Med mange forestående fridager kan det være tid for å lese og/eller lytte. De digitale julegavene er først og fremst ment å lyttes til.
Korrespondentbrev med innhold som fortsatt er interessant
BBC har vært så vennlig å legge ut åpent tilgjengelig alle Alistair Cookes ukentlige Letter from America sortert etter presidentperioder i USA. De eldste er fra slutten av 1940-tallet, men for folk på min alder, som husker så langt tilbake, lar dette seg fortsatt høre, og Cooke gjør seg mange interessante tanker ut over det tidsaktuelle.
Lenken fra bildet nedenfor går til podcastsiden for Letter from America (blogglesere som ikke er fortrolige med podcaster og nedlasting av lydfiler, kan kanskje ha nytte av å lese Podcast for nybegynnere fra april 2017). Klikk på en periode på podcastsiden for å se oversikten over alle innslagene i perioden (sortert i omvendt kronologisk orden, med de nyeste øverst). Under overskriften for hvert innlegg ligger bl. a. teksten i leselig form, transkribert fra opptaket. Podcastene kan lastes ned til PC eller direkte til «smart»-telefon.
Klikk på bildet for å komme til denne BBC-siden.
Musikalske veiledninger
BBCs The Listening Service er musikkteori presentert på en underholdende måte. Språket er engelsk, men med de mange lyd-eksemplene blir det greit å forstå.
Klikk på bildet for å komme til BBCs oversikt over programmene.
(Innlegget ble påbegynt 16.12.2020 og fullført 18.12.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
De bilabiale språklydene (lyder som uttales ved at begge leppene sluttes sammen) er B, M og P. For komponister holder jeg meg naturlig nok til de stemte (ustemte komponister klinger dårlig), altså B og M, De viktigste (etter min smak) komponistene er avbildet ovenfor.
Denne uken er det 250 år siden Ludwig van Beethoven ble født. Mine kilder oppgir ingen fødselsdag, men han ble i hvert fall døpt 17. desember 1770, og på den tiden var det vanlig, tror jeg, å døpe et barn rett etter fødselen. Hadde lille Ludwigs foreldre visst hvor berømt han skulle bli, ville de nok ha sørget for også å registrere fødselsdagen.
«Alle» som har lært å spille piano, har spilt Beethovens «Til Elise». Ingen vet vel hvem Elise var; hennes egentlige navn var kanskje Therese, og det sies at hun var så mye yngre enn Beethoven at det var upassende med noe forhold mellom dem. Ellers var visst Beethoven nokså opprørsk, og han ville kanskje moret seg over denne alternative versjonen av «Til Elise». «Måneskinnssonaten» er et annet av Beethovens kjente klaververker. Måneskinnet begrenser seg til første sats; sistesatsen skrev jeg om i Janoska-ensembelet: klassisk musikk med improvisasjoner for et halvt år siden.
Svært mange tenker nok på «Skjebnesymfonien» når Beethoven nevnes. «A Fifth of Beethoven er Walter Murphys disco-versjon. Der har han brukt hovedmotivet fra første sats. Det er mest kjent («slik banker skjebnen på døren»), men å nøye seg med det, blir som å lese bare første kapittel i en kriminalroman. Det mest spennende partiet i Beethovens 5. symfoni er overgangen fra tredje til fjerde sats (ingen stans mellom satsene). Etter at strykere og treblåsere (særlig en tverrfløyte) nærmest har hvisket bankemotivet seg imellom, ligger pauken med en illevarslende pianissimo-dunking i 42 takter, før en voldsom crescendo i hele orkesteret ender i en triumferende fanfare i C-dur (tonearten skifter fra moll til dur). Bankemotivet overdøves, blir etter hvert underordnet og forsvinner helt i de siste akkordene.
På opptaket ovenfor har dessverre et tonedøvt/umusikalsk forslag fra YouTube kommet med rett etter overgangen til fjerde sats.
For meg er dette «handlingen» i symfonien. «Tvers gjennom kamp til seier» har jeg hørt som en beskrivelse som jeg synes passer.
BBCs musikk-radiokanal har hatt mange program om Beethoven i anledning jubileumsåret. Flere av innslagene i serien Beethoven unleashed kan fortsatt høres på nettradio, bl. a. nesten én time om symfoni nr. 5 – «Skjebnesymfonien».
