Kategoriarkiv: Historie

Migrant-manøvrer

Hviterusslands elskelige president Aleksandr Lukasjenko blir beskyldt for å bruke flyktninger/migranter som våpen mot EU. Hvis det er riktig, er det ikke noe nytt.

Menneskene som forsøkte å komme inn i Polen skal nærmest ha blitt invitert til Hviterussland med beskjed om at det derfra ville være enkelt å krysse grensen til EU-landet Polen. Den store mengden flyktninger/migranter skulle – i henhold til «våpen»-teorien nevnt ovenfor  –  bidra til indre splid i EU, tilsvarende det som skjedde ved den store migrasjonen over Middelhavet tidligere. Intervjuer med flere av de som var blitt «invitert» til Hviterussland, kan tyde på at de ikke var flyktninger etter definisjonen i FNs flyktningekonvensjon, men folk som så etter bedre økonomiske muligheter enn de hadde i hjemlandet. Det at mange har vendt hjem igjen, tyder på det samme.

Innerst i Middelhavet blir også flyktninger – i hvert fall betegnelsen «flyktninger» – brukt som et slags våpen, og slik har det vært lenge. Flyktningene her har til og med en egen FN-organisasjon, og ifølge Wikipedias artikkel om UNRWA går de palestinske flyktningenes «status» som flyktninger nærmest i arv (uthevelsen i sitatet nedenfor er bloggerens):
«De palestinske flyktningene og deres etterkommere får allerede beskyttelse av UNRWA. Derfor gjelder ikke flyktningkonvensjonen for dem.»

På FN-sambandets nettsider oppgis antallet palestinske flyktninger å være mer en fem millioner. Det er et noe høyere antall, tror jeg, enn opprinnelig, for samme sted står det at 1948-krigen (da araberstatene angrep og forsøkte å tilintetgjøre den nye staten Israel) førte til at ca. 750.000 palestinere mistet sine hjem. Omtrent samtidig flyktet også noen hundre tusen mennesker i forbindelse med at kolonien Britisk India ble delt i de to selvstendige statene India og Pakistan.  Deres flyktningstatus har ikke gått i arv, og det har aldri vært noen egen hjelpeorganisasjon for disse flyktningene. De må derfor – sammen med resten av verdens flyktninger – nøye seg med UNHCR.

Antallet flyktninger i verden øker. Under arbeidet med dette innlegget fant jeg den mest balnserte redegjørelsen om flyktningproblemet på organisasjonen Folk og Forsvars nettsider.

(Innlegget ble påbegynt 29.11.2021 og fullført 29.11.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

Ellis Island og mormor

Ellis Island ferdig utbygd.

For 67 år siden i dag ble den føderale immigrasjonsstasjonen på Ellis Island i New Yorks havnebasseng stengt. Den hadde da vært i virksomhet siden 1882 på den lille øya som etter hvert ble gjort større ved utfylling. Dette var det første føderale immigrasjonssenteret; tidligere hadde hver enkelt stat stått for innvandringskontrollen.

De fleste immmigrantene reiste på 3. klasse, og det var bare skipspassasjerer på 3. klasse som ble kontrollert på Ellis Island. De som reiste på 1. og 2. klasse, ble kontrollert om bord under overfarten fra Europa, og gikk gjennom vanlig pass- og tollkontroll ved kai i New York, før skipet fortsatte til Ellis Island med 3. klasse-passasjerene.


Fra innvandringskontrollen på Ellis Island.

Mormor reiste til USA i 1901, men dro tilbake til Kristiania i 1906. Hennes siste stilling før hjemreisen var  (ifølge folketellingen i 1910) som stuepike i Montclair, som ligger like vest for New York, men i staten New Jersey. For en 17 år gammel Kristiania-pike (så ung var hun ved utreisen fra Norge) må oppholdet i USA  ha vært litt av en opplevelse, men jeg kan ikke huske at hun fortalte noe om det femti år senere, da jeg opplevde mormor. Men mormors amerikakoffert eksisterer fortsatt, og jeg har et eksemplar av Dagbladet fra 7. juni 1905 med stort oppslag om unionsoppløsningen – sendt til mormor i USA og brakt tilbake til Norge året etter.

