Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 192. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
I dag er vi tre dager inn i hundedagene, som i år varer fra 22. juli til 22. august. I den anledning kan man gjerne lese (eventuelt lese på nytt) innlegget Menneskets beste venn, som sto her i bloggen i september 2018, selv om betegnelsen “hundedagene” har lite med dyrearten hund å gjøre.
Som for mange andre merkedager man holdt seg med tidligere, er værtegn knyttet til hundedagene. Ett av dem (de varierer fra sted til sted) er at været når hundedagene går ut, blir omtrent motsatt av hva det var da de gikk inn. Bloggens lesere oppfordres til å tenke over hvordan været var for et par dager siden, og se om været rundt 22. august er omtrent motsatt. Meld gjerne fra (f.eks. via kommentarfeltet) om resultatet.
Forrige gang jeg skrev om værtegn her i bloggen, var på Allehelgensdag: __“Det var knyttet værtegn til allehelgensdag. Ett av dem var at hvis __det la seg is denne dagen, ville det ikke bli isvinter, men la den seg __like etter, ville det bli mye is.”
Isen la seg ikke 1. november i fjor, men ikke så lenge etter. Likevel var det så lite is på Sandviksbukta vinteren 2019/2020 at isoppsynet i Bærum aldri satte ut grankvister for å merke sikker vei på isen fra Sandvika forbi Høvikodden, og vinteren ble behagelig mild og snøfattig. Ifølge snøfreserloggen kjørte jeg maskinen én gang (11. november), og det kunne jeg spart meg, for den snøen smeltet den følgende uken. Så fjordisen på Allehelgensdag er neppe noe pålitelig grunnlag for langtidsværvarsel.
Når det gjelder værvarsel, har jeg nok større tro på Meteorologisk institutt og liknende institusjoner. Men jeg tror ikke dagens værdamer og -menn kan operere magnettavle og pekestokk like elegant som Vidar Theisen kunne den gang området øst for Finland og Baltikum het Sovjetunionen (dvs. før 1991):
(Innlegget ble påbegynt 23.07.2020 og fullført 23.07.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Ettersom jeg har sluttet å kjøpe Dagsavisen (Farvel til Dagsavisen13.03.20) får jeg ikke med meg Selma Morens kommentarer. Men jeg leste dem med glede, bl. a. fordi hun ofte skrev nokså personlig, bl. a. i kommentaren La oss snakke om Emi, det av hennes “skrivestykker” som jeg sist lenket til her i bloggen. Hun føyer seg inn i rekken av mine favoritt-damer i Dagsavisen (i farten husker jeg Tuva Gry Øyan, Cathrine Sandnes, Sissel Hoffengh, Hanne Mauno, Hilde Unosen).
Nå har Moren skrevet en kommentar som har falt Resett tungt for brystet. Der presenteres den under tittelen Dagsavisen har ansatt en selvmedlidende sutrekopp som debattredaktør. Bakgrunnen for tittelen er en Moren-kommentar som jeg bare kjenner gjennom det Resett forteller, og der hun ifølge Resett sier at hun føler seg angrepet på bakgrunn av kjønn og alder. I den sammenhengen skal Selma Moren kanskje være oppmerksom på at hun må være forsiktig så det ikke singler av skjøre byggematerialer fra huset hun sitter i; første gang hun er nevnt her i bloggen, skriver hun om “mansplaining“.
Musikk til slutt: Karin Krog og Bengt Hallberg (eller omvendt). Årstall for innspillingen vet jeg ikke, men begge musikerne tilhørte nok seniorjazzlaget da den ble gjort. Den måtte velges bort av plasshensyn i forrige ukes Moldejazz, Karin Krog og et par sentrale skolefag. Og tittelen, Feeling too good today kan Selma Moren kanskje trøste seg med når hun sliter med sutregubber som denne bloggeren (se Om denne bloggen på menylinjen ovenfor) eller Resetts Erling Marthinsen (vet ikke om han er sutregubbe) . Karin Krog, som er på alder med kongeparet, begynte sin jazzkarriere da hun var omtrent så gammel som Selma Moren er nå, og hun synger fortsatt. Forhåpentlig blir Selma Morens skrivekarriere tilsvarende lang og suksessfull.
