Asker og Bærums Budstikke 24. juni 1942. Klikk på bildet for å lese om potetdyrkingen i Rådhusparken.
For 78 år siden i dag blomstret potetgresset i Rådhusparken i Sandvika. Budstikka hadde bilde av det på forsiden et par dager tidligere. Det var krigstid, og Norge var avskåret fra vanlig matimport, slik at dyrkbar jord som ellers ikke ble brukt til nyttevekster, måtte utnyttes. Videre var mange matvarer rasjonert, dvs. at man ikke fikk kjøpe mer enn en viss kvote, og noen varer var reservert for spesielle grupper. Et eksempel på det siste har jeg i mitt arkiv: et rasjoneringskort fra mai 1946 på “ekstra fettrasjon for gravide kvinner” for min mor, som da gikk gravid med meg. Matauk i form av potetdyrking i Rådhusparken var et av tiltakene for å sikre mat til alle i krigsårene.
Ordet matauk står i Det norske akademis ordbok, men jeg tror ikke det er kjent av mange. Villagris er et tilsvarende ord som nok må forklares for mange som tilhører yngre generasjoner enn jeg (født 1946). I dag er visst parsellhagejordbruk en populær hobby, men det er som fritidssyssel, ikke som et tiltak for å skaffe nødvendig mat. Plukking av ville bær og sopp er visst helt ute, og jeg tror jeg er nokså alene om å ha en eplehage som blir høstet (årets epleplukkedag blir trolig lørdag 12. september – nærmere om dette her i bloggen når tiden nærmer seg).
Tiltak for matauk kan føre til at man spiser mer “kortreist mat”. Dette uttrykket skal man ikke la seg lure av; les artikkelen Kortreist mat betyr lite for klimaet på nettstedet forskning.no. Men les med kritikk (det er neppe slik at et mulig problem med global oppvarming er løst den dagen vi alle går over til å spise bare nøtter), og les også Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte (her i bloggen i august 2018).
Til slutt: hør på denne låten, fremført av folk som er spesialister på matauk:
(Innlegget ble påbegynt 25.06.2020 og fullført 25.06.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I Alternative fakta for et par uker siden gjenga jeg et klipp med Janoska-ensembelet, men i den korte teksten synes jeg ikke jeg fikk sagt nok om dem. Derfor noen supplerende merknader her.
Ensembelet består av de tre Janoska-brødrene Ondrej (fiolin), Roman (fiolin) og František (piano) og deres svoger Julius Darvas (kontrabass). De spiller i utgangspunktet klassisk musikk, men vil gjerne blåse liv i improvisasjonskunsten som en gang var knyttet til også denne musikken. En rest av dette finnes i kadensen i klassiske konserter for orkester og solo-instrument. der tanken vel egentlig er at solisten skal briljere med sine tekniske ferdigheter og med improvisasjon, men der mange nå bruker forhåndsskrevne kadenser, som kan være komponert av en annen person enn solisten.
En som også har prøvd å fornye improvisasjonskunsten i klassisk musikk, er fiolinisten Nigel Kennedy. Hvor fremtredende dette er når han er spillende dirigent med det polske kammerorkester i en fremføring av “Sommeren” fra De fire årstider av Vivaldi, er jeg usikker på. Men han har åpenbart en friere, mer “showpreget” sceneopptreden enn det som er vanlig i klassisk musikk. Så han fant seg sikkert vel til rette sammen med The Who på en av deres konserter. Der hadde han en norsk forgjenger noen tiår tidligere, da Sigbjørn Bernhoft Osa spilte hardingfele med bergensbandet Saft under Ragnarock-festivalen i Holmenkollen i 1973.
Nå har assosiasjonene ført meg et stykke bort fra Janoska-ensembelet, som også har et sceneshow der man ser at de har det moro når de musiserer. De har tatt for seg siste sats av Beethovens “måneskinnssonaten” (satsen er ikke særlig måneskinnsaktig, og det virker som om den som har satt navn på sonaten, bare har hørt første sats). Sistesatsen har tempobetegnelsen Presto Agitato
(hør hele sonaten!), og originalversjonen ovenfor fremføres av Andrea Romano. Janoska-ensembelets versjon låter enda villere enn piano-originalen, og jeg tror Beethoven ville likt den, særlig hvordan de to fiolinene understreker musikalske trekk på en måte han neppe kunne fått til med bare piano.
(Innlegget ble påbegynt 14.06.2020 og fullført 15.06.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF 1: Avislesing. Aftenposten antar at sommerens aviser blir så vanskelige for abonnentene at avisen har funnet det nødvendig å sende ut en bruksanvisning på forhånd om hvordan avisen leses. I dette ligger en (under)vurdering av abonnentenes intellektuelle nivå på en måte denne bloggen aldri vil senke seg ned til. Selv har jeg tenkt å lese Aftenposten som vanlig i sommer, side for side f.o.m side 1, og spaltevis fra venstre mot høyre på hver side.
oooOOOooo
Melding under nettsøk 23.juni 2020.
AF 2: Annonsespråk. Under søking på nettet dukket meldingen til høyre opp, med en åpenbar feil i bruken av og/å (se også Og eller å? fra januar 2017). Når jeg ser slike feil i annonser, spør jeg meg alltid om firmaet som står bak annonsen, har like dårlig kvalitetskontroll på sine andre tilsynelatende uviktige områder.
oooOOOooo
Asker og Bærums Budstikke26. juni 1970. Klikk på teksten for å se den i leselig størrelse.
AF 3: Nødnummer. For femti år siden var 000 (null-null-null) på vei til å bli felles nødnummer for Norge. Det gikk man bort fra, visstnok fordi det på gamle fasttelefoner med nummerskive (forklar de som er født etter århundreskiftet, hva det er) var lett for småbarn å slå dette nummeret hvis de lekte med telefonen. I dag vet alle at nødnumrene er 1-1-3 (legevakt), 1-1-2 (politi) og 1-1-0 (brann). Av de tre numrene virker 1-1-2 fra alle mobiltelefoner som befinner seg i EU/EØS-området og er innenfor dekningsområdet til en eller annen teleoperatør, også når telefonen mangler SIM-kort eller ikke er pålogget med riktig PIN-kode. Politiet setter eventuelt videre til legevakt eller brannvesen. Fellesnummeret for femti år siden var ikke like lett å sette videre, kan det virke som i en notis i Budstikka.
oooOOOooo
Document 18. juni 2020. Klikk på bildet for å lese oppslaget.
AF 4: Landbruksnytt. Documents landbruksreporter i Storbritannia melder at forholdene har blitt bedre for britiske høns.
.
oooOOOooo
AF 5: SP-Trump. For lenge siden, like etter at nåværende president i Sambandsstatene (Donald J. Trump) var valgt, viste jeg er i bloggen det den gang nye pressebildet av Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum sammen med et utdrag fra hans tale til partiets landsstyre. Dette har Trump tydeligvis også fått med seg, og nylig kvitterte han med å gjenta ordene fra en tidligere senterpartileder:
Klikk på klippet fra Resett 23. juni for å høre at Donald J. Trump også er er stabilt imitator-geni.
oooOOOooo
MDG-leder Une Bastholm demonstrerer den nye partihilsenen.
AF 6: MDG-hilsen. MDG (Miljøpatiet De Grusomme/Gale/Grunne) konkurrerer med Sp på flere saksområder. Om den nye partihilsenen er et tiltak i denne konkurransen, har jeg ikke funnet ut, heller ikke om partiet i den sammenhengen har noe å gjøre med Jens Hunseid (tidligere medlem av Bondepartiet, som nå heter Senterpartiet, gikk senere over til et annet parti).
oooOOOooo
Klikk på bildet for å lese hele teksten .
AF 7: Valg 2020. Oslo er ikke min valgkrets, så hvem som stiller til valg der angår ikke meg. Men Document har medfølelse med Oslo-velgerne.
