AF1 – Skole-rim: Innlegget i Aftenposten fra tre elever på Brannfjell skole er omtalt i innlegget Det svake kjønn?. Emnet her under Alternative fakta er parolen deres i demonstrasjonstoget 8. mars. Hvis parolen er ment som et rim, er det mulig at elevenes norsklærer bør prøve med litt veiledning, for når første linje ender på -ole, venter jeg at siste linje også skal gjøre det. Men kanskje er parolen skrevet med tanke på eventuelle kinesiske tilskuere, de uttaler som kjent R-lyden som L-lyd.
oooOOOooo
Sitatet i teksten er ikke å finne i Maos lille røde bok.
AF2 – Mao-sitat: Siste setning i notisen ovenfor fikk meg til å tenke på et intervju som skal ha blitt gjort med formann Mao den gang han ledet Kina. Intervjueren ville presse Mao litt på demokrati i Kina, og følgende replikkveksling fant sted (gjengitt på engelsk fordi poenget er uoversettelig):
Intervjuer: When did you have your last election?
Formann Mao: Eigth fifteen this molning”
oooOOOooo
AF3 – Interiørarkitektur: Aftenpostens lørdagstillegg Bolig er for de spesielt interesserte, og jeg er ikke blant dem. Men sist lørdag hadde forsiden av tillegget en ingress om noen som skulle finne plass til en “lounge”, og da våknet språknerden i meg. Hvorfor dette engelske ordet? Om opphavet er Aftenpostens Kjersti Edvartsen eller Trond Lien og Martin Brunner som bor i leiligheten, vet jeg ikke, men jeg synes det er språklig jåleri. Hva lounge betyr, fant jeg i Store Norske Leksikon, og forklaringen der kan også tyde på at man burde valgt en annen betegnelse.
Klikk på bildet for å lese om de to som skulle finne plass til en lounge (omtalt fire ganger i teksten, og innringet med rødt).
oooOOOooo
AF4 – Uventet svar: Tirsdag til uken er det fem år siden daværende europaminister Vidar Helgesen svarte på spørsmål i Stortingets spørretime fra SVs sjarmtroll Karin Andersen. Det er verdt et gjensyn, hentet fra Stortingets nettsider:
oooOOOooo
AF5 – Snart valg: Som kjent er det presidentvalg i USA om bare ett og et halvt år. Med så kort tid igjen, er det naturlig at Aftenposten, i et oppslag over to helsider pluss en tredjedel av forsiden, presenterer den ene av kandidatene for Demokratene. Jeg følger spent med på oppfølgingen frem til nominasjonsvalgkampen begynner om et knapt år.
(Innlegget ble påbegynt 22.03.2019 og fullført 22.03.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Lakseberget utfyllingsområde (mange blogginnlegg)
Sist onsdag orienterte Anne Trine Hoel og Ellef Ruud fra Bærum kommune om “Sandvika Sjøfront og utfyllingen ved Lakseberget”. De nevnte et par ganger evalueringsutvalget som i januar la frem sin vurdering av mulighetsstudiene for “sjøfronten”. Men i løpet av den timen de holdt på, sa de ikke et eneste ord om at utvalget fraråder stor utfylling langs Lakseberget eller at det fraråder bebyggelse der. Dette er helt i tråd med hva jeg har opplevd av “informasjon” i denne saken fra kommunen tidligere.
Elin Børrud, leder for ekspertutvalget, skrev i en e-post-kommentar til Mange muligheter for Sandviksbukta (15.03.2019) ___“Takk for tipset – godt skrevet! ___Fortsett å skrive, det er viktig at folk følger med på disse ___kompliserte prosessene.”
Klikk på lenken Alt om Sandviksbukta til venstre for å få en oppsummering med lenker til alt som er skrevet her i bloggen om Sandviksbukta.