Jeg tror ikke mormor måtte gjennom innvandringskontrollen på Ellis Island – sannsynligvis tok ikke hennes far sjansen på å la henne reise alene på 3. klasse. I passasjerlisten for overfarten med DS HEKLA står forkortelsen «Prp.» (= Prepaid?) i kolonnen for frakt. På et bilde som er tatt av passasjerene på dekk er mormor med; jeg tror ikke slike gruppebilder ble tatt av 3. klasses passasjerer, men kanskje av de som reiste på 2. klasse.

Gruppebilde av passasjerer med DS HEKLA. Mormor omtrent i midten, en gang innringet med kulepenn. Klikk for større bilde.

Nylig har jeg med god hjelp klart å rekonstruere det eneste USA-relaterte jeg husker fra mormor, et kort vers på norsk om bybrannen i Chicago i 1871, 30 år før mormors amerikaopphold begynte:
«En lykt tente
en ko spente
og hele Chicago brente.».

(Innlegget ble påbegynt 09.11.2021 og fullført 10.11.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

To lederskifter

Aftenpostens forside 16. oktober 1964. De to hovedoppslagene handlet om begivenheter dagen før. Klikk for stort bilde.

15. oktober 1964 var det stor aktivitet i medie-redaksjoner over hele verden, bl. a. i speideravisen Kosen, organ for 2. Blommenholm speidergruppe. Når jeg tror Kosens redaksjonsmøte (dvs. at vi skrev og stensilerte avisen), var på akkurat denne datoen, skyldes det utenrikspolitiske begivenheter som gjorde at vi hørte på radionyheter i løpet av kvelden. Samme dag var nemlig Sovjetunionens leder, Nikita Krustsjov, blitt avsatt. Det jeg husker, er imidlertid ikke knyttet til Krustsjov, men at en NRK-journalist var litt oppgitt over at parlamentsvalget som var holdt i Storbritannia samme dag, hadde resultert i et uventet regjeringsskifte, slik at det ble litt mye å hanskes med på én gang for utenriksredaksjonen .

Nikita Krustsjov ble etter hvert erstattet av Leonid Bresjnev som generalsekretær i Sovjetunionens kommunistparti. I Storbritannia vant Labour – med Harold Wilson som leder og senere statsminister – valget for første gang siden 1950 (Clement Attlee gikk av i 1951), Harold Wilson avløste Alec Douglas-Home, som hadde vært statsminister i ett år.

De to lederskiftene hadde nokså ulik karakter. For Krustsjovs del ble det spekulert på om det var et kupp. Det var i hvert fall et skifte av typen «noen har snakket sammen …», styrt av en liten krets på toppen av det sovjetiske makthierarkiet. Douglas-Home led valgnederlag og tok på demokratisk vis konsekvensen av det, slik vi nylig har sett at man også gjør her til lands.

Så vidt jeg husker, ble ingen av de to lederskiftene omtalt i Kosen.

(Innlegget ble påbegynt 13.10.2021 og fullført 14.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Middelaldersk?

Fra Mekka til Medina er det ca. 500 km. Klikk for større kart.

I dag har islams tidsregning kommet til år 1399. Så mange år (1399) er det siden Muhammed kom til Medina etter å ha måttet flykte fra Mekka, der han hadde gjort seg upopulær hos byens elite med sin nye religion, islam. Men i Medina sluttet folk seg til islam, så det var et naturlig sted å flykte til, og han kom dit 24. september i året 622 (etter vår tidsregning).

Etter vår skikk var det derfor på nyttårsdag i det muslimske året 1376 at Iran trakk tilbake fatwaen som ayatollah Khomeini hadde utstedt ni og et halvt år tidligere (1988), der muslimer ble pålagt å drepe den britiske forfatteren Salman Rushdie fordi hans bok Sataniske vers var å anse som blasfemisk.

