Kategoriarkiv: Politikk

Rådmannen i Bærum vil fortsatt fylle igjen Sandviksbukta

Dette innlegget ble sendt til Budstikkas debattsider på nett torsdag, men er ikke blitt publisert der, derfor legger jeg det ut her. Resultatet av behandlingen i kommunens MIK-utvalg (Miljø, Idrett, Kultur) 12. oktober ble for øvrig at rådmannen kan gå videre med planarbeidet, men med sterke føringer og med presisjon av at dette ikke er starten på en reguleringsprosess.

Rådmannen i Bærum foreslår helt seriøst å begynne planarbeid for å fylle igjen den innerste delen av Sandviksbukta. Blir slike planer gjennomført, har alt snakk om at Sandvika igjen skal få kontakt med sjøen, vært spill for galleriet. Utfylling gjør også at den lille vika som har gitt byen Sandvika dens navn, forsvinner. Langs Lakseberget, der beboerne har trodd de skulle være kvitt støy og støv når E-18 blir lagt i tunnel, blir det i stedet årevis med anleggs- og byggearbeid av større omfang enn det som har pågått de siste årene på Kadettangen.

Kartet er et utsnitt av kommuneplanens arealplankart. Malmskrivergården er avmerket med et hvitt kryss, og holmen Danmark er innringet. Klikk på kartet for fullskjermversjon.

I mars lanserte Olav Thue Aanensen tanken om å fylle Engervannet med stein og bygge blokker der. Planen ble i Budstikka avvist som urealistisk. Den eneste forskjellen på Aanensens og rådmannens planer er at de gjelder hver sin side av Sandviksåsen.

Arealplanens vyer for Sandviksbukta til venstre, Olav Thue Aanensens vyer for Engervannet til høyre.

Aanensens plan ble slått stort opp i Budstikka. Utfyllingen av Sandviksbukta tror jeg ikke har vært omtalt i det hele tatt. Det er kanskje ikke så rart. På sakskartet for møtet i hovedutvalget for miljø, idrett og kultur (MIK) 12. oktober er utfylling av Sandviksbukta gjemt under punktet «Masseforvaltningsplan i Bærum kommune». Omtrent samme overskrift ble brukt i forbindelse med arealplandelen av kommuneplanen. På arealplankartet var utfyllingen så godt gjemt at jeg ikke oppdaget den før noen gjorde meg oppmerksom på den. Det kan dessverre virke som noen ønsker å skjule planene inntil de er kommet så langt at det er for sent å snu.

Når utvidelsen av Kadettangen nå er ferdig, synes jeg Sandviksbukta har fått nok stein. Statens vegvesen trenger steder å plassere masser fra tunnelprosjektene, men det er en merkelig ide at det skal gjøres midt i et tettbefolket område.

Her i bloggen er planene for Sandviksbukta tidligere omtalt i tre innlegg:
– 8. april 2017: Bærums kommuneplan: Steinfylling i Sandviksbukta
– 22. april 2017: Sandviksbukta i fremtiden
– 29. april 2017: Sandviksbukta – igjen

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Etter et valgnederlag

Hvilket parti som fikk min stemme ved stortingsvalget, forteller jeg ikke her. Men jeg kan røpe at jeg – i likhet med mange andre velgere – ikke stemte Arbeiderpartiet. Partiets egen analyse av det dårlige valgresultatet ble presentert i Dagsrevyen mandag denne uken. Her er noen flere momenter.

Podcasten Aftenpodden påpeker én side ved Arbeiderpartiet som kan forklare noe av den sviktende oppslutningen. I en forestilling med publikum, en utgave som egentlig ikke var planlagt som podcast, kom Trine Eilertsen med denne bekjennelsen på vegne av redaksjonen:

(Forestillingen er innspilt i valgkampens innspurt, men hør den likevel, selv om det har gått en måned og valgresultatet er klart.)