Holmen “Danmark” i Sandviksbukta (08.03-2019)
Den etterlyste NRK-sketsjen er funnet etter at jeg henvendte meg til NRKs publiumsservice. Trond Kirkvaag og Otto Jespersen hadde i 1998 serien Trotto libre, der Danmark, for anledningen omdøpt til “den lille øya Hudlaus”, var med i første episode. Blogginnlegget er oppdatert, klikk på bildet nedenfor for å se klippet.
(Innlegget ble påbegynt 22.03.2019 og fullført 22.03.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Mange muligheter for Sandviksbukta
Ett gyldig vedtak for Sandviksbukta: Kommunedelplanen.”Mulighetsstudier” der ikke å fylle ut ikke er oppgitt som en mulighet. Lakseberget unntatt: Flere interessante ideer, men også underlige påfunn. Ekspertutvalg fraråder utfylling.
Ukens biting: “Streik”
Streik slik det opprinnelig var. Streik i våre dager. “Streik” for klimaet.
Alternative fakta 11/19
Sensasjonelt om Johaug-saken <¤> Presset landslagssjef <¤> Ånden som går <¤> Språklig finurlighet <¤> Trafikkulykke i gamle dager
GALTESUND var et kullfyrt dampskip. Det var et vakkert skip, men det er grunn til å sende en tanke til bl. a. fyrbøterne (fra fyrrommet om bord t.h.), som under nokså tøffe forhold sørget for at maskinen fikk damp til fremdrift.
I dag er det 77 år siden kystruteskipet DS GALTESUND ble kapret av norske motstandsfolk ledet av kaptein Odd K. Starheim fra Kompani Linge. Kapringen skjedde i åpen sjø vest for Jøssingfjord. Det var kuling med snøbyger, og kystbefolkningen registrerte bare at skipet hadde forsvunnet. Man var redd for at det kunne ha gått på en mine. Men GALTESUND kom trygt til Aberdeen, og ble satt inn i transporttjeneste langs kysten av Storbritannia. Året etter ledet Starheim en ny kapring, denne gang av DS TROMØSUND. Men denne gangen skjedde kapringen mens skipet lå til kai i Rekefjord, myndighetene oppdaget hva som skjedde, og det ble skuddveksling med tyske soldater på kaien. Skipet seilte mot Storbritannia, men ble bombet i senk av tyske fly, og alle om bord omkom.
Klikk på tittelbildet for å se filmen.
GALTESUND ble kapret til alliert tjeneste. Et annet norsk skip, MS LIDVARD, kom seg også fra tysk-kontrollert til alliert havn, men på en mer utspekulert måte. Skipet lå internert i Dakar, som var kontrollert av det tysk-vennlige franske Vichy-regimet. Hvordan LIDVARD tross vakthold kom seg fra Dakar sørover til det britisk-kontrollerte Freetown i Sierrea Leone, er fortalt i filmen Flukten fra Dakar, som er tilgjengelig på YouTube. Jeg vil nødig ødelegge filmopplevelsen, og overlater derfor til de som ikke vil se filmen å lese om den på Wikipedia.
LIDVARD forlot Dakar med redusert mannskap, fordi 20 mann hadde rømt i livbåter før skipet kom seg ut. Lenger nord, i den marrokanske byen Port Lyautey (i dag Kenitra), lå MS NYHORN og flere andre skip internert. For å hindre at besetningen rømte, var alle livbåter og andre småbåter fjernet. Men sjøfolkene rømte likevel. For med materialer som var brukt til å stemple (støtte opp) lasten, bygde de i skjul i lasterommet kjøl- og spantverk til båter som ble trukket med seilduk. Med disse seilte besetningen til britisk-kontrollerte Gibraltar, en distanse på nærmere 300 km.
T.v.: En av de selvbygde båtene fra NYHORN fotografert etter ankomst til Gibraltar.
T.h.: En av båtene fra Nyhorn ble tatt vare på og sto utstilt i Norsk Sjøfartsmuseum.
Det finnes to øyenvitneskildringer av flukten i de selvbygde båtene. Ingolf Sexe, 2. styrmann og telegrafist på NYHORN, har fortalt i sin dagbok om én av seilasene. En annen er beskrevet i en rapport som 2. styrmann Hans Omland fremla ved sjøforklaring i Gibraltar (sjøforklaringen ble holdt fordi én mann hadde falt overbord og forsvunnet på denne ferden).
“Kvarstad”-båtenes to forsøk på å nå Storbritannia. Tallene i gule sirkler markerer hvor skip ble senket.
En større flukt av skip til britisk havn skjedde i 1941 og 1942. Det var de såkalte “kvarstad”-båtene (kvarstad er svensk for arrest). Ca. 15 skip som lå i svensk havn da Norge ble angrepet 9. april 1940, ble etter hvert samlet i Göteborg. For begge de krigførende partene var disse skipene, dels også lasten, av stor verdi. Fem skip kom seg til Storbritannia i januar 1941, hvoretter de resterende ble tatt i arrest. Disse ti fartøyene ble forsøkt seilt til Storbritannia i april 1942, men bare to kom frem. To andre vendte tilbake til Sverige og ble der resten av krigen, mens de øvrige seks ble senket, dels av tyske fartøyer og fly, dels av egen besetning. Wikipedia forteller ganske utførlig hele “kvarstad”-historien.
Fra disse historiene om flukt til alliert-kontrollert område sitter jeg igjen med ett inntrykk: beundring. Ikke p.g.a. det dristige i selve flukten, men fordi sjøfolkene valgte å flykte. Svært mange av dem kunne hatt behagelige dager i trygghet der skipet lå internert. Men de rømte til alliert område, der de gikk inn som mannskap i Nortraship-flåten. Med 2000 norske sjøfolk omkommet i krigsforlis under 1. verdenskrig, visste alle norske sjøfolk hva krigsseilas var allerede da krigen brøt ut i september 1939. Likevel valgte de det. Uforståelig – og beundringsverdig.
(Innlegget ble påbegynt 12.03.2019 og fullført 14.03.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Alle planer for Sandviksbukta må vurderes mot det ene gyldige vedtaket som finnes: Kommunedelplan for E-18-korridoren Lysaker-Slependen med tilhørende Planbestemmelser. Kommunedelplanen omtaler rekreasjonsarealer og byutvikling, og krever regulering. Planbestemmelsene krever synlig sammenheng mellom Malmskrivergården og bukta nedenfor. Ordlyden fra begge dokumenter er gjengitt nederst i dette innlegget.
Klikk på kartet for å se det i stor utgave.
I august i fjor engasjerte Bærum kommune tre arkitektfirmaer for å utarbeide “mulighetsstudier” for “Sandvika sjøfront”. Lakseberget ses på som en del av denne “sjøfronten”. Reguleringsplanen for Lakseberget skal etter planprogrammet være ferdig i desember i år. Men allerede i august i fjor ba kommunen om ideer om hvordan den utfyllingen som ikke er vedtatt, skulle bygges ut, med signal om at det kan påregnes én million kubikkmeter masse til utfyllingen. I planprogrammet som nylig ble vedtatt, anslås arealet til mellom 50 og 90 dekar. Alternativet å la være å fylle ut og bebygge ble ikke utredet. Det har derimot beboere langs Lakseberget gjort. Ideen, som følger kommunedelplanen, er presentert for Bærum kommunes Planutvalg. Den tok utgangspunkt i noe som ble sagt på Bærumskonferansen 2019 i januar av Anne Beate Hovind, som er prosjektleder for kunst i Bjørvika utvikling:
De tre “mulighetsstudiene” ble presentert i desember. Ser man bort fra Lakseberget, er det en del interessant i dem. Jeg har stor sans for Norconsults ide om forbindelse mellom Høvikodden og Kalvøya. Men i stedet for deres forslag om bro, ville jeg foreslå undervannstunnel med utsikt ut i vannet. Det vil være en opplevelse i seg selv, og vil gjøre at seilingsleden inn til Sandvika forblir like åpen som nå. Norconsults mulighetsstudie hadde den gode ideen å knytte sammen Høvikodden og Kalvøya, slik at Sandviksbukta kan omsluttes av en sammenhengende turvei. Med tunnel i stedet for Norconults bro kan det bli en variert og spennende tur året rundt.
Som nevnt ga programmet for studiene to klare retningslinjer: utfylling og utbygging. Begge deler er såvidt jeg kan forstå i strid med kommunedelplanen. I blogginnlegget Holmen “Danmark” i Sandviksbukta viste jeg hvordan LPO-Grindaker-Rambøll tenker seg Danmark omringet av bebyggelse. Rodeo skriver: “Sandvika trenger flere folk! Fler folk som bor der …” – m.a.o.: vi som allerede bor der, er ikke så interessante. Firmaets studie “Pollen i Sandvika” tar høyde for at vannkvaliteten i denne pollen blir ødelagt, og de har fjernet den fredede Malmskrivergården.
T.v.: “Malmskriverbukta” og Malmskrivertorget(?) i Rodeos “sjarmerende” versjon. Malmskrivergården ligger muligens et sted bak de nærmeste blokkene.
T.h.: Rodeo har i sin studie prestert å gjøre pollen så innestengt at det må graves kanal til Sandvikselva for å sikre tilstrekkelig sirkulasjon i vannet.
LPO-Grindaker-Rambøll: Utsikt fra Bærum rådhus.
På bakgrunn av den pågående diskusjonen om hvordan Munch-museets nye bygning “Lambda” virkelig blir seende ut, gjør man seg sine tanker om arkitekttegningene i mulighetsstudiene. LPO-Grindaker-Ramboell står bak tegningen til høyre, som bærer tittelen “Utsikt fra Rådhuset mot bygaten”. Bortsett fra at dette utsiktspunktet ikke er tilgjengelig for publikum – de står på bakken, ikke på Rådhusets tak – viser tegningen samme kreativitet som Hulda Tegnér Grønneberg da hun malte profilen av Skaugumsåsen i 1889. Geografikunnskapene ser også ut til å svikte, t.o.m. hos det Sandvikabaserte Norconsult, som kaller småbåthavnen de har foreslått i Solvikbukta, for Høvik brygge. Høvik ligger nesten to kilometer i luftlinje fra Solvikbukta og har ikke tilknytning til sjøen, men navnet Høvik har kanskje høyere prestisje?
“Mulighetsstudiene” er vurdert av et uavhengig ekspertpanel ledet av Elin Børrud, professor i byplanlegging ved NMBU. De kommer med generelle, gode råd når det gjelder gjennomføring av arbeidet, finansiering og ikke minst medvirkning fra berørte parter. Når det gjelder det panelet kaller Lakseberget, dvs. strekningen fra “Malmskriverbukta” til Sjøholmen, er særlig panelets første to punkter interessante. De gjengis her med min kommentar. ___“Utfylling av overskuddsmasse i fjordbassenget bør være moderat. Utbygging ___på utfylling ved Lakseberg bør skje vest for den lille holmen «Danmark»”.
Dette er i tråd med tonen i høringsuttalelsene fra Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Akershus (Viken), Kystverket og Fiskeridirektoratet. Forhåpentlig tar politikerne dette til følge, og skrinlegger hele utfyllingsprosjektet. Når det gjelder utbygging vest for Danmark, er dette i strid med kommunedelplanen, og må også skrinlegges. ___“All utfylling i sjøen ved Lakseberget må vurderes mot Sandviksåsens terreng. ___Snittet fra Sandviksåsen og ned i sjøen må vurderes mer detaljert i forhold til ___fjordlandskapets tålegrense mht. oppfyllingsgrad og evt. byggehøyder.”
Programmet for “mulighetsstudiene” sa ingenting om kontakt mellom foreslått utbygging og eksisterende bebyggelse. Noen av studiene går likevel inn på dette, men ikke for Lakseberget. Det er prisverdig at ekspertutvalget ser dette i den rette sammenhengen.
Det er bare drøyt nitti år siden bildet nedenfor ble tatt. Det viser Sandviksbukta en gang på 1920-tallet med den opprinnelige Kadettangen i bakgrunnen. Gjennomføres de beste av forslagene som nå er til debatt, kan jeg kanskje ta turen “Sandviksbukta rundt” allerede på min nittiårsdag. Nå gjelder det at alle gode krefter bidrar til en god løsning slik at jeg kan glede meg over turen, enten den skjer ved hjelp av gåstol eller pr. (sorte) englevinger.
Sandviksbukta trolig ca. 1925 (sjøbadet på Danmark ble åpnet i 1925, roklubbens hus på Kadettangen ble revet på slutten av 1930-tallet – bebyggelsen på Kadettangen kan tyde på at det er tidlig i perioden 1925-40). Klikk på bildet for stor versjon.
Kommunedelplanen omtaler rekreasjonsarealer og byutvikling, og krever regulering (5.4 Vurderinger avarealbruk): ___Lakseberget ___Ny E18 i tunnel frigjør store arealer mot fjorden. Etablering av ___rekreasjonsarealer ved Lakseberget er en del av E18-prosjektet. Arealbruk og ___utforming avklares i reguleringsplan. ___Sandvika ___Rivning av eksisterende motorveibru frigjør store arealer til byutvikling. ___Arealbruk og utforming av lokalveinettet avklares i reguleringsplan. ___Kommunedelplanen stiller krav om områderegulering.
Planbestemmelsene krever synlig sammenheng mellom Malmskrivergården og bukta nedenfor (1. Hensyn til landskap): ___3. Landskapet mellom Bærum Rådhus, Gamle Drammensvei og Kadettangen ___Samferdselsanlegg, bebyggelse og landskap innenfor hensynssonen skal ___utformes med en visuell åpenhet som skal ivareta følgende forhold: ___o (…) ___o At den visuelle sammenhengen mellom Malmskrivergården og _____Malmskriverbukta opprettholdes ___o (…)
(Innlegget ble påbegynt 12.03.2019 og fullført 14.03.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
En gang, i en langt mindre regulert tid enn nå, var streik et risikoforetak. Man nedla arbeidet kollektivt, javel. Men man var ikke sikret å få det tilbake når streiken var slutt. Dette var også en tid da streik var en reell konfrontasjon mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, der streiken var et reelt våpen fordi den rammet arbeidsgiverens fortjeneste direkte. Streik er da også en fornorskning av det engelske strike, som betyr slag.
Overskriften som dette bildet sto til, forteller hvem som rammes av sykepleiernes streik: “Pasienthotellet på Ullevål kan bli stengt på grunn av sykepleierstreiken”.
Hvis hensikten med streik er å ramme arbeidsgiver, er streik i det offentlige meningsløst. Arbeidsgiver er omtrent den eneste som ikke blir rammet, det går bare ut over de som er avhengige av den offentlige tjenesten som streiker. Dagens samfunn er dessuten så komplisert at alle streiker i praksis er av denne typen, som f. eks. en streik i et privat flyselskap. Jeg er ikke fremmed for å kalle denne typen streik for en gisselsituasjon, selv om man alltid pliktskyldigst snakker om å unngå “fare for liv og helse”.
Mens LO og NHO begynner årets tariff-forhandlinger, og NRK-journalistene forventningsfullt spør om det er fare for streik, er det en annen streik som er mer aktuell. Skoleelever vil streike for klimaet. Ungdommelig engasjement er prisverdig, men her ser jeg ikke sammenhengen. Faktisk gir dette en helt ny betydning av begrepet streik: den rammer ikke arbeidsgiver, den rammer ikke tredjepart – den rammer bare de som streiker (jeg forutsetter da at man lærer noe av å være til stede når undervisningen foregår). Det som her skjer, er ellers (i henhold til medieomtalen) demonstrasjoner, ikke en streik, og kunne derfor like gjerne vært avviklet etter skoletid. Det er også en side ved saken at utgangspunktet for “streikene”, den svenske 16-åringen (født 2003) Greta Thunbergs skolestreik, kanskje var et PR-stunt fra et investorselskap.
