“Valgnatta blir en nervepåkjenning,” skrev Arne Strand i Dagsavisen 28. februar. Han har lang erfaring som politisk kommentator, og har fortsatt sine ord i behold.
Valgkampen har vel egentlig pågått siden stortingsvalget for fire år siden. Innspurten den siste måneden har vært preget av regjeringsspekulasjoner og meningsmålinger. Sakene har vært få, bortsett fra de sakene Sylvi Listhaug har fått både presse og meningsmotstandere til å prioritere. Men da har debatten mer dreid seg om Sylvi Listhaug enn om de sakene hun har reist.
Nå burde jeg kanskje være forsiktig med å beskrive valgkampen. I skrivende stund har jeg mottatt to partibrosjyrer i postkassen, og ellers har jeg ikke sett en levende valgkamparbeider hverken her på bruket eller når jeg har beveget meg ute blant folk. Av nyhets- og andre medier følger jeg Aftenposten og Dagsavisen på papir, NRK på radio og TV og Budstikka og (de siste to ukene) Resett og Document.no på nett. Asosiale medier som Facebook o.l. har jeg lite kontakt med.
På NRK skulle man tro at Politisk kvarter ville være en god informasjonskilde. Men selv om programmet siden 7. august har vært utvidet til 20 minutter og er omdøpt til Politisk valgkvarter, synes jeg ikke informasjonsverdien har vært påtakelig høy. Imidlertid har programlederne åpenbart lagt mye arbeid i introduksjonene, så jeg har satt sammen en kavalkade med disse. Denne bloggens lesere utfordres til å kåre den mest spesielle introduksjonen etter kriterier man selv setter. Kom med forslag i kommentarfeltet eller pr. e-post, og gi en kort begrunnelse. Det utloves ingen premie, men publisering her og tilsvarende ære og berømmelse.
Aftenpostens podcast Aftenpodden har hatt valget som hovedtema hele august. Programmet 31. august var viet spørmålet “Hva skal du stemme”, og var en god samtale om hvilke vurderinger man bør gjøre før man bestemmer seg. Podcasten har også hatt samtaler med de fire partilederne Trygve Slagsvold Vedum, Erna Solberg, Siv Jensen og Jonas Gahr Støre. I disse samtalene synes jeg partilederne har fått fremstå naturlig, og det har vært samtaler, ikke utspørringer der intervjuobjektet skal stilles til veggs.
Mitt råd før valgdagen blir som før: Finn ut hvilken hovedretning du ønsker, la ikke enkeltsaker avgjøre og unngå for all del “valgomater”. Jeg synes også det er grunn til å overveie tanken fra to filosofene Kristian Skagen Ekeli og Espen Gamlund om at det kan være en moralsk plikt å avstå fra å stemme hvis man ikke vet hva det hele dreier seg om. Eller kanskje man bør stemme blankt, for å markere at man ikke vil støtte noen av de partiene som stiller liste.
Uansett meningsmålinger og valgkamp: etter stortingsvalget kommer taperen til å godta resultatet, mens vinneren vil glede seg uten å oppføre seg overlegent. Det blir ingen væpnet motstand fra taperen, og vinneren kommer ikke til å fengsle sine meningsmotstandere. Slik er vi heldige her i “Furet, værbitt”, og det er all grunn til å flagge på valgdagen.
Tidligere innlegg om stortingsvalget, valgkampen o.l.:
18.11.2016: Hvordan blir den norske valgdebatten?
04.03.2017: Stortingets medlemmer – hvem bestemmer egentlig?
27.05.2017: Knapt fire måneder til stortingsvalget
08.07.2017: Advarsler og råd før stortingsvalgkampen begynner
29.07.2017: Stemmerett og moral
12.08.2017: Listhaug i vinden
19.08.2017: Listhaug-mani og KrF-brosjyre
19.08.2017: Fjollete kjerringer med innskrumpede hoder
12.08.2017: Valgets kval
02.09.2017: Stortingsvalget: Et uprøvd alternativ
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no