Etter valget har kommentariatet hatt flere forklaringer på hva som gikk galt. Selv har partiet også sett fremover, og i Dagsavisen sto dette å lese 28. september, ført i pennen av Sofie Prestegård og Bjørn S. Kristiansen:
___“Det handler om å finne flertall som kan påføre regjeringen ___nederlag, sier en sentral Ap-kilde til Dagsavisen om ___opposisjonstilværelsen som venter den kommende perioden.”
Jeg leser dette som at det for Arbeiderpartiet er viktigere å påføre regjeringen nederlag enn å komme med egne løsninger på hvordan landet skal styres. Det synes jeg er en svært lite konstruktiv holdning fra landets største parti.

Ifølge Arne Strand i samme avis burde det å påføre regjeringen nederlag være helt unødvendig. 30 september skriver han :
___“Erna Solbergs regjeringsprosjekt har brutt sammen for andre ___gang. Første gang var etter valget for fire år siden da hun måtte gi ___opp forhandlingene om en borgerlig firepartiregjering. Denne ___gangen har hun også mislyktes med å samle de fire om en ___samarbeidsavtale. Høyres John Lyng er av sin biograf Lars Roar ___Langslet kalt det borgerlige samarbeidets arkitekt. Om Erna ___Solberg kan det bli skrevet i hennes biografi at hun rev det brede ___borgerlige samarbeidet ned med sin omfavnelse av Frp.”
Han forbigår i stillhet to fakta: 1) Erna Solberg dannet regjering etter valget i 2013, og har sittet som statsminister i hele stortingsperioden. 2) Solberg-regjeringen fikk fornyet tillit ved høstens valg,.  Men så er Arne Strand tidligere statssekretær for Gro Harlem Brundtland, og han har vært i Dagsavisen siden den het Arbeiderbladet, var Aps partiorgan og ble delt ut som valgbrosjyre.

Arbeiderpariets “tøffere tone” som opposisjonsparti blir også kommentert av Harald Stanghelle i Aftenposten. Han siterer Thorvald Stoltenbergs utsagn i Morgenbladet i sommer: “For meg er kompromiss et av de vakreste ordene vi har”. Og så skriver Stanghelle om det som hittil har skilt Arbeiderpartiet fra de mindre partiene:
___“Norge er jo et land med håndterbare politiske motsetninger. Et ___land der konsensus har vært verdsatt som politisk ___styringsredskap. Og der det har vært fløypartienes privilegium å ___forstørre uenigheter til det ugjenkjennelige. Som et styringsparti ___– enten det har befunnet seg i posisjon eller opposisjon – har ___Arbeiderpartiet stått for noe helt annet.”

Selv tror jeg at det kunne være lurt av Arbeiderpartiet å ta Aftenpoddens bekjennelse inn over seg. Men så har jo jeg antydet muligheten av å starte Festlig folkeparti (Alternative fakta – Uke 10).
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kommunalt eller privat søppel?

Klikk på bildet for å komme til RenoNordens nettsider – så lenge de eksisterer etter konkursen.

Firmaet som henter søppel her på bruket er konkurs, men får lov til å fortsette hentingen i ti dager. Så den store, grønne bilen kom som vanlig fredag formiddag, og jeg har satt ny, tom sekk i stativet. RenoNorden overtok avfallshåndteringen i Bærum i april i år etter å ha lagt inn et anbud som var 47 millioner lavere enn nærmeste konkurrent. Anbudet på 145 millioner viste seg senere å bygge på en regnefeil hos RenoNorden.

Nå kommer kravene om at kommunen “må ta søppeltømmingen tilbake fra de private”, bl.a. fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes (Rødt) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV). Men det kan vel heller se ut som problemet i dette tilfellet ligger hos kommunen, som ikke undersøkte bakgrunnen for den store prisforskjellen (Budstikka 05.05.2017). Før RenoNorden hadde Transportsentralen Asker og Bærum (TAB) utført denne tjenesten i 60 år (ifølge Budstikka), og da registrerte jeg ikke noe krav om at at kommunen skulle overta.

