Alle innlegg av Torgeir Oma

Koreakrigen

12. august 2017 Torgeir Oma

I dag er det 64 år siden Sovjetunionen prøvesprengte sin første hydrogenbombe (atombomber av den typen som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki mot slutten av 2. verdenskrig, hadde Sovjetunionen hatt siden 1949). Gjennom fire tiår var trusselen om gjensidig utslettelse kanskje det som hindret den kalde krigen i å gå over til full krig mellom USA og Sovjetunionen. På slutten av 1980-tallet ble de to statene enige om å redusere sine atomvåpen-arsenaler, men fortsatt har de nok våpen til å utslette verden flere ganger. I tillegg kommer det som finnes i nye atomvåpenmakter.

Den mest aktuelle atomvåpenmakten nå er Nord-Korea, som prøvesprengte sin første atombombe i 2006 og sin første hydrogenbombe i 2016. Landet har siden 1998 foretatt mange prøveoppskytinger av langdistanseraketter, som foreløpig “bare” kan bære konvensjonelle våpen, men som etter hvert også kan utstyres med atomladninger. Internasjonale forsøk på å hindre at Nord-Korea blir en reell atomvåpenmakt, har hittil ikke lyktes.

Koreakrigen varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953. Da ble det sluttet våpenhvile, men formelt er det fortsatt krigstilstand mellom Nord-Korea og FN/USA (den amerikanske intervensjonen støttet seg på et vedtak i FNs sikkerhetsråd). For tiden ledes de to landene

av henholdsvis Kim Jon Un og Don Ald Trump, to kjempebabyer der den eldste av dem har begynt å ta etter den yngste i stil når han omtaler den andre.

Ekspertene sier at det er lite sannsynlig at våpenhvilen i Korea blir brutt. Programserien The inquiry på BBC World Service har behandlet Nord-Korea i tre programmer og sier i det siste at om spenningen i Korea skulle gå over til krig, blir det helt forferdelig, først og fremst for de som bor i denne delen av verden. BBC-programmene er tilgjengelig på nett, og anbefales:
27.01. 2015: What does Kim Jong Un want?
08.05.2017: How did North Korea get the bomb?
31.07.2017: What would war with Nort Korea look like?
Dagens utgave av BBCs The World this Week har kommentarer til den aktuelle situasjonen.

Før atomnedrustningen mellom USA og Sovjetunionen kom i gang, var faren for atomkrig så reell at den ga seg utslag i galgenhumor, i hvert fall på vestlig side. Amerikaneren Tom Lehrer er omtalt tidligere her i bloggen (Alternative fakta uke 8 – Atomkrig). I filmen Dr. Strangelove (1964, regi: Stanley Kubrick) fremstilte Peter Sellers en lett gjenkjennelig parodi på Werner von Braun, raketteksperten som USA sikret seg etter Hitler-Tysklands sammenbrudd i 1945.

Filmen Krigsspillet (1965, regi: Peter Watkins) er absolutt ikke galgenhumor, men en fortelling om hvilken virkning et atomangrep på Storbritannia ville få. Filmen er så realistisk at jeg nøler med å legge lenke til den, og jeg advarer mot å se den alene og sent på kvelden.

For å avslutte litt mer optimistisk tar jeg med en nord-koreansk nyhetssending, gjengitt uten teksting av NRK. Hvilken optimisme!

___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Medier, Politikk

Listhaug i vinden

12. august 2017 Torgeir Oma

Aftenpodden torsdag 3. august handlet om valgkampen. Lars Glomnes sa bl. a.: “… de (FrP) kommer til å pushe på og pushe på og snakke om dette (innvandring) til de får en eller annen slags reaksjon, og til noen biter på og er med i den debatten”. Trine Eilertsen sa bl.a.: “FrP har jo det “problemet” at innvandringen til Norge akkurat nå er så liten at det er ingen som står og ser på et konkret problem, så de er nødt til å gjøre det til en annen type debatt, og Sylvi Listhaug har jo de beste forutsetninger for å klare det “.