(Innlegget ble påbegynt 22.07.2020 og fullført 23.07.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF 1: Nummereringsrot. De som følger med på nummereringen av denne bloggen, har kanskje blitt forvirret. I så fall kan det ha vært med god grunn. Årets utgave nummer 27 ble av uforklarlige årsaker oppført som nr. 26, i likhet med den foregående utgaven. Dette er nå rettet.
֍֎֎
AF 2: Bensinpris. I forrige Alternative fakta lengtet jeg, som påstått bolighai, tilbake til 1970, da det var utleiers marked når det gjaldt boliger. Også som bileier kunne det være grunn til å lengte tilbake. For femti år siden var en prisøkning for bensin på kr 0,01 pr. liter nok til en tospaltet overskrift i Aftenposten. Jeg har prøvd å finne ut – for sammenlikningens skyld – hva en liter melk kostet i 1970, men måtte gi opp. Men en liter superbensin kostet, ifølge Aftenposten, kr 1,31, Ifølge kalkulatoren på Statistisk Sentralbyrås nettside om konsumprisindeksen tilsvarer det i dag kr 11,47. Men min bil går på diesel, ikke bensin …
֍֎֎
AF 3: Ladestasjon. Elektrisk drevne biler er ikke noe nytt. Det er heller ikke rekkeviddeangst. For hundre år siden kunne Oslo-folk få ladet sin “elektriske bil” hos AS Elektrobil. Firmaet foretok samtidig “vandpaafyldning” – hva brukte el-bilen vann til?
.
.
.
֍֎֎
AF 4: Bildekk. I dag stilles det krav til mønsterdybde m.m. for bildekk. I bilens barndom var det viktigere at bilens “fottøy” var solid. Dekkene var også da av gummi, men et av merkene i salg hadde navn etter hestens fottøy, kanskje opprinnelig laget av en frustrert hesteskoprodusent som så nye muligheter?
.
.
.
֍֎֎
AF 5: Veitunneler. Horse shoe bildekk (se AF 5 ovenfor) var trolig gått ut av produksjon da NAFs veirapport sto på trykk i Aftenposten for femti år siden. Stort sett bra veier, men jeg merker meg at tunnelene på strekningen Haukeligrend – Røldal – Steinaberg – Haugesund kan være sperret et par timer om dagen – grunnet lufting.
֍֎֎
AF 6: Isbjørn. Global temperaturstigning påstås å være et problem. Document skrev nylig kritisk om dette. Document–oppslaget tas med fordi jeg leste det like etter å ha sett innslaget nedenfor i NRKs Dagsrevyen.
֍֎֎
AF 7: Alderdom. I Dagsavisens faste spalte Navn i nyhetene uttaler den for meg ukjente TV-profilen (Dagsavisens betegnelse) Marte Bratberg (30): “Nå begynner jeg å bli gammel.Livet er litt mer seriøst. Man har lån og en tikkende biologisk klokke. Det er så urettferdig, det der!” Bare vent, du, Marte! Og mens du venter, kan du jo lese dagens blogginnlegg Aldersdiskriminering.
֍֎֎
AF 8: Sprit. Det måtte jo skje! Etter at Vinmonopolet i flere uker har delt ut gratis sprit ved døren, har en oppfinnsom trønder funnet ut at spriten kan brukes på annen måte enn i hånden. Saken er omtalt i flere medier, bl.a. i Resett, der overskriften er “Trønder drakk seg full på antibac“. Under forbudstiden (1916-1927) drakk man bl.a. hårvann …
.
.
֍֎֎
AF 8: Leskedrikk. Koren & Geddes Citron- og appelsinsyrup var lovlig vare også under forbudstiden. Jeg ser da bort fra hva geskjeftige kommunepolitikere kan ha funnet på (en vestlandskommune nedla visst på 1950- eller 1960-tallet forbud mot salg av enkelte typer mineralvann fordi de mest ble brukt som blandevann …). Lurer på om produktet egner seg til en variant av min hjemmelagede Solo (oppskrift sendes på oppfordring).
֍֎֎
AF 8: Varsel. I dag er det bare 153 dager til julaften!
