Lina Viken Oma (1876-1954) og Torgeir Oma (1872-1963).
I dag er det slektstreff for Oma-slekta. Om lag 120 etterkomarar etter besteforeldrene mine, Lina og Torgeir Oma, er samla på Hardingasete, 145 år etter at bestefar vart fødd på garden Ljones like ved. Dette blir gildt!
Klikk for stort kart.
Då Lina og Torgeir var nygifte, drog dei til Jeløya ved Moss, der Torgeir dreiv båtbyggjeri ved Tronvik. Det fyrste bornet deira vart fødd der i 1899. Det vart ti born i alt, og ni av dei levde opp. Sett i den samanhengen er 120 deltakarar på slektstreffet ikkje overraskande høgt.
“Solstrand”, heimen til Lina og Torgeir Oma, der ni born vaks opp.
Lina og Torgeir flytta heim att til Strandebarm etter nokre år, og bygde hus i Gjerdavika, like ved Linas barndomsheim. Torgeir sette fyrst opp eit lite båtbyggjarnaust, men utvida etter nokre år. På Jeløya hadde han lært korleis austlendingane ville ha båtane, så han modifiserte strandebarmsfæringen og selde godt med båtar i Oslofjordområdet. Han var òg ein teknisk føregangsmann, og tok m.a. i bruk elektrisk sag og høvel. I avisomtalen på nittiårsdagen hans sto det at han hadde bygd om lag to tusen båtar i sin yrkeskarriere.
Innsirkla: Vetlanaustet i 1928. Det nye naustet til venstre. Bak Vetlanaustet det nybygde båtbyggjeriet til Torgeir Omas son Odd. Dette vaks seinare til dagens Fjellstrand. Klikk på biletet for å sjå sporet etter Vetlanaustet i Fjellstrand-hallen.
I dag er Gjerdavika fylt av dei store verftshallane til Fjellstrand AS. “Solstrand”, huset som Lina og Torgeir bygde, har òg blitt slukt av verftet. Men “vetlanaustet” det første, vesle båtbyggjeriet som Torgeir sette opp, finst på eit vis enno. Huset sto der då ein av dei siste Fjellstrand-hallane vart bygd, og det høvde godt som lagerskur. Det sto attmed den eine veggen på den største hallen, og vart etter kvart ståande inne i nybygget. Først då innerveggen var kledd med plater ned til taket på Vetlanaustet, vart det rive. Så dekte ein det opne feltet med plater, og såleis står profilen av taket på Vetlanaustet att – eit minne om det som var starten på Fjellstrand av i dag.
Bestefar Torgeir var ein framifrå båtbyggjar og skaffa inntekter til heimen. Bestemor Lina tok seg av dei ti borna, og dreiv heimen med ressursar som var knappe trass inntekten frå båtbyggjeriet. “Stor arv det er for mannen av godtfolk vera fødd”, skriv Aasmund Olavson Vinje sist i det første verset i songen At far min kunne gjera. Vinje skreiv “far min”, men ville nok, som den framsynte mannen han var, ordlagt seg meir kjønnsnøytralt i dag, så songen høver godt som heider til besteforeldrene mine på Oma.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!
Kunstneren Sverre Hoel har fått beskjed av Bærum kommune om å rive store deler av det kunstnerverkstedet han har bygd opp i løpet av 30 år. For meg er dette enda et eksempel på at ufølsomhet og mangel på folkeskikk ser ut til å være et kvalifikasjonskrav for å være byråkrat i Bærum kommune.
Klikk på bildet for stort kart.
Sverre Hoels kunstnerverksted ligger på plassen Rølles (nær Dæhlivann), som han leier av Dalbo gård. Slik saken er beskrevet i Budstikka, kan det se ut som om dette i utgangspunktet er en konflikt mellom utleier og leietaker , der førstnevnte bruker kommunen for å få sin vilje gjennom. Uansett hører det ingen steder hjemme å kreve at en anerkjent kunstner på 75 år plutselig skal legge om hele sin virksomhet.