En av de som går inn for at kommunen skal overta renovasjonen, er Fagforbundets leder av Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen. Han mener en risiko ved at tjenestene settes ut på anbud, er at operatøren gir seg hvis utbyttet ikke lenger er stort nok. Det er vel å undervurdere selv kommunal kompetanse i anbudsbehandling litt for mye. Og når det gjelder utbytte for egne medlemmer, spiller det liten rolle om manglende renovasjon går ut over andre, slik Østlandssendingen dokumenterte da bl.a. Fagforbundet streiket i 2010.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Skråblikk på valgresultatet

Stortingsvalget er over, og valgresultatet ble godt, i hvert fall på den måten at ingen små, rabiate særinteressepartier kommer i vippeposisjon (da antar jeg at Kristelig Folkeparti ikke er et rabiat parti). Det betyr bl.a. at Miljøpartiet de grunne ikke får beholde forurensningskilden E-18 gjennom Bærum, slik de går inn for.

Av de 24 partiene som stilte til valg i ett eller flere fylker, kom bare syv  partier inn med så mange representanter at de kan få noen innflytelse. Rødt og Miljøpartiet de grunne kan med én representant hver gi uttrykk for sin moralske indignasjon, men det ville de vel gjort også uten å sitte på Stortinget.

En gruppe på 34.396 velgere (tall pr. 13. september kl. 19.19) har stemt på partier som ikke kom inn på Stortinget. De fleste av disse velgerne har nok regnet med at deres stemme ville bli “bortkastet”, men de har fulgt sin overbevisning. 18.525 velgere har tatt seg bryet med å gå til valglokalet for å stemme blankt (jeg har fått bekreftet at det er en egen stemmeseddel for det alternativet, men la ikke selv merke til det). Det tolker jeg som at de er helt uenig med alle partiene som stiller liste. Litt over 800.000 velgere har latt være å stemme, og sier med det at de er likegyldige til valgresultatet. Eller kanskje de har lest kronikken som filosofene Kristian Skagen Ekeli og Espen Gamlund  skrev i Aftenposten i sommer, og som også var tema i NRK-programmet Verdibørsen nylig.

NRKs nyhetsmorgen var onsdag denne uken innom stortingsrepresentantenes alder, og temaet ble også belyst i Verdibørsen senere samme dag. Gjennomsnittsalderen i det nye Stortinget er litt under 46 år (ned ca. ett prosentpoeng). Ifølge den yngste representanten, Freddy André Øvstegård (SV) fra Østfold, er ungdommen underrepresentert. Lederen i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Rode Hegstad, er enig, og sier at vi fortsatt har et stykke igjen “før unge er godt nok representert på Stortinget”. Faktum er at unge er overrepresentert på Stortinget. Det er 437.900 stemmeberettigede i alderen 18-24 år, og tre av stortingsrepresentantene er i denne aldersgruppen. De 782.800 velgerne over 67 år er derimot (så vidt jeg har klart å finne ut) ikke representert av noen på sin alder. For meg er det imidlertid nokså opplagt at når man er valgt som én av 169 personer som skal representere hele velgerskaren på drøyt tre millioner mennesker, kan hverken alder, kjønn eller yrkesbakgrunn telle. Representantene er valgt på grunnlag av partiprogrammer, som er det styringsdokumentet de har. Ellers bør de føle seg forpliktet overfor hele befolkningen. Men så er det jo et gammelt jungelord ord som sier at de gamle er eldst …
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Siste ord om stortingsvalget

“Valgnatta blir en nervepåkjenning,” skrev Arne Strand i Dagsavisen 28. februar. Han har lang erfaring som politisk kommentator, og har fortsatt sine ord i behold.