(Innlegget ble påbegynt 24.07.2020 og fullført 24.07.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________ Bloggen har betalt erstatning for bildebruk (29.05.2020)
Saksbehandleren hos “Copyright Agent” (@CA) ringte meg i forrige uke. Min spontane kommentar etter at han hadde presentert seg, var: “Interessant å høre stemmen din – jeg trodde du var en maskin.” (jfr. e-post fra meg 23.02.2020)Jeg vet ikke om han tok det poenget. Hans ærend var at bildet som var utgangspunkt for vår disputt, fortsatt ikke var “avpublisert” og at hans e-poster til meg fortsatt var gjengitt. Begge deler mente jeg å ha rettet i samsvar med hans ønske, men da jeg undersøkte, viste det seg at han hadde rett angående e-postene. De er nå fjernet, og i stedet har jeg referert innholdet i dem. Dermed er bloggens lesere forhindret fra å se hvorfor jeg p.g.a. språket i e-postene trodde @CA var en maskin. Det er unektelig noe pussig når et forretningsbrev (også i form av e-post) fra et påstått seriøst advokatfirma begynner med “Kjære Skoletjenesten Torgeir Oma” og i hele e-posten bruker pronomenet dere om firmaet (“Vi er blitt gjort oppmerksomme på at dere kan ha brutt loven om opphavsrett”). En senere e-post begynner med “Kjære Torgeir” og er således henvendt til meg personlig (jeg er imidlertid ikke på fornavn med avsenderen …), men holder på pronomenet dere (“Hvis det er problematisk for dere å ikke ha —“).
Kommentaren som ble gjengitt under innlegget i overskriften, kom som svar på en standard e-post som blir sendt til alle som er omtalt her i bloggen, og som slutter slik: “Kom gjerne med kommentar til innlegget. Bruk i så fall kommentarfeltet i bloggen eller svar på denne e-posten.” E-posten gjengitt som kommentar har overskrift “Re: Omtale i bloggen “Torgeirs Tanker om Tilværelsen”” og begynner slik: “Hei, Torgeir — Takk for beskjeden.” Den som ringte (muligens saksbehandleren – eller har jeg ufrivillig deltatt i en variant av Turingtesten?), mente at denne e-posten ikke skulle vært gjengitt som kommentar, og ba meg fjerne den. Det er nå gjort ved at jeg har referert innholdet.
I forbindelse med e-postkorrespondansen henviste PKFA til GDPR (=GrønnsakDyrkernes ProduksjonsRåd?) – min kommentar om slike forkortelser står i Alternative fakta uke 41 2018).
(Innlegget ble påbegynt 22.07.2020 og fullført 22.07.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Moldejazz, Karin Krog og et par sentrale skolefag
Karin Krog “Artist in Residence” på årets Moldejazz, som ikke har latt seg stanse av en skarve pandemi. Har undervisningen i Molde-skolen et forbedringspotensial i norsk og matematikk?
Tilbake til hverdagen?
“Drypp”=TIA. Ingen hverdag uten å kunne kjøre bil. Sene kvelder når armbåndsuret ikke virker. Små problemer blir store.
Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 191. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Årets jazzfestival i Molde lot seg ikke stanse av et skarve corona-virus, og går av stabelen denne uken. I dag, omtrent samtidig som ukens blogg-utgave blir korrekturlest, holder Karin Krog den siste av sine fire konserter under festivalen, der hun er årets “Artist in Residence”. Det er en gratiskonsert i kulturbygget Plassen, og kanskje hun fremfører Break of day in Molde, som hun også sang på en overraskende opptreden i Molde for tre år siden.
Når ordet “residence” knyttes til Karin Krog, passer det godt, for hun kan gjerne betegnes som jazzens dronning her til lands. Og så er hun en voksen dame! Innspillingen ovenfor er gjort det året hun fylte åtti, og stemmen er like god som i innspillingen nedenfor, som jeg tror må være gjort 30 år tidligere.
Hva har så overskriftens “Sentrale skolefag? ” med dette å gjøre? Norsk er skolens sentrale fag,” sto det i læreplanen da jeg var norsklærer . Valget av uttrykket “Artist in Residence” kan tyde på at noe har sviktet i Molde-skolen. Engelsk er nok jazzens språk, men det gjelder tekster og noen begreper (jam session, band). For neste år foreslår jeg “Årets festival-artist”.
Matematikk er også et sentralt skolefag der Moldeskolen kan ha sviktet. I NRK har jeg hørt 2020-festivalen omtalt som “60-årsjubileum”, selv om den første festivalen var i 1961. Men årets festival er den sekstiende, det stemmer, og “jubileumsfestival” selger nok bedre (som om Moldefestivalen trenger slike krumspring for å trekke publikum!). Jeg tror samme kreative matematikk var i bruk ved den femtiende festivalen. Revisor bør gripe inn!
(Innlegget ble påbegynt 12.07.2020 og fullført 13.07.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
De som leser dette innlegget rett etter at det er publisert (17. juli 2020), regner nok med at overskriften har noe med lettelser i corona-restriksjoner å gjøre. Men denne bloggeren er nok mer navlebeskuende enn som så, Dette handler om meg!
Fire dager etter at Norge gikk i “lockdown” (norwenglish-betegnelsen på unntakstilstanden som ble innført 12. mars), ble jeg rammet av et lite drypp. “Vi kaller det slag alt sammen, nå, for det behandles på samme måten,” sa legen min. Så jeg havnet på GSR-avdelingen (Geriatri, Slag, Rehabilitering) på Bærum sykehus og ble etter en uke utskrevet til videre opptrening på Lønnås bo- og behandlingssenter, der jeg var i enda en uke, før jeg kom hjem.
Mine bosteder fra midten av mars til begynnelsen av april i år. Bærum sykehus til venstre, der var jeg innlosjert i 8. etasje i høyblokken bak. Til høyre inngangspartiet på Lønnås bo- og behandlingssenter, der jeg bodde på bakkeplan.
Jeg tok selv initiativet til å forlate Lønnås fordi jeg følte at den opptreningen jeg trengte, var å bo og klare meg hjemme, ikke å bo og klare meg på Lønnås. Det har gått bra hjemme, men hverdagslivet er ikke som det var. En vesentlig årsak er nok at jeg ikke får lov til å kjøre bil. Det gjør at all forflytning bort fra nærområdet må planlegges i god tid, noe som setter en effektiv stopper for utflukter på sparket. Innkjøp av noe småtteri på Billingstad og i Sandvika sist onsdag tok halve dagen, Tidligere ville det tatt omtrent så lang tid som jeg brukte tirsdag på å finne ut hvordan jeg skulle komme meg rundt med buss.
En annen grunn til at hverdagen ikke straks vendte tilbake, var at armbåndsuret mitt sluttet å virke mens jeg var på sykehus, og ikke kom i orden før i slutten av juni. Det medførte at jeg ble sittende lenge oppe hver kveld (til 2-3 om natten), med tilsvarende lang sengetid om formiddagen for å få nok søvn. Min hverdag som pensjonist pleide å begynne senest kl. 9 om morgenen.
Også ellers synes jeg ting tar lang tid, og små problemer blir store. Jeg går til Sandvika (500 m) og tar buss (holdeplass ved garasjen), men det tar lang tid å få på seg utendørsfottøyet. Etter at flere vennlige sjeler har hjulpet meg på kjøkkenet, leter jeg stadig etter ting der som ikke er på sin (min) plass.
Tidligere spøkte jeg med min “langt fremskredne alder”. I midten av mars ble jeg plutselig veldig gammel, og det er ingen spøk!
(Innlegget ble påbegynt 08.07.2020 og fullført 13.07.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________
Det er snart to og et halvt år siden overskriften ovenfor sto i Aftenposten, sammen med et bilde av Per Egil Hegge og Helene Uri, som skulle overta stafettpinnen (omtalt i Tilbakeblikk 02.02.2018). Da hadde Hegges språkspalte stått på trykk daglig (også søndager) i 14 år. Avisens nye versjon, med Helene Uri, viste seg å være en ukentlig side. Eller? De siste 28 lørdagene (siden årsskiftet) har åtte språkrelaterte artikler av henne stått på trykk, mens Aftenposten-journalistene Are Møster Ottesen, Kristin Storrusten og Eiolf Solvang har gitt innhold til avisens språkside de fleste andre lørdagene. At to lørdager i tillegg til påskeaften har vært uten språkside, tar jeg som et tegn på at Aftenposten ser på språkstoff som noe avisen mener leserne kan unnvære, og at språksiden er på vei ut.
