Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Klikk på bildet for å lese Lars West Johnsens kommentar
I Dagsavisen forrige uke skrev Lars West Johnsen om bruken av sterke ord i medienes omtale av valgdebatten. Overskriften var Når alle bare roper, og han avslutter slik: ___“Den avdøde svenske samfunnsforskeren Hans ___Rosling skriver i sin siste bok «Factfulness» om ___nettopp hvorfor verden misforstås som verre enn ___den virkelig er og hvordan faktaene forsvinner i ord ___og forutinntatthet. Han skriver om menneskets ___nedarvede, livreddende anlegg for dramatikk: «Men ___vi må lære å kontrollere dramainntaket vårt, ellers vil ___appetitten for det dramatiske gå for langt og hindre oss i å se ___verden slik den er». ___Det er kloke ord både journalister, redaktører, politikere og lesere ___kan notere seg.”
Liknende tanker sto i denne bloggens aller første utgave i november 2016 under overskriften Hvordan blir den norske valgdebatten?, så der er nok Lars West Johnsen og jeg enige. Da skurrer det litt for meg når han selv uttrykker seg så hatsk – må jeg nesten kalle det – i sin omtale av de han er politisk uenig med, slik jeg påpekte i blogginnlegget Hvorfor så propagandistisk? i februar i fjor.
(Innlegget ble påbegynt 15.08.2019 og fullført 15.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Det kan virke som om Høyre oppfordrer de forbipasserende til å unngå Høyre og å dessuten bli røde. Litt vanskelig å forstå, men så er jo dette Agder …
AF1 – Skole og utdanning: Plakatbukken på bildet sto utenfor Høyres partitelt på tirsdag i Arendalsuka. Fordi det var nokså tett med folk, var det ikke mange som så den, og det skal vel Høyre være glad for. Skole er et viktig tema for partiet i valgkampen, og for én eller annen i Agder Høyre er det helt nødvendig med etterutdanning i reglene om bruk av og/å.
.
.
.
.
.
.
.
.
oooOOOooo
Rema sikter seg inn på kunder som ikke bruker norsk.
AF2 – Engelskjåleri: Enten er kundene hos Rema svært internasjonalt orientert rent språklig, eller så ønsker matvarekjeden å flytte utenlands. Norsk er det i hvert fall lite av i kjøledisken. Kan noen forklare meg hvorfor det står “Grill” og ikke “Barbecue” på pakken?
.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF3 – Seilskutetoalett: STATSRAAD LEHMKUHL er 105 år gammel, og seilskutetradisjonene går enda lenger tilbake. Det er kanskje forklaringen på de spesielle reglene for toelettene om bord, der det overhodet ikke er tillatt å gjøre sitt fornødne, bare å bruke papir.
oooOOOooo
Opprørspolitiets bil klar til å motta arrestanter – i bussparkeringen.
AF4 – Politiparkering: Da jeg kom til Arendalsuka, var opprørspolitiet allerede på plass. De måtte ha hatt dårlig tid, for bilen deres sto på bussholdeplassen, der den effektivt stengte for ankommende busser. Vi så etter noen som kunne flytte bilen, men, som det står i Rudolf Nilsens dikt Tilbake til livet: “Ikke en pol’ti å se”.
.
oooOOOooo
Aftenpostens kultursider 26. juli 2019.
AF5 – Kulturnytt: I gamle dager inneholdt Aftenpostens kultursider stoff om teater, kunst, litteratur osv. Nå er det andre sider av kulturlivet som får plass.
.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF6 – Glimt fra sommerferien: Nå som skolestart bare er en helg unna og Bærumsungdommen er trygt hjemme igjen, kan jeg gjengi en Budstikka-notis fra 1969 om ungdommens besteforeldre. Forskjellen på den gang og nå er egentlig bare at dagens ungdom har funnet andre stoffer enn lynol å ruse seg på.
(Innlegget ble påbegynt 16.08.2019 og fullført 16.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Ukens biting: Nyheter på radio og ny finansiering for NRK (09.08.2019)
Jeg sendte melding om blogginnlegget til NRK Info, og fikk dette svaret fra NRK Hjelp: “Hei. Takk for e-post. NRK setter pris på et engasjert publikum som gir oss tilbakemeldinger. Dine synspunkter er notert og de vil bli formidlet til redaksjonen i Dagsnytt.” Av en eller annen grunn får jeg assosiasjoner til eventyret Reven som gjeter, der det står: ” ‘Dill dall holom,’ sa reven, han var så grann og fin i målet.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Noen råd før kommunestyre- og fylkestingsvalget
Lokal- og regionalvalgkamp begynner med duell mellom rikspolitikere. Personvalg er viktigst. Ikke mulig å stryke kandidater, men mulig å gi uttrykk for at man ønsker en slik ordning tilbake. Jeg stemmer for første gang ved fylkestingsvalget for å erte Miljøpartiet de gale/grunne/grønne. Erter også Senterpartiet.