Senere på dagen viste det seg at FrP og Listhaug hadde lagt ut agn slik Aftenpodden antydet, og at Dagsrevyen hadde slukt det rått. Hovedoppslaget der var at Sylvi Listhaug oppfordret folk til å melde fra til UDI dersom de vet om flyktninger som drar på reise til hjemlandet. Intervjuet med henne ble etterfulgt av forutsigbare synspunkter fra KrF-leder Knut Arild Hareide og NOAS-leder Ann-Magritt Austenå. Ellers stusser jeg over flere sider ved Cato Husabø Fossens reportasje:

Det opplyses ikke i hvilken sammenheng Listhaugs oppfordring har kommet. Også om det var etter en henvendelse fra henne til Dagsrevyen, burde dette vært oppgitt.
Hvordan læreres plikt til å melde kommer inn, fremgår ikke, men jeg føler at intervjueren til en viss grad legger ordene i munnen på Listhaug når han med sitt oppfølgingsspørsmål bringer inn det som senere ble gjort til en hovedsak: “… når barn forteller om kva dei har gjort i sommar?”.
Også senere i reportasjen synes jeg intervjueren tar stilling i saken: “Sjefen i Norsk organisasjon for asylsøkarar advarer mot Listhaugs mistenkeleggjering“.
KrF-leder Knut Arild Hareide spør retorisk om angiveri er en viktig norsk verdi. Listhaug sier at dette ikke har med angiveri å gjøre. Men overskriften på NRKs nettsider, også skrevet av Cato Husabø Fossen, er: “Listhaug og Solberg ber nordmenn angi flyktninger på hjemreise”.

Det man ikke fikk vite i reportasjen, var hvor mange flyktninger som drar på besøk eller ferie til landet de har flyktet fra. Jeg har ikke sett at dette er blitt belyst i noen av de nyhetsmediene jeg holder meg til. Men på nettstedet Document.no skriver Hanne Tolg om dette. Document.no kaller seg “en motstemme” og er i sine overskrifter på fornavn med Listhaug (“Sylvi ber folk melde fra …”), men ikke med Støre og Hareide. Nettstedet forteller at UDI har 78 slike saker, men antyder at dette bare er toppen av isfjellet. Det henvises bl.a. til en sak fra asylmottaket i Bodø i 2014 og til at problemet er velkjent i andre land i Europa.

Listhaug la også ut et agn på fredag. Da konfronterte hun en imam som var invitert til en ungdomskonferanse, med hans synspunkter på steining og dødsstraff for blasfemi. Dette utspillet kom på 2. plass i Dagsrevyen fredag. Men det var først denne uken at hun fikk full uttelling. NRKs Politisk valgkvarter onsdag var viet “verdidebatten”, med Sylvi Listhaug og Knut Arild Hareide som deltakere. Det ble en hard debatt, der Hareide beskyldte Listhaug for løgn. Til Dagsrevyens reporter sa hun dette etter at Politisk valgkvarter var slutt:

Utsagnet “sleiker disse her oppetter ryggen” var ikke noe heldig ordvalg. Men hun nevnte ikke imamer, og utsagnet kom ikke i løpet av debatten med Hareide, slik Petter Oulie-Hauge påsto i introduksjonen til innslaget med henne.

I neste dags Politisk valgkvarter skulle Marianne Marthinsen og Siv Jensen diskutere økonomisk bærekraft. Slik begynte det programmet:

Det er nok strenge regler for hva slags uttrykk NRKs programledere får lov til å bruke. Vi får håpe at Trond Lydersen har sendt takkekort til Sylvi Listhaug som ga ham anledning til å si “sleike imamer” i ulike varianter fem ganger i løpet av tre minutter – i tillegg til å spille av det også han påsto var en del av gårsdagens Politisk valgkvarter.