Aftenposten mener kanskje at språkstoffet er ivaretatt med den nye podcasten Språktalk (en tittel som er bedre når den høres enn når den leses). Men den kan jeg høre gratis (har ikke prøvd), mens jeg betaler for å få Aftenpostens papiravis levert i min postkasse,
Av det jeg nevnte i blogginnlegget Godbiter for språknerder er det sant å si lite igjen. Selv Det Norske Akademis ordbok har jeg kommet i tvil om etter at jeg oppdaget at spotte i betydningen “oppdage” var blitt et eget oppslagsord. Eller, som Ole Paus synger sist i første vers av Alt var mye bedre under krigen: “Alt var bedre før”.
(Innlegget ble påbegynt 14.07.2020 og fullført 14.07.2020)
Se også Tilbakeblikk 16.10.2020
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF 1: Weserübung? Overskriften til høyre sto på Aftenpostens forside mandag: Den bør tas alvorlig! Avisens Berlin-korrespondent meldte omtrent det samme 6. og 8. april 1940, og alle vet hva som så skjedde …
.
.
.
.
֍֎֎
AF 2: Javel, nei. NRKs uetterrettelighet har nå blitt så påtrengende at den gir seg utslag som motsigelser dels i reportasje-introduksjon og i selve reportasjen, dels i teksting og lyd.
Se NRK Dagsrevyens innslag 14. juli om Kleven verft (under denne teksten, øverst) og legg merke til hva Yama Wolasmal og Frode Berg sier i henholdsvis introduksjon og reportasje om hvorvidt verftet er konkurs eller ikke. Og se reportasjen om Karin Krog og Moldejazz (under denne teksten, nederst), og legg merke til årstallet øverst til venstre på skjermen og hva som blir sagt i kommentaren.
֍֎֎
AF 3: Sjøfart. Det er sikkert en del av Sjøfartsdirektoratets oppgave å arbeide for at flest mulig kommer seg på sjøen. Men å påstå at man er trygg bare på sjøen, slik brosjyren til høyre indirekte gjør, er vel å gå litt langt? Brosjyren lå i postkassen onsdag.
.
.
.
֍֎֎
AF 4: Språkproblemer. Man kan undres over at et firma (men hvilket – det omtaler seg innledningsvis som “vi”) vil bruke penger på en radioreklame som den nedenfor, der oppleseren ikke klarer å uttale navnet på det reklamen handler om (tror det er et norsk produkt med engelsk navn).
֍֎֎
AF 5: Jazz og alder. Overskriften ovenfor sto i samme utgave av Aftenposten som en to siders omtale av Karin Krog. Overskriften handlet ikke om henne, men kunne gjort det (når Karin Krog synger, kan man ikke høre at hun har passert åtti). Tema for overskriften var plater med saksofonist Joe Lovano og gitarist John Scofield, som er henholdsvis 67 og 68 år gamle, altså yngre enn meg, men de spiller bra tross sin unge alder …
֍֎֎
AF6: Øreform. Hvis noen av bloggens lesere har rosett-øre, eller kjenner noen med et slikt utvendig høre-organ, vil jeg gjerne ha et bilde. For annonsen i Aftenposten (nedenfor) viser bare bilder av pynt for rosettører. De to avbildede er til salgs for henholdsvis 7.000 og 20.000 kroner. Gibortpris!
֍֎֎
AF7: Bolighai. Som bolighai ser jeg med en viss misunnelse på boligmarkedet slik det var for femti år siden. På bildet til høyre av annonsesiden for boligutleie i Aftenpostens aftennummer 17. juli 1970 er utleietilbudet markert med grønt, mens annonsene som etterspør utleiebolig er markert med rødt. Da var det utleiers marked!
.
.
֍֎֎
AF8: NRK i fengsel! Som kjent er det viktig å lese også det som står med liten skrift. Det gjelder vel også for annonser. Klosterengas venner påstår med liten skrift nederst i annonsen til høyre at alle partiene i Gamle Oslo Bydelsutvalg (MDG, Ap, SV, Rødt, Høyre, FrP, Venstre) mener at NRK bør i fengsel.
.
.
(Innlegget ble påbegynt 16.07.2020 og fullført 17.07.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no