Kategoriarkiv: Medier

Utviklingen av en politisk nyhet

Politisk kvarter i NRK 30. januar handlet om hvordan Norge eventuelt bør reagere på Trumps innreiseforbud. Én uttalelse i programmet ble fulgt opp i senere nyheter og etter mitt syn gjort til noe annet enn utgangspunktet.

Programleder Bjørn Myklebust brukte nærmere to minutter på å prøve å få Øyvind Halleraker (H) til å si at Norge bør motta flere kvoteflyktninger “etter det Trump har gjort”. Halleraker (nestleder i utenrikskomiteen) svarte – slik jeg oppfattet ham – at den nye situasjonen må diskuteres, og at det også innebærer muligheten for å motta flere kvoteflyktninger.

En time senere hadde Silje Sande, programleder i Nyhetsmorgen, forsterket Hallerakers uttalelse litt: “Høyre mener at Norge må vurdere …”. Slik jeg hørte opprinnelsen, uttalte Halleraker seg som nestleder i utenrikskomiteen og høyremann, men ikke på vegne av partiet Høyre. Og han sa ikke at Norge  vurdere.

I dagsnyttsendingen 20 minutter senere ble Hallerakers uttalelse ytterligere forsterket av Anne Jetlund Hansen (eller den som lager ingressene): “Høyre åpner for å ta imot …”.

Dagen etter refererte Aftenposten (Stine Barstad / Alf Ole Ask) Hallerakers uttalelse. Der virker det som den kom på hans initiativ. Det nevnes ikke i det hele tatt at den er resultat av nærmere to minutters forsøk på å få ham til å si noe bastant om mottak av kvoteflyktninger:

Noen synes sikkert dette er flisespikkeri. Jeg  assosierer måten denne “nyheten” er blitt utviklet på, med det som for tiden kalles “falske nyheter”.

 

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Gammelmannsprat

Hulda Holtvedt skriver under tittelen Usaklig om saklighet i Dagsavisen om Hege Ulstein, som er kommentator i samme avis. Der utdyper Holtvedt det jeg skrev nokså kort om i et innlegg 26, november – og hun får litt motbør i kommentarfeltet.

Hulda Holtvedt er snart 18 år gammel, og har opptrådt i den offentlige debatten i hvert fall siden hun var 13. Da var hun én av syv faste kommentatorer på Si;D-sidene i Aftenposten. Med artikler som Kongstanker og Terningkast 1 til byrådet provoserte hun mange, og fikk Jan Arild Snoen i Minerva til å skrive kommentaren Fjollete kjerringer med innskrumpede hoder. Senere har hun markert seg i politikken, og er 4. kandidat på Miljøpartiet de grunnes Oslo-liste.

Muligens fordi jeg er en gammel mann, blir jeg litt bekymret over tanken på at så unge mennesker med så sterke synspunkter skal inn i styre og stell. Når hun presenteres som ungdomskandidat bl.a. med argumentet “Unge er underrepresenterte i politiske beslutningsprosesser” (mer på Grunn ungdoms nettsider), får jeg en følelse av at vi over 70 er uten verdi. Nå spiller min mening liten rolle for Oslo-valget. Jeg bor i Akershus, og må la være å stemme på MDG-kandidatene der.
___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

Share

NRK Alltid nyheter?

NRK hevder at kanalen de kaller Alltid nyheter skal “holde deg oppdatert på siste nytt – hele dagen”. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Jeg har to spørsmål knyttet til det jeg har beskrevet nedenfor:
– Er dette god radio?>
– Kan dette kalles nyhetsformidling?

Denne uken har Alltid nyheter sendt både direkte og indirekte fra rettssaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen (av kanalen omtalt som saken mot Eirik Jensen). Mandag sendte man sammenhengende de første 45 minuttene av rettsmøtet. Det lytterne da fikk høre, var alle formalitetene som foregår i begynnelsen av en rettssak. Da Eirik Jensen begynte sin forklaring onsdag, var det ikke anledning til å overføre fra retten. Alltid nyheter lot derfor stakkars Runa Victoria Engen lese opp det referatet som fortløpende ble lagt ut på nrk.no! Opplesningen varte i 39 minutter. Halvparten av tiden var lange pauser, den lengste varte i to minutter.

Dette er ikke første gang Alltid nyheter overfører fra rettssalen. I september 2014 sendte man direkte domsavsigelsen i drapssaken mot Oscar Pistorius i Sør-Afrika. Sendingen varte sammenhengende 30-40 minutter. Lytterne fikk høre dommeren lese domsavsigelsen på engelsk med sør-afrikansk aksent, og med ikke altfor god lydkvalitet.

Alltid nyheter sender også pressekonferanser direkte. Da tar det ofte litt tid før mikrofonene er på plass og skrudd på slik at det blir akseptabel lydkvalitet. I den påfølgende spørsmålsrunden står mikrofonen på podiet og fanger ikke inn lyd fra salen. For lytterne blir oppgaven da å gjette hvilket spørsmål det svares på.