I dag er det 74 år siden en atombombe ble brukt i krig for annen og forhåpentligvis siste gang. Det var den japanske byen Nagasaki som ble utsatt for dette, etter at Hiroshima var bombet på samme måte tre dager tidligere. Minst 225.000 mennesker ble drept i de to angrepene. Ingen vet hvor mange som ville ha måttet bøte med livet hvis krigen skulle vært utkjempet med konvensjonelle våpen til Japan kapitulerte.
Bombene over Hiroshima og Nagasaki hadde en sprengkraft som tilsvarte henholdsvis 15.000 og 21.000 tonn TNT. For ordinære bomber under 2. verdenskrig var sprengkraften opptil et par tonn. Da en britisk bompe på 500 kilo ble funnet ved det gamle raffineriområdet ved Valle utenfor Tønsberg, ble et område med en radius på én kilometer evakuert, Sprengkraften for Hiroshima- og Nagasaki-bomben var 30-40 tusen ganger sterkere. Dette var et helt nytt våpen.
USA var alene om kjernefysiske våpen til 1949, da Sovjetunionen foretok sin første prøvesprengning. Storbritannia og Frankrike hadde også egne atomvåpen på 1950-tallet. Kinas første prøvesprengning fant sted i 1964. Senere har India, Pakistan og Nord-Korea blitt atommakter, og det antas at også Israel har atomvåpen, noe landet hverken vil bekrefte eller avkrefte.
Kunnskapen om atomvåpen lar seg ikke fjerne. Men våpenet er bare blitt brukt to ganger, for 74 år siden. General Douglas MacArthur ønsket visst å bruke atomvåpen mot Kina under Koreakrigen på begynnelsen av 1950-tallet, men det skjedde ikke. Under Cuba-krisen i 1962 kan terrorbalansen ha medvirket til at det ikke ble noen væpnet konflikt mellom USA og Sovjetunionen. Men faren er stadig til stede for at noe kan skje, kanskje ikke krig, men katastrofer utløst av et uhell. Det skrev jeg om på slutten av blogginnlegget Dystert om fortid og fremtid i februar 2017.
Klikk på kartet for å se det i fullskjerm i eget vindu.
Det får være en trøst at det i dag er 205 år siden siste gang – og det var siste gang – norske og svenske soldater sto mot hverandre i krigshandlinger. I slaget ved Langnes skanse (i nåværende Askim kommune) 9. august 1814 ble svenskene holdt tilbake, og den norske innsatsen viste at militær erobring av Norge kunne bli en langvarig og blodig affære. I stedet ble det forhandlinger, som endte med Mossekonvensjonen og personalunionen med Sverige frem til 1905. Til dette bidro den norske kommandanten ved Langnes, oberst Diderik Hegermann, med bare åtte kanoner og absolutt ingen atomvåpen.
(Innlegget ble påbegynt 06.08.2019 og fullført 06.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Valgdagen er nøyaktig en måned unna. I år er det lokal- og regionalvalg, så da var det vel helt naturlig at den første valgduellen foregikk mellom statsminister Erna Solberg og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre. Hva de diskuterte, vet jeg ikke, for jeg synes ikke at jeg blir særlig informert av slike debatter, men de ble trolig ikke enige. NRK varmer opp til lokalvalgkampen med en egenreklame som nesten bare inneholder rikspolitikere, og som dessuten feilaktig påstår at valget begynner 12. august. Det begynte med mulighet for å forhåndsstemme fra juli, mens valgdagen er mandag 9. september.
I NRKs egenreklame opptrer (i tillegg til fire for meg ukjente ansikter) fjorten rikspolitikere, to lokalpolitikere fra Oslo og programlederen. Og slik blir vel også NRKs valgkampdekning.
