Virtuell virkelighet 5/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Vv1: Champagne. Hvis disse nordmennene (av begge kjønn) skal fortsette å vinne skikonurranser, må noen gi dem et kurs i hvordan man håndterer en champagneflaske! Se ellers på klippet ovenfor (fra NRK Sportsrevyen) som et hjertesukk etter blogginnlegget Champagne fra desember 2016.

֎֎֎

Vv2: Dame? BBC Sounds er den britiske kringkastingskanalens nettspiller for radioprogrammer. Med det navnet kan man jo ta det litt piano når det gjelder bilder. Men at mannen på bildet ovenfor  heter Elizabeth, tviler jeg på.

֎֎֎

             

Vv3: Utslipp. De to Resett-lenkene ovenfor observerte jeg med få sekunders mellomrom. Så vidt jeg vet (mine geografikunnskaper er begrensede), ligger vulkanen Etna i EU, så det er ikke rart regjeringen reagerer mot utslippene derfra og synes slik oppførsel er uakseptabel.

֎֎֎

Vv4: Valgår. MDG (Miljøpartiet De Gale) gjør det ikke så bra på meningsmålingene til tross for sjarmoffensiv fra Lan Marie Nguyen Berg overfor bileierne i Oslo. Document refererer og kommenterer en meningsmåling som har stått i Nettavisen, og oppgir til slutt at feilmarginen er 1,2-3,3 prosentpoeng. Slike opplysninger burde stå først. Da har man bedre grunnlag for å vurdere Venstres og Demokratenes «like store» oppslutning på 2, 7 prosent.

֎֎֎

Vv5: Ny-ord. Overskriften ovenfor forteller hva Språkrådet vil fjerne, men ikke hva det vil sette inn i stedet for det som fjernes. Hva med kryptoamerikaner?

֎֎֎

Lenke i Resett 17. februar2021.

Vv6: Vinterferie. Med en viss bekymring har jeg sett naboen dra av gårde på vinterferie – med ski på taket! Enda en som ikke følger anbefalingene (Garborgs) om fysisk aktivitet.

 

֎֎֎

Det heter ansiktsmaske!

Vv7: Maske. Når en språknerd som jeg får en melding som den på plakaten til høyre, faller det helt naturlig å spørre om det er i orden at masken også dekker nesen. Det heter ansiktsmaske!

(Innlegget ble påbegynt 19.02.2021 og fullført 19.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 19.02.2021

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

NRK og Satiriks-trioen «Norske Grønnsaker» spiller jødescrabble (02.08.2019)
Christian Mikkel Dobloug er ikke særlig nådig i sin meningsytring i Resett, Shaun Matheson kom fra en flokk.

(Innlegget ble påbegynt 19.02.2021 og fullført 19.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 7, årgang 6

    • Hovedinnleggene sist:
      Solist i Universitetets Aula
      Kyndelsmesse og global oppvarming
      __________________________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
      Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
      Dette er 221. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Share

Navnedag for Randi

Randi var mors navn, og er derfor et navn jeg har nær tilknytning til.

Fra gårdsrommet til huset der mor vokste opp. Blant de oppstilte damene er mor nr. 4 fra venstre, hun står halvt foran mormor. Jeg tror bildet er tatt ca. 1918-1920. Klikk for større bilde.

Mor ble født i 1912, og vokste opp på Kampen i Oslo (som da het Kristiania). Morfar var kurvmaker som faren og broren, mormor var hjemmeværende med Randi og hennes lillesøster. De bodde i et av trehusene i Normannsgate, med utsikt fra stuevinduet i 2. etasje over hele byen (det lå en eplehage rett over gaten, der et leilighetsbygg nå stenger for utsikten). Mors mormor bodde også der. Jeg mener å huske at det var gasskomfyr på kjøkkenet, trolig med gass fra Christiania Gasværk, som hadde ledningsnett over hele byen fra sitt anlegg på hjørnet av Storgata og Hausmanns gate, og som holdt det gående til 1978 (gass ble etter hvert utkonkurrert av elektrisitet).

