Janoska-ensembelet: klassisk musikk med improvisasjoner

I Alternative fakta for et par uker siden gjenga jeg et klipp med Janoska-ensembelet, men i den korte teksten synes jeg ikke jeg fikk sagt nok om dem. Derfor noen supplerende merknader her.

Ensembelet består av de tre Janoska-brødrene Ondrej (fiolin), Roman (fiolin) og František (piano) og deres svoger Julius Darvas (kontrabass). De spiller i utgangspunktet klassisk musikk, men vil gjerne blåse liv i improvisasjonskunsten som en gang var knyttet til også denne musikken. En rest av dette finnes i kadensen i klassiske konserter for orkester og solo-instrument. der tanken vel egentlig er at solisten skal briljere med sine tekniske ferdigheter og med improvisasjon, men der mange nå bruker forhåndsskrevne kadenser, som kan være komponert av en annen person enn solisten.

En som også har prøvd å fornye improvisasjonskunsten i klassisk musikk, er fiolinisten Nigel Kennedy. Hvor fremtredende dette er når han er spillende dirigent med det polske kammerorkester i en fremføring av “Sommeren” fra De fire årstider av Vivaldi, er jeg usikker på. Men han har åpenbart en friere, mer “showpreget” sceneopptreden enn det som er vanlig i klassisk musikk. Så han fant seg sikkert vel til rette sammen med The Who på en av deres konserter. Der hadde han en norsk forgjenger noen tiår tidligere, da Sigbjørn Bernhoft Osa spilte hardingfele med bergensbandet Saft under Ragnarock-festivalen i Holmenkollen i 1973.

Nå har assosiasjonene ført meg et stykke bort fra Janoska-ensembelet, som også har et sceneshow der man ser at de har det moro når de musiserer. De har tatt for seg siste sats av Beethovens “måneskinnssonaten” (satsen er ikke særlig måneskinnsaktig, og det virker som om den som har satt navn på sonaten, bare har hørt første sats). Sistesatsen  (lenken går direkte dit, hør hele sonaten!) har tempobetegnelsen Presto Agitato, og originalversjonen fremføres av Andrea Romano (les også hva han skriver om verket under “Vis mer” litt ned på YouTube-siden). Janoska-ensembelets versjon låter enda villere enn piano-originalen, og jeg tror Beethoven ville likt den, særlig hvordan de to fiolinene understreker musikalske trekk på en måte han neppe kunne fått til med bare piano.

(Innlegget ble påbegynt 14.06.2020 og fullført 15.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ten − six =