Gratulerer til Aftenpodden som spådde nyhetsoppslagene om Fremskrittspartiet. Og gratulerer til Sylvi Listhaug, som har fått både medier og politiske partier til å snakke om det hun vil de skal snakke om. Men jeg tror egentlig at både hun og Fremskrittspartiet ville tjene på at hun velger litt mindre provoserende uttrykk. Og i de to sakene som er nent ovenfor, synes jeg mer av medienes omtale kunne handlet om de problemstillingene hun reiser.
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Politikk

Valgets kval

12. august 2017 Torgeir Oma

Partiene krangler sier Astrid Randen i NRKs Politisk valgkvarter. Her er et utdrag av sendingen onsdag 9. august, der hun var programleder for en “verdidebatt” mellom Knut Arild Hareide (KrF) og Sylvi Listhaug (FrP).

Utdraget, som er satt sammen av flere utsnitt fra programmet, utgjør ca. ti prosent av programmet. Sammen med de øvrige nitti prosentene, NRKs “valgomat” m.m.m. skal det gjøre velgerne i stand til å foreta et velbegrunnet valg 11. september. Tro det den som vil.

Heller ikke denne gang skal jeg komme med råd om hvilket parti denne bloggens kloke lesere bør velge. Men valget står etter mitt syn mellom to hovedretninger, som grovt sett dreier seg om hvor mye fellesskapet skal bestemme og hvor mye den enkelte velger selv skal bestemme. I den sammenhengen tror jeg ytterpunktene blant de “etablerte” partiene representeres ved Rødt (staten bestemmer nesten alt) og FrP (den enkelte bestemmer nesten alt). De fleste velgerne befinner seg et sted mellom disse ytterpunktene. Da tror jeg tillit til partiene på de enkelte saksområdene bør avgjøre hvor på skalaen man havner. Enkeltsaker bør ikke avgjøre. Som før sagt (Advarsler og råd før stortingsvalgkampen begynner): det eneste man vet om de kommende fire årene, er at man ikke vet noe som helst. Derfor bør man velge folk som kan fatte kloke beslutninger når (ikke hvis) uforutsette vanskeligheter dukker opp.

Likevel er det enkeltsaker som dominerer i debatten. Én av sakene er oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen. Venstre og SV hadde fellesarrangement om dette i Svolvær. Begge partiene ønsker at det skal fattes beslutning nå om at det ikke skal være oljevirksomhet der. Andre partier ønsker konsekvensutredning, altså en utredning om argumenter for og imot oljevirksomhet. Så langt er diskusjonen grei nok, selv om mer overordnede synspunkter (jfr. forrige avsnitt) avgjør mitt partivalg. Men SVs Audun Lysbakken tar ikke sjansen på å vente til velgerne har avsagt sin dom, og sier:: “Nå må Høyre og Arbeiderpartiet lytte til folk som vil gi opp dette…”. Det fremgikk også av NRKs reportasje at tilhengere av konsekvensutredning ble buet ut før de fikk komme med sine argumenter. Slik kan man jo også “vinne” en diskusjon.

Uttrykket skattebetalernes penger har hittil heldigvis vært stort sett fraværende i valgdebatten. Jeg tror uttrykket stammer fra 80-tallet og Margareth Thatcher, og jeg synes det antyder en udemokratisk holdning. Implisitt ligger nemlig at bare de som betaler skatt, har medbestemmelsesrett, Skattebetalernes penger tilhører de som betaler skatter og avgifter. Jeg er en av dem, og mine penger står på bankkonti m.m. som disponeres av meg. Det jeg har betalt i skatt, er fellesskapets penger, og disponeres av Stortinget på vegne av fellesskapet. Det er en del folk som tilhører fellesskapet og har stemmerett, men som ikke betaler skatt eller avgifter. Derfor mener jeg det riktige uttrykket er fellesskapets penger, som alle med stemmerett kan være med på å bestemme over.

Valgkortet har kommet i posten, og siden mandag 10. august har det vært mulig å forhåndsstemme. For meg blir det stemmegivning i valglokalet 11. september.
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta – Uke 32

12. august 2017 Torgeir Oma 1 kommentar

___________________________________________________________________________

AF-1: Verdensmester trenger ny PR-konsulent: Karsten Warholm får mye blæst etter VM-seieren onsdag. Men hvem i kretsen rundt ham utstyrte ham med en “vikinghjelm” med horn før seiersintervjuet med NRK? Han både så og hørtes dum ut (som han ikke er!), og bør rydde opp i støtteapparatet snarest.

oooOOOooo

AF-2: 400 meter hekk: Disiplinen Karsten Warholm vant, kalles 400 meter hekk. “Hekkene” er vel de hindrene løperne må hoppe over underveis. For meg så de ikke ut til å være mer enn drøye meteren brede, og i hvert fall ikke 400 meter. Men det skyldes kanskje kameravinkelen.

oooOOOooo

AF-3: Forplantningslære: Her på bruket står en amerikanskregistrert Ford Lincoln. Denne uken lå det plutselig en helt ny liten motor under bilens bakstuss. Det er altså slik amerikanske biler formerer seg. Alle brukets beboere følger spent med på hvordan den lille klarer seg.

oooOOOooo

AF-4: Livet for kollektivreisende: Binji Schjødt Waldahl bruker buss, og velger seg trolig sitteplass like bak sjåføren. Les hennes fortelling i Budstikka 4. august om hva som hendte en av hennes medpassasjerer!

___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

5. august 2017 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 31, årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 38. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
_________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Om denne bloggen (øverst til høyre på skjermen) har fått litt mer tekst.

Dagen i dag

Telegraf, telefon og televisjon

5. august 2017 Torgeir Oma

I dag er det 159 år siden den første transatlantiske telegrafkabelen ble fullført. Det var et langt skritt i den utviklingen som gjør at vi nå (forutsatt at riktig utstyr er disponibelt) kan se levende bilder fra hele planeten og også fra andre steder i verdensrommet.

Telegrafnøkkelen var nødvendig for å sende meldinger over den transatlantiske telegrafkabelen.

På den første transatlantiske telegrafkabelen ble meldingene sendt som enkeltbokstaver. Samuel Morses alfabet ble etter hvert internasjonal standard, men i begynnelsen var flere liknende systemer i bruk. Bruk av morsealfabetet ble offisielt avsluttet i Norge i 2002, men det brukes fortsatt av radioamatører. En av grunnene er at signalene er leselige også under vanskelige støyforhold. Jeg har selv vært med på å bruke morse for å sende melding mellom to walkie-talkier. Tale var umulig å oppfatte, men vi kunne sende morsetegn (“prikker og streker”) ved hjelp av sendeknappen.

Slik husker jeg telefonapparatet vi hadde hjemme da jeg vokste opp på 1950-tallet. Spiralkabelen på bildet er nok nyere enn selve telefonen. Vår telefon hadde kabler som var stoffomspunnet.

Da telefonen kom i bruk, kunne hvert hjem få sitt “telegrafapparat” som ikke krevde kunnskap om morsealfabetet ettersom det overførte tale. Men i knapphetstiden etter siste verdenskrig var det ventetid på å få innlagt telefon. Jeg husker at vi lånte telefon hos leieboeren, som hadde telefon siden hun hadde bodd i huset siden 1937, flere år før far kjøpte eiendommen. I likhet med naboene fikk vi sekssifret telefonnummer. Men vårt var nytt, mens noen av naboene fortsatt hadde som de siste sifrene nummeret fra den gang sentralen var manuell. Slik tror jeg det stadig er hos enkelte som har beholdt fasttelefonen.

Men selv om det kom telefonapparat i huset, var man lenge avhengig av en manuell sentral for å kunne snakke med hverandre. Utover i distriktene varte dette enkelte steder til ut på 1980-tallet. Oslo-området hadde automattelefon, men når vi her på bruket skulle ringe til bestefar på Oma i Hardanger, var det en hel seremoni. Samtalen skulle bestilles, og vi oppga nummeret på Oma og fortalte at samtalen skulle gå over Bakka . Det visste vi kanskje fordi telefonsentralen på Oma sto på bestefars eiendom, og tante Gudrun arbeidet der. Så var det å vente mens samtalen ble “satt opp”, som betydde (tror jeg) at sentralene mellom Sandvika og Oma koblet vår telefon sammen med telefonapparatet hos bestefar. Allerede etter 20-30 minutter ringte telefonen, og vi kunne snakke sammen. Men ikke helt uforstyrret, for hvert tredje minutt kom en operatør inn på linjen og meddelte “én periode”, “to perioder”. “Rikstelefon”, samtaler utenfor lokaltakstområdet, ble nemlig betalt etter samtalelengde, og den som ringte skulle vite hvor lenge samtalen hadde vart.

Lokaltelefon, derimot, kostet det samme uansett hvor lang samtalen var. I fars butikk kunne kundene låne telefonen (jeg tror det kostet 25 øre pr. samtale), og far hadde satt opp et skilt på den:
_____“Vær kort ved apparatet,
_____det styrker ordets makt.
_____Jo mindre det blir pratet,
_____jo mere blir det sagt”

I dag, når alle har en telefon i lommen, er det ofte vanskeligere å få svar enn det var da telefonen satt fast i veggen. Den gang visste man ikke hvem som ringte, nå står enten navn, telefonnummer eller “Skjult nummer” på telefonskjermen. Det er lenge siden Kurt Foss og Reidar Bøe sang Det ringer … Og enkelte revysketsjer er mer eller mindre ubegripelige for de som ikke har vokst opp med overbelastet telefonnett, sentralbord som ikke var en automatstemme med “tast 1 for kundeservice, 2 for faktura…” og daglig bruk av høflighetsformen De. Jeg håper Rolv Wesenlund ga en stor bukett blomster til sentralborddamen hos Forenede Annonsebyråer etter å ha laget Hvilket nummer ringer De?. Det vi hører, er nemlig ikke skuespill, men virkelige oppringninger som Wesenlund etterpå fikk lov til å bruke.

Raskere nyhetsformidling var også et resultat av den transatlantiske telegrafkabelen i 1898. Jeg tror ingen den gang hadde fantasi til å forestille seg hvor langt den utviklingen skulle gå, først med kabel, senere “trådløst”. Sportsnyhetene har kanskje gått opp løypa her. Da Egil Danielsen satte verdensrekord i spydkast under 1956-OL i Melbourne, ble det formidlet direkte på kortbølgeradio av Halfdan Hegtun. Det hørte jeg ikke, men jeg husker at jeg var på kjøkkenet hjemme da jeg hørte overføringen fra OL i Squaw Valley da Knut Johannesen satte verdensrekord på 10.000 m skøyter. Film av drapet på president Kennedy ble vist på norsk TV bare timer etter at det skjedde. Da USA angrep Irak etter sistnevntes okkupasjon av Kuwait, satt far og så selve krigsutbruddet på TV. Men den mest fantastiske TV-overføringen synes jeg fortsatt er månelandingen i 1969: to forskjellige himmellegemer, mennesker begge steder.

___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Medier, Språk

Sommerradio i NRK

5. august 2017 Torgeir Oma

Klikk på bildet for å se det i leselig størrelse.

“I Alltid nyheter i sommar er det eit litt endra sendeskjema”. Denne meldingen sender NRK Alltid nyheter etter dagsnyttsendingen kl. 9 på hverdager. Hva “litt endra” betyr, kan du se på illustrasjonen til høyre. Sendeskjemaet lengst til venstre er fra en tilfeldig valgt hverdag i mars. I midten står sommerens sendeskjema med alle NRK-produserte innslag – da blir det mange hull. Lengst til høyre står sendeskjemaet med alle innslagene som er unike for Alltid nyheter, altså ikke produsert sammen med andre NRK-kanaler – da er det helt tomt. Her kan man ikke betegne “litt endra” som en underdrivelse, uttrykket har fått en helt ny betydning.

Men NRKs nyhetsredaksjon lager i hvert fall Nyhetsmorgen, en to timers sending fra syv til ni alle hverdager? Ja … men. De to timene er i realiteteten en drøy halvtime med originalstoff som blir gjentatt én gang senere i Nyhetsmorgen og én gang i Dagsnytts hovedsending kl. 07.30. Etter denne dagsnyttsendingen kommer et utenriksinnslag som først ble sendt i Urix på lørdag, deretter et kvarter med et politikerportrett som blir sendt i reprise en time senere. Halvtimen med originalstoff inkluderer også presserunde to ganger og nyhetsoppsummering kvart på og kvart over hver time. Og alt som er sendt fra syv til ni, både nytt stoff og repriser, går altså i reprise fra ni til elleve.