I vår tidsregning er året 1376 midt i «den mørke middelalderen», da religiøse avvikere kanskje ble behandlet på linje med fatwaen mot Salman Rushdie. Men i ikke-muslimske kulturer har det vært en viss utvikling siden da. F. eks. risikerte ikke Arnulf Øverland dødsstraff da han i 1933 ble anmeldt for blasfemi, noe han for øvrig ble frikjent for.

Ettersom jeg ikke tilhører noen religion, skal jeg være forsiktig med religionskritikk. Det skal man særlig være hvis man er kritisk mot islam, en religion som åpenbart ikke er å spøke med. Mange fikk erfare det for bare 15 år siden etter at den danske avisen Jyllandsposten hadde trykket karikaturer av profeten Muhammed. Det franske satiremagasinet Charlie Hebdo gjorde det samme, noe som i 2015 utløste en massakre på hele redaksjonen.

Ordet islam betyr underkastelse eller hengivelse. Det er lite sannsynlig at bloggeren blir en av de som underkaster seg. De som bor i Afghanistan, har for tiden ikke noe valg etter Talibans maktovertakelse for omtrent en måned siden.  Men Taliban har styrt Afghanistan før. Her er BBCs fortelling (i serien Witness History) om hvordan Talibans islam-styre «ryddet opp» i kulturminnene for omtrent 20 år siden.

Se deretter NRK Dagsrevyens reportasje fra Afghanistan sist onsdag, og vurder om Talibans offisielle talsmann står til troende.

(Innlegget ble påbegynt 22.09.2021 og fullført 22.09.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Krigsutbrudd

Aftenpostens forside 4. september 1939.

2. verdenskrig begynte med det tyske angrepet på Polen 1. september 1939. Men krig mellom stormakter ble det først 3. september, for 82 år siden i dag, da Storbritannia og Frankrike erklærte krig mot Tyskland fordi de hadde garantert for Polens sikkerhet. Krigserklæringen kom etter et ultimatum som ble stilt 1. september, der Storbritannia og Frankrike forlangte at angrepet mot Polen ble innstilt og at de tyske styrkene skulle bli trukket ut av Polen, noe Hitler-Tyskland avslo.

Dette skjedde nesten syv år før jeg ble født. Men takket være datidens og nåtidens tekniske nyvinninger har jeg i mine arkiver opptak av lyd som samtiden hørte . Tyskernes kansler Adolf Hitler, den britiske statsministeren Neville Chamberlain og NRK formidlet nyheten om krigsutbruddet på tre nokså ulike måter.

Hitler holdt tale 1. september – i kjent stil:

Chamberlain holdt radiotale 3. september kl. 11.15 – adskillig mer neddempet og alvorstynget enn Hitler hørtes ut to dager tidligere:

Norsk Rikskringkasting meldte om krigsutbruddet et par timer etter Chamberlains tale. Det var søndag, og meldingen ble visst holdt tilbake til den radiooverførte  høymessen var ferdig:

Som kjent var handelsflåten og dens sjøfolk det viktigste norske bidraget til den allierte seieren i 2. verdenskrig. Allerede i NRK-meldingen om krigsutbruddet blir sjøfolkene nevnt («en alvorlig hendelse, ikke minst for våre sjøfolk») – de nevnes til og med før det blir opplyst hva den alvorlige hendelsen var.

For treti år siden, 17. januar 1991. åpnet en utstilling på Sjøfartsmuseet om handelsflåten under krigen. Den dagen ventet en hel verden på at en USA-ledet koalisjon (med FN-godkjennelse) skulle angripe Saddam Husseins okkupasjonsstyrker i Kuwait. Med den bakgrunnen ga det en merkelig følelse å se i utstillingen  forsiden av en Oslo-avis fra begynnelsen av september 1939 med overskriften «Endnu kan freden kanskje reddes» (Til de som synes det er noe kjent med datoen 17. januar 1991: gulfkrigen brøt ut den dagen, og det var den dagen H.M. kong Olav V døde).

(Innlegget ble påbegynt 01.09.2021 og fullført 01.09.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.