Valgkampen har vel egentlig pågått siden stortingsvalget for fire år siden. Innspurten den siste måneden har vært preget av regjeringsspekulasjoner og meningsmålinger. Sakene har vært få, bortsett fra de sakene Sylvi Listhaug har fått både presse og meningsmotstandere til å prioritere. Men da har debatten mer dreid seg om Sylvi Listhaug enn om de sakene hun har reist.

Nå burde jeg kanskje være forsiktig med å beskrive valgkampen. I skrivende stund har jeg mottatt to partibrosjyrer i postkassen, og ellers har jeg ikke sett en levende valgkamparbeider hverken her på bruket eller når jeg har beveget meg ute blant folk. Av nyhets- og andre medier følger jeg Aftenposten og Dagsavisen på papir, NRK på radio og TV og Budstikka og (de siste to ukene) Resett og Document.no på nett. Asosiale medier som Facebook o.l. har jeg lite kontakt med.

På NRK skulle man tro at Politisk kvarter ville være en god informasjonskilde. Men selv om programmet siden 7. august har vært utvidet til 20 minutter og er omdøpt til Politisk valgkvarter, synes jeg ikke informasjonsverdien har vært påtakelig høy. Imidlertid har programlederne åpenbart lagt mye arbeid i introduksjonene, så jeg har satt sammen en kavalkade med disse. Denne bloggens lesere utfordres til å kåre den mest spesielle introduksjonen etter kriterier man selv setter. Kom med forslag i kommentarfeltet eller pr. e-post, og gi en kort begrunnelse. Det utloves ingen premie, men publisering her og tilsvarende ære og berømmelse.

Aftenpostens podcast Aftenpodden har hatt valget som hovedtema hele august. Programmet 31. august var viet spørmålet “Hva skal du stemme”, og var en god samtale om hvilke vurderinger man bør gjøre før man bestemmer seg. Podcasten har også hatt samtaler med de fire partilederne Trygve Slagsvold VedumErna Solberg, Siv Jensen og Jonas Gahr Støre. I disse samtalene synes jeg partilederne har fått fremstå naturlig, og det har vært samtaler, ikke utspørringer der  intervjuobjektet skal stilles til veggs.

Mitt råd før valgdagen blir som før: Finn ut hvilken hovedretning du ønsker, la ikke enkeltsaker avgjøre og unngå for all del “valgomater”. Jeg synes også det er grunn til å overveie tanken fra to filosofene Kristian Skagen Ekeli og Espen Gamlund om at det kan være en moralsk plikt å avstå fra å stemme hvis man ikke vet hva det hele dreier seg om. Eller kanskje man bør stemme blankt, for å markere at man ikke vil støtte noen av de partiene som stiller liste.

Uansett meningsmålinger og valgkamp: etter stortingsvalget kommer taperen til å godta resultatet, mens vinneren vil glede seg uten å oppføre seg overlegent. Det blir ingen væpnet motstand fra taperen, og vinneren kommer ikke til å fengsle sine meningsmotstandere.  Slik er vi heldige her i “Furet, værbitt”, og det er all grunn til å flagge på valgdagen.

Tidligere innlegg om stortingsvalget, valgkampen o.l.:
18.11.2016: Hvordan blir den norske valgdebatten?
04.03.2017: Stortingets medlemmer – hvem bestemmer egentlig?
27.05.2017: Knapt fire måneder til stortingsvalget
08.07.2017: Advarsler og råd før stortingsvalgkampen begynner
29.07.2017: Stemmerett og moral
12.08.2017: Listhaug i vinden
19.08.2017: Listhaug-mani og KrF-brosjyre
19.08.2017: Fjollete kjerringer med innskrumpede hoder
12.08.2017: Valgets kval
02.09.2017: Stortingsvalget: Et uprøvd alternativ

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Stortingsvalget: et uprøvd alternativ

Det er liltt over en uke igjen til stortingsvalget, og “valgkampen” pågår for fullt. Jeg bruker anførselstegn fordi det jeg hører og ser av “valgkamp” stort sett handler om hvem som vil eller ikke vil være i regjering med hverandre. Partienes løsninger på politiske problemer (det heter sikkert utfordringer nå) er det lite av, i hvert fall slipper ikke dette til i mediene.

I Aftenposten forrige torsdag sto et leserinnlegg om regjeringsalternativer med tittelen Hvorfor ikke Ap/Høyre? Der påpekte Peter Reland at de to største partiene egentlig ikke står så langt fra hverandre i synet på de fleste spørsmål, og at et regjeringssamarbeid mellom dem ikke burde være noen umulighet. Kristin Clemet skrev om det samme i 2008. Samarbeidsideen ligger i forlengelsen av det jeg skrev for to uker siden om at de fleste velgerne befinner seg et sted mellom ytterpunktene (min påstand) Fremskrittspartiet og Rødt. Jeg ville føle meg tryggere med et regjeringssamarbeid mellom de to store, enn med et samarbeid der et stort parti må gå med på krav fra ytterliggående særinteressepartier for å få regjeringsmakt. I Tyskland sitter Høyres og Arbeiderpartiets søsterpartier i regjering sammen, og det ser ut til å gå greit.

Men “valgkampen” går nå sin skjeve gang, tilsynelatende med Sylvi Listhaug som vinner når det gjelder antall spaltemeter. Robert Veiåker Johansen beskrev valgkampen under overskriften Ting selv små barn vet i Aftenposten for to uker siden. Og det er en drøy uke igjen.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Listhaug-mani og KrF-brosjyre

I forrige blogg påpekte jeg at uttrykket “sleike imamer oppetter ryggen” er konstruert av mediene, og at Sylvi Listhaug ikke har sagt dette (selv om det hun sa, var nokså nær). Likevel (min blogg blir ikke lest av mange nok!) har det vært nok av referanser til dette uttrykket og påstander om at Listhaug har brukt det. Det gjelder bl.a. Dagsavisen, og jeg synes det er i nærheten av sitatfusk når Arne Strand i kommentaren Knivene kvesses i Dagsavisen “siterer” Listhaug, som “…fyrte .. av et verbalt skudd mot Hareide: «Hareide og andre politikere sleiker imamer oppetter ryggen»”. Hans kommentar ville vært like interessant uten denne feilopplysningen.

Sylvi Listhaug klarte i hvert fall å få medier og politikere til å snakke om akkurat det hun ville de skulle snakke om. Slikt gir seg gjerne etter noen dager, men NRK har holdt det gående. Der har tydeligvis alle instruks om å snakke mest mulig om Listhaug. I Nyhets-morgen mandag 14. august ble utenriksminister Børge Brende intervjuet av Anne Jetlund Hansen. Temaet var bistand til utdanning, og da er det “naturlig” å bringe inn hva Sylvi Listhaug har sagt. Å holde styr på lydklippene med og om Listhaug er åpenbart ikke like naturlig.

Hovedinnslaget med Sylvi Listhaug denne morgenen kom i Politisk kvarter litt senere i sendingen. Programmet er utvidet til 20 minutter i forbindelse med valget. Denne mandagen valgte man å fylle halve sendingen med et intervju der Sylvi Listhaug ikke vil beklage sin ordbruk i debatten med Knut Arild Hareide i forrige uke. Resten av sendingen gikk med til samtale med eks-partilederne Kristin Halvorsen (SV) og Jan Petersen (H) om hvordan de tror dagens partiledere har det, og om valgkampen da de var partiledere.
Ikke-beklagelse og ikke-partiledere – det er topp informasjon før årets stortingsvalg!