,
,
,
,
,
oooOOOooo
AF 8. Skolevalg. i 1908 averterte (privat?)skoler for å få elever. Frogner høiere almenskole mottok også kvinnelige elever på alle tre linjer – formodentlig latinlinje, engelsklinje og reallinje. Hva hadde nå kvinnelige elever å gjøre på reallinjen i 1908?
oooOOOooo
Budstikka 26. juni 1920. Klikk fof å les navnelisten.
AF 9. Skoleopptak. For 100 år siden var det tydeligvis ingen selvfølge å få fortsette sin skolegang etter 7.klasse. Budstikka offenliggjorde 26. juni 1920 navnene på de 40 som hadde bestått “optagelsesprøven” til 1. klasse ved Bærums kommunale middelskole (tilsvarer dagens ungdomsskole, der første trinn er 8. klasse). Kan det være en ide å gjeninnføre en slik opptaksprøve?
.
.
.
.
(Innlegget ble påbegynt 26.06.2020 og fullført 26.06.2020)
__________________________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Kalvøya-opplevelser
Med familiens robåt på oppdagelsesferd i Bærums-skjærgården. H7-merket i fjellveggen på Kalvøya. Kalvøya som kommersielt “festlokale” med mye lyd. Fremtidens Kalvøya? Bloggeren har begitt sjøen.
Bærumssang
Innsendt bidrag til utlyst konkurranse fra sanggruppen Hummer & Canari.
Alternative fakta 24/20
Varmt! ֎֎ Corona ֎֎ MDG-hets ֎֎ Installasjons-brann ֎֎ Nød-app ֎֎ Pourquoi pas français ֎֎ Nytt ord ֎֎ Maskulint
Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 187. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
I disse dager er det seksti år siden jeg fullførte det som da var obligatorisk skolegang. Siste skoledag på Høvik folkeskole skoleåret 1959/60 var sannsynligvis ikke en fredag (lørdagsfri i Bærumsskolenskolen ble først innført på 1970-tallet), kanskje heller torsdag 23. juni – jeg mener å huske at skoleslutt var knyttet til St. Hansaften.
Min karriere på Høvik skole begynte i den nye paviljongen, der 1.-3. klasse holdt til. Paviljongen var visst bygd for at det skulle bli plass til 1946-kullet (“fredsbarna”), som jeg tilhørte. I paviljongen var det også lærerværelse og kontor for rektor (som hadde tittelen overlærer), dessuten lokaler for skolekjøkken og pappsløyd – men ingen gymsal, når vi hadde innegym, foregikk det i korridoren utenfor rektors kontor.
Jeg gikk på en kjønnsdelt skole. Gutter og jenter gikk i samme klasse, men hadde ikke helt de samme fagene. Guttene hadde håndarbeid (= “tekstilforming” ett år, i 3. klasse etter hva jeg husker, mens jentene hadde dette faget fra 3. til 7. klasse. I “håndarbeidsåret” lærte guttene å sy fast en knapp og å stoppe strømper, og sydde sløydforkle med broderte initialer. For guttene skulle ha ett år pappsløyd og deretter tresløyd, vi skulle lære å bruke verktøy. Som student leste jeg at det også til eksamen var forskjell på guttene og jentene, f.eks. kunne det på en eksamensoppgave i regning stå “jentene behøver ikke gjøre denne oppgaven”.
Og eksamen var viktig for å komme videre. Selv var jeg blant de teoriflinke, likevel var jeg redd for ikke å få gode nok karakterer til å komme inn på realskolen, noe som eventuelt ville innebære at jeg19/ måtte gå framhaldsskolen. Men det gikk bra, selv om jeg tabbet meg ut ved å velge “feil” stiloppgave ved norsk-eksamen, og “bare” fikk karakteren G (Godt), mens jeg pleide å få M (Meget Godt).
Det er vanskelig å sammenlikne dagens skole med den jeg opplevde. Men det har enkelte ganger slått meg at vi lærte mye, bl.a. husker jeg at jeg en gang mens jeg studerte norsk mellomfag, tenkte at jeg nettopp hadde lært noe mer i grammatikk enn det jeg kunne fra folkeskolen. Men avgangsvitnemålet fra Høvik skole tror jeg ikke finnes i mitt arkiv …
(Innlegget ble påbegynt 19.06.2020 og fullført 19.06.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sandviksbukta mellom buktene ved Malmskrivergården og Sjøholmen er truet av utfylling med én million kubikkmeter stein fra tunnelen for Ringeriksbanen. Om det skjer, blir det en fortsettelse av den ødeleggelsen som ble påbegynt da ny E18 ble bygd på begynnelsen av 1960-tallet. Med dette og flere innlegg her i bloggen prøver jeg å dokumentere området slik det så ut før veiutbyggingen. Les de andre innleggene.
Kart over Kalvøya. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm i eget vindu.
Kalvøya ble landfast i 1962, da den hengebroen som i vinter har blitt “pyntet” med glorete LED-lys, ble bygd. Men jeg trengte ikke bro for å komme til Kalvøya på 1950-tallet, for familien hadde robåt, som lå fortøyd rett nedenfor huset. Den fikk jeg lov til å bruke på egen hånd, og Kalvøya, 500 m unna, var nærmeste mål. Hvordan jeg sammen med noen klassekamerater ble en fare for Kalvøyas vegetasjon, fortalte jeg om i blogginnlegget Lek uten hjelm i januar 2019.
Sandviksbukta på 1920-tallet. Bærum roklubbs klubbhus er flyttet fra Kalvøya til Kadettangen. Klikk på bildet for større versjon i eget vindu. Klikk HER for et “rent”, større bilde (uten røde påtegninger). Bildet er tatt fra Villa Fredheim.
Under våre ekspedisjoner rundt på Kalvøya oppdaget vi noe som åpenbart hadde vært et bygningsfundament. Vi syntes det var spennende med et hus som hadde forsvunnet helt, og visste ikke at dette var det som sto igjen på Kalvøya av Bærum roklubbs første klubbhus, som ble flyttet til Kadettangen.
Bilde-rekonstruksjon av H7-merket på Kalvøya.Den røde pilen peker ned på fjellveggen der merket var malt. Klikk på bildet for å se de i fullskjerm i eget vindu.
Vår leirplass lå i skogkanten på den lange odden innenfor Studentenes roklubb. Vanligvis dro vi korteste vei dit, men det hendte at vi tok omveien rundt Kalvøya, bl.a. for å utforske den lille holmen Kalvøykalven. Da passerte vi den høye fjellskrenten mot Nesøya, der et stort H7-merke var malt på den glatte fjellveggen. Vi visste at det var blitt malt under krigen (krigtidens “grafitti”), men vi visste ikke at det var Einar Kristiansen som hadde gjort det, noe jeg fikk vite sist høst av Ingolf Kristiansen (født og oppvokst på Kalvøya, bor der i sommerhalvåret og passer på øya, er ikke i familie med Einar Kristiansen). Merket i fjellveggen er ikke lenger synlig, men det finnes sikkert malingrester som gjør en rekonstruksjon mulig. Utfordringen går til Bærum kommunes kulturavdeling; et passende mål kunne være å ha det klart før august 2022, da er det 150 år siden kong Haakon ble født (03.08.1872) og 140 år siden Einar Kristiansen ble født (13.08.1882).
Selv under krigen var nok Kalvøya en fredelig plett. Det tok slutt rundt 1960, i hvert fall i en periode på året. Da ble det. etter hva jeg husker, først arrangert St. Hansfest et par år, med pontongbro fra moloen ytterst på Kadettangen som adkomstvei. Så kom den nåværende broen, som gjorde at Kalvøya-festivalen kunne arrangeres. Der var jeg én gang, med det formål å få tak i en tekst av Lillebjørn Nilsen. Men jeg hørte festivalen hvert år, jeg bor tross alt bare 500 meter fra der hovedscenen sto. Likevel kan jeg ikke huske at lyden var spesielt sjenerende, kanskje fordi vi (etter min hukommelse) hørte hele lydbildet, ikke bare bassen. Sjenerende (et altfor mildt ord!) var derimot Extrema Outdoor, et “rave-party” som terroriserte hele Vestre Bærum i 2010 og 2011 med de daværende kommunepolitikernes velsignelse (noen av disse har fortsatt politiske verv). Politikerne syntes dette var en fin måte å “sette Sandvika på kartet” på; hovedoppslagene i pressen handlet om narkobeslag og -arrestasjoner …
Fremtidens Kalvøya? Hva med å ta utgangspunkt i øya slik den er, og bruke den til naturopplevelser for skoleelever på mellomtrinnet, gjerne i et samarbeid med Sjøholmen marime senter, som holder til på landsiden rett innenfor Kalvøya. Og jeg ser frem til at Bærum spelemannslag arrangerer landskappleik i Sandvika med hovedscene på Kadettangen og festivalcamp på Kalvøya. Skal vi si i 2025?
Øyene i Bæums-skjærgården (Vestfjorden). KLikk på kartet for å se det i fullskjerm i eget vindu.
Før Satans Vegvesen raserte landskapet innerst i Sandviksbukta med den nye 4-feltsveien (nå 6-felts) som nå heter E18, lå strandtomtene som tilhørte eiendommene i åsen ovenfor, der, På Langsets strandtomt hadde familien fortøynings- og opplagsplass for en robåt som bestefar hadde bygd. Den ble dessverre stjålet, og ble erstattet av en onkel-bygd båt (det er greit å ha båtbyggere i familien), som jeg tror var den som ble brukt til Kalvøya-ekspedisjoner og til andre oppdagelsesreiser i Vestfjorden. Vi rodde så langt som til Rauskjær, der det var mye renere vann enn i Sandviksbukta, og der vi kunne se bunnen på to meters dyp.
Det å få disponere familiens båt slik jeg gjorde, var jeg visst nokså alene om. Jeg kan ikke huske at det ble sagt noen formanende ord i den sammenheng; når jeg tenker tilbake, har jeg følelsen av at min bruk av båten var like selvfølgelig som at jeg brukte spisestuestolene hjemme til å sitte på. Jeg kan heller ikke huske at jeg fikk noen opplæring i å bruke båten, så det må ha skjedd som en del av familiens roturer før jeg begynte på skolen.
I dag har jeg begitt sjøen. I hagen står en 27 fots tresnekke bygd i 1952, den har stått på land i over ti år. På tilhenger har jeg en 14 fots påhengsmotorutrustet plastjolle , den er nesten utrykningsklar om jeg plutselig må til sjøs. 60 % av menneskekroppen består av vann, og det er saltvann. Sjøfolk og skip råtner i havn . Og Ut mot havet er en komposisjon av Edvard Fliflet Bræin, og har ingenting med Rune Rudberg å gjøre! Jeg foretrekker innspillingen med Kringkastingsorkesteret (klikk på plateomslagetbnedenfor for å høre), men har også funnet en versjon med blåsekvintett, sangsolist og mannskor (lette etter en ren mannskor-innspilling, men fant ingen).
(Innlegget ble påbegynt 18.06.2020 og fullført 18.06.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Bærum kommune har invitert til konkurranse om ny Bærumssang (den eksisterende er lite kjent og følgelig lite brukt). Ett av konkurransebidragene kommer fra sanggruppen Hummer & Canari, der jeg er med. Valget av sang skal avgjøres av en fagjury og publikum, og i håp om å vinne noen punlikumsstemmer hos de av bloggens lesere som har stemmerett (når og hvordan avstemningen skal foregå, er foreløpig ukjent), gjengir jeg bidragets tre vers her:
AF 1: Varmt!I skrivende stund viser termometeret på peishyllen litt over 30 grader celsius. Alle vinduene er åpne, og det er god gjennomlufting. Her ved PCen er det litt lunere enn ved peisen. Det som står nedenfor, er skrevet under slike arbeidsforhold, og jeg ber om forståelse.
֎֎֎
Klikk på bildet for større versjon.
