De siste to-tre ukene har kvinner over hele verden brukt emneknaggen #metoo for å fortelle hvordan de er blitt seksuelt trakassert. Det ligger i min natur å være skeptisk til slike massebevegelser, og som den særingen jeg er, har jeg selvsagt innvendinger også mot #metoo. Min skepsis er knyttet til to forhold. Det ene er hva som legges i begrepet seksuell trakassering. Det andre er at enkelte straffereaksjoner ser ut til å bygge bare på påstander.
Det er åpenbart at begrepet seksuell trakassering har varierende betydning, avhengig av hvor i verden man befinner seg eller hvilken tidsepoke det er snakk om. I en kommentar i Aftenposten beskriver kulturredaktør Sarah Sørheim “sin” hendelse, som jeg oppfatter først og fremst som bøllete oppførsel fra en mann. Jeg er redd for at det blir for enkelt bare å “slenge seg på” en #metoo-kampanje – uttrykket ble faktisk brukt av Daniel Guanio i NRKs
Nyhetsmorgen forrige torsdag. I NRKs Kulturnytt dagen etter ble #metoo diskutert av fredagspanelet, og der sa Synne Øverland Knudsen at det å slutte seg til kampanjen hadde en “betraktelig lavere terskel”, og mente det var bra.
Aftenpostens journalist Ingeborg Senneset peker på en alternativ innfallsvinkel til #metoo. I et intervju noen dager senere sier Liv Ullmann: “Det dette handler om, er at noen misbruker sin maktposisjon”.
Når jeg er skeptisk til straffereaksjoner som ser ut til å bygge bare på påstander, betyr ikke det at jeg tviler på at #metoo-melderne har opplevd det de forteller om. Men enkelte påstander er så alvorlige at reaksjonene bør komme etter at saken er undersøkt og den “tiltalte” har fått anledning til å svare på anklagene. At flere personer forteller om det samme på twitter, gjør ikke en påstand “sann” på samme måte som når f. eks. en domstol prøver saken og går god for påstanden. I et nyhetsoppslag om #metoo og svenske medier forteller Aftenposten om reaksjoner som så vidt jeg kan se bare bygger på påstander.
Skarpe lesere har lagt merke til at jeg hittil har kommentert kampanjen som sådan, ikke hva kampanjen gjelder. For det er ikke tvil om at den setter fingeren på et reelt fenomen. Kristin Solberg kommenterte dette klokt i NRKs utenriksmagasin sist lørdag. Det var hennes korrespondentbrev som fikk meg til å skrive om #metoo:
Etter at ovenstående ble skrevet, leste jeg i går kveld Anki Gerhardsens kommentar Ting som mister mening i Aftenposten fredag, der hun skriver om noe av det samme som jeg har vært inne på ovenfor.
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no