Når de som planlegger å streike, dessuten protesterer mot at fraværet blir registrert som ugyldig (med mulige senere konsekvenser for eleven), innser jeg at det ikke har noen hensikt å komme med logiske argumenter mot dette. Så jeg nøyer meg med å anbefale Document-innlegget Den internasjonale politikkens barnehage av Christian Skaug.
(Innlegget ble påbegynt 14.03.2019 og fullført 14.03.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Klikk på illustrasjonen for å få den i leselig størrelsse
AF1 – Sensasjonelt om Johaug-saken: I et intervju med NRK Dagsrevyen 4. mars (hør hva som ble sagt) sa avtroppende sjef for langrenns-landslaget, Vidar Løfshus, at han samarbeidet med Therese Johaug mens hun var utestengt fra all idrett. Jeg har ikke registrert at noen andre medier har fanget opp dette, og intervjuer Atle Bjurstrøm gjorde det heller ikke, så jeg er godt fornøyd med å være først ute med avsløringen. At en så viktig sak har blitt liggende i nesten to uker, skyldes at denne bloggen har én ukentlig utgave, og at jeg ville gi andre og større medier sjansen til å vise at de er observante. Men hverken Resett eller Document har reagert på Løfshus’ uttalelse, ikke en gang Aftenpostens Hole in one.
oooOOOooo
AF 2 – Presset landslagssjef: Det er en tøff jobb å være sjef for langrennslandslaget. Avtroppende Vidar Løfshus har bl.a. måttet takle lagets forhold til avtroppet Petter Northug (som jeg tror ble sendt til verden for å ødelegge langrennssporten innenfra). Presset har åpenbart påvirket Løfshus. Dette sa han i Dagsrevyen:
oooOOOooo
AF 3 – Ånden som går: Runar Iversen advarer Aftenposten mot å spøke med Fantomet. Det er en advarsel jeg tror avisen bør ta til følge. Fantomets gode merke, gjengitt til høyre, beskytter mot fare og gir hell. Jeg vurderer å be Fantomet/Ånden som går/Mr. Walker om å få bruke det som en del av den sorte rammen rundt denne bloggen.
oooOOOooo
AF 4 – Språklig finurlighet: Aftenposten illustrerer med et bilde hva som virkelig hendte i situasjonen avisen forteller om under overskriften Lastebil støtte sammen med trikk. Jeg påstår at bildet viser det motsatte av overskriften: Trikken har støtt sammen med lastebilen. De av bloggens lesere som har sans for slike spissfindigheter, har her opplegget klart for helgens diskusjon rundt middagsbordet, i vennekretsen m.m..
.
oooOOOooo
AF 5 – Trafikkulykke i gamle dager: Alt skal gå så fort nå for tiden. Da var det bedre for hundre år siden. Budstikka fortalte da at det lørdag morgen “ved 4 tiden” skjedde en trafikkulykke “på Drammensveien ved Sjøstrand” (på nåværende Sandviksveien omtrent rett innenfor holmen Danmark). Ulykken resulterte i en ødelagt motorsykkel og benbrudd for motorsyklisten, og Budstikka forteller videre om hvordan den skadede ble tatt hånd om: ___“Efter en times tid kom dr. Schmidt tilstede og beordret den syke ___sendt til Asker.” ___“Ved 6 tiden var man fremme hos dr. Næss, som i en fart fik lagt ___en nødforbinding og sendt den syke med ½7 toget til ___rikshospitalet.”
Les gjerne hele historien, der navn på ulykkessjåføren og motorsyklisten også er oppgitt.
(Innlegget ble påbegynt 15.03.2019 og fullført 15.03.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Holmen “Danmark” i Sandviksbukta
Laksefiske på 1800-tallet. Sjøbad og roklubb på 1900-tallet. Feiring av dansk nasjonaldag. Etterlyst: TV-sketsj fra Danmark.
I dag er det 8. mars. og det er tillyst flere demonstrasjonstog. Jeg kommer ikke til å gå i noen av dem. Men en tale for dagen kan det alltids bli plass til. Jeg fant den i Morgenbladet, og “festtaleren” er Espen Thoresen. I likhet med de fleste andre klippene i dette innlegget har talen en litt annen innfallsvinkel til 8. mars enn det man trolig kan vente av parolene i dagens demonstrasjonstog.
Det kan også være grunn til å se 8. mars i et litt bredere perspektiv. For over ett år siden vedtok Stortinget ny likestillingslov, fremlagt av før-forrige statsråd Solveig Horne. Øivind Østberg i Document redegjorde for loven i januar i fjor under overskriften Drømmen om det fullkomne samfunn.
Selv bor jeg alene, men hadde jeg holdt meg med damer i huset, ville jeg nok prøvd å ha en viss kontroll over dem. Til det formålet får man nå kjøpt appen Absher, utviklet i Saudi Arabia. Etter beskrivelsen kan den anbefales på det sterkeste. Se bare hva Abdulbadi Hussein skriver på Google Play (salgskanal for Absher) 17. februar i år: ___What a wonderful app that helps you to do your governmental requirements so ___easily. You can issue, renew, delegate and view your properties & your ___independents status and the validity of their documents & yours as well. Not to ___mention the great favors for old, young, women, labors and business people. ___You never know how much time & how many waiting queues were reduced so ___significantly by only one app under one umbrella. Google-oversettelse til norsk (det kan være lettere å skjønne engelsken!): ___Hva en flott app som hjelper deg med å gjøre dine offentlige krav så enkelt. Du ___kan utstede, forny, delegere og se dine eiendommer og din uavhengige status og ___gyldigheten av deres dokumenter og din også. For ikke å nevne de store ___favoriseringene for gamle, unge, kvinner, arbeid og forretningsfolk. Du vet aldri ___hvor mye tid og hvor mange ventekøer ble redusert så signifikant av bare én app ___under en paraply.
Og siden vi nå er på den kanten, altså Saudi Arabia: Her er en god veiledning for de av bloggens lesere som vurderer å begynne med hijab:
(Kommentarer til dette innlegget eller til enkeltklipp i det ønskes hjertelig velkommen, forutsatt at de inneholder opplysninger om datoen for den internasjonale mannsdagen.)
(Innlegget ble påbegynt 03.03.2019 og fullført 07.03.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
…
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no.
___________________________________________________________________________
AF1 – Skole-rim: Innlegget i Aftenposten fra tre elever på Brannfjell skole er omtalt i innlegget Det svake kjønn?. Emnet her under Alternative fakta er parolen deres i demonstrasjonstoget 8. mars. Hvis parolen er ment som et rim, er det mulig at elevenes norsklærer bør prøve med litt veiledning, for når første linje ender på -ole, venter jeg at siste linje også skal gjøre det. Men kanskje er parolen skrevet med tanke på eventuelle kinesiske tilskuere, de uttaler som kjent R-lyden som L-lyd.
En gang, i en langt mindre regulert tid enn nå, var streik et risikoforetak. Man nedla arbeidet kollektivt, javel. Men man var ikke sikret å få det tilbake når streiken var slutt. Dette var også en tid da streik var en reell konfrontasjon mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, der streiken var et reelt våpen fordi den rammet arbeidsgiverens fortjeneste direkte. Streik er da også en fornorskning av det engelske strike, som betyr slag.
AF 3 – Ånden som går: Runar Iversen advarer Aftenposten mot å spøke med Fantomet. Det er en advarsel jeg tror avisen bør ta til følge. Fantomets gode merke, gjengitt til høyre, beskytter mot fare og gir hell. Jeg vurderer å be Fantomet/Ånden som går/Mr. Walker om å få bruke det som en del av den sorte rammen rundt denne bloggen.
I dag er det 8. mars. og det er tillyst flere demonstrasjonstog. Jeg kommer ikke til å gå i noen av dem. Men en