Det eneste seriøse bidraget jeg hittil har registrert i valgkampen, er en brosjyre fra Kristelig Folkeparti. Den lå i postkassen mandag, og over åtte A5-sider kan man der lese hva de fem toppkandidatene på Akershuslisten vil arbeide for. hvem som står på Akershuslisten, hva Akershus KrF vil arbeide for, og argumenter for å stemme KrF. Det er forresten ikke helt sant at man kan lese dette, for det er brukt en skriftstørrelse (8 punkt) som folk i min langt fremskredne alder trenger briller og forstørrelsesglass for å tyde. Ekstra utydelig var siden 10 gode grunner til  stemme KrF, der det var brukt en spraglete bakgrunn for teksten. Kan det tenkes av de som har stått for trykkingen (Østfold Trykkeri AS) sympatiserer med andre partier enn KrF?

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Listhaug i vinden

Aftenpodden torsdag 3. august handlet om valgkampen. Lars Glomnes sa bl. a.:  “… de (FrP) kommer til å pushe på og pushe på og snakke om dette (innvandring) til de får en eller annen slags reaksjon, og til noen biter på og er med i den debatten”. Trine Eilertsen sa bl.a.: “FrP har jo det “problemet” at innvandringen til Norge akkurat nå er så liten at det er ingen som står og ser på et konkret problem, så de er nødt til å gjøre det til en annen type debatt, og Sylvi Listhaug har jo de beste forutsetninger for å klare det “.

Senere på dagen viste det seg at FrP og Listhaug hadde lagt ut agn slik Aftenpodden antydet, og at Dagsrevyen hadde slukt det rått. Hovedoppslaget der var at Sylvi Listhaug oppfordret folk til å melde fra til UDI dersom de vet om flyktninger som drar på reise til hjemlandet. Intervjuet med henne ble etterfulgt av forutsigbare synspunkter fra KrF-leder Knut Arild Hareide og NOAS-leder Ann-Magritt Austenå. Ellers stusser jeg over flere sider ved Cato Husabø Fossens reportasje:

  • Det opplyses ikke i hvilken sammenheng Listhaugs oppfordring har kommet. Også om det var etter en henvendelse fra henne til Dagsrevyen, burde dette vært oppgitt.
  • Hvordan læreres plikt til å melde kommer inn, fremgår ikke, men jeg føler at intervjueren til en viss grad legger ordene i munnen på Listhaug når han med sitt oppfølgingsspørsmål  bringer inn det som senere ble gjort til en hovedsak: “… når barn forteller om kva dei har gjort i sommar?”.
  • Også senere i reportasjen synes jeg intervjueren tar stilling i saken: “Sjefen i Norsk organisasjon for asylsøkarar advarer mot Listhaugs mistenkeleggjering“.
  • KrF-leder Knut Arild Hareide spør retorisk om angiveri er en viktig norsk verdi. Listhaug sier at dette ikke har med angiveri å gjøre. Men overskriften på NRKs nettsider, også skrevet av  Cato Husabø Fossen, er: “Listhaug og Solberg ber nordmenn angi flyktninger på hjemreise”.

Det man ikke fikk vite i reportasjen, var hvor mange flyktninger som drar på besøk eller ferie til landet de har flyktet fra. Jeg har ikke sett at dette er blitt belyst i noen av de nyhetsmediene jeg holder meg til. Men på nettstedet Document.no skriver Hanne Tolg om dette. Document.no kaller seg “en motstemme” og  er i sine overskrifter på fornavn med Listhaug (“Sylvi ber folk melde fra …”),  men ikke med Støre og Hareide. Nettstedet forteller at UDI har 78 slike saker, men antyder at dette bare er toppen av isfjellet. Det henvises bl.a. til en sak fra asylmottaket i Bodø i 2014 og til at problemet er velkjent i andre land i Europa.