Fred, folkeavstemning og byggevirksomhet

I dag er det 376 år siden freden i Brömsebro, der Norge måtte avstå Jämtland og Härjedalen til Sverige. Freden m.m.m. er tidligere omtalt i blogginnlegget En fredsavtale, landavståelser og en plass på datoen 23. august – Wikipedia opererer med både 13. og 23. august i sin omtale av freden.  Året var i hvert fall 1645.

Og 1905 var året da Norge satte slutt for unionen med Sverige, med det endelige punktum i form av en folkeavstemning på dagens dato. Om den da 260 år gamle Brömsebro-freden hadde innvirkning på resultatet av folkeavstemningen, vet vel ingen. Resultatet ble i hvert fall et rungende ja til unionsoppløsning: 368,208 stemmer for, 184 mot.

Her på bruket gledet vi oss 13. august 1993 over at byggearbeidene på den nye hovedflyplassen på Gardermoen begynte, noe som pekte fremover mot at vi skulle bli kvitt forurensningen fra Fornebu.

Noen allmenn glede var ikke å spore da et annet «byggverk» ble igangsatt 32 år tidligere. Da begynte byggingen av Berlin-muren, som ble et symbol for den kalde krigen mellom Sovjetunionen og «Vesten». Muren forsvant først i 1991 etter Sovjetunionens kollaps.

Det musikalske innslaget knyttet til dagens dato er Hound dog, som ble innspilt første gang 13. august 1952. Den senere innspillingen med Elvis Presley er godt kjent, her er originalen med «Big Mama» Thornton (Winnie Mae Thornton):

(Innlegget ble påbegynt 09.08.2021 og fullført 10.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bærum kommunes kulturavdeling tar ikke utfordringen?

Fra Ingunn Stuvøy (kulturavdelingens fagansvarlige for kulturvern) kom det i går (12. august) en e-post som jeg tror betyr at kommunen ikke tar utfordringen om å gjenskape H7-merket på Kalvøya. I e-posten står det bl.a.:

«H7-merket på Kalvøya er som du sier utvisket, og du tar opp om dette burde males opp igjen og markeres med et arrangement.
Denne ytringen var en svært modig handling den gang den ble utført og hadde en stor og viktig funksjon i sin samtid.
I dag har denne ytringen ikke samme vekt.
Vi har mange oppgaver som er pålagt oss. Jeg beklager at denne ikke kan prioriteres fra vår side.»

Vi får håpe at kransenedleggelser ved Rytterstatuen og Leif Tronstad-monumentet i Sandvika på frigjøringsdagen neste år hører til blant de prioriterte oppgavene. Vi må aldri glemme var tittelen på et felles innlegg i Budstikka 8. mai i fjor av Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog og hennes kollega i Asker, Lene Conradi.

Tidligere blogginnlegg om dette:
19.06.2020: Kalvøya-opplevelser
09.07.2021: Utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling
26.07.2021: Gjentatt utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling
06.08.2021: Utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling (gjentakelse nr. 2)

(Innlegget ble påbegynt 12.08.2021 og fullført 13.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fiin gammel

I dag er det 81 år siden jazzmusikeren Egil Kapstad ble født. For meg er han først og fremst skaperen av melodien til Fiin gammel, her fremført av Rolf Søder (tekst av Peter Magnus) med Kapstad ved klaveret:

Tre jazzmusikere delte 6. juni som fødselsdag: Trommespilleren Svein «Crico» Christiansen (1941-2015), saxofonisten Sigurd Køhn (1959-2004) og pianisten Egil Kapstad (1940-2017). Sistnevnte fikk Spellemannsprisen i klassen Årets jazz to ganger (1989,1994), og var begge ganger nøye med å fremheve sine medmusikanter. Men i Blues O’mighty er Egil Kapstad utvilsomt den sentrale musikeren (i samspill med bassisten Terje Venaas og trommespilleren Egil Johansen):

Blues er en musikkform som kanskje passer godt på 6. august, datoen da atombomben ble sluppet over Hiroshima i 1945. Bruken av det nye våpenet har blitt mye kritisert i ettertid, men er ikke vanskelig å forstå ut fra samtidens militære vurderinger. Erobringen av Okinawa var nettopp gjennomført (Normandie-landgangen var en langt mindre operasjon) og hadde gitt en pekepinn om hvordan invasjon av det japanske hovedlandet kunne bli, noe som kanskje bidro til beslutningen om å bruke atomvåpen. Uansett: En ny tidsregning begynte i dag for 76 år siden.