Sommervikarer betjener tydeligvis mange funksjoner både i Alltid nyheter og andre NRK-kanaler. Derfor blir man ikke overrasket når ni-nyhetene blir etterfulgt av først to minutter total stillhet, deretter to minutter BBC World (som begynner og slutter midt i en setning) før reprisen på nyhetsmorgen begynner – uten noen kommentar til det foregående. Eller når det

Klikk på bildet for å høre “Alltid nyheter” (anførselstegenene er bevisst valgt) etter ni-nyhetene 3. juli 2017.

i stedet for Dagsnytt blir helt taust på NRK Jazz – og ingen forklaring.

NRK har 16 forskjellige radiokanaler. Jeg hører på Alltid nyheter om morgenen og NRK Jazz om kvelden. Hvis de er representative for resten av kanaltilbudet, er det et spørsmål om NRK burde redusere kvantiteten og øke kvaliteten.
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Medier, Språk

Språklig jåleri

5. august 2017 Torgeir Oma

De tre brosjyrene til høyre lå i postkassen en dag i forrige uke. Det er håndverkere som tilbyr tjenester en villaeier kan ha bruk for. Innehavernes navn slik de er oppgitt i Brønnøysundregisteret, kan tyde på et opphav i Polen eller et av de baltiske landene. Derfor er det kanskje ikke så rart at brosjyrene er forfattet på engelsk, bortsett fra at de er laget for det norske markedet, der gjengs språk fortsatt er norsk. Eller …?

Et par dager etter håndverkerbrosjyrene kom de første reklameavisene knyttet til at skolestart nærmer seg. “Back to school” heter det hos Elkjøp. Av de ti (!) reklametrykksakene denne dagen, var tre (Coop Extra, Coop Mega og Lefdal) uten språklig jåleri. De øvrige hadde “pyntet” seg med engelske uttrykk for å vise – ja, hva vil de vise med det?
– Elkjøp: Back to school
– XXL: All sports united
– Jysk: Scandinavian Sleeping & Living
– Staples: Make More Happen
– Princess: Better cotton initative
– Power: Kick start
Det er kanskje ikke så rart at utenlandskfødte håndverkere lager reklamebrosjyrer på engelsk?

I en tidligere blogg viste jeg en liste over engelske uttrykk brukt i norsk og kalte det “norwenglish”. Av de podcastene jeg hører på, er det særlig i Aftenpodden jeg legger merke til slik bruk av engelsk. Det grafiske bildet nedenfor av podcasten viser at særlig kulturredaktør Sarah Sørheim utmerker seg i så måte. De andre to podcastdeltakerne, politisk redaktør Trine Eilertsen og politisk journalist Lars Glomnes, er på et mer “vanlig” engelsknivå. Jeg har ikke registrert samme bruk av engelsk hos noen av de tre når de skriver. Kanskje er engelsken i Aftenpodden et resultat av at podcasten har en uhøytidelig form som gjør deltakerne mindre bevisst på språket enn når de skriver.

Lydgraf av Aftenpodden 6. juli 2017. Klikk på bildet for å se listen over de engelske uttrykkene og høre podcasten.

Men også i skrift er dette “engelsk i norsk”-fenomenet å finne. Professor Dag O. Hessen har jeg hørt i forskjellige radio- og TV-programmer, der jeg husker ham som klar og velformulert. Det er han også i kronikken Sannhet til salgs, som sto i Dagsavisen og Agenda Magasin i juni. Men i hvert avsnitt unntatt det siste står ett eller to engelske uttrykk brukt som om de var norske.

Nå er ikke dette noe nytt fenomen. Det som i dag kalles tenåringer, ble av mange kalt teenagere i min oppvekst, og lenge før det var betegnelsen backfish. Under vinterolympiaden i Oslo i 1952 tror jeg det ble sunget “Seier’n er vår”, men da Norge vant VM-finalen i håndball (Kristins hall på Lillehammer 1999), var dette hva man hørte i reportasjen:

For meg signaliserer overdreven bruk av motespråk (for tiden engelsk) en form for mindreverdighetskompleks. Det er ikke noe særnorsk fenomen, jeg tror det forekommer i mange små land. Dansken Christian Wilster (1797-1840) hyllet i et minnedikt Ludvig Holberg for hans arbeid for å fremme dansk språk. Noen linjer sto i en av mine skolebøker i folkeskolen:
_____“Hver Mand, som med Kløgt gik i Lærdom til Bund,
_____Latin paa Papiret kun malte,
_____med Fruerne Fransk, og Tydsk med sin Hund
_____og Dansk med sin Tjener han talte.”
Kanskje vi trenger en ny Holberg, som kan ironisere over og latterliggjøre jålespråket “norwenglish”. Men det ligger nok langt frem i tid at Norge får en språklov på linje med den Frankrike fikk i 1994, der det står at fransk skal være «språk for utdanning, arbeidsliv, handel og offentlige tjenester (…) og for skrevet, talt og audiovisuell reklame.»

I rest my case.
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta – uke 31

5. august 2017 Torgeir Oma 1 kommentar

___________________________________________________________________________

AF-1: På topp i nettavis: Selv om bruket her både ligger godt synlig til og vi driver med utadrettet aktivitet som blogg, er vi ikke vant med topp-oppslag i mediene. Men nettopp det ble Langset i Budstikkas nettavis forrige onsdag. Ikke under oppslaget om de dyreste eiendommene som er solgt hittil i år (denne eiendommen er ikke til salgs!), men i forbindelse med plagsomme strand-gjess.

oooOOOooo

AF-2: Frittgående folk: Den nordiske motstandsbevegelsen er en gruppering med så sære meninger at ingen med litt vett i behold støtter dem. Men organisasjonen er ikke forbudt. Derfor er det litt rart at NRK i flere meldinger sist tirsdag gjorde et nummer av at medlemmene fikk gå fritt i gågaten.

oooOOOooo

AF-3: Gravemaskin-bonanza: Noen som savner en gravemaskin? Det kan hende den befinner seg på motsatt side av veien her. På grunn av byggearbeider blir det levert eller hentet gravemaskiner flere ganger i uken. For øyeblikket står det tre der, og den ene har vært i bruk i dag, på lørdag.

oooOOOooo

AF-4: Usikker tidsangivelse: Ulykkestallet på norske veier går ned, og det er gledelig. Sist mandag kunne Guro Ranes i Statens vegvesen fortelle hvor langt tilbake i historien vi må gå for å finne like lave trafikkdødstall. “Like før krigen” har jeg hittil tolket som på slutten av 1930-tallet. Måten Ranes bruker uttrykket på, antyder at Korea-krigen (1950-53) nå er den perioden Statens vegvesen forholder seg til, for den foregikk for nesten 70 år siden.

oooOOOooo

AF-5: Sommerregn med lyn og torden: Det gikk en kraftig regnbyge med lyn og torden over bruket i går. Da er man glad for å ha nyrenovert tak med nye nedløpsrør. Det er sjelden å se vannet sprute ut av nedløpsrøret med tilsynelatende samme kraft som fra hageslangen. Lynet kom ikke så godt med på videoen, men tordenskrallet høres godt.

___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

29. juli 2017 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 30, årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 37. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

En del av forrige ukes blogg var viet minnedagen for 22. juli 2011. I den sammenhengen syntes jeg ikke det var passende å bringe inn diskusjonen om plassering av minnested og utforming av minnesmerke for det som hendte. Derfor kommer først nå lenke til to meningsytringer i Aftenposten om dette, et debattinnlegg fra Jørgen Lund og et intervju med domprost Anne-May Grasaas. Lenker til alt her i bloggen om minnested/minnesmerke om 22. juli står i kommentarfeltet under det første innlegget om saken.