Listhaug la også ut et agn på fredag. Da konfronterte hun en imam som var invitert til en ungdomskonferanse, med hans synspunkter på steining og dødsstraff for blasfemi. Dette utspillet kom på 2. plass i Dagsrevyen fredag. Men det var først denne uken at hun fikk full uttelling. NRKs Politisk valgkvarter onsdag var viet “verdidebatten”, med Sylvi Listhaug og Knut Arild Hareide som deltakere. Det ble en hard debatt, der Hareide beskyldte Listhaug for løgn. Til Dagsrevyens reporter sa hun dette etter at Politisk valgkvarter var slutt:

Utsagnet “sleiker disse her oppetter ryggen” var ikke noe heldig ordvalg. Men hun nevnte ikke imamer, og utsagnet kom ikke i løpet av debatten med Hareide, slik Petter Oulie-Hauge påsto i introduksjonen til innslaget med henne.

I neste dags Politisk valgkvarter skulle Marianne Marthinsen og Siv Jensen diskutere økonomisk bærekraft. Slik begynte det programmet:

Det er nok strenge regler for hva slags uttrykk NRKs programledere får lov til å bruke. Vi får håpe at Trond Lydersen har sendt takkekort til Sylvi Listhaug som ga ham anledning til å si “sleike imamer” i ulike varianter fem ganger i løpet av tre minutter – i tillegg til å spille av det også han påsto var en del av gårsdagens Politisk valgkvarter.

Gratulerer til Aftenpodden som spådde nyhetsoppslagene om Fremskrittspartiet. Og gratulerer til Sylvi Listhaug, som har fått både medier og politiske partier til å snakke om det hun vil de skal snakke om. Men jeg tror egentlig at både hun og Fremskrittspartiet ville tjene på at hun velger litt mindre provoserende uttrykk. Og i de to sakene som er nent ovenfor, synes jeg mer av medienes omtale kunne handlet om de problemstillingene hun reiser.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Valgets kval

Partiene krangler sier Astrid Randen i NRKs Politisk valgkvarter. Her er et utdrag av sendingen onsdag 9. august, der hun var programleder for en “verdidebatt” mellom Knut Arild Hareide (KrF) og Sylvi Listhaug (FrP).

Utdraget, som er satt sammen av flere utsnitt fra programmet, utgjør ca. ti prosent av programmet. Sammen med de øvrige nitti prosentene, NRKs “valgomat” m.m.m. skal det gjøre velgerne i stand til å foreta et velbegrunnet valg 11. september. Tro det den som vil.

Heller ikke denne gang skal jeg komme med råd om hvilket parti denne bloggens kloke lesere bør velge. Men valget står etter mitt syn mellom to hovedretninger, som grovt sett dreier seg om hvor mye fellesskapet skal bestemme og hvor mye den enkelte velger selv skal bestemme. I den sammenhengen tror jeg ytterpunktene blant de “etablerte” partiene representeres ved Rødt (staten bestemmer nesten alt) og FrP (den enkelte bestemmer nesten alt). De fleste velgerne befinner seg et sted mellom disse ytterpunktene. Da tror jeg tillit til partiene på de enkelte saksområdene bør avgjøre hvor på skalaen man havner. Enkeltsaker bør ikke avgjøre. Som før sagt (Advarsler og råd før stortingsvalgkampen begynner): det eneste man vet om de kommende fire årene, er at man ikke vet noe som helst. Derfor bør man velge folk som kan fatte kloke beslutninger når (ikke hvis) uforutsette vanskeligheter dukker opp.

Likevel er det enkeltsaker som dominerer i debatten. Én av sakene er oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen. Venstre og SV hadde fellesarrangement om dette i Svolvær. Begge partiene ønsker at det skal fattes beslutning nå om at det ikke skal være oljevirksomhet der. Andre partier ønsker konsekvensutredning, altså en utredning om argumenter for og imot oljevirksomhet. Så langt er diskusjonen grei nok, selv om mer overordnede synspunkter (jfr. forrige avsnitt) avgjør mitt partivalg. Men SVs Audun Lysbakken tar ikke sjansen på å vente til velgerne har avsagt sin dom, og sier:: “Nå må Høyre og Arbeiderpartiet lytte til folk som vil gi opp dette…”. Det fremgikk også av NRKs reportasje at tilhengere av konsekvensutredning ble buet ut før de fikk komme med sine argumenter. Slik kan man jo også “vinne” en diskusjon.

