NRK Dagsrevyen har hatt et par innslag om “den blendahvite nye regjeringen”, som består av statsråder og statssekretærer som nesten alle er etnisk norske, dvs. at de ikke har mørk hud. Det siste innslaget ble sendt i Dagsrevyen21 tirsdag denne uken. Yama Wolasmal introduserte, selve innslaget var ved Iram Ansari, og hun fikk hjelp av Kamshajiny Gunaratnam (Arbeiderpartiets varaordfører i Oslo) til å belyse problemet. Da ble det slik:

Faktainnholdet i innslaget nevnes for det meste i Wolasmals introduksjon, som jeg gjentar nedenfor med mine kommentarer:

DAGSREVYEN21: “Nesten 900.000 personer i Norge har innvandrerbakgrunn. Det utgjør én av seks nordmenn.”
KOMMENTAR: Dagsrevyen21 underslår det faktum at ca. 515.300 av de 900.000 personene med innvandrerbakgrunn ikke har norsk statsborgerskap. Disse har derfor ikke stemmerett ved stortingsvalget, der regjeringens sammensetning avgjøres. Antallet har jeg funnet ved å bruke Statistisk Sentralbyrås faktasider på nettet om innvandring.
–__Ca. 392.000 har bodd i landet mindre enn ti år, som er
___minstetiden for å få statsborgerskap.
–__Ca. 108.000 som har kommet til landet i perioden 1977-2006 har
___ikke norsk statsborgerskap, enten fordi de ikke har søkt, eller
___fordi de ikke har fått det innvilget ved søknad.
–__Om innvandrere i perioden 1956-1977 foreligger det ikke
___opplysninger om statsborgerskap, men hvis vi regner samme
___andel som for 1977-2006, er antallet uten norsk statsborgerskap ___ca. 15.000.

DAGSREVYEN21: “Likevel fant statsminister Erna Solberg ingen plass til én av disse i den nye regjeringen sin.”
KOMMENTAR: Hun “fant ikke plass til” noen over 60 år, heller – ca. én million nordmenn tilhører denne gruppen. Regjeringens eldste er, som seg hør og bør, eldre- og  folkehelseminister Åse Michaelsen (FrP), som er 59. Regjeringens gjennomsnittsalder er omtrent 47 år, med 33-åringen Jon Georg Dale (FrP) , landbruks- og matminister, som yngstemann. En annen gruppe som ikke er representert i regjeringen (min kilde er Dagsavisens oversikt 18.01.2018 over regjeringsmedlemmene), er selvstendig næringsdrivende, som det finnes ca. 150.000 av. En språklig kommentar i tillegg: Det burde vært sagt “ikke plass til noen av disse” (som i første linje i dette avsnittet), for slik det sies, høres det ut som at én bestemt person ikke har fått plass i regjeringen.

DAGSREVYEN21: “Kanskje ikke så rart, da, at stortingspolitikere vi snakket med, slet litt med å navngi regjeringsmedlemmer med flerkulturell bakgrunn.”
KOMMENTAR: Er flerkulturell bakgrunn det samme som  innvandrerbakgrunn? Hva da med innvandrere som lever i sine egne kulturelle “bobler”, der norsk kultur ikke har innpass? Og hva med regjeringsmedlemmer som  f. eks. Trine Skei Grande, som har flyttet fra en bygdekultur i Nord-Trøndelag til en bykultur i Oslo – hun må da være flerkulturell?

