Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet  fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Overskriften handler ikke om bloggeren. men om en dame ved navn Annebjørg, omtalt i et oppslag i Resett. Selv har bloggeren spist alle varianter av kjøtt i julen, fra sild til sau, gris og kalkun.

Min andel av grøntfôr i maten fikk jeg som barn fordi far solgte grønnsaker. Det kundene ikke ville ha, kom til min mors kjøkken, og hun kastet ikke mat. Tomater med bløte partier ble tomatsuppe, flekker på blomkålen kunne skrapes vekk. Jeg har sett en lærebok i husstell fra 1930-tallet med et helt kapittel om bruk av rester – det kapittelet tror jeg kanskje mor hadde lest og lært seg utenat.

«Skogens ville dyr» er dels rovdyr, dels byttedyr. Når dette åpenbart er den naturlige tilstanden, har jeg vanskelig for å forstå hvorfor mennesket, som er en omnivor (alteter), ikke skal spise kjøtt. Kan de som står bak denne troen, ha forlest seg på Thorbjørn Egners Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, der «Hakkebakkeskogenloven» blir vedtatt på udemokratisk vis:
1. Alle dyrene i skogen må være venner.
2. Ingen får lov til å spise hverandre.
3. Den som er doven og ikke finner mat selv, må ikke ta mat fra andre.

Tenk over dette, og legg merke til at Egner i siste del av første vers i sangen Grønnsakspiservise gir en god beskrivelse av en som har ADHD. Les også gjerne (om igjen?) Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte.

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2021 og fullført 29.12.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Enno ein gong har ei ulukke vore hovudsak i media. For meg  har Tokagjelet  til no vore eit vegstykke mellom Norheimsund og Kvamskogen i Hardanger. Første gong  eg reiste der,  var eg liten,  og det var vegen òg  – ei «hylle» i den bratte fjellsida. Seinare har eg køyrt der fleire gonger. Vegen har fått tunnelar, men svingar seg framleis gjennom ein vill og vakker natur. Øvst i Tokagjelet sist sundag var det nok helst den ville naturen som slo til.

Det var i Kveldsnytt sist sundag eg høyrde om ulukka, og seinare har mediedekninga vore brei og dels direkte. Men lite nytt ut over den første meldinga kom fram det første døgeret. Som ved raset i Gjerdrum i romjula og drapa i Kongsberg for eit par veker sidan vart politiets presseorienteringar direkteoverførte, slik at politifolka ikkje kunne kome med bakgrunnsopplysningar som journalistane kunne brukt i sine reportasjer. Sjølv sat eg med reportasjebilete frå stader som skulle vere enkle å finne att på Norgeskart.no, men fann dei ikkje (seinare viste det seg at det eine biletet var frå ei bru om lag 6,5 km frå ulykkesstaden). NRK-reportaren på staden skulle – vurdert ut frå etternamnet og dialekten – kjenne området godt, men eg kom litt i stuss over noko av det Lidvar Sandven sa:

Uttrykket «høg vannføring» gjekk att i fleire reportasjer, og vart brukt av både politi og journalistar. Eg oppfatta det først slik at fossen var høg, men syntest ikkje 15 meter var «enormt» (Steinsdalsfossen, som reportaren har passert på veg til Tokagjelet, har eit fall på 20 meter). Seinare i reportasjen var det snakk om «store høgdemeter». Er meterane større i Hardanger enn elles?

Det er ikkje lett med direktereportasje. Eg fekk svar på noko av det et lurte på (og lærte mykje nytt) etter å ha lese konsesjonsvilkåra for Tokagjelet kraftverk. Og eg kom i tankar om reportasjen som Hartvig Kiran hadde frå flaumen i Nederland i 1953, der han m.a. sa:

Det ville vere urettvist å samanlikne NRK-reportaren i Tokagjelet sist måndag og Hartvig Kiran i Nederland i 1953. Samanlikninga må heller gjelde dei to heilt ulike handsamingane av ein reportasje om dramatiske hendingar. Kirans reportasje (framleis verd å høyre!) er laga i studio, med avstand i både tid og rom til hendingane, han styrer sjølv det heile, og har ordet i om lag 20 minutter. Tokagjelet-reportaren svarar på spørsmål frå programleiaren i eit om lag fire minutt langt innslag , han må handtere lydutstyr og ordval på sparket, og står i eit lydmiljø der bakgrunnsstøy frå fossen gjer det vanskeleg for folk med nedsett høyrsle å få med seg det som vert sagt.