Mellom Kampen kirke og huset der mors familie holdt til, bodde familien Egner, der sønnen Thorbjørn var født samme år som mor. De må ha kjent hverandre og gått samtidig på Kampen skole (jeg tror det var rene gutte- og jenteklasser), men jeg kan ikke huske at mor fortalte noe om det, heller ikke da jeg hørte på barnetimen for de minste der Thorbjørn Egner var en populær programleder.

Mors foreldre ble skilt; jeg tror det var mens mor var tenåring. Ved hjelp av Digitalarkivet (folketellingene i 1910 og 1920) og Oslo adressebok har jeg funnet ut at mormor «flyttet hjem til mor» rundt 1930, men hun tok tilbake sitt pikenavn først mange år senere.

Mor fulgte en spesiell skoleordning som Kristiania hadde en periode, der elevene etter 5. klasse i folkeskolen kunne gå rett over i «fortsettelsesskole» som jeg tror førte videre til middelskole. Jeg husker mor fortalte at hun hadde gått på Nissens fortsettelsesskole for unge piker. I løpet av skoletiden lærte hun litt fransk, og kunne seksti år senere gjøre seg forstått på fransk overfor en kambodsjansk flyktning som var på besøk hos oss, så det må ha vært en god skole (eller mor hadde lett for språk). Etter middelskolen hadde mor lyst til å fortsette på gymnaset, men det hadde familien ikke råd til. Hun gråt, fortalte hun, da hun måtte slutte på skolen.

Så ble det handelsskole og kontorjobb som bokholder. Mor og far giftet seg i 1944, og det var et annerledes bryllup. Selvsagt var det preget av krigstid og okkupasjon, bl. a. ved at vielsen foregikk borgerlig (for å unngå nazi-prest) og ved at serveringen i bryllupsfesten kom i stand ved hjelp av vennekretsens rasjoneringskort. Men særlig ble bryllupsfesten preget av at bruden ikke kunne være til stede; hun var innlagt på Ullevål sykehus med difteri.

Mor ved den kjøkkenbenken far bygde etter at de hadde kjøpt Langset og flyttet dit i 1948. Bildet er trolig tatt i 1963. Kjøkkenbenken (ombygd til dagens høyde) og glass-skuffene over den er nå i mitt kjøkken.

Senere ble det mange sykehusopphold for mor, ikke på grunn av difteri, men fordi hun fikk leddgikt, noe som skjedde omtrent da jeg begynte på skolen. Til å begynne med var det mest merkbart i fingrene, men etter hvert ble også andre ledd angrepet. Mor var en av de første her til lands som fikk kunstig hofte; det var den gang en operasjon som medførte et par måneders opphold på Oslo Revmatismesykehus. Senere ble begge knærne operert og var etter det lite bøyelige, så mor kunne ikke gå trapper (trappeheisen hun fikk innvilget av trygdevesenet, eksisterer fortsatt i hovedbygningen på Langset). Etter at mor hadde fylt åtti, måtte hun amputere først høyre, senere også venstre ben, og ble helt avhengig av rullestol. Det må ha vært særlig vanskelig for henne å miste førligheten slik; da hun var ung, hadde hun drevet med bl.a. orientering, og hadde vunnet over Laila Schou Nilsen.

Med økende uførhet gjennom femti år kunne mor ha god grunn til å klage, men det kan jeg ikke huske at hun gjorde. Hun var glad i musikk, men visste nok ikke om Randi’s Rag, som Eubie Blake skrev til en annen Randi (Hultin) i 1977. Derimot snakket hun av og til om Indian Love Call med Jeanette MacDonald og Nelson Eddy. Musikken tror jeg hun kjente fra 1936-filmen Rose-Marie, og jeg synes den passer her til slutt– to dager før morsdag:

Se også De som bygde landet, som jeg skrev på fars navnedag i 2017.