En god del velgere får i år nye fylker og kommuner å forholde seg til. Det innebærer også at politikere som hittil har hatt solide posisjoner i de nåværende fylkene og kommunene, må gjøre seg fortjent til samme tillit hos de velgerne som kommer til p.g.a. sammenslåing. Riktignok stemmer man med partilister, men det samme gjelder ved lokal- og regionalvalg som ved stortingsvalg: Det eneste man vet sikkert om de neste fire årene, er at man ikke vet noe om dem. Derfor er personvalget viktigst – de som blir valgt må være av en slik støpning at man kan stole på at de gjør kloke valg i uventede situasjoner.
Så langt går mine råd når det gjelder kommunevalget. Jeg følger dem selvsagt selv, og det har den konsekvensen at jeg ikke stemmer ved kommunevalget. Det har jeg ikke gjort siden 1999, det siste valget da man kunne stryke kandidater fra listene. Frem til da var min prosedyre ved kommunevalg slik:
1. Gjennomgå alle lister og plukke ut personer jeg mente burde sitte —i kommunestyret, uavhengig av parti.
2. Finne den listen som hadde minst muligheter til å få noen innvalgt.
3. Stryke alle kandidatene på denne listen og skrive inn “mine” —kandidater i stedet.
Sist jeg brukte denne metoden, førte jeg opp seks kandidater. Fire av dem ble valgt!
Den som vil delta i protesten mot at man ikke kan stryke kandidater ved kommunevalget, må skrive protesten på en stemmeseddel. Det kan gjøres på forhånd eller i valgavlukket. NB! Stemmen vil bli forkastet, men hvis mange nok protesterer, blir det trolig registrert.
Slik ordningen nå er, kan man ikke stryke kandidater, bare gi tilleggsstemme. Det betyr at man er tvunget til å stemme på folk man ikke har tillit til (det er alltid minst én slik på hver liste), noe jeg ikke vil. Jeg synes det er udemokratisk, særlig når man tar i betraktning at listene settes opp av aktive partimedlemmer, som utgjør bare to prosent av befolkningen over 16 år (syv prosent er medlem). Så jeg stemmer ikke ved kommunevalg fordi stemmeseddelen min blir forkastet. Der skriver jeg nemlig på en tilfeldig valgt liste: —“Etter dagens valgordning kan kandidater ikke —strykes. Da går min stemme også til kandidater jeg —ikke har tillit til. Valget er derfor uinteressant.”
Velgerne er aldri blitt spurt om de er enige i at kandidater ikke kan strykes. Men hvis tilstrekkelig mange gir uttrykk for på stemmeseddelen at de ønsker tilbake muligheten for å stryke, blir det kanskje lagt merke til?
Fylkestingsvalget har jeg aldri deltatt i. Jeg synes fylkeskommunen er et unødvendig mellomnivå i et lite land som Norge, og ville heller hatt flere og større kommuner. Men i år skal jeg stemme ved fylkestingsvalget. I det nye Viken fylke er det atten lister å velge mellom, og min stemme går til Folkeaksjonen nei til mer bompenger. Jeg er ikke så veldig engasjert i deres hovedsak, men jeg er heller ikke uenig, og så har jeg en egen, pervers glede av å gjøre noe jeg er nokså sikker på at Miljøpartiet de gale/grunne/grønne ikke liker. Senterpartiet er også et parti det er gøy å erte. Astrid Meland i VG gjorde det i sommer, da hun skrev om nordlandskommunen Steigen. Hun fikk svar fra Senterpartiets ordførerkandidat i kommunen, Øystein Laxaa, og svaret er sikker holdt en stil Senterpartiet synes er passende. Omtrent samtidig var Senterpartiet også hoved-“person” i Bjørn Hansens artikkel Annerledeslandet i Dagsavisen. Vidar Kvalshaug hadde sin egen vri før stortingsvalget for to år siden da han skrev om Poetisk Sakteparti under tittelen Alle til bremsene, Norge vil av.
For årets valg er det for sent, men for senere valg kan jeg fortsatt være villig til å stille som en slags frontfigur for Festlig folkeparti. Men mest sannsynlig starter jeg før eller senere Norsk Individualist-Union med motto “Hvorfor er det bare jeg som går i takt?”.
(Innlegget ble påbegynt 06.8.2019 og fullført 07.8.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Farvel til NRKs nyhetsredaksjoner skrev jeg i slutten av desember i fjor, og henviste for fremtiden omtale av NRK-nyheter til den mindre seriøse delen av bloggen, Alternative fakta. Når det likevel omtales her, er det med understreking av bi-ting i overskriften. Om morgenen hører jeg nyhetssendinger fra Radionyhetene (nyhetsleverandør til flere lokalradioer), BBC og NRK – i den rekkefølgen. En sammenlikning av de tre nyhetssendingene sist tirsdag forklarer hvorfor.