(Innlegget ble påbegynt 03.08.2021 og fullført 03.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tekniske nyvinninger – seier og nederlag

Dagens dato er en verdig kandidat som Dagen for tekniske nyvinningers seier og nederlag p.g.a. fire personer og hendelser:

Henry Ford (1863-1947).

Henry Ford ble født for 158 år siden i dag. I tillegg til bilmerket som er oppkalt etter ham, er han kjent for å ha innført samlebåndet i masseproduksjon – en innretning som Charlie Chaplin beskrev på sin måte i filmen Modern Times.

I 1914, året etter det første samlebåndet, fløy Tryggve Gran som den første over Nordsjøen (fra Skottland til Jæren). Turen gikk raskt etter datidens målestokk: bare fire timer og ti minutter.

Tryggve Grans nordsjøfly i Cruden Bay, Skottland. Tryggve Gran (flysertifikatbildet!) i øverste venstre hjørne.
Magne Myrmo, siste verdensmester på treski.

Skiløperen Magne Myrmo ble født på dagens dato i 1943. Han bidro til et av de tekniske nyvinningenes nederlag da han i 1974 – med treski – tok VM-gull på 15 km og slo slo østtyskeren Gerhard Grimmer, som gikk på glassfiberski. Myrmo var den (foreløpig?) siste som ble mester på treski.

Ferdinand Porsche (1875-1951) og den klassiske «bobla».

Enda et nederlag skjedde i 2003, da den siste klassiske Folkevogn-bobla forlot fabrikken i Mexico. Den var klassisk i den forstand at konstruksjonen bygde på Ferdinand Porsches opprinnelige modell fra 1930-tallet (Volkswagens nye «boble» er egentlig en tilpasset VW Golf). I alt skal det ha blitt produsert 21.529.464 eksemplarer av den klassiske «bobla» i tillegg til de som ble produsert før siste verdenskrig – det skal visst ha vært 600. Om bl. a. mitt eget forhold til folkevognbobla skrev jeg i blogginnlegget Suksess og nederlag fra mai 2021. Prøv også et bloggsøk (øverst til høyre på siden – klikk på det stiliserte forstørrelsesglasset) på folkevogn og finn tre andre blogginnlegg der «bobla» er med.

(Innlegget ble påbegynt 27.07.2021 og fullført 27.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer,

Gjentatt utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling

For tre uker siden gjentok jeg min ett år gamle utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling om å gjenskape H7-merket i den loddrette fjellveggen like innenfor «badebukta» på Kalvøya. For å være sikker på at utfordringen ble registrert, sendte jeg også en e-post til Berit Inger Øen, som på kommunens nettsider står oppført som kultursjef, og jeg la en lenke til blogginnlegget med utfordringen i Facebook-gruppen Du vet du er fra Bærum når …

Etter utfordringen i fjor fikk jeg ingen reaksjon. Eller kanskje kommunens standardreaksjon er ikke å gi tilbakemelding, for jeg har ikke hørt noe nå heller. Når det nå har gått tre uker, gjentar jeg utfordringen og ber om en tilbakemelding fra kommunen. En melding om at utfordringen avvises, er i tilfelle beklagelig, men det er i hvert fall et svar,

Facebookinnlegget avfødte ellers en kommentar (nedenfor), der jeg lærte at fjellskrenten heter Blinken, og der jeg også fikk en forklaring på det hvite merket som var malt på fjellet i Kalvøyas nordøstre hjørne (tvers over Sandviksbukta fra Langset), og som jeg alltid har trodd hadde noe med kart-arbeid å gjøre.

(Innlegget ble påbegynt 26.07.2021 og fullført 30.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer,