Alle innlegg av Torgeir Oma

Fred og forsoning

I dag mottar Colombias president Juan Manuel Santos  Nobels fredspris for sin innsats for å få slutt på den 52 år lange borgerkrigen i landet. Forhåpentlig kan den nylig inngåtte fredsavtalen etter hvert bidra også til forsoning i landet.

Det er nemlig ikke sikkert at fred fører til forsoning. Men enkelte freds- og forsoningsprosesser har hatt oppsiktsvekkende gode resultater. Sør-Afrika etter apartheid er ett eksempel, Rwanda etter folkemordet i 1994 et annet.

Her til lands hadde vi vårt landssvikoppgjør i årene etter siste verdenskrig. De som ble dømt for å ha gitt bistand til fienden, hadde begått lovbrudd av ulik alvorlighetsgrad, fra drap og tortur til bare det å ha vært medlem av Nasjonal Samling.  De som ble dømt, var uglesett i sin samtid. Men sytti år etter frigjøringen ser det ut som vi her i landet har vanskelig for å tilgi også etterkommerne, til forskjell fra andre land med tilsvarende oppgjør. Kanskje har nordmenn noe å lære fra f. eks. Sør-Afrika og Rwanda?

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Nå må bilen vaskes

Østlandssendingen kan fortelle at det blir dyrt hvis du ikke holder bilen ren:

Hvis bilen din er forurenset, spiller det altså ingen rolle om den er forurensende. Når Østlandssendingen mener dette, uttrykt av to programledere med åtte timers mellomrom (og muligens noen ganger innimellom), er det sikkert sant.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Matvaremangel

I krigsårene var det matmangel og rasjonering i Norge. Da drev faren min matvarebutikk i Oslo. Han hadde talent for å skaffe varer, og en gang hadde han fått tak i et parti hodekål. Ryktet spredte seg, og køen til den lille butikken sto rundt halve kvartalet. Ganske raskt var kålen utsolgt, og det lå bare løse kålblader igjen på fortauet. Da spurte folk som ikke hadde fått kjøpt kål, om de kunne få ta med seg bladene.

Denne historien rant meg i hu da jeg så Dagsrevyen 8. desember om utvalget i norske matbutikker. En undersøkelse fra forbruksforskningsinstituttet Sifo sammenlikner Sverige og Norge, og ifølge Ingerid Stenvold  i Dagsrevyen er utvalget i norske butikker “mye dårligere” enn i de svenske.  Det innebærer f.eks. at mens svenskene kan velge mellom 145 brødsorter, må vi klare oss med 35. Stakkars oss!

Stillbilde fra NRK Dagsrevyen 8. desember 2016

I følge nettstedet ForMat (forebygging av matsvinn) blir det kastet over 200.000 tonn mat årlig – av vanlige forbrukere. Heldigvis ser dette sløseriet ut til å være avtakende. Jeg kommer i tanker om oppveksten på 1950-tallet, med en mor som gjorde sine første husmorerfaringer i de før nevnte krigsårene. Det var ikke mye matsvinn fra hennes kjøkken! Fisk til middag én dag betydde ofte fiskegrateng en annen. Var det rester av blomkål etter søndagsmiddagen, kunne vi regne med blomkålgrateng et par dager senere, og ble det rester også av gratengen, kunne de gjenoppstå som stekte blomkålgratengkaker.

Og etter disse tirader om overflod og sløsing: Kan noen fortelle meg hvor i Oslo-området jeg får kjøpt en boks med saltede, røstede macadamianøtter?

 

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Champagne

Første gang jeg smakte champagne, var jeg 13 år. Speidertroppen min reiste på sommerleir til Frankrike, der vi bl.a. var på omvisning hos en av champagneprodusentene i Reims. Vi takket for omvisningen ved å synge troppsangen, som gikk på melodien til den franske sangen En passant par la Lorraine. Direktøren, som til da hadde vært høflig og litt fjern, bråvåknet og ga en beskjed, hvorpå vi ble overrakt en kasse champagne. Da vi kom tilbake til leirplassen i Soissons, ble én flaske åpnet og alle fikk smake. Med forventninger om en smak enda bedre enn den norske leskedrikken fruktchampagne, var den franske champagnen en stor skuffelse. Så det ble lederne som måtte ta seg av resten av flaskene.

Dagens champagnebruk er ofte misbruk, etter mitt syn. For åtte år siden samlet jeg opp en del eksempler, og har supplert med et par ferske – alt fra sportens verden. Av en eller annen grunn er det ordet vulgært som kommer opp i bevisstheten …

Nå kan det jo gå sport i alt, også i det å åpne champagneflasker. Det har noen funnet ut et sted i Asia.

 

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Hørt: Anne Kari Bratten, Spekter

Frittalende leder i het streikehøst. Anne Kari Bratten, leder for arbeidsgiverforeningen Spekter, er befriende fri for tåkeprat – også i dette intervjuet. Fra NRK Ekko 24.11.2016.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Lest: Trine Eilertsen, Aftenposten

Trine Eilertsen: Lik, del og løp så fort du kan. Aftenpostens politiske redaktør gjør seg tanker om mulige nære bånd mellom politikere og journalister. Fra Aftenposten 25.11.2016.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 3,   årgang 1

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

 

Dette er 3. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

 

 

 

. . . – – . . .

Alle som har lært morse, kjenner nødsignalet SOS: tre prikker, tre streker, tre prikker, og skvetter til allerede etter første halvdel av signalet . Mange har derfor hoppet i stolen når en nærliggenede mobiltelefon har meldt SMS: tre prikker, to streker, tre prikker.

I dag er det 24 år siden den første tekstmeldingen ble sendt. Nå har det snart blitt slik at en en vanlig, kort telefonsamtale anses som upassende hvis man trenger et enkelt svar. Prosedyren er i stedet å spørre med SMS, få svar med SMS, takke for svaret med SMS. Er saken ikke opplagt, kan det gå flere slike runder med spørsmål og svar, til glede for leverandører av telefontjenester, men til plage for oss mindre fingerferdige (når det gjelder telefonteksting).

For noen år siden, før de såkalte smart-telefonene, fant noen på å arrangere en konkurranse om hvem som sendte raskest: ungdom med mobiltelefon eller garvede telegrafister med morsenøkkel. Ungdommene hadde ikke en sjanse.

– . . / . // – – . / . – / – – / . – . . / . // . / . – . // . / . – . . / – . . / . . . / – !

 

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Norwenglish 1

Hvorfor bruke norske ord når det finnes så mange engelske substitutes? Dette temaet ble jeg interessert i da jeg for et par år siden hørte et intervju med en idrettsutøver som ennå ikke var helt på høyden etter fravær p.g.a. skade. “Men jeg skal close den gapen,” sa han. Jeg har også lagt merke til hvordan man i norskspråklig sammenheng uttaler forkortelser som BBC, HBO, JFK og – you name it. I det siste har politiet utmerket seg med sin Cold Case-enhet og operasjon Dark Room.

Listen nedenfor er noe av den “norwenglish” jeg registrerte med egne ører fra januar til juni i år, samt de to fra sist uke som fikk meg til å ta opp temaet. Alle som omtales på dette nettstedet, blir varslet, og bidragsyterne på listen oppfordres til å sende inn ordforklaring!

engelsk-i-norsk

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.