Hovedpunktene i nyhetene 6. juni kl. 9.00 fra Radionyhetene, NRK og BBC (klikk på navnene for å høre). Høyden på tekstrammene tilsvarer lengden på innslaget. Klikk på bildet ovenfor for å få teksten i leselig størrelse.
Når jeg har hørt de tre sendingene, slår det meg hvor utrolig innholdsløs NRK-sendingen er. Tre saker på tre minutter er hva NRK klarer (gjennomsnittlig 60 sekunder pr. sak), dels med gjentakelse i intervjuform av akkurat det samme som er sagt i ingressen til saken. Radionyhetenes to-minutters sending består av fem oppleste meldinger (ingen innslag fra korrespondenter eller intervjuobjekter) og hver sak får i snitt 25 sekunder. I BBCs fem-minutters sending har nesten alle de åtte sakene korte korrespondentinnslag, og hver sak får 37,5 sekunder i snitt.
BBC er uslåelig på utenriksstoff. Men at NRK ikke har én eneste utenrikssak, er nokså utrolig. NRKs få utenrikskorrespondenter kan selvsagt ikke dekke alt. Men det er vel også noen her i hjemmeredaksjonen som følger med på internasjonale nyhetsbyråer? Radionyhetene har også utenriksmeldinger, og når Radio Riks innleder nyhetsbulletinen med sitt eget “Lokale nyheter: …”, kan det gi pussige utslag (dårlig lydkvalitet p.g.a. opptak med bilkamera fra bilradio:
De to norske nyhetsredaksjonene er nokså forskjellige. Radionyhetene lages av enkeltmannsforetaket Bording Media, som har forholdsvis få ansatte og som – så vidt jeg vet – ikke får offentlig støtte. NRK har ca. 1.700 journalister, og har hittil vært finansiert av en årlig lisensavgift på ca. 3000 kroner betalt av de fleste husstander.
Fra årsskiftet endres NRK-finansieringen fra husstandsavgift til enkeltpersonsavgift. Med unntak for noen grupper med svak økonomi får alle som betaler skatt, et NRK-tillegg i skatten på mellom 200 og 1700 kroner. Pengene går ikke direkte til NRK, men blir bevilget av Stortinget, som skal vedta NRK-finansiering for fire år om gangen. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier til Dagens Næringsliv: “Min tilnærming er at dersom NRK opprettholder omdømme og tillit hos befolkningen, og er godt likt hos folk flest, da vil også politikerne sørge for rimelige rammer for NRK”. Slik jeg opplever NRK-nyhetene, når de ikke opp på noen av de tre områdene han nevner.
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Nyhetssendingene fra NRK og BBC er tilgjengelig på nettet hele tiden. Radionyhetene sender hver time på en rekke lokalradioer, og må høres direkte (10-sendingen er tilgjengelig hele døgnet på Bording Medias nettsider).
(Innlegget ble påbegynt 07.08.2019 og fullført 08.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Aftenposten 5. august. Klikk på bildet for å lese reportasjen.
AF1 – Bilteknikk 1: “Bilen ble stående med motoren under vann flere steder …” står det i teksten under bildet til høyre. Meg bekjent befinner motoren på en Mercedes seg stort sett over støtfangernivå. Men det er jo en avansert bil, som kanskje har flere motorer? Det kan være dette bildetekstforfatteren sikter til med “flere steder”.
.
oooOOOooo
Passende bil for Dagsavisens lesere (pris 1.853.900 kroner). Klikk på bildet for å lese avisens presentasjon av kjøretøyet.
AF2 – Bilteknikk 2: Forrige uke skrev jeg om to bruktbiler som er til salgs. Denne uken lar jeg Dagsavisen presentere den bilen de synes passer for avisens lesere, en BMW X7 M50D til en pris på fra drøyt 1,6 millioner kroner (avisens testbil kostet kr 1.853.900). Som avisens biltester Morten Abrahamsen skriver: “Når nesten ingen ting er stort eller luksuriøst nok, har man alltids BMW X7”. Det er nok en problemstilling som går hjem hos Dagsavisens lesere.
oooOOOooo
Sineenat Wongvajirapakdi er blitt utnevnt til den thailandske kongens offisielle elskerinne. Klikk på bildet for å lese hva Resett skrev om saken.