Alle som har parkert i den eldste delen av Sandvika Storsenter, har sett Sverre Hoels Musikkskulptur. Den står ved innkjørselen til parkeringshuset, og er en lydskulptur fra 1991. En annen lydskulptur, Messingle, står ved Musikkflekken. I Løkkehaven står skulpturen Løkkesjakk. Gjettum brannstasjon og Eiksmarka skole har også skulpturer av Sverre Hoel. Alt dette og mere til er “produkter” fra hans kunstnerverksted på Rølles, der han forvandler det mange vil kalle skrap, til kunst.
Kklikk på bildet for å lese Budstikkas omtale av konserten.
Vi som er gamle nok, husker da Sverre Hoels lydskulpturer var i bruk i 1991. Omtrent tusen mennesker hadde funnet veien til Rådhusparken i Sandvika og midnattskonserten (natt til mandag!) som avsluttet Sandvika Storbandfestival det året: Sandvika 8. september 1991. Musikken var komponert av Kjell Samkopf. Han fikk Bærum kommunes kunstpris i 1992, men returnerer den nå i protest mot kommunens behandling av Sverre Hoel.
Sverre Hoels kunst og det faktum at Bærum kommune har tildelt ham både sin kunstpris (2002) og kulturpris (2015) viser at han ikke er noe A4-menneske. Det er skammelig at han skal behandles av byråkrater som bare ser A4-løsninger på en sak som lar seg løse med smidighet fra kommunens side.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!
I mange år har jeg gledet meg over BBCs Last Night of the Proms. Denne konserten fra Royal Albert Hall i London er en årlig eksplosjon i musikkglede og folkelighet, som jeg, med engelsklinje fra 1960-tallet, forbinder med alt som gjør Storbritannia til en sentral kulturnasjon.
The Proms er en konsertserie som varer fra juli til september, og som følgelig er mye mer enn bare den siste kvelden – Last Night. I år har jeg kunnet høre konsertene i direkte overføring over internett på BBC Radio 3. Dette er musikkradio på sitt beste. I tillegg til at hele konserten overføres direkte, brukes pausen til en samtale mellom kompetente deltakere om et tema knyttet til kveldens konsert.
Proms-konserten 24. juli var viet Beethovens Eroica-symfoni. I konsertens første del blir verket gjennomgått med eksempler spilt av orkesteret og sunget av publikum(!). Annen del er Metamorphosen av Richard Strauss, et verk nær knyttet til Eroica-symfonien. Pausetemaet er Napoleons innflytelse på 1800-tallets kultur (Eroica-symfonien var opprinnelig tilegnet Napoleon). Til slutt blir Eroica-symfonien fremført av Aurora Orchestra, som spiller uten noter (jeg vet ikke om dette er noe de alltid gjør – programlederen kommenter dette etter fremføringen).
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!
Det sies at jazzmusikeres helvete er en evig trekkspillfestival. Den som påstår det, kan ikke ha hørt Asmund Bjørken spille trekkspilljazz. Han spiller også gammeldans på trekkspill, og han spiller saxofon. I dag fyller han 84 år, og jeg har valgt ut tre av hans innspillinger for å markere dagen.
En av jazzens utallige “standardlåter” erEmbracable you (George Gershwin, 1928). “Jazzmund” Bjørkens versjon har en kort intro, og så swinger det gjennom hele låten. Melodien introduseres med det “fete” akkorder som jeg ikke skjønner at det går an å få til på trekkspill. Så improviserer først Asmund Bjørken, deretter Kjell Skotnes på gitar og Jon-Anders Myrvang på klarinett før melodien gjentas med noen “sprell”. Lytt og nyt!
Asmund Bjørkens bidrag i NRK-programmet Musikk for swingende fra 1986 er også en nytelse å lytte til. Han fremfører There’ll never be another you på saxofon og trekkspill, med en improvisasjon med Per Nyhaug på vibrafon imellom.
Som gammeldansmusiker er Asmund Bjørken ikke bare utøver men også komponist. Frösöminner er en nydelig melodi av den sorten jeg får tårer i øynene av.
Kronprinsesse Mette Marit har også fødselsdag i dag. Gratulerer med dagen til både henne og Asmund Bjørken!
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!