Uttrykket skattebetalernes penger har hittil heldigvis vært stort sett fraværende i valgdebatten. Jeg tror uttrykket stammer fra 80-tallet og Margareth Thatcher, og jeg synes det antyder en udemokratisk holdning. Implisitt ligger nemlig at bare de som betaler skatt, har medbestemmelsesrett, Skattebetalernes penger tilhører de som betaler skatter og avgifter. Jeg er en av dem, og mine penger står på bankkonti m.m. som disponeres av meg. Det jeg har betalt i skatt, er fellesskapets penger, og disponeres av Stortinget på vegne av fellesskapet. Det er en del folk som tilhører fellesskapet og har stemmerett, men som ikke betaler skatt eller avgifter. Derfor mener jeg det riktige uttrykket er fellesskapets penger, som alle med stemmerett kan være med på å bestemme over.

Valgkortet har kommet i posten, og siden mandag 10. august har det vært mulig å forhåndsstemme. For meg blir det stemmegivning i valglokalet 11. september.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Stemmerett og moral

Universitetsfilosofene Kristian Skagen Ekeli og Espen Gamlund tillot seg i en kronikk i Aftenposten å mene at det å stemme ved valg har et moralsk aspekt. Dette avfødte reaksjoner, noen i form av debattinnlegg, andre som svar på spørsmål i en nyhetsartikkel to dager etter kronikken. I et debattinnlegg svarer Ekeli og Gamlund på reaksjonene.

De fleste som er spurt i nyhetsartikkelen, sier seg uenige med kronikkforfatterne. Det som forundrer meg, er hvor sterke ord som blir brukt for å si dette.  “Absurd ide”, “primitivt og pinlig”,  “udemokratisk”, “elitistisk søl”, “arrogant og elitistisk”, “gammeldags” og “hårreisende” er uttrykk som blir brukt av Lars Magnus Rime (fra Oslo …), professor Frank Aarebrot og politikerne Karin Andersen (SV), Truls Wickholm (Ap), Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Ola Borten Moe (SP), Mai Eifring (R) og Sveinung Rotevatn (V) – alt ifølge Aftenpostens Shaghayegh Yousefi / Caroline Ørvik. Bård Hoksrud (FrP), Rasmus Hansson (MDG) og Michael Tetzschner (H) er også uenige, men med et mer moderat ordvalg. Felles for de som  uttaler seg mot kronikkforfatterne, er at de tolker kronikken som et ønske om å frata “inkompetente velgere” stemmeretten, mens de ikke tar stilling til om det er moralsk riktig å stemme over noe man ikke har satt seg inn i.

Jan Arild Snoen, skribent og debattant, er i hovedsak enig med kronikkforfatterne. Han skrev artikkelen Alle bør ikke stemme i Minerva for to år siden, men jeg kan ikke huske at det ble så mye oppstyr da. Og er det nå så galt å stille krav til de som skal stemme? Vi gjør det allerede i form av  stemmerettsalder, som innebærer at det kreves en viss modenhet – noe mange oppnår etter hvert som de blir eldre – for å få lov til avlegge stemme. Innvandrere som søker om norsk statsborgerskap og dermed stemmerett ved stortingsvalg, må avlegge prøve i norsk og samfunnsfag (test deg selv med en eksempelprøve!) I andre land, f. eks. USA, må man aktivt registrere seg som velger før hvert valg, selv om man etter loven har stemmerett.

Men for årets stortingsvalg her i furet værbitt er reglene spikret, og det er bare å stålsette seg for valgkampen.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!