DAGSREVYEN21: I begynnelsen av selve innslaget blir Knut Arild Hareide, Trygve Slagsvold Vedum, Abid Raja og Bjørnar Moxnes sannhetsvitner fra Stortinget på at regjeringen ikke har statsråder med flerkulturell bakgrunn (det spørres om det, ikke om innvandrerbakgrunn). Men det opplyses om to “flerkulturelle” statssekretærer som har henholdsvis samisk og tysk bakgrunn. Iram Ansari tar så ordet: “Regjeringen sier at de er mer opptatt av innvandring og integrering enn noensinne”. Jan Tore Sanner klippes inn med følgende utsagn: “Kunnskap og integrering er to av regjeringens viktigste områder”. Ansari fortsetter: “Men den nye integreringsministeren Jan Tore Sanner synes ikke at det er problematisk at det er så få flerkulturelle med i regjeringen.” Sanner sier i et nytt klipp: “Det aller viktigste, det er jo at man har en politikk som speiler befolkningen.” Ansari spør: “Hvordan kan man gjenspeile mangfoldet uten å ha et mangfold blant de som skal gjenspeile mangfoldet?”. Hun blir avbrutt av Kamshajiny Gunaratham, som sier det ikke går an å si det slik, og som deretter gjentar spørsmålet litt mer utbrodert og innpakket.
KOMMENTAR: I introduksjonen heter det at Erna Solberg ikke har fått plass til noen innvandrere/flerkulturelle. I innslaget sier Ansari at det er “så få flerkulturelle” (= innvandrere?) med i regjeringen. Ellers er det nokså åpenbart at Dagsrevyen mener statsministeren har begått en feil ved at det blant regjeringsmedlemmene ikke er noen med innvandrerbakgrunn/flerkulturell bakgrunn.

Uttrykket “blendahvit” krever en egen kommentar. Noe over halvparten av innvandrerne til Norge kommer fra europeiske land, og er like “blendahvite” som regjeringens medlemmer. Ligger det i undertonen i Dagsrevyens reportasje at disse ikke har noe legitimt krav på representasjon i regjeringen? Og hva ville reaksjonen vært om statsministeren hadde uttrykt glede over å ha fått et “sotrør” (betegnelse  av samme type som “blendahvit” på hudfarge ) som statsråd?

Regjeringen representerer ikke folket direkte, men dannes av det politiske flertallet på Stortinget. For å komme i betraktning som regjeringsmedlem må både etniske nordmenn og innvandrere delta på den politiske arenaen, påta seg politiske verv og på den måten gjøre seg kompetent til å kunne bli spurt om å være statsråd. Flere med innvandrerbakgrunn har gjort det, f. eks. Kamshajiny Gunaratnam og Abid Raja, to som er med i Dagsrevyens reportasje. Kvotering har jeg aldri hatt noen tro på, uansett hvilken sammenheng det skjer i. Det er kvalifikasjonene som teller, ikke alder, kjønn, etnisk tilhørighet eller andre forhold som man ikke kan gjøre noe med.

(Innlegget ble påbegynt 24.01.2018 og fullført 26.01.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“Det er for mye tåkeprat i den offentlige debatten”. Dette sitatet ble Anne-Kari Bratten introdusert med da NRK Ekko intervjuet henne i november 2016. Selv er hun deilig direkte når hun som leder for arbeidsgiverforeningen Spekter svarer på spørsmål. Forrige uke lot noen seg provosere igjen etter at hun var blitt intervjuet av Dagens Næringsliv.

Selv blir jeg provosert over at mediene ikke går i dybden på Anne-Kari Brattens hovedpoeng: at flest mulig må arbeide heltid når de kan – det er en moralsk forpliktelse i et samfunn der det er knapt med arbeidskraft. I stedet for å belyse dette, lager mediene dill-dall-reportasjer ut fra utsagn som det Ingerid Stenvold med en liten latter introduserte saken med i NRK Dagsrevyen: “Kvinner vil heller shoppe enn å jobbe, det hevder Spekter-leder Anne-Kari Bratten.” Etter en slik tabloid overskrift følger gjerne intervjuer med kunder i et kjøpesenter, fordi Bratten har antydet at de mange som arbeider frivillig deltid, foretrekker shopping fremfor arbeid.

Det er et faktum at det er knapt med kvalifisert arbeidskraft her i landet. Det er også et faktum at det store flertallet av deltidsarbeidende kvinner (jeg tror det er så mye som nitti prosent) har valgt dette selv. Statistikken viser også at kvinner uten ansvar for små barn arbeider mer deltid enn småbarnsmødre. Hvorfor handler ikke medienes reportasjer om dette?

Det er ikke første gang NRK har reportasje om Anne-Kari Bratten om deltid, og jeg observerer med interesse hvordan reportasjen i Dagsrevyen har degenerert siden forrige gang. Det var i 2011 under en diskusjon om helgearbeid for sykepleiere, og hun sa omtrent det samme da som folk blir provosert over nå, Reportasjen i 2011 var på

litt over fem minutter, gikk inn på flere sider av saken og hadde intervjuer med lederen i Sykepleierforbundet, en sykepleier på Rikshospitalet med ansvar for vaktlister, en LO-sekretær – og Anne-Kari Bratten. Årets reportasje var på litt over to minutter og hadde intervjuer med to ansatte og tre kunder på CC-Vest – og Anne-Kari Bratten.

NRK Ekko hadde et 20 minutter langt intervju med Anne-Kari Bratten i november 2016, og jeg gjenga det her i bloggen. Les først Aftenpostens referat om saken, Dagsavisens lederartikkel og kommentaren i Nationen. Hør så Ekko-intervuet (igjen), og legg merke til hvordan Anne-Kari Bratten argumenterer mot mye av det som nå skrives – ett år før det sto på trykk!

(Innlegget ble påbegynt 17.01.2018 og fullført 19.01.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Venstres landssstyre vedtok sist helg å gå i regjeringsforhandlinger med Høyre og Fremskrittspartiet. Eventuell Venstre-deltakelse i regjeringen gjør den ikke til en flertallsregjering, men det blir ett opposisjonsparti mindre å forholde seg til. I NRK Dagsrevyens redaksjon sitter det tydeligvis noen som ikke likte landsstyrevedtaket. Det preget presentasjonen av saken.

Venstre-vedtaket ble presentert som hovedsak allerede i innledningen til Dagsrevyen mandag:

“Trine Skei Grandes beslutning…”?! Tror Dagsrevyen at hun har bestemt dette alene siden det var hun som presenterte møteresultatet? Eller er dette bare en spissformulering i den innledende “overskriftsdelen” av Dagsrevyen? Her kommer selve saken, med mine tanker underveis lagt inn som stillbilder.

For riktig å spikre fast Dagsrevyens versjon av Venstres vedtak, ble dette også nevnt i nyhetsoppsummeringen midtveis i programmet:

I Dagsreyen 21 ble noe av reportasjen gjengitt. Dessuten hadde man sikret seg solide støttespillere til å snakke stygt om Venstre: Jonas Gahr Støre (Arbeiderpartiet), Kari Elisabeth Kaski (Sosialistisk venstreparti) og Trygve Slagsvold Vedum (Sosialistisk senterparti). Hverken Rødt eller Miljøpartiet de grunne var spurt, og fra Kristelig folkeparti ville vel svaret blitt altfor mildt.

Og mitt eget syn på om Venstre bør gå inn i regjeringen? Jeg har ikke noe standpunkt for eller imot. Men hvis hensikten med politikk er å få gjort noe, tror jeg muligheten for det er større i regjering enn utenfor.

(Innlegget ble påbegynt13.12.2017 og fullført 15.12.2017)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“Hvordan blir den norske valgdebatten?” spurte jeg i første utgave av denne bloggen for ett år siden, og var bekymret for om politikerne kunne klare å debattere uten å skjelle hverandre ut. Om de klarte det, overlater jeg til mine kloke lesere selv å avgjøre. Et tilbakeblikk i bloggen viser at jeg kanskje heller burde bekymret meg for journalisters og mediers evne til å holde seg til saken. Det temaet har jeg på ulike måter vært innom i hvert fall ni ganger i løpet av bloggens første år.