I forrige blogg påpekte jeg at uttrykket “sleike imamer oppetter ryggen” er konstruert av mediene, og at Sylvi Listhaug ikke har sagt dette (selv om det hun sa, var nokså nær). Likevel (min blogg blir ikke lest av mange nok!) har det vært nok av referanser til dette uttrykket og påstander om at Listhaug har brukt det. Det gjelder bl.a. Dagsavisen, og jeg synes det er i nærheten av sitatfusk når Arne Strand i kommentaren Knivene kvesses i Dagsavisen “siterer” Listhaug, som “…fyrte .. av et verbalt skudd mot Hareide: «Hareide og andre politikere sleiker imamer oppetter ryggen»”. Hans kommentar ville vært like interessant uten denne feilopplysningen.
Sylvi Listhaug klarte i hvert fall å få medier og politikere til å snakke om akkurat det hun ville de skulle snakke om. Slikt gir seg gjerne etter noen dager, men NRK har holdt det gående. Der har tydeligvis alle instruks om å snakke mest mulig om Listhaug. I Nyhets-morgen mandag 14. august ble utenriksminister Børge Brende intervjuet av Anne Jetlund Hansen. Temaet var bistand til utdanning, og da er det “naturlig” å bringe inn hva Sylvi Listhaug har sagt. Å holde styr på lydklippene med og om Listhaug er åpenbart ikke like naturlig.
Hovedinnslaget med Sylvi Listhaug denne morgenen kom i Politisk kvarter litt senere i sendingen. Programmet er utvidet til 20 minutter i forbindelse med valget. Denne mandagen valgte man å fylle halve sendingen med et intervju der Sylvi Listhaug ikke vil beklage sin ordbruk i debatten med Knut Arild Hareide i forrige uke. Resten av sendingen gikk med til samtale med eks-partilederne Kristin Halvorsen (SV) og Jan Petersen (H) om hvordan de tror dagens partiledere har det, og om valgkampen da de var partiledere.
Ikke-beklagelse og ikke-partiledere – det er topp informasjon før årets stortingsvalg!
Det eneste seriøse bidraget jeg hittil har registrert i valgkampen, er en brosjyre fra Kristelig Folkeparti. Den lå i postkassen mandag, og over åtte A5-sider kan man der lese hva de fem toppkandidatene på Akershuslisten vil arbeide for. hvem som står på Akershuslisten, hva Akershus KrF vil arbeide for, og argumenter for å stemme KrF. Det er forresten ikke helt sant at man kan lese dette, for det er brukt en skriftstørrelse (8 punkt) som folk i min langt fremskredne alder trenger briller og forstørrelsesglass for å tyde. Ekstra utydelig var siden 10 gode grunner til stemme KrF, der det var brukt en spraglete bakgrunn for teksten. Kan det tenkes av de som har stått for trykkingen (Østfold Trykkeri AS) sympatiserer med andre partier enn KrF?
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!
Overskriften falt meg av en eller annen grunn inn da jeg samlet tankene for å skrive, og den er ikke myntet på noen av dem som er omtalt i dette innlegget. Den er for øvrig lånt fra Hulda Holtvedt (Oslokandidat ved årets valg for Miljøpartiet de grunne), som brukte denne overskriften i et innlegg som fast kommentator på Aftenpostens ungdomsside Si;D (se Gammelmannsprat her i bloggen i januar).
Klikk for å lese Hege Ulsteins kommentar
For tre uker siden skrev jeg innlegget Stemmerett og moral med utgangspunkt i Aftenposten-kronikken Uvitende, uansvarlige og irrasjonelle borgere har en moralsk plikt til å avstå fra å stemme av universitetsfilosofene Kristian Skagen Ekeli og Espen Gamlund. Denne kronikken har også Dagsavisens Hege Ulstein lest, påstår hun. Det skal ha skjedd på en strand i Hellas. Der må det ha vært svært varmt, for vurdert ut fra det hun skriver om kronikken i Dagsavisen, kan hun ikke ha lest mer enn overskriften. Den er provoserende, men Ulstein vet vel at overskriften ofte ikke blir bestemt av artikkelforfatterne, og burde lest videre.
På grunnlag av den provoserende overskriften gjør Ulstein et forsøk på å argumentere mot kronikkforfatterne. Deres påstander kan sammenfattes i seks punkter. Ulstein vil “… plukke dem ned, en etter en.” Men hun bruker resten av kommentaren til assosiasjonsrekker rundt to av kronikkens eksempler uten å gå inn på ett eneste argument.
Det hun derimot gjør i rikelig monn, er å karakterisere kronikken og kronikørene. Her er listen over det jeg vil kalle invektiver av ulik tyngde, kopiert direkte fra Ulsteins kommentar:
– den surrealistiske Aftenposten-kronikken
– dette drapsforsøket på demokratiet
– de tviholder på å være uvitende, irrasjonelle og uansvarlige
– Tanken er ikke bare ekstremt arrogant, den er farlig.
– uspiselig
– ville påstander
– skrive rørete kronikker
– Det har vært like latterlig – eller uvitende, uansvarlig og __irrasjonelt, om du vil
– filosofigutta på tur
– filosofiprofessorer som har gått seg vill i et parallelt, kontrært __univers stappfullt av krakilsk liksomargumentasjon
Det var muligens da jeg hadde satt opp denne listen at jeg kom på overskriften til dette innlegget. Men som nevnt i liten skrift øverst: Den er ikke myntet på noen som er omtalt her.
Mens Hege Ulstein slutter seg til alle de som roper “fy, fy” til kronikken av de to universitetsfilosofene, gir Egil Ulateig uttrykk for sin uenighet (jeg tror han er uenig med kronikkforfatterne) ved å gjøre en vri på deres problemstilling, og spør i Aftenposten: Burde politikere ha lov til å stille til valg?
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!
AF-1: Dyreliv 1: Det er et rikt dyreliv her på bruket, og vi tar vare på det så godt vi kan. Tidligere i sommer tok det ti minutter lengre tid enn vanlig å klippe plenen fordi humlene som mesket seg med hvitkløver, måtte jages unna så de ikke ble plenklippermat. Forrige uke hadde krabaten på videoen
forvillet seg inn i huset, og det var et svare strev å få den ut igjen. Etter et søk på nettet tror jeg det er en gullbasse.
oooOOOooo
AF-2: Dyreliv 2: Det er mer planteliv enn dyreliv på bruket, bl. a. 18 epletrær. Bestøvningen om våren tror jeg for det meste utføres av lokale humler. En av disse hadde fullført sin tjeneste og lå død på gårdsplassen nylig. Den hadde fortjent en ærefull begravelse, men jeg lot den ligge, og den ble nok fuglemat.
.
.
oooOOOooo
Budstikkas nettavis 16. august.
AF-3: Engstelig politiker: Det fremgår av Budstikka at Rasmus Hansson, eneste stortings-representant for Miljøpartiet de grunne, er redd for matjord. Med sin partibakgrunn burde Rasmus Hansson vite at matjorden ikke er farlig, selv om den kan inneholde metemark og andre småkryp.
.
.
oooOOOooo
Dagsavisen 21. juli.
AF-4: La de unge slippe til: Dagsavisen kan fortelle at unge skal bygge KFUM. Ettersom forkortelsen står for Kristelig Forening for UngeMenn, er vel dette en like stor sensasjon som at ungdom fyller medlemslistene i AUF, Arbeidernes Ungdoms–Fylking.
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!
Litt mye valgstoff denne gangen? Mine unnskyldninger er at stortingsvalget preger mediebildet, og at jeg prøver å se det fra min egen, sære synsvinkel. Når valgkampen blir så nøktern og saklig som jeg vil ha den, skal andre temaer få større tyngde. Det blir vel omtrent på samme tid som alle potetene er like store.
AF-2: Dyreliv 2: Det er mer planteliv enn dyreliv på bruket, bl. a. 18 epletrær. Bestøvningen om våren tror jeg for det meste utføres av lokale humler. En av disse hadde fullført sin tjeneste og lå død på gårdsplassen nylig. Den hadde fortjent en ærefull begravelse, men jeg lot den ligge, og den ble nok fuglemat.
