To foreteelser neste år kommer garantert til å lage mye støy her på bruket og ellers rundt Sandviksbukta. Den årvisse russetiden kommer jeg tilbake til i en senere utgave av bloggen. Det som her skal omtales, er et nytt, støyende arrangement fra neste år: en musikkfestival på Kadettangen i begynnelsen av juli. Bærum kommunes MIK-utvalg (Miljø/Idrett/Kultur) har ønsket og vedtatt dette uten å la seg affisere av at de dermed innfører økt støybelastning på nabolaget.
I januar skrev jeg om Kadettangen-konspirasjonen. Siden da har MIK-utvalget vedtatt å leie ut deler av den nye fjordparken på Kadettangen til festivalbruk 3. og 4. juli pluss noen dager før og etter til opp- og nedrigging. For utleien gjelder i første omgang standardvilkårene for arrangementer på friområdene i Bærum kommune, før det blir inngått avtale for det enkelte arrangementet. I januar-innlegget var jeg bekymret for støy
fra festivalen, med Extrema Outdoor på Kalvøya friskt i minne som et skrekkeksempel. I standardvilkårene er støy ikke nevnt spesielt, men to punkter omfatter trolig dette:
___– Arrangør må selv sørge for å innhente nødvendige
___- godkjenninger og tillatelser.
___– Arrangør må sørge for å varsle om hendelsen i god tid slik at
___- berørte parter / nærmiljø / naboer o.l. blir orientert om
___- arrangementet. I tillegg må det informeres om alternative
___- arealer / turveier som kan benyttes mens arrangementet pågår.
“Nødvendige tillatelser” omfatter i det minste polititillatelse. Men hva med søknad til Folkehelsekontoret, som bl. a. har støy som et av sine arbeidsområder? Gjør Folkehelsekontoret undersøkelser på forhånd av hvordan støy fra Kadettangen rammer omgivelsene? Har de retningslinjer for tillatt festivalstøy? Og hva med beboerne på Nesøya, som er midt i “skuddlinjen” for festivalhøyttalerne, men som bor i en annen kommune (Asker)?
“Å varsle om hendelsen i god tid” til naboer o.l. er en øvelse jeg imøteser jeg med spenning. Det medfølger kanskje et tilbud om reise og opphold til et fredelig sted den tiden eiendommen blir støybelastet av Festivalen? Det er egentlig uinteressant for meg, jeg foretrekker å velge tidspunkt for min eventuelle reisevirksomhet selv.
MIK-utvalget behandlet saken om nye Kadettangen som festivalområde 16. mars og 15. juni. Hverken i saksdokumenter eller under debatten drøftes støy fra arrangementet. Den eneste som sier noe om støy, er Yngve Bjerke i møtet 15. juni, og det høres slik ut
(Bærum kommunes opptak av møtet kuttes brått etter 16 minutter, så noen kan ha snakket om støy senere). Så vidt jeg har klart å finne ut av saksforberedelsen i MIK-utvalget, er innføring av en ny støykilde på Kadettangen ikke vurdert i det hele tatt. Dette er ganske påfallende tatt i betraktning at det var det ene temaet som fikk stor oppmerksomhet under forrige festival i området (det andre var narkotikabruk). Én forklaring kan selvsagt være de aktuelle politikernes bosted. Av 21 representanter og varerepresentanter som har deltatt i de to møtene, bor fem i det jeg på kartet ovenfor har antydet som støyrammet område, men bare to av disse adressene (Jongskollen og Anthon Walles vei) ligger “i skuddlinjen”. Disse to møtte forøvrig som vara i junimøtet.
Vi har m.a.o. mulighet for å få en reprise av det som hendte da Extrema Outdoor søkte om å gjenta sin festival i 2011. Politiet var skeptisk, og skrev bl. a. dette i sin uttalelse til søknaden:
___“Til tross for at arrangement som sådan var vellykket og veldrevet ___fra arrangør, så har politiet gjort seg opp en mening som går på at ___denne arrangementstypen på Kalvøya ikke er å anbefale. Det er i ___forhold til støyplage for omgivelsene og at det til slike ___arrangement er utstrakt bruk av narkotika som gjør at politiet ___stiller seg negativ til å gjennomføre dette på nytt.”
Politikerne innvilget søknaden, bl. a. med begrunnelsen “å sette Sandvika på kartet”. Festivalen fikk bred presseomtale p.g.a. støy og narkotikabruk …
Noe annet som også burde bekymre politikerne som har vedtatt å leie ut, er hvem de leier ut til. Dette problemet nevnte jeg allerede i januar. Etter at utleien ble vedtatt, har de tre leietakerne gått konkurs med festivalen Norwegian Wood og har røket uklar med hverandre. Det burde jo være av interesse for lokalavisen Budstikka, men det er Dagsavisen, lokalavis for Oslo, som forteller om saken.
(Innlegget ble påbegynt 26.11.2017 og fullført 01.12.2017)
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Gudrun kommer ikke høyt på navnestatistikken i dag. Ca. 5000 personer har Gudrun som første eller eneste fornavn. Da min tante ble født, var Gudrun 
Gudrun vokste opp på Jeløya og senere på Oma, dit foreldrene flyttet tilbake etter noen år. Hun fikk etter hvert ni yngre søsken. Den yngste av dem var 20 år yngre enn henne. Hun giftet seg, men det ble et kort og ulykkelig ekteskap. Så ble hun boende hos foreldrene, og skaffet inntekt til familien ved å betjene den lokale telefonsentralen, som ble bygd på eiendommen. Da bestemor døde, ble hun bestefars husholderske så lenge han levde. Hun gikk selv ut av tiden i 1969. Jeg tenker ganske ofte på tante Gudrun, for i kjøkkenskapet står et stråmønstret servise som jeg har arvet etter henne, og som jeg bruker daglig.
Selv om navnet Gudrun er lite brukt i dag, ble det valgt til et av oljefeltene i Nordsjøen. Det ble gjort funn på 
Avslutningsvis bør jeg nok nevne at jeg har personlige grunner til å mislike Veivesenet. Det har jeg fortalt om i heftet Villaen ved veiene – Langset ved Lakseberget (til utlån på Bærum bibliotek), og jeg gjengir noe av det som står under overskriften Planer om hovedsykkelvei Asker – Oslo (uten personnavn her, men det står i heftet):