Medan eg skriv dette, leiter ein framleis etter «antatt omkomne». I ein slik samanheng er mine tankar om pressehandtering uvesentlege, difor er dette innlegget plassert i kategorien biting.

(Innlegget ble påbegynt 27.10.2021 og fullført 27.10.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet  fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Bloggeren er registrert kunde hos PIZZA & KINA EKSPRESSEN – det er slik firmaet skriver navnet på sine internettsider, uten bindestrek etter pizza, men med versaler og orddelingsfeil etter Kina.

Av navnet (Pizza- & Kinaekspressen – her har jeg valgt norsk skrivemåte) kunne man tro at dette er et firma som bringer deg raskt til Kina, men de leverer bl. a. ferdig pizza hjemme hos folk i Oslo-området. En av mine gjester ville gjerne ha pizza med sprø bunn, så vi bestilte en variant av det som i menyen omtales som «Italiensk pizza med tynn og sprø bunn for 1-2 personer». Bunnen var tynn, men sprø?

Fra min barndoms juleforberedelser husker jeg baking av sirupssnipper. Konsistensen på den «sprø» bunnen var omtrent som sirupssnippenes – før de var stekt. Men etter åtte minutter i husets stekeovn med varmluft på 200 grader var pizzaen omtrent som vi hadde tenkt oss den.

Min teori er at Pizza- & Kinaekspressen ikke lager maten når den blir bestilt, men at de da tar den ut av fryseren og deretter tiner og varmer den i mikrobølgeovn. For da vi ringte og klaget over den halvstekte pizzaen vi hadde fått levert, ble vi tilbudt ny levering – som hadde samme myke konsistens. Og da vi neste dag, tross dårlige erfaringer, bestilte Peking-suppe og Biff à la szechuan (min skrivemåte: «à la» med accent grave), ble maten levert ti minutter etter bestilling, kjøretid inkludert.

Det blir nok en stund til neste bestilling hos Pizza- & Kinaekspressen. Til bloggere som eventuelt skulle driste seg til å bestille «Italiensk pizza med tynn og sprø bunn for 1-2 personer» har jeg dette rådet: Sett på varmluftsovnen på 200 grader samtidig med bestillingen, da kan bunnen være sprø ca. åtte minutter etter levering, eller etter  gjennomspilling av China Girl med David Bowie og 歡樂童謠-小雨+虹彩妹妹+放風箏 (tekstet, slik at kinesiskkyndige kan synge med).

(Innlegget ble påbegynt 19.05.2021 og fullført 20.05.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet  fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Det hørtes ut som en beskrivelse av min hverdag som blogger:

Men innslaget i NRKs Nyhetsmorgen handlet om hvor vanskelig studenter har det under corona-restriksjonene. «Hovedpersonen» i innslaget var – ifølge NRK – førsteårsstudent (kan man være det når man er i første år av bachelor-studiet?), og sa bl.a. dette:

Saken fikk meg til å tenke på Bent Høies «Tale til ungdommen» for et års tid siden, Nordahl Griegs dikt Til ungdommen fra 1936 og slutten av John F. Kennedys innsettelsestale i 1961 («Ask not what your country can do for you, ask what you can do for your country.» – talen skal være skrevet av Theodore Sorensen). De to siste har det til felles at de stiller krav, mens Høies tale synes synd på, slik jeg oppfatter den.

Kommenter gjerne, men les først min «ansvarsfraskrivelse» i første avsnitt under Om denne bloggen på menylinjen over dette innlegget.

(Innlegget ble påbegynt 26.04.2021 og fullført 26.04.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no