Personlig synes jeg det jeg har beskrevet ovenfor, er elendig radio. Det kan kanskje kalles nyhetsformidling, men all journalistisk bearbeiding er fraværende. Pressekonferanser er vel egentlig ment for pressen, slik at opplysningene kan systematiseres før de videreformidles? Og jeg skulle gjerne vite hvilke nyheter vi ikke får høre fordi store ressurser blir brukt på uvesentligheter.

Kanalen heter Alltid nyheter – hva betyr “alltid”? Ofte betyr det reprise av det du allerede har hørt. Jeg lurer på om noen i NRK har registrert det komiske i det som sendes bl.a. i sommerferien. Først proklamerer programverten før ni-nyhetene at etter nyhetene kan du høre på Alltid nyheter for å “holde deg kontinuerlig oppdatert på nyheter – dagen igjennom”. Så kommer nyhetene, og deretter første melding på “nyhets”-kanalen: “Vi sender nå et gjenhør med dagens Nyhetsmorgen”.

Nå kommer DAB-radioen (og bare den). Hvis jeg har oppfattet riktig, skal vi nå få mer radio. Jeg vil heller ha bedre radio.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

Bruk dine FM-radioer også etter slukking

De fleste har flere FM-radioer og vaner knyttet til bruken av dem. De fleste hører også stort sett på bare én radiokanal. Slike gjennomsnittslyttere  kan fortsatt bruke sine FM-radioer uten å bygge dem om. Løsningen er din egen FM-sender som bare dekker boligen. Den henter radiolyd fra én billig DAB-radio eller fra nettradio på PC.

Utstyret har jeg kjøpt hos Clas Ohlson (det finnes sikkert andre muligheter). Du trenger en FM-sender, strømforsyning og skjøtekabel.  Her er oppskriften på hvordan du bruker dette til å lage din egen FM-sender, med en PC eller en billig DAB-radio som lydkilde:

  1. For PC: Finn de stasjonene du vil kunne høre på. NRKs radiokanaler finner du på https://radio.nrk.no. Nettsiden http://www.lytte.no har oversikt over både NRKs nettradiotilbud og andre nettradioer.
    For DAB: Gjør et kanalsøk.
  2. Still inn på den kanalen du pleier å høre på. Denne kanalen vil bli sendt til alle husets FM-radioer.
  3. Sett batterier i FM-senderen, eller (anbefalt) bruk strøm-adapter og senderens medfølgende kabel for strøm fra sigarettenner-uttak.
  4. Plugg FM-senderens mini-jack inn i uttaket for hodetelefon/høyttaler på PC’en/DAB-radioen. Det kan være greit å bruke en skjøtekabel, så blir det lettere å finne et passende sted å plassere senderen.
  5. Still inn senderens sendefrekvens. Unngå frekvenser som allerede brukes av NRK eller nærradiostasjoner.
  6. Still inn radioene på den frekvensen du valgte i punkt 5.

Nå kan du fortsette å bruke dine FM-radioer som du er vant til. Men du må altså til lydkilden (PC eller DAB-radio) for å skifte kanal, så dette passer best for de som stort sett holder seg til én radiokanal.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

Share

Nyhetsmedier og domstoler

Om noen ikke skulle ha fått det med seg: Mandag begynner rettssaken der politimannen Eirik Jensen står tiltalt for grov korrupsjon og for å ha medvirket til smugling av hasj.

NRK Radio har i et par  uker drevet massiv markedsføring av sin programserie Purk eller skurk, bl.a med denne “promoen”:

Jeg synes NRK kunne ventet med å sende programserien til rettsaken er avsluttet, selv om det visstnok kan ta noen måneder. Hvis NRK har viktige opplysninger i saken, bør disse formidles til rettsvesenet, så kan statsradiokanalen ellers holde seg til reportasje fra rettssaken (det blir de nok ikke alene om). Det er derfor helt bevisst at jeg ikke legger ut noen lenke her til selve programserien.

Innledningen i første program er for meg et tilnærmet bevis for at NRK selv ønsker å finne ut det som egentlig er rettens oppgave:

      “Jeg skal ikke felle noen dom over ham , det er det opp til retten å gjøre. Mitt mål er å finne ut hva slags fyr han er. Hvordan har han jobba, hvilke metoder og triks har han brukt for å få informasjon fra kriminelle? Og stoler folk på ham? Er han en ærlig mann?
      En ting er at han hele tida har sagt at han er uskyldig. Men hvordan kunne det her skje? Hvordan kunne han, etter over tredve år i politiet, selv ende opp på tiltalebenken? Hvorfor mottok han en konvolutt med penger fra en kriminell? Hvorfor sender han en SMS til Gjermund Cappelen der han skriver: “Kontoret er tynt bemanna”? Og hva var greia med de tredve tusen kronene han hadde gjemt i garasjeveggen?
      Men når jeg ringer Eirik Jensen denne dagen tidlig i november, vil han ikke stille til noe intervju. Han sier han ikke orker å bidra til flere saker i media. Siden han ble pågrepet i januar 2014, har det blitt laget over tre tusen nyhetssaker om ham.”