AF 2: Corona.Det er så mangt som kan friste i varmen, bl. a. corona, som også er en type øl. En bloggabonnent påpekte dette i en kommentar til bloggens corona-ekstra : “Det finnes et øl-merke som heter Corona. Om man stadig vekk lesker seg denne drikken, kan det være at den kan virke som en motgift mot Corona-viruset. I det minste vil man kunne bli lykkelig Coronasyk.” Bizarro i Dagsavisen nevner også Corona:
֎֎֎
Document 17. juni 2020. Klikk for å lese.
AF 3: MDG-hets.Document forteller om en politisk sak i Oslo der MDG (Miljøpartiet De Grusomme) er involvert, men velger en nokså puseaktig overskrift (gjengitt ovenfor). Jeg tillater meg å omskrive til en ordlyd som beskriver det jeg tror er sakens realiteter: “MDG viste sitt sanne ansikt i Oslo: Ville stenge vei, og overkjørte lokaldemokratiet.”
֎֎֎
AF 4: Installasjons-brann. Lise Wulffs hekle-installasjon på Oustøya ble nevnt her i bloggen for nesten ett år siden. Nå er den borte, brent av noen som kanskje ikke visste at det var en kunst-installasjon (var den skiltet?), og som kanskje ville rydde i strandsonen.
֎֎֎
Melding fra Luftambulansens 113-app. Klikk for større bilde.
AF 5: Nød-app. I likhet med meg har sikkert mange lastet ned og installert 113-appen”. Nylig kom jeg til å trykke på den av vanvare, og fikk opp meldingen til høyre på skjermen. Forslag om tiltak for “en bedre opplevelse” er nok ikke det jeg ville kommet med overfor en telefonbruker som må antas å være skadet eller alvorlig syk …
.
.
.
֎֎֎
Information board at Sandvika storsenter, Norway.
AF 6: Pourquoi pas français. Clear Channel and Sandvika Storsenter seem to believe that they are located in a country where English is the preferred language. I have the impression, however, that you still can speak Norwegian in most of the shops.
.
.
.
.
֎֎֎
AF 7: Nytt ord. For tre år siden skrev jeg om “n-ordet” her i bloggen, og brukte det til og med i overskriften (Neger før og nå). Nå har det endelig dukket opp et politisk korrekt ord til erstatning for “n-ordet”: melaninrik. Jeg gleder meg til å høre innspillingen av Egners barnesang Det var en melaninrik gutt som hette Vesle Hoa. Nyordet ble av meg sist observert i Hatem Ben Mansours debattinnlegg Hvor mange melaninrike ser du?
֎֎֎
AF 8: Maskulint. Noen jobber er så tøffe at det må et mannfolk til. Konsernsjef i Schibsted er én slik jobb, finansminister en annen. Aftenpostens lørdagsquiz opplyser at (den nylig avgåtte) konsernsjefen i Schibsted heter Kristian Skogen Lund, og vi husker alle finansministrene Kristian Halvorsen og Siv (for Sivert) Jensen.
Aftenposten 13. juni 2020, Klikk for å se hele quizen og svarene.
(Innlegget ble påbegynt 19.06.2020 og fullført 19.06.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Der stod sig et slag uti Køge bugt (04.10.2019) Der stod sig et slag uti Køge bugt er en sang jeg har kunnet siden jeg gikk på Høvik skole på 1950-tallet, slik jeg skrev om i innlegget det er lenket til i overskriften. Fra Petter Blichfeldt har jeg mottatt noen rettelser til innlegget. Kommentaren hans står under innlegget, og jeg nevner den her, siden det har gått en stund siden innlegget ble publisert. Takk til Petter Blichfeldt for opplysningene!
(Innlegget ble påbegynt 15.06.2020 og fullført 15.06.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 186. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
AF 8. Skolevalg. i 1908 averterte (privat?)skoler for å få elever. Frogner høiere almenskole mottok også kvinnelige elever på alle tre linjer – formodentlig latinlinje, engelsklinje og reallinje. Hva hadde nå kvinnelige elever å gjøre på reallinjen i 1908?