(Innlegget ble påbegynt 14.12.2020 og fullført 16.12.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF 1: MDG1. MDG (Miljøpartiet de grunne/griske/gale) har som kjent lansert seg som blokkuavhengig fordi ingen i partiledelsen bruker kjøretøy med motorblokk. Men da det ble fremsatt mistillitsforslag i Oslo bystyre mot MDGs byråd Lan Marie Nguyen Berg, fikk hun støtte fra det «blokkuavhengige» partiet Rødt, som i likhet med MDG ble målt til en oppslutning under sperregrensen på siste meningsmåling.
֎֎֎
AF 2: MDG2. MDG (Miljøpartiet de grunne/griske/gale) kommer med stadig nye utspill for å holde seg under sperregrensen. Document har ikke fått med seg denne hensikten, og bruker ufine karakteristikker i sin overskrift om et slikt utspill.
Fovument 17. desember 2020. Klikk for å lese.
֎֎֎
AF 3: Falkeid-ord. Enkelte av Kolbein Falkeids dikt kan leses som hans «tanker om tilværelsen», f. eks. Et møte:
Jeg reiste til Afrika
med fem bøker om verdensdelen.
Tenkte jeg var godt forberedt.
På veien møtte jeg en mann fra Tchad
som skulle til England.
Han hadde fem bøker om Europa
og tenkte han var godt forberedt.
Ingen av oss sa noe morsomt,
men plutselig satte vi oss ned
og lo
֎֎֎
Aftenposten 16. oktober 1920. Klikk for å lese.
AF 4: Avisstoff 1920.Peter Lykke-Seest var en produktiv forfatter og skribent i første halvdel av 1900-tallet. I Aftenposten for 100 år siden hadde han en reiseberetning fra den store verden (New York), med tegning av «verdens største skyskraber». Annet interessant stoff også på samme side: om drikkepenger og om hjemmebrenning.
֎֎֎
AF 5: Romfart. Resett forteller om Israels tidligere romfartssjef, som ikke heter Erich von Däniken. For ordens skyld: jeg har ikke sett saken omtalt i andre medier.
֎֎֎
AF 6: Oversatt. Det engelske ordet for partitur (note med alle instrument-stemmene i et orkesterverk) er score. Her er et eksempel på hvorfor man skal være kritisk til oversettelser gjort maskinelt (f.eks. Google Translate):
The original score for the choral and orchestral work The Seasons (words by William Blake) was either lost or destroyed. oversatt til:
Den originale poengsummen for kor- og orkesterverket The Seasons (ord av William Blake) ble enten tapt eller ødelagt.
֎֎֎
AF 7: Ikke oversatt. Will someone please tell me what «TORSK» means. The word looks Russian, like the names Kursk and Minsk. Why isn’t the whole text in English?
֎֎֎
AF 8: White Christmas. Lenken nedenfor er hentet fra Resett. Lesere som synes de kan klare seg med overskriften, bør i hvert fall lese siste avsnitt.
Resett-lenke 17. desember 2020. Klikk for å lese.
(Innlegget ble påbegynt 18.12.2020 og fullført 18.12.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Surr og rot i utgave-nummerering
De av bloggens abonnenter og faste lesere som har følt seg forvirret over nummereringen av de nærmest foregående utgavene, skal ikke være lei seg. Forvirringen er et utslag av bloggerens indre forvirring, som ser ut til lå ha gått ut over regneferdigheten (i dette tilfellet: det å finne summen av et kjent tall pluss én). Dette er utgave nr. 50, og når tallet er i utakt med ukenummeret (vi er i uke 51), skyldes det at i forbindelse med min sykdomsperiode i vårhalvåret kom både nr. 19 og nr. 19b. Men jeg tror jeg fikk beste karakter ved realskoleeksamen i matematikk. Det er imidlertid lenge siden.
(Innlegget ble påbegynt 16.12.2020 og fullført 16.12.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
_________________________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 212. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Etter vår kalender døde svenskekongen Karl 12. ved Fredriksten festning i Halden 11. desember 1718 (30. november etter datidens svenske kalender). Dermed var «Den store nordiske krig» nesten slutt; etter at svenskene hadde lidd en rekke nederlag, ble det sluttet fred i 1721.
Ifølge én tradisjon skal Karl 12.s banemann ha vært den norske soldaten Jo på Vedlo fra Myking på Lindåshalvøya nord for Bergen.