AF3 – Nytt fra Thailand: De av bloggens lesere som har reist med Thai Airways, kan ha opplevd Sineenat Wongvajirapakdi som flyvertinne. Hun har nå steget i gradene, og ble nylig utnevnt til offisiell elskerinne for kong Maha Vajiralongkorn av Thailand. Kongen er nygift, og hans nye kone Suthida Vajiralongkorn var til stede under utnevnelsen, som også ble TV-overført. I Thailand er det strenge staffer for å si noe ufordelaktig om kongehuset, og det er kanskje like greit.
.
.
oooOOOooo
Budstikkas nettavise 29. juli 2019.
AF4 – Hold asfalten singelfri: Meldingen til høyre sto nylig i Budstikkas nettavis. Nå må kommunen eller hvem det er ta veivedlikeholdet på alvor! Det hører ingenting hjemme å strø singel på asfalten!
.
oooOOOooo
Aftenposten 2. august 1919. Klikk på bildet for å lese teksten.
AF5 – Tunneler: Tunneler har vært et gjengangertema her i bloggen i år, fra innlegget Det er en tunnel i din fremtid i januar til avslutningen av innlegget Bilturer på tvers i juni. Det siste handlet bl.a. om tunnelen under Den engelske kanal. Notisen til høyre sto i Aftenposten 2. august 1919, og allerede 6. mai 1994 ble tunnelen åpnet. Det er et tempo det står respekt av!
.
oooOOOooo
Klikk på bildet for å lese spørsmålene i Dagsavisens quiz lørdag 3. august.
AF6 – Hemmeligholdt dødsfall: Ifølge Dagsavisens sisteside sist lørdag døde Jens Stoltenberg i juli 2014. Hvem er det da som med samme navn blir omtalt som NATOs generalsekretær? For de som vil prøve seg på resten av Dagsavisens quiz, har jeg lagt en lenke til quiz-fasiten.
.
oooOOOooo
Kadettangen i 1967. Klikk på bildet for å se det i fullskjerm i eget vindu. Klikk HER for å lese hele innlegget fra “Badegjest fra Blommenholm”.
AF7 – Støy på badestranden:Kadettangen var for lenge siden en tange skrev jeg her i bloggen i mai. Av hensyn til den offentlige ro og orden frekventerer jeg ikke denne badeplassen. Men jeg støtter leserinnlegget Kadettangen badeplass , som sto i Asker og Bærums Budstikke for femti år siden, undertegnet av “Badegjest fra Blommenholm”. Særlig legger jeg merke til nest siste avsnitt, som gjengis her: ___“Ellers er å si at radio og platespiller ikke ___hører hjemme på en tettsatt badestrand. ___– – – Det er forskjell på lyder. Barns latter, ___rop og skrik, motorbåtdur og flylarm er slikt som man aksepterer. ___Det er livets røst. Men radio-musikk er et spørsmål om smak og ___behag. Det noen synes er nydelig, kan andre finne så grusomt at ___det ødelegger oppholdet for dem.”
oooOOOooo
Lagkaptein Erna Solberg på Regjeringens lag, som ble slått 7-0 av Fredrikst FKs gatelag. Klikk på bildet for å lese reportasjen fra kampen.
AF8 – Regjerings-fotball: I siste øyeblikk før publisering tikker det inn en NTB-melding via Resett om at Fredrikstad FKs gatelag har slått Regjeringens fotballag 7-0 i en kamp på Ullevaal stadion. Selv om pave Johannes Paul II sa at av alle uviktige ting er fotball den viktigste, vil jeg gratulere Regjeringen med prioriteringen (det rimte!): Regjeringsarbeid fremfor fotball.
.
.
(Innlegget ble påbegynt 08.08.2019 og fullført 08.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Krigen om Kuwait
29 år siden Kuwait ble okkupert av Irak. Private minner om nyhetshungrige cruisepassasjerer. Operation Desert Storm og president George H. W. Bush.
NRK og Satiriks-trioen “Norske Grønnsaker” spiller jødescrabble
Fullt tilbaketog i NRK etter ti dagers forsvar av “jødesvin”-sketsj. Avisdebatt om sketsjen. Antisemittisk tankegods i animasjonskollektivet Norske Grønnsaker og i NRK. Norsk antisemittisme har lange tradisjoner.
Ukens biting: Armbåndsur fra Jula Julas kundeservice pr. e-post: Vanskelige spørsmål har “tagits vidare till berörd avdelning”. Etter halvannen uke venter jeg fortsatt på svar.
