidere med full oppakning på en ukes tur til Danmark, og alt «tømmeret» speidertroppen min trengte til å bygge ymse stativer og leirinnretninger på Røros-landleiren, ble transportert fra Sandvika på folkevognens tak.

På nevnte danmarkstur passerte folkevognens speedometer 100.000 km, noe som ble feiret i veikanten med én kork Aalborg-akevitt til hver av de ombordværende og én på bilens bensintank. Det var også den første bilen jeg har hatt med «telefon». Mobiltelefonen var ennå ikke oppfunnet, men jeg hadde fått tak i et løst telefonrør med spiralledning, og hadde en ringeklokke under panseret med ringeknapp inne i bilen. Det var alltid morsomt å stå ved fortauskanten, ringe «telefonaktig» med klokken og la passasjeren rekke ut telefonrøret til en tilfeldig forbipasserende og si: «Det er telefon til deg.»

Place de Narvik i Paris. Klikk for å se kartet i større format.

Bare tre år etter at Volkswagen var etablert i Tyskland, 28. mai 1940, led Adolf Hitler sitt første nederlag i 2. verdenskrig. Da ble Narvik gjenerobret av allierte styrker (byen ble riktignok oppgitt av de allierte 8. juni). Polske og franske styrker deltok i gjenerobringen, og kanskje vet franskmenn mer om dette enn nordmenn (narviksfolk unntatt). I hvert fall finnes Place de Narvik i Paris, ikke langt fra Triumfbuen. General Carl Gustav Fleischer var sjef for det allierte Narvik-felttoget; tross suksessen i Narvik passer hans historie kanskje best under overskriften «nederlag».

(Innlegget ble påbegynt 24.05.2021 og fullført 24.05.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Detektimen

Her er litt mimring for de som er så gamle at de så NRKs Detektimen på begynnelsen av 1960-tallet:

En hel episode har jeg ikke funnet, men i dag er det 104 år siden hovedrolleinnehaveren, Raymond Burr (1917-1993), ble født. Serien der han spilte forsvarsadvokat Perry Mason, gikk på NRK hver fredag i flere år, tror jeg. Det var kanskje den første krim-serien etter at NRKs fjernsyn ble offisielt åpnet i 1960, og for meg satte den en slags standard. For selv om mesteparten av handlingen, slik jeg husker det, foregikk i rettssalen, var det spennende nok, og Perry Mason fikk alltid sin klient frikjent.

NRK hadde kanskje valgt serien fordi den var helt fri for vold (den ble sendt før skolebarn hadde gått til sengs), og det passet meg, som fortsatt synes at tegnefilmer med Skipper’n kan være nokså voldelige. Derfor har jeg alltid foretrukket TV-krim med fokus på det å løse saken. Inspektør Morse (den opprinnelige serien, ikke Unge inspektør Morse) og etterfølgeren Inspektør Lewis var de siste jeg så av den typen.

Det er noen år siden Detektimen gikk ut av fjernsynsprogrammet på fredag. Men det må være tillatt med en Perry Mason-avslutning:

De som ikke er fornøyd med det, kan velge mellom tre musikere som også har tilknytning til dagens dato, Fats Waller (21.05.1904-1943) med Ain’t Misbehavin’, Sven Nyhus (f. 21.05.1932) med Bergrosa og Anna-Lena Löfgren (1944-21.05.2010) med Lyckliga gatan. Eller eventuelt spille alle tre, siden Detektimen ikke står på programmet i kveld heller.

(Innlegget ble påbegynt 19.05.2021 og fullført 19.05.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Inneklemt

Denne fredagen er en såkalt «inneklemt» dag, med helligdag (Kristi Himmelfartsdag) i går og lørdag (som for svært mange arbeidstakere er fridag) i morgen. Når så mandag er 17. mai, blir dagen enda mer «inneklemt» enn vanlig. Jeg kommer i tanker om Carsten Byhrings revynummer om arbeidstid.

Ellers sitter sikkert mange av bloggens lesere i dag og forbereder talen de skal holde 17. mai. Til inspirasjon kan jeg anbefale Shurika Hansens «tale» i Resett for to år siden.

Og når flagget heises på mandag, er det på dagen 200 år siden Stortinget vedtok at det norske flagget skal se ut som det gjør i dag. Flagget heises 17. mai kl. 08.00 og hales kl. 21.00- Selv setter jeg en alarm på telefonen for å huske det siste. For den som har en trompetist for hånden, anbefales dette signalet både når flagget heises og hales på grunnlovsdagen:

(Innlegget ble påbegynt 11.05.2021 og fullført 11.05.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

VE-dagen

En av naboene oppe i veien fortalte at han pleide å heise flagget om ettermiddagen 7. mai, «for det gjorde vi i 1945.» Så vidt jeg vet, fortsatte han med den flaggmarkeringen så lenge han levde. Flagg 7. mai ble sett på som dristig i 1945, og var nok det, selv om NRK (kontrollert av okkupantene) hadde meldt om tysk kapitulasjon i firetiden, de tyske styrkene i Danmark og Nederland hadde kapitulert 5. mai og kapitulasjonserklæringen var blitt undertegnet i Reims 7. mai. Okkupasjonsmakten i Norge bekreftet kapitulasjonen 8. mai, som er flaggdag.

                       
Maidagene 1945 i/ved Sandvika (klikk på bildene for større utgaver). T.v.:  Milorg-vaktpost i det daværende krysset mellom Drammensveien og Ringeriksveien like ved Rådhusparken. Skipsmastene i bakgrunnen tilhører krigsskipet SCHWABENLAND. T.h.: Milorg-avdeling på marsj mot Sandvika på daværende Drammensveien, nå Sandviksveien (Langsets hovedbygning ligger utenfor øverste venstre hjørne av bildet).

Nordmenn, og de fleste europeere, ser på 8. mai 1945 som slutten på 2. verdenskrig. For USAnere er 8. mai VE Day (Victory Europe). VJ day (Victory Japan) kom først 15. august, så for den delen av Nortraship-flåten som seilte i Det fjerne østen, fortsatte krigen også etter VE-dagen. Alistair Cooke fortalte om dette i et Letter from America i 1995 (hør eller les).

121 år før VE-dagen  ble Beethovens 9. symfoni urfremført i Wien. Komponisten selv var da så døv at han neppe hørte musikken, i hvert fall måtte en av sangsolistene snu ham mot publikum slik at han kunne se applausen. Et arrangement av Ode an die Freude (Ode til gleden) fra symfoniens siste sats har siden 1985 vært EUs «nasjonalsang». Den kalles også Europahymnen, og kan passe til slutt på minnedagen for seier i Europa.

(Innlegget ble påbegynt 05.05.2021 og fullført 05.05.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Saigon, Stanley og andre steder

Om kvelden 30. april 1975 eller natt til 1. mai heiste noen FNL-flagget på skolen der jeg arbeidet.

I mesteparten av den tiden jeg gikk på skolen, var uttrykket «etter krigen» en noenlunde presis avgrensing av hvilken tidsperiode man mente, og alle forsto at det var 2. verdenskrig man refererte til. Så gikk årene, og noen begynte å si «etter krigen … Vietnamkrigen, altså». I dag er det 46 år siden Vietnamkrigen sluttet. Selv husker jeg krigens slutt av to grunner. Den ene er at jeg kjente en av de som ble evakuert med helikopter fra taket på den amerikanske ambassaden i Saigon. Den andre grunnen er at noen hadde heist FNL-flagget på skolen der jeg arbeidet, og hadde gjort det slik at hele stangen måtte ned for å fjerne flagget – noe som ble gjort, slik at det norske flagget kunne heises 1. mai (offentlig flaggdag).

Falklandsøyene (innringet med rødt på kartet) ligger ca. 2200 km øst for sørkysten av Argentina. Klikk for større kart.