Karl 12. ble truffet i hodet av et prosjektil, men hvem skjøt? Ble han drept av sine egne, som ville få slutt på krigen? Eller kom prosjektilet fra norsk side? Svenskene var i ferd med å grave skyttergraver rundt Fredriksten festning, og det var i én av disse Karl 12. befant seg. Han ville observere om nordmennene forberedte noe motangrep, og da han stakk hodet opp over skyttergraven, ble han truffet. Det kan ha vært et målrettet skudd, men mest sannsynlig var der et prosjektil fra en kardesk, en form for klasebombe, som de norske kanonene skjøt ut hele tiden. Men «ei norsk bygd vet hvem som drepte Karl XII» var overskriften i en NRK.no- artikkel (med svært gode illustrasjoner!) i 2018, der konklusjonen ikke er like bastant som overskriften, og der både Den store nordiske krig, Karl 12.s død og teoriene om hvordan han ble drept, blir oversiktlig presentert.
To år før sin død gjorde Karl 12. sitt første forsøk på å erobre Norge. Dette felttoget førte heller ikke frem, men har satt spor lokalt rundt Oslofjorden, slik jeg fortalte om i juli 2017 (Jeg vil synge om en helt …)
(Innlegget ble påbegynt 08.11.2020 og fullført 08.11.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________
Den norske språkstriden har pågått i omtrent 150 år. Men så vidt jeg vet, er det bare utkjempet ett slag. Det foregikk i Oslo byrett høsten 1963, og Staten (=«samnorsk»-siden) tapte så det sang.
Sigurd Jahr Smebye var nok mer kjent som værmelder i radio enn på fjernsyn, og han slapp å bli «fritatt» for å lese værmeldinger på riksmål.
Bakgrunnen var at statsmeteorolog Sigurd Jahr Smebye hadde lest værmeldingen (i radio, TV-værmeldingen var ikke særlig velutviklet på den tiden) på riksmål, som var hans naturlige talemål, og bl. a. sagt «sne» i stedet for «snø». Dette ble brukt som begrunnelse for å «frita» ham fra å lese opp værmeldingen Det var et «fritak» (han ville nok selv foretrukket at jeg skrev «en fritagelse») han ikke ønsket, og han gikk til sak mot Staten for å få lov til å lese værmeldinger igjen. Saken ble også debattert og kommentert i pressen, og Smebye måtte finne seg i å bli karakterisert som i overskriften til dette innlegget og å bli omdøpt til «Snebye».
Dagens værmeldere (i fjernsyn) snakker som de vil. Og problemet (utfordringen?) med sne/snø unngår de behendig ved å bruke betegnelsen «hvit nedbør». For de mest rett-troende ligger her kimen til en ny konflikt – jeg har ennå ikke hørt noen si «kvit nedbør».
Dommen i «Smebye-saken» ble grundig omtalt i Aftenposten, som også kommenterte den i to lederartikler, Dommen i Smebye-saken og En grenseoppgang. Avisens språknorm var på den tiden svært lik Smebyes språk, og det var liten tvil om at Smebye hadde Aftenpostens støtte, men den siste av de to lederartiklene vurderte dommen også ut over det språklige, og kommenterte den mer prinsipielt når det gjaldt forholdet mellom individ og statsmakt.
Tre år før rettssaken ble Smebye tildelt Riksmålsforbundets lytterpris for sin korrekte og velformulerte bruk av riksmål i værmeldingene. I år har Riksmålsforbundet gitt en egen språkgledepris til Linda Eide, velfortjent, etter min mening. Kan juryen ha smuglest blogginnlegget Språksjov og fesjå, særlig siste avsnitt, fra desember 2016?
(Innlegget ble påbegynt 08.12.2020 og fullført 08.12.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF 1: Vridde jungelord. «Den vet best hvor haren hopper, som har den på.» «Ryktet spredte seg som varmt hvetebrød i tørt gress.» Bloggens kloke og vakre lesere nøster selvsagt ut disse to (egentlig fire) uttrykkene, men prøv dem på noen som ikke har fylt 30 år!
֎֎֎
AF 2: Værguder. Været er ikke helt som det pleier å være på denne tiden av året – heldigvis! Det skyldes et varmere klima, som noen påstår er menneskeskapt. Og disse menneskene er meteorologer – muligens bare Bente Wahl. Det var i hvert fall hun som røpet hemmeligheten i en værmelding på NRK Oslo og Viken nylig:
֎֎֎
Aftenposten 11. desember 1920.
AF 3: Partisplittelse. Lenge før Trond Giske og Hadja Tajik var født, forutså Aftenposten hvordan det ville gå med partiet deres. Undertittelen i klippet ovenfor har nok avisen tatt med for å knytte spådommen til samtidige begivenheter.
֎֎֎
AF 4: Parti-enighet. I Miljøpartiet De Grunne (MDG) er det ingen splittelse. Det blokkuavhengige partiet står samlet om å sikre seg at det ikke får stemmer fra sjøfolk (ikke så mange), bileiere (ganske mange) og de som liker og spiser kjøtt (de fleste?). Etter enkelte meningsmålinger å dømme, gir samholdet resultater.
֎֎֎
Aftenposten 4. desember 1970. Klikk for å lese ingressen.
AF 5: Flyplass. Det er snart 25 år siden Fornebu flyplass ble nedlagt og senere fjernet. Da hadde det bare tatt 18 år siden overskriften til høyre sto i Aftenposten. Hurum og Hobøl var to alternativer under «ekspress»-behandlingen av saken. På Gardermoen lå allerede en flyplass med rullebaner som kunne ta alle flystørrelser, og all chartertrafikk fra Oslo-området gikk etter hvert derfra, men hvorfor bry seg om slike detaljer?
֎֎֎
AF 6: Fylkesnavn. Det ene av årets nye fylker heter Innlandet, som består av de tidligere fylkene Oppland og Hedmark. Bestemt form i fylkesnavn er ellers ikke vanlig: det heter Nordland og Vestland, Hedmark og Finnmark, Telemark (som nå er slått sammen med Vestfold) – alle uten noe etterhengt -en eller -et som bestemt artikkel. Den avvikende formen Innlandet kan være inspirert av en fast overskrift i Aftenposten for 100 år siden. I klippet nedenfor handler det om en dødsulykke da en hest «løb løpsk» ved Hamar.
Aftenposten 4. desember 1920.
֎֎֎
Resett-lenke 1. desember 2020.
AF 7: Julegaver. Klippet til høyre er en lenke fra Resett, som ikke forteller hvorfor så få av deres bøker blir pakket inn til jul.
.
֎֎֎
Asker og Bærums Budstikke 4. desember 1970.
AF 8: Utdatert. Hvis det er slik at ungdomskriminali-teten viser en synkende tendens, kan én av årsakene være at enkelte av de lovbruddene ungdom begikk tidligere, har gått ut på dato.
֎֎֎
Aftenposten 4. desember 1970.
AF 9: Telefonprat. Telefonkø er nå et oppslagsord i Det Norske Akademis ordbok, som gir tre forklaringer. De to siste, kø ved telefonkiosk og folk som venter på å få installert fasttelefon, er kanskje vanskelige å forstå for de som er født etter årtusenskiftet. Da far drev butikk, var utlån av telefon et servicetiltak som bidro til å få potensielle kunder inn i lokalet. Telefonen sto på bakværelset, på et stativ som kunne svinges ut i en luke til butikklokalet. Samtaletaksten var 25 øre uansett samtalens lengde (først ti øre, tror jeg), og for å unngå kø, hadde far satt opp denne teksten på et skilt ved telefonen: __«Vær kort ved apparatet, __det styrker ordets makt. __Jo mindre det blir pratet __desto mere blir det sagt.»
At telefonkapasiteten var et problem, fremgår ellers av Aftenpostens overskrift ovenfor.
(Innlegget ble påbegynt 09.12.2020 og fullført 10.12.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Alternative fakta 44/20: Titler (06.11.2020)
Helene Uri har kanskje lest denne bloggen og blitt inspirert til å skrive om betegnelsen «valgmenn» i en språkspalte om kjønnsnøytrale titler. Pussig nok nevner hun – i hvert fall slik jeg oppfatter henne – helsesykepleier som en vellykket erstatning for sykesøster. Sykepleier hadde vel vært tilstrekkelig, og uten «smør på flesk», som jeg synes betegnelsen «helsesykepleier» er. I denne sammenhengen lar jeg meg friste til å anbefale et blogginnlegg fra mai 2017 med beslektet tema: Neger før og nå.
(Innlegget ble påbegynt 10.12.2020 og fullført 10.12.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Redusert militær beredskap i 18 år?
HV-soldater og vernepliktig befal pålagt å innlevere tjenestrevåpenets tennstempel. «Plakaten på veggen». Tilgjengelige militære ressurser i Oslo 22. juli 2011.
Første år uten NRK-lisens
Økt betaling for synkende NRK-kvalitet. Rutiner for radio-nyheter. Skrivemaskin – også som konsertinstrument.
_________________________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 211. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
