«Den avskyelige snemannen»

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Den norske språkstriden har pågått i omtrent 150 år. Men så vidt jeg vet, er det bare utkjempet ett slag. Det foregikk i Oslo byrett høsten 1963, og Staten (=«samnorsk»-siden) tapte så det sang.

Sigurd Jahr Smebye var nok mer kjent som værmelder i radio enn på fjernsyn, og han slapp å bli «fritatt» for å lese værmeldinger på riksmål.

Bakgrunnen var at statsmeteorolog Sigurd Jahr Smebye hadde lest værmeldingen (i radio, TV-værmeldingen var ikke særlig velutviklet på den tiden) på riksmål, som var hans naturlige talemål, og bl. a. sagt «sne» i stedet for «snø». Dette ble brukt som begrunnelse for å «frita» ham fra å lese opp værmeldingen Det var et  «fritak»  (han ville nok selv foretrukket at jeg skrev «en fritagelse») han ikke ønsket, og han gikk til sak mot Staten for å få lov til å lese værmeldinger igjen. Saken ble også debattert og kommentert i pressen, og Smebye måtte finne seg i å bli karakterisert som i overskriften til dette innlegget og å bli omdøpt til «Snebye».

Dagens værmeldere (i fjernsyn) snakker som de vil.  Og problemet (utfordringen?) med sne/snø unngår de behendig ved å bruke betegnelsen «hvit nedbør». For de mest rett-troende ligger her kimen til en ny konflikt – jeg har ennå ikke hørt noen si «kvit nedbør».

Dommen i «Smebye-saken» ble grundig omtalt i Aftenposten, som også kommenterte den i to lederartikler, Dommen i Smebye-saken og En grenseoppgang. Avisens språknorm var på den tiden svært lik Smebyes språk, og det var liten tvil om at Smebye hadde Aftenpostens støtte, men  den siste av de to lederartiklene vurderte  dommen også ut over det språklige, og kommenterte den mer prinsipielt når det gjaldt forholdet mellom individ og statsmakt.

Tre år før rettssaken ble Smebye tildelt Riksmålsforbundets lytterpris for sin korrekte og velformulerte bruk av riksmål i værmeldingene. I år har Riksmålsforbundet gitt en egen språkgledepris til Linda Eide, velfortjent, etter min mening. Kan juryen ha smuglest blogginnlegget Språksjov og fesjå, særlig siste avsnitt, fra desember 2016?

(Innlegget ble påbegynt 08.12.2020 og fullført 08.12.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

2 + 9 =