Det har vært utkjempet mange væpnede konflikter etter Vietnamkrigen, men ingen av disse krigene har fått så langvarig pressedekning at de har blitt opplevd som Krigen (med stor K). Falklandskrigen i 1982 var én av disse konfliktene. De to partene, Argentina og Storbritannia, erklærte ikke krig, men på dagens dato i 1982 erklærte Storbritannia en 200 mils krigssone rundt sin flåte og Falklandsøyene.

Minnestøtten i Telavåg.

Også Norge har et krigsminne knyttet til dagens dato. Det var 30. april 1942 at den tyske okkupasjonsmakten brente Telavåg og sendte alle voksne menn der (menn mellom 17 og 60) i konsentrasjonsleir.

På Vestlandet (og i Vestland fylke) er dagens dato også knyttet til to hyggelige musikkprestasjoner. I 1988 vant Eikanger-Bjørsvik Musikklag europamesterskapet for brassband, og i 2011 gjorde Manger Musikklag det samme. Hør på de to (bildene nedenfor), og konstater at brassband er mer enn blankpusset messing!

   
Klikk på bildene for å høre Manger Musikklag (t.v.) under NM for brassband i 2019 og Eikanger-Bjørsvik Musikklag (t.h.) i en konsert i 2013. De to EM-vinnende orkestrene holder til  bare ca. 10 km fra hverandre i Alver kommune nord for Bergen.

(Innlegget ble påbegynt 26.04.2021 og fullført 26.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

St. Georg og PROTS

St. Georgs kamp mot dragen.

Det er St. Georgs dag i dag. For speidere som vil markere dagen, kan jeg anbefale blogginnlegget En gang speider, alltid speider! fra februar 2019. Dagens hovedperson, St. Georg, er grundig presentert på Den katolske kirkes nettsider.

St. Georg levde for ca. 1700 år siden. Én som kan feire sin 71-årsdag i dag, er Per Oddvar Hildre, «PROTS». Han er mest kjend som kordirigent, m.a. for SKRUK (Sunnmøre kristelege ungdomskor). Både på eiga hand og saman med den vesle songgruppa eg er med i, har eg hatt gleda av å oppleve PROTS som leiar for kor-seminar. Då har vi møttest, om lag hundre koristar frå ulike kor, fredag ettermiddag. Vi har fått noter som har vore nye for alle, og etter intens øving gjennom helga har vi halde konsert sundag kveld. Per Oddvar Hildre kan «alt» om kor, her er nokre visdomsord frå han:

Den fyrste musikken eg høyrde med PROTS som dirigent, var LPen Til Oslo for å gjera seg feit – barbershop på norsk (1980 – notar og tekstar står i boka med same tittel). Eg høyrde på kassetten i bilen så mykje at eg lærte alle tekstane. Det norske kammerkor (eit dekknavn for SKRUK?) syng , Geirr Lystrup har skrive tekstane og eg trur korarrangementa er gjort av PROTS. Frå plata har eg valt ut to spor som ligg i kvar sin ende av stemningsskalaen.

Familien Haraldsen, eit av fleire spor saman med Ytre Suløens Jass-Ensemble, handlar om Harald og Sonja som bur på «eit gardsbruk midt i Oslo 1» – med seter «i Asker, var det visst dei sa». Songen er ein godlynt harselas med den dåverande kronprinsfamilien, og med ein elegant overgang (innspelingsteknikarane må ha hatt det moro!) til instrumentalavslutninga.

Enno i mai er eit reint korarrangement (i litt langsamare tempo enn originalen Once in a while, og utan markert rytme. Eg har vore med på å framføre songen på ei samling etter kransenedleggjing ved Krigsseglarmonumentet 8. mai, og i den samanhangen fekk teksten ei dobbelttyding som gjorde songen endå finare.

֎֎֎֎֎֎֎֎֎

Hovedmålform i denne bloggen er bokmål, men då eg tok til å skrive om Per Oddvar Hildre, fall det meg naturleg å skifte til nynorsk, som eg trur er hans målform.

(Innlegget ble påbegynt 20.04.2021 og fullført 20.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Chaplins fødselsdag

I dag er det 132 år siden Charlie Chaplin ble født. Han var nok den første filmstjernen jeg visste om. Far tok meg med på gamle Sandvika kino for å se Chaplin-film; noen år senere gjorde mor det samme.

likk for å se filmen

Sammen med far så jeg Modern Times. Det er en stumfilm, der Chaplin er arbeider ved et samlebånd. Mye av samfunnskritikken gikk meg nok over hodet, men Chaplin selv med sin spesielle måte å gå på var morsom nok for en liten gutt som ikke ofte var på kino.

Klikk for å se filmen

Mor tok meg med på Diktatoren, som også var morsom, men Chaplin-figuren var nesten ikke til å kjenne igjen utover i filmen – hvor var det blitt av den lille, rare mannen med det morsomme ganglaget?

Charlie Chaplin var også musiker. Hans Smile har jeg tidligere brukt her i bloggen, her er hans tema fra Limelight:

Men hovedtemaet (i dur, etter innledningen i moll) er da påfallende likt åpningstemaet fra Tsjaikovskijs klaverkonsert nr. 1?

Uansett (-hørt?): Alistair Cooke fortalte i ett av sine Letter from America i 1989 om hundreårsdagen for – bl. a. – Charlie Chaplins fødsel. Hør og/eller les!

(Innlegget ble påbegynt 14.04.2021 og fullført 14.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

«Aldri mer 9. april»

Forsiden på Aftenpostens aftennummer 9. april 1940. Klikk for å lese hele avisen.

En titt på kalenderen i dag viser at man heller ikke i år har klart å gjennomføre slagordet i overskriften. Den som er enig i utsagnet i forrige setning, ser bort fra at «9. april» i norsk sammenheng ikke er en dato, men et begrep som for mange innebærer ubesluttsomhet og manglende beredskap fra offentlige myndigheters side.

Slik jeg kjenner historien fra aprildagene 1940, er det bl.a. en historie om hvordan enkeltpersoner iverksatte handlinger som fikk betydning for utviklingen: Leif Welding-Olsen, skipssjef om bord i vaktbåten POL III, Birger Eriksen, sjef på Oscarsborg festning, Olaf Helset, sjef for den norske styrken ved Midtskogen 10. april 1940.

Det er fristende å trekke paralleller mellom 9. april 1940 og 22. juli 2011. I rapporten om og vurderingene av begivenhetene i Oslo og på Utøya på den siste datoen brukte Gjørv-kommisjonen uttrykket «ressursene som ikke fant hverandre».

Da jeg gikk på folkeskolen, leste jeg alle bøkene i familiens bokhylle om krigen. Én av dem var Vi kommer igjen av Oluf Reed Olsen. Den hadde noen beskrivelser av episoder knyttet til Fornebu flyplass, og da jeg var lærer, mente jeg at fortellingen om Reed Olsens flukt fra en tysk lastebil på Lysaker kunne egne seg for høytlesing i en ungdomsskoleklasse jeg hadde i samfunnsfag (bl.a. historie), og der alle bodde i Bærum. Men alt var forandret på Lysaker siden 1940 p.g.a. at Drammensveien var bygd om til firefelts vei, så jeg måtte beskrive den gamle veien før jeg leste. Det var fortsatt en spennende historie, som også illustrerte hvor «enkelt» det var for motstandsbevegelsen i den første tiden etter 9. april.

Broene på Lysaker. Jernbanebroen (i forgrunnen) er fortsatt i bruk, og kan ses fra E18. Den to-felts veibroen (bak buen i jernbanebroen) er erstattet (overbygd?) av broen for seks kjørefelt på E18. Klikk for stort bilde.

(Innlegget ble påbegynt 06.04.2021 og fullført 06.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no