For en uke siden handlet det om Dagsrevyens presentasjon av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjeddes forslag om egne klasser for elever som ødelegger for de andre – av NRK kalt “verstinger”. I løpet av uken oppdaget jeg at saken også var blitt “debattert” i NRKs Dagsnytt 18. Dagsavisens Hege Ulstein nevnte det i sin kommentar Fakta og makta, der hun omtaler Christian Tybring-Gjedde slik:

“Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde målbar Frps totale forakt for forskning som ikke støtter opp om partiets politiske linje da han nylig møtte i Dagsnytt 18 for å forsvare sitt forslag om spesialklasser for såkalte «verstinger» på skolen. Et forslag som alle fagfolk og eksperter har stemplet som kunnskapsløst og direkte skadelig. «Sosionomgnål», kalte Tybring-Gjedde det. «Det er faktisk forskning», repliserte Nina Tollefsen (hun er psykolog og ikke sosionom, forresten). «Ja, nettopp. Det er akkurat det det er. Forskning», svarte Tybring Gjedde. Han uttalte «forskning» som om han spyttet ut et helt annet ord som begynner på F. Poenget hans var at dette var et tema man ikke trengte å forske på.”

Siden Hege Ulstein innleder kommentaren med et feilsitat fra Jan Erik Volds dikt Om kriveligheten, tenkte jeg det var tryggest å høre hva Tybring-Gjedde egentlig hadde sagt. Derfor led jeg meg gjennom de første 13-14 minuttene av programmet med snakking i munnen på hverandre og avbrytelser fra programleders side, og fikk høre dette:

Nå er det altså Tybring-Gjedde som skal tas, ser det ut for. Han klarer godt å svare for seg i debattprogrammer, så da får motstanderne ty til andre muligheter. NRK-programmet Nytt på nytt er en slik mulighet. Der ble han 3. november brukt som forklaring på ordet “nazi-fisk” av Johan Golden (utsnitt nedenfor – se hele innslaget).

I samme program ble ellers Solberg-regjeringen to ganger kalt “de blå-brune” av gjesten på Johan Goldens lag, Erlend Osnes (utsnitt nedenfor – se hele innslaget).

Å henge merkelappen “nazi” eller “brun” (=nazi) på folk man er uenig med, er ikke morsomt, det er bare fornærmende. Det forstår alle som vet noe om de ugjerningene nazistene begikk under Hitlers overoppsyn, og det burde også Golden og Osnes forstå. Etter det jeg har sett, har Tybring-Gjedde ikke selv protestert. Men journalist og forfatter Halvor Tjønn antyder på Facebook at Kringkastingsrådet bør se på saken. Det kan det være grunn til, for Nytt på nytt er ikke et direktesendt program der uheldige uttalelser til en viss grad må godtas, men et program der redaksjonen kan klippe vekk det som ikke bør komme på lufta.

Christian Tybring-Gjedde har vært ute i politisk storm tidligere. I 2010 skrev han sammen med sin partifelle Kent Andersen kronikken Drøm fra Disneyland i Aftenposten. Innholdet i kronikken er godt oppsummert i ingressen:
___“Hva var galt med norsk kultur, siden Arbeiderpartiet vil erstatte ___den med flerkultur? Som er rotløshet satt i system og vil rive ___landet vårt i filler.”
Kronikken møtte sterk motstand, og Tybring-Gjedde ble tillagt meninger og holdninger han ikke hadde. Etter terrorhandlingene 22. juli 2011 forsøkte enkelte å bruke kronikken til å knytte Tybring-Gjedde og Fremskrittspartiet til terroristens ideologi, og han skrev i den sammenhengen et nytt innlegg i Aftenposten der han sto fast på standpunktene, men beklaget ordbruken. Men ifølge NRKs nettsider gikk det så langt at han måtte ha politibeskyttelse og ble kortvarig sykemeldt. Der nevnes også en Dagblad-kronikk som utløsende faktor for sykemeldingen. For denne kronikken ble Dagbladet dømt i Pressens faglige utvalg for brudd på god presseskikk.

(Innlegget ble påbegynt 16.11.2017 og fullført 18.11.2017)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no