(Innlegget ble påbegynt 10.02.2021 og fullført 10.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Virtuell virkelighet 4/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Vv1: Blogg-rot. Faste blogglesere med skarpt blikk for detaljer har sikkert oppdaget den litt «vaklende» nummereringen av de første utgavene i denne årgangen. Det er ikke så lett når man lenge har vært vant til å summere ett tosifret og ett énsifret tall (f.eks. 48+1), og så plutselig skal summere to énsifrede tall (f.eks. 4+1). Nå har jeg kontrollert både innholdsfortegnelser og oversikten over innhold i tidligere utgaver, og tror alt er riktig. Og som grisen er jeg salig i min tro …

֎֎֎

Den som absolutt vil leve risikofylt, kan klikke ovenfor for å lese om forholdsregler man kan ta.

Vv2: Garborg-jungelord. Aftenposten-overskriften til høyre ble uttrykt mye bedre av Arne Garborg – allerede for 126 år siden («Til deg, du hei» i Haugtussa, 1895). Avisen har også hatt et oppslag om hvordan man kan ta vare på både ski og miljø. Det har jeg løst svært enkelt. Mine treski av merket Bonna og med Huitfelt-bindinger har sin plass på garasjeloftet, og er ikke i bruk – i tråd med Garborgs anbefaling.

.

֎֎֎

Vv3: Mrsmt. Ettersom NRK-progammet Nytt på nytt for tiden gjør som andre publikumsarrangementer og sløyfer publikum, må redaksjonen selv stå for den hjertelige latteren når noe er morsomt (ellers kan det hende at seerne ikke forstår at de skal le). Her er en litt forkortet (lyd-)utgave av innledningen sist fredag:

֎֎֎

To NRK-medarbeidere?

Vv4: Logo. Kan det være en sammenheng mellom latteren i Vv3 og bildet til høyre? Bildet er i min nettleser lenke til NRK TV. Jeg har ikke valgt det selv, så dette må være levert av NRK, trolig basert på nettadressen da jeg opprettet lenken. Jeg synes bildet passer godt, på samme måte som Telenors logo, som er en ødelagt propell.

֎֎֎

Resett-lenke 5. februar 2021. Klikk for å lese artikkelen.

Vv5: Hagioptasi. Overskriften ovenfor beskriver presist (om enn litt beskjedent) den følelsen jeg selv har. Men er det et personlighets-trekk eller en diagnose?

֎֎֎

Vv6: Sous. At Carl-Erik Grimstad ikke lenger er sous-sjef ved Det kongelige slott (han sluttet for mer enn 25 år siden), kan være en medvirkende årsak til at det sjelden serveres fiskeboller i hvit sous ved slottsmiddager. Klippet nedenfor er fra Resett, som røper hva VG har gjemt bak et «klikke-agn». Hvis dét pirrer nysgjerrigheten, så klikk nedenfor og les – det blir Resett glad for.

֎֎֎

Miljøpartiet de grunne, Sosialistisk senterparti og Bebreiderpartiet vil alle i regjering etter valget – sammen med hverandre?

Vv7: Regjeringskandidater 1. De tre partiene på illustrasjonen ovenfor ønsker å avløse den nå sittende regjeringen etter høstens stortingsvalg. Valgdagen er mandag 13. september. Valgdistriktene er de samme som før fylkessammenslåingen ved forrige årsskifte, og følger de gamle fylkesgrensene.

֎֎֎

Klikk for å lese hva Resett skrev om denne saken 9. februar 2021.

Vv8: Regjerings-kandidater  2. I forrige notis var det bilde av Une Bastholm, leder for MDG (miljøpartiet de grunne/gale/griske). For ikke å skape mer splid mellom dette blokkuavhengige partiet og de to andre som ønsker regjeringsmakt, er her et bilde av Slagsmål Vedum (leder av Sosialistisk Senterparti) og Gasj Tøre (leder av Bebreiderpartiet).

֎֎֎

Vv9: Riksrett. At Resett er så opptatt av riksrettssaken (den i skrivende stund pågående  i Sambandsstatene), tar jeg som enda et tegn på at Norge er på vei til å bli den 51. staten, kanskje med Donald J. Trump som guvernør? Den siste riksrettssaken her til lands foregikk ellers i 1926-27 mot medlemmer av regjeringen Abraham Berge, den endte med frifinnelse, og det er neppe den saken Resett lover at man kan følge «live».

֎֎֎

Document 9. februar 2021.

Vv10: Vantro. Sannsynligvis hører jeg til blant de vantro, uansett fra hvilken religion man betrakter meg. Det har jeg hittil sett på som et problem i det neste liv (som jeg ikke tror finnes), men oppslaget til høyre kan tyde på at det eventuelle problemet (utfordringen?) har rykket noe nærmere.

(Innlegget ble påbegynt 11.02.2021 og fullført 11.02.2021)

.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 12.02.2021

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Nina Karin Monsen fyller år (29.05.2020) 
En ny barnelov er under utredning. Jeg har ikke sett Nina Karin Monsen uttrykke noen mening om utkastet, men tror ikke hun er grunnleggende uenig i det som kommer frem i Resett-artikkelen Sp-politiker om ny barnelov: – Så lenge man har eggstokker er man ikke en mann eller meningsytringen samme sted, En mor er en mor, ikke en «fødeforelder» – og det er helt vanvittig at vi i det hele tatt må si det. Maria Zähler, som har skrevet den siste, har solid bakgrunn for å mene noe om dette.

Klimajus eller klimapolitikk? (01.01.2021)
Som nevnt mot slutten av innlegget det er lenket til ovenfor, undrer jeg meg over sammenhengen mellom menneskeskapt CO2 og CO2-innholdet i atmosfæren. Document undrer seg ikke, men tviler på om det er noen sammenheng, og formidler tvil og kritiske synspunkter i artiklene Kinesisk studie viser at solflekk­aktivitet kan ligge bak klimaendringer og Ingen land bruker mer på «grønn omstilling», likevel hevder ny rapport vi er verst i verden.

(Innlegget ble påbegynt 12.02.2021 og fullført 12.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 6, årgang 6

  • Solist i Universitetets Aula
    Strykeorkester ved de fem skolene i Østre Bærum i 1960. Fra «skramleorkester» til strykeorkester. Ukentlig spilletime, lite øving.
  • Kyndelsmesse og global oppvarming
    Halvveis i vinteren? Isen på Sandviksbukta i nyhetene. Tidligere vintre.
  • Virtuell virkelighet 3/21
    Prøysen-jungelord ֎֎ Bæring-plagen ֎֎ Aldersbevis ֎֎ Seterjenter? ֎֎ Virusannonse? ֎֎ Språknøtt ֎֎ Avstengt ֎֎ Vaksinenytt
  • Tilbakeblikk 05.02.2021
    Vaktmesteren og villdyret (27.11.2020) ֎֎ NRK og Satiriks-trioen «Norske Grønnsaker» spiller jødescrabble (02.08.2019)
    • Hovedinnleggene sist:
      Galgenhumor med musikk: Dr. Strangelove
      Den gamle mannen og pol-køen
      __________________________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
      Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
      Dette er 220. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Share

Solist i Universitetets Aula


På veggen ved pianoet henger en fiolin. På den har jeg fremført Seterjentens søndag av Ole Bull, som ble født for 210 år siden i dag.

Edvard Munchs maleri Solen pryder veggen bak scenen i Univesitetets Aula.

Fremføringen skjedde i Universitetets Aula i Oslo 27. mars 1960. Det var ikke en debutkonsert, men en del av Høvik skoles strykeorkesters bidrag til en felleskonsert for strykeorkestrene i Østre Bærum (Høvik, Stabekk, Jar, Grav og Lysaker – tenk at alle disse skolene hadde strykeorkester i 1960!).

At orkesterets dirigent, Einar Nordbø, hadde gitt meg solist-oppdraget, kan tyde på at han hadde forhåpninger til min videre utvikling som fiolinist. Der har jeg nok skuffet ham. Riktignok hadde jeg fiolin som hovedinstrument da jeg tok musikk grunnfag, for det var det eneste instrumentet jeg følte at jeg behersket. Som medlem i strykeorkesteret hadde jeg en ukentlig individuell spilletime med Nordbø. Han må ha skjønt hvor lite jeg øvde, men var svært tålmodig og hyggelig. Og noe av det jeg lærte, brukte jeg både til opptaksprøven til musikk grunnfag og som eksamensnummer ved muntlig eksamen der. Men det viktigste jeg lærte som medlem av Høvik skoles strykeorkester, var nok det å spille sammen med andre og å følge en felles instruksjon fra en dirigent.

Mine første fiolintimer hadde jeg hos Øyvind Hultberg, som bodde noen hundre meter unna. Før det hadde jeg fått min musikalske grunnutdanning i «skramleorkester» og blokkfløyteorkester på Høvik skole. Hvordan foreldrene mine hadde funnet frem til Hultberg, vet jeg ikke. To naboer i veien var pianolærere, og de kan ha gitt mor et tips, eller kanskje Eva Sandvik Stugu, som ledet både «skramle»- og blokkfløyteorkesteret, hadde gitt et råd. For meg ble det i hvert fall en lykkelig løsning. Men fiolinen har lenge hengt ubrukt på veggen, og med en  litt redusert venstrehånd tror jeg ikke jeg klarer å spille noe særlig, selv om jeg fortsatt kan plystre mitt eksamensnummer, Händels fiolinsonate i F-dur, som jeg lærte hos Nordbø, og som den gang lå innenfor mine fiolintekniske ferdigheter. Men jeg har aldri spilt sonaten sammen med piano, og Kate Slobody musiserer langt bedre i denne YouTube-innspillingen enn jeg gjorde :

På YouTube fant jeg også et bravurnummer som Einar Nordbø forsøkte å lære meg. Det inneholder alle de finesser man kan få til på en fiolin: raske løp, spiccato (hoppende bue), dobbeltgrep (flere toner samtidig), flageoletter («fløytetoner») – teknikker jeg behersket enkeltvis, men ikke i en sammenhengende fremføring. Men jeg var ganske god i de langsomme partiene i begynnelsen, tror jeg:

Strykeorkestrenes konsert i Aulaen 27. mars 1960 fikk forhåndsomtale i Aftenposten og en slags anmeldelse i Budstikka. Jeg var ikke nevnt noen av stedene. Men jeg vet at da jeg sto på scenen i Aulaen, var jeg så nervøs at jeg skalv, noe som gjorde at jeg fikk  veldig fin vibrato (skjelvetone) på fiolinen.

(Innlegget ble påbegynt 02.02.2021 og fullført 02.02.2021)
Se også dagens Virtuell virkelighet.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kyndelsmesse og global oppvarming

Ved kyndelsmesse, som var sist tirsdag (2. februar), snur bjørnen seg i hiet, sier gammel folketro. Da har også halvparten av vinterens sne lagt seg, heter det også. Hvis det siste stemmer, må vi nok belage oss på at det kommer til å falle enda et par centimeter sne de neste månedene.

Det er ingen nyhet at isen legger seg på Sandviksbukta, heller ikke at folk går ut på isen. Det finnes bilder av hesteveddeløp på isen rundt forrige århundreskifte, og selv kjørte jeg bil der tidlig på 1960-tallet. Men både veddeløp og bilkjøring foregikk midt på  bukta, ikke ved utløpet av Sandvikselva, der isen alltid har vært usikker, og der de fleste som gikk gjennom isen sist helg, befant seg. At folk er så dumme, er en nyhet.

Denne ukens temperaturvarsel for Sandvika fra Yr. Klikk for å se tabellen større.

For tiden er vi ikke særlig berørt av global oppvarming her på bruket, og det varsles heller ingen hetebølge med det første. Selv om dette er enkeltobservasjoner, stusser jeg fortsatt over den påståtte sammenhengen mellom menneskeskapte CO2-utslipp og varmere klima, som nevnt i et tidligere blogginnlegg.

Men snedybden er, som nevnt, overkommelig denne vinteren. Som vaktmester passer det meg bra. Jeg husker med skrekk tidligere vintre, da meteorologene varslet «en del snø»:

Og jeg har dokumentert det arbeidet som følger av et nokså vanlig snefall (ca. halvannen time komprimert til ca. ett og et halvt minutt):

(Innlegget ble påbegynt 02.02,2021 og fullført 02.02,2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Virtuell virkelighet 3/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Vv1: Prøysen-jungelord. Den skinndøde mannens «enke» til sin ektefelle da han våkner til live i begravelsen og stiger ut av kisten (fra Alf Prøysens Koleravise): «Nei, legg deg nå pent nedi kista di nu.
Du veit dokter ‘n hæin skjønne det bære hell du!»

֎֎֎

Lenke i Resett 31. januar 2021.

Vv2: Bæring-plagen. Det sosiale stempelet vi som bor i Bærum, enkelte ganger får av folk som bor andre steder, er tidligere omtalt her i bloggen. Men at det har blitt en politisak, slik klippet til høyre viser, var ukjent for meg.

֎֎֎

Lenke i Resett 29. januar 2021.

Vv3: Aldersbevis. Overskriften til høyre fikk meg til å tenke på en bekjent som fortalte at han hadde vært på postkontoret for å hente en verdisending. «Har’i leggimitasjon?» spurte damen i luken. Min bekjente, som trodde at alle forstår ironi, så ned på leggene sine og svarte: «Nei, de er helt ekte.» Nuvel. På vinmonopolet får vi som er over 70, fortsatt handle uten legitimasjon. I hvert fall var det slik forrige lørdag.

֎֎֎

Vv4: Seterjenter? Som nevnt i dagens innlegg Solist i Universitetets Aula har Ole Bulls komposisjon Seterjentens søndag en gang stått på mitt fiolinrepertoar (jeg tror originaltittelen ble skrevet Sætergjentens søndag – gjente med g). For Ole Bull, som var bergenser, var det naturlig med felleskjønn for ordet jente, derfor jenten og ikke jenta. Alexander Rybak, som i likhet med Ole Bull (og jeg!) spiller fiolin, er ikke bergenser (familien hans kommer fra Hviterussland), og han ga tittelen en ny vri i et radioprogram for noen år siden:

֎֎֎

Vv5: Virusannonse? En forgjenger til annonsen ovenfor ble omtalt i bloggens utgave på 1. juledag. Budskapet er for meg fortsatt like uforståelig, og jet har fortsatt ikke turt å klikke på «Åpne».

֎֎֎

Vv6: Språknøtt. Ganske tidlig i denne bloggens historie skrev jeg om den språklige utfordringen og/å, noe jeg trodde var et norsk fenomen siden de to ordene vanligvis uttales nokså likt. Men sannelig forekommer fenomenet også på engelsk – etter hva jeg har observert oftest i sammenstillingen «try and», noe som neppe skyldes påvirkning fra norsk. Hør på denne egenannonsen fra BBC, og send gjerne en forklaring på hvorfor Petroc Trelawny her gjør en klassisk og/å-feil («we try and craft …»):

֎֎֎

Lenke i Resett 3. februar 2021.

Vv7: Avstengt. Nå er vi mer avstengt fra verden enn de var under okkupasjonen 1940-45. Riktignok blir man ikke beskutt hvis man prøver å komme seg til Shetland med båt. Men svenskegrensen er stengt – begge veier.

֎֎֎

Vv8: Vaksinenytt. Endelig en nyhet som kan få fart på corona-vaksineringen, selv om det fortsatt mangler noen opplysninger. Det sies f.eks. ikke noe om hvorvidt jeg kan bruke langermet eller kortermet skjorte, eller kanskje det holder med en T-skjorte – den har jo også ermer. Uansett: Åse Marit Befring fortalte i NRK Alltid nyheter torsdag om en helt ny vaksineringsmetode, som jeg tror også vaksineskeptikere må kunne akseptere:

(Innlegget ble påbegynt 04.02.2021 og fullført 04.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no