“Jeg” i teksten ovenfor er for øvrig NRK-journalisten Runar Henriksen Jørstad (35). Han har tidligere vært i vinden i forbindelse med den såkalte romkvinne-saken i 2013 (se Aftenposten-omtale og Minerva-kommentar). Der kom hverken Dagsrevyen eller journalisten særlig heldig ut, og det er også på bakgrunn av den saken at jeg er skeptisk til programserien Purk eller skurk.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

Share

NRK-rariteter

Som storkonsument av podcast og nyhetssendinger hører jeg mye rart og  tar vare på noe av det. Enkelte rariteter følger nedenfor. Jeg kan love mer, enten fra fremtidige sendinger eller fra mitt arkiv.

DET STORE SMELLET
Hva ble skapt i Det Store Smellet (nynorsk: Big Bang)? Nina Gabel kunne fortelle om det (NRK Dagsnytt 08.08.2014):

SJAKK
Hvem ble sjakkverdensmester i 2014? Kari Bekken Larsen trodde hun visste det (NRK Dagsnytt 23.11.2014):

FARLIGE PLANTER
Hold deg unna Østensjøvannet, der vokser det asbest. Det påsto i hvert fall Øzgur Tufan (Østlandssendingen 25.06.2015):

TRUMP-TRUSLER
Alle venter spent på Donald Trumps mur mot Mexico. Ifølge NRK Dagsrevyen planlegger han langt verre tiltak (NRK Dagsrevyen 16.09.2015):

OM Å BREMSE
Klippet nedenfor kan tyde på at Tron Soot Ryen ikke har førerkort for bil (NRK Her og nå 21.09.2015):

VÅPENBESLAG
Det ble beslaglagt farlige våpen på Hønefoss i følge Anette Skafjeld (NRK Nyhetslunsj 21.09.2016):

 

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Prosentregning er vanskelig

Det fortelles om en matematikklærer som fortvilet så ut over klassen og utbrøt: “Fortsetter dere slik, kommer minst 50 prosent til å stryke til eksamen.” Klassens lyse hode kommenterte straks: “Hæh? Så mange er vi ikke!” Historien er ikke stedfestet, men kan komme fra en eller annen journalistutdanning.

Min matematikkutdannelse begrenser seg til det vi lærte på gymnasets engelsklinje. Den gangen måtte man øke med 100 prosent for å fordoble. I dag kreves ikke så mye, i følge to eksempler fra NRK:

Salg av gårdssider: 25.10.2016, NRK Dagsnytt, Thor Albert Frøsland:

Kontantstøtte: 31.10. 2016, NRK Dagsnytt, Ida Creed:

I de to eksemplene ovenfor er feilregningen lett å oppdage, særlig i innslaget om kontantstøtte. Men hva med dette eksempelet, også det fra NRK?

Politihøgskolen: 28.10.2016, NRK Alltid nyheter, Jørgen Pettersen:

Mitt resonnement er slik. Antallet kvinnelige studenter i 2006 var x, antallet økte med 0,1 x (10 %) de følgende ti årene og nådde 42 i 2016. Oppstilt som ligning ser det slik ut:

ligning-politistudenter
Etter min beregning ut fra NRK-reportasjen var det altså 38,18 prosent kvinnelige studenter på Politihøgskolen i 2006 hvis økningen frem til 2016 var på 10 %.

Høgskolens egen statistikk viser en kvinneandel i 2006 på 32 prosent (helt nøyaktig: 32,6 prosent). Journalistens resonnement må da ha vært at når andelen i dag er 42 prosent og for ti år siden var 32 prosent, har økningen vært på  på ti prosent (42 minus 32). Hadde han brukt benevnelsen prosentpoeng om økningen, ville resonnementet vært riktig.

Så funderer jeg fortsatt på antallet krefttilfeller blant brannmenn sammenliknet med befolkningen ellers. Forholdet presenteres slik av NRK:

Kreftstatistikk: 27.10.2016, NRK Dagsnytt, Marit Gjellan:

Jeg har prøvd meg på følgende resonnement:
–  De som får kreft blant brannmenn er 25% av de undersøkte.
– Tilsvarende gruppe (alle som får kreft) ellers i befolkningen er 80 %         av prosentandelen som får kreft blant brannmenn (100 % –  80 %) .
–  80 % av en prosentandel på 25 blir en prosentandel på 20 , dvs.               at 20 % av befolkningen får kreft.
–  Når befolkningen er på ca. 5 millioner, utgjør 20 prosent 1 million.

Men for min bekjentskapskrets stemmer det ikke at hver femte person har kreft. Derfor har jeg en mistanke om at det også i dette nyhetsinnslaget er  en sammenblanding av prosent og prosentpoeng. Men jeg har ikke funnet statistisk belegg for dette, og mottar gjerne hjelp.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven