Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 175. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
"Dette innlegget er skrevet på Chromebook fra seng 826-1 på Bærum sykehus (for det meste) og rom 117 på Lønnås bo- og brehandlingssenter. Stor takk til Marita på sykehusets GSR-avdeling og Marthe på Lønnås,som fikk meg på nett slik at jeg fikk kontakt med WordPress og bloggen! Men arbeidsforholdene for blogging er vanskelige, bl.a mangler jeg utstyr for å overføre bilder fra telefonen, og tastaturet er uvant, så det blir mange skrivefeil, som det går lang tid til å rette. Men bloggens forbildekrever at bloggen utkommer, uansett hindringer .
Som meldt i eget innlegg er denne utgaven av bloggen forsinket fordi jeg kom på sykehus. Etter å ha fått synsforstyrrelser mens jeg satt ved min PC og skrev , fikk jeg ordnet transport fil legevakten. Der slapp jeg inn etter litt forhandling med en Securitas-vakt (jeg trodde det sto væpnet HV-vakt ved alle vitale installajoner, klar til å skyte ned corona-virus) . Etter noen timer på akuttmottak og deretter på infekfeksjonsavdeling havnet jeg der jeg rettelig hører hjemme: på geriatrisk. Der ville de ikke gi slipp på meg, så jeg var tvangsinnlqgt – formodentlig helsevesenets svar på blogginnlegget Tillit til helsevesenet? for et par uke siden.
I håp om snarlig løslatelse iler jeg til med å bekjentgjøre at jeg er svært fornøyd med behandlingen jeg fikk som tvangsinnlagt. Egentlig har jeg fått bekreftet det jeg prøvde å få frem i innlegget nevnt ovenfor: eventuelle svakheter i helsevesenet ligger i systemet, ikke hos de som har pasientkontakt. Pasient GSR 826-1 sier takk til Silje, Glenn, Venke og alle de andre som har holdt ut med meg den siste uken! Jeg har følt meg som eneste pasient på avdelingen, men jeg vet det har vært flere.
En del av behandlingen var “trening”, som besto i å gå til enden av korridoren og tilbake. “Gymsalen er stengt p.g.a. smittefaren,” sa fysioterapeuten.”Takk og pris!” var mitt spontane svar; jeg har vært allergisk mot gymsaler siden jeg gikk på Valler gymnas, som jeg forresten kunne se fra 8. etasje.
Ellers fikk jeg et batteri med piller til hvert måltid. Jeg kom visst opp i åtte ulike medisiner. Den siste skulle, tankevekkende nok, motvirke bivirkninger fra enkelte av de andre. Og sykehuset er blodtørstig. En dråpe blod før hvert måltid (for å måle blodsukkeret) måtte jeg avgi for å få mat.
Det er listig, men streng overvåkning på sykehuset. Etter EKG ble jeg koblet over på “telemetri”, en anordning som sender EKG-signalene trådløst til sykehusets overervåkningssentral som straks melder fra hvis jeg beveger meg utenfor rekkevidde (= utenfor avdelingen) eller kobler fra en ledning. “Telemetri” er sykehusspråk for fotlenke, og gjør det er helt umulig å rømme.
Men oppholdet på GSR tok slutt, jeg lyktes m.a.o. med å være en vanskelig pasient. Det skjønte jeg da en av legene i sa: “Vi har håp om å få deg til Lønnås (=opptrening) i morgen.” Og “fotlenken” ble fjernet – jeg kunne rømme!
Onsdag 25. mars kl. 14: jeg blir løslatt! Neste stasjon er Lønnås, der jeg skal være i helsevesenets “varetrekk” (mye morsommere enn varetekt) og til opptrening på ubestemt tid. Søknad om permisjon er levert.
I midten av mars ble jeg plutselig pasient på Bærum sykehus, GSR-avdelingen (Geriatri, Slag, Rehabilitering) og var deretter en ukes tid beboer på Lønnås bo- og behandlingssenter. Begge steder anbefales for de av bloggens lesere som eventuelt råker ut for det samme som jeg: et lite drypp som trengte kyndig behandling etterfulgt av trening. Jeg ville gjort det enklere for helsevesenet om jeg ikke hadde henlagt mitt uhell til perioden med corona-unntakstilstand , og siden jeg hadde vært forkjølet et par uker før dryppet og hostet under en av undersøkelsene, fikk jeg med på kjøpet en tur innom sykehusets infeksjonsavdeling, der jeg ble testet og erklært fri for corona-virus pr. 19. mars før jeg havnet der jeg rettelig hørte hjemme (geriatri). Siden jeg nå har vendt hjem og klarer meg bra på egen hånd, anser jeg meg som eks-pasient. Men jeg har fritatt meg selv fra vaktmesterarbeid på eiendommen inntil videre… Opphold på sykehus og sykehjem avføder mange tanker hos en gammel mann. Andre blogginnlegg knyttet til dette: Tillit til helsevesenet? (06.03.2020) Helsevesenet slår tilbake: Jeg ble TVANGSINNLAGT (26.03.2020) Jag trodde änglarna fanns …(03.04.2020) Pasientjournal (03.04.2020) Ekspasient-journal 1 (10.04.2020) Ekspasient-journal 2 (17.04.2020)
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 174. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
I dag begraves Alf Cranner fra Skåtøy kirke. Men han kommer til å leve lenge gjennom sitt bidrag til norsk kultur. Alf Cranner skrev tekst og musikk til egne viser, han skrev musikk til andres tekster og når han fremførte visene, var det ofte til eget akkompagnement på gitar. Hans første album, Fiine Antiquiteter, utkom i 1964, det siste, Presang (med Knut Reiersrud Band) kom i fjor, og hele tiden sang han med den samme karakteristiske stemmen. Det er vemodig når en som har gitt så mye glede, går ut av tiden.
Alf Cranner bodde i Kragerø, og mange av hans viser og melodier er knyttet til kysten. I Båt til lyst, som han selv har skrevet tekst og musikk til, beskriver han båtferielivet slik jeg husker det fra 1970- og 1980-tallet, og han har små, ironiske spark både til trebåtentusiaster og til de med plastikkbåt.
Skjærgårdsvise 1977 handler også om sommerferie ved kysten, men sett fra de fastboendes side utpå høsten en gang. Jeg synes det er vemodig-vakkert!
Av Alf Cranners melodier til andres tekster har jeg plukket frem Sjømannsvise, med tekst av Harald Sverdrup. Jeg synes den passer til avslutning her, på den dagen da Alf Cranner blir begravet.
Underr: Alf Cranner på scenen i Oslo konserthus under Oslo Jazzfestival i august 2019.
(Innlegget ble påbegynt 12.03.2020 og fullført 12.03.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Visittkort var en gang noe jeg (også) hadde ansvar for å sørge for at nye kolleger fikk. Der skulle selvsagt vedkommendes tittel stå. I teorien burde det være enkelt, for den nyansatte var jo ansatt som “noe”. Men så var det skrivemåten. Det tok en del tid og noen e-poster, bl. a. én til Språkrådet(!), før jeg fikk overbevist den nyansatte sjefkonservator om at det var det han var – ikke sjefskonservator, som betegner en som arbeider med å konservere sjefer.
Mange yrkestitler kommer, som konservator, opprinnelig fra latin. Konsulent er én av dem, og holder man ut lenge nok, blir man førstekonsulent, en tittel som er mye brukt i offentlig administrasjon. Et forlag som satset tidlig på autokorrektur, skal ifølge anekdoten ha gitt ut en bok om Napoleon, som hadde tittelen førstekonsul før han ble keiser. Autokorrekturen rettet dette konsekvent til førstekonsulent. Det skal ellers ikke være uvanlig å bruke den litt omskrevne tittelen førstekorpulent.
Noen “moderne” (les jålete) firmaer foretrekker selvsagt engelske titler – det er viktigere at tittelen er “imponerende” enn at man forstår hva slags arbeid den beskriver. Controller, Key Account Manager, Area Sales Manager, Assistant Account Executive – “you name it”, som det heter på nynorsk. Det har til og med vært avertert etter skilled worker.
Engelske yrkestitler bringer oss raskt over til titler som får en til å trekke på smilebåndet. Hva er det egentlig en junior designer gir form til? Og når man skal oversette trebåtbygger til engelsk: heter det da Wooden Boatbuilder, eller betyr det en trebåtbygger av tre? Underverksmester kan lett oppfattes som hentet fra en predikants beskrivelse av Jesus, men er en yrkestittel som bl. a. brukes i fengselsvesenet. Det som før het kontorist, har etter hver fått mange avleggere som ikke skal undervurdere den ansatte. Det var bakgrunnen for at Trygve Hegnar (tror jeg) for mange år siden proklamerte at det ikke lenger skulle hete underleppe, men assisterende overleppe. Som konferansier under jazzfestivalen i Molde brukte Knut Borge betegnelsen saksbehandlere om saxofongruppen i et storband.
Formann har blitt endret til leder i alle de store politiske partiene. I kommunene er tittelen rådmann i ferd med å bli erstattet av kommunedirektør. Nylig jublet kulturminister Abid Raja over at alle statlige titler som ender på -mann eller -mor skal gjøres kjønnsnøytrale. At det var ham som offentliggjorde dette, skyldes trolig at han også er likestillingsminister. Arbeidslivet i Norge er i prinsippet likestilt mellom menn og kvinner, og det er naturlig at yrkestitlene følger dette. Men i folkelig tale tar det nok noen år før barnehagetante og visergutt forsvinner ut av språket. Språkrådet anbefaler at man bruker tittelen dekan i stedet for dekanus, fordi det siste kan antyde at man mener en mann. Det må skyldes at ordet ender på -us, som i latin betegner grammatikalsk hankjønn. Etter dette resonnementet skal det hete professs, og lekt, fordi ord som ender på -or også er hankjønn.
Jeg ser at folk som skriver innlegg i avisen, oftest har et påheng til navnet, der det står hva de driver med. Dette er vanligvis nokså begripelig, men jeg lurer på om kronikken jeg nylig leste, var skrevet av den det var bilde av, eller om det virkelig var en robotprofessor som sto bak. Vitenskapsentusiast og tidligere kjønnsstudent er en annen tittel jeg har merket meg. Kan man leve av det, eller av å være konseptutvikler eller influenser og TV-profil? Og har avisen laget titlene, eller kommer de fra innsenderen selv? For mitt eget vedkommende har jeg vurdert flere muligheter for hva jeg skal kalle meg. Pensjonist synes jeg blir litt passivt. Vaktmester er på mange måter riktig, men mine håndverkerkunnskaper er noe mangelfulle. Tittelen må høres fin ut og gi en riktig beskrivelse. Foreløpig har jeg kommet frem til blogger og prokrastinatør.
(Innlegget ble påbegynt 11.03.2020 og fullført 11.03.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Avisoppslaget ovenfor sto i Dagsavisen torsdag 27. februar. De to sidene har dette innholdet:
Et bilde av en ukjent person foran et hus og med fjell dekket av snø i bakgrunnen. Bildet er ikke et reportasjebilde, og har egentlig ingen informasjonsverdi.
En hovedoverskrift som er sitat fra teksten i artikkelen. Sitatet gir ingen informasjon om hva artikkelen handler om.
En liten billedtekst øverst til høyre, vanskelig å lese fordi den har små bokstaver i sort på blå bakgrunn.
I mange år har jeg kjøpt Dagsavisen hver dag. Det er nå slutt. Oppslaget jeg har beskrevet ovenfor, er et ekstremt eksempel på en sideutforming det har blitt stadig mer av det siste året, og som bærer preg av at man ikke har nok stoff til å fylle avisen med. I torsdagsavisen der oppslaget sto, leste jeg ca. 25 prosent av innholdet. Her er min analyse av avisen på 40 sekunder:
Det jeg finner det verdt å lese i Dagsavisen, blir heretter lest kostnadsfritt. På den måten sparer jeg riktignok flere tusen kroner årlig, men de pengene hadde jeg gjerne brukt for å få en avis med innhold.
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Det er mange referanser til Dagsavisen her i bloggen. Nedenfor er lenke til fire blogginnlegg hvor sider ved Dagsavisen er hovedpoenget. Det fremgår vel tydelig at jeg ikke deler Dagsavisens meninger, men det er altså ikke grunnen til at jeg har sluttet å kjøpe den. Ufrivillig abonnement og bidrag til nettaviser (01.03.2019) Støynivået i valgdebatten og i den generelle politiske debatten (16.08.2019) Dagsavisen kaller meg rasist (04.10.2019) Dagsavisen gjør narr av dronning Sonja (17.01.2020)
(Innlegget ble påbegynt 12.03.2020 og fullført 12.03.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne delen av bloggen inneholder notiser som fleiper med corona-viruset, slik den har gjort tidligere og kommer til å gjøre i fremtiden. Se på det som en form for galgenhumor, og følg anbefalingene fra helsemyndighetene:
AF 1 – Corona 1: I forrige Alternative fakta gjorde jeg litt narr av troen på at bruk av skarpskyttere og bazooka kan motvirke spredningen av corona-viruset. Det burde jeg ikke gjort, for nå har både Dagsavisen og Aftenposten hatt tegninger av viruset i tilknytning til politiske kommentarer. De to avistegnerne Marvin Halleraker og Siri Dokken har sikkert solid bakgrunn for å vise at viruset er så stort at det egner seg som mål for skytevåpen.
Både Siri Dokken i Dagsavisen (t.v.) og Marvin Halleraker i Aftenposten (t.h.) har tegnet corona-viruset i riktig størrelse – i hvert fall når det gjelder den plassen det tar i mediene.
oooOOOooo
AF 2 – Corona 2: Her på bruket er ingen, så vidt vi vet, smittet av corona-viruset. Men de ni som bor her og de to gjestene som har vært her noen dager, er merkbart berørt av “unntakstilstanden” som regjeringen innførte i går:
De tre skolebarna har hjemmeskole.
De to som arbeider i barnehage har midlertidig mistet sin arbeidsplass.
Én beboer og hans far som kom på besøk tidligere i uken, er på reise til utlandet, og må i karantene når de kommer hjem. Om resten av den husholdningen også må i karantene, har vi litt tid til å finne ut av.
Bloggeren selv er i risikogruppen (eldre enn 65) og må holde litt avstand til mulige smittekilder på bruket. Men som den eneste her har jeg både lærerutdanning og erfaring fra skoleverket, og kan dermed kalle meg rektor for hjemmeskolen …
oooOOOooo
AF 3 – Corona 3: I sin kommentar Tusen takk, korona i Aftenposten sist lørdag uttrykker Are Møster Ottesen en dypfølt takk på vegne av nasjonen for dette velsignede viruset. Han mener det passer oss nordmenn godt, og har bl. a. disse undertitlene: Vi hater å klemme. Vi vil helst være hjemme. Vi elsker å hamstre. Vi er født mistroiske. Vi driter i naboen. Vi gir faen i resten av verden.
oooOOOooo
AF 4 – Corona 4: I Sambandsstatene har president Trump forbudt innreise til USA fra – så vidt jeg forstår – Schengen-området, dvs. EU pluss bl. a. Norge. Forbudet gjelder ikke Storbritannia. Hensikten er, ifølge det stabile geniet som for tiden besitter presidentembetet i USA, å stanse “this foreign virus” for å hindre “new cases from entering our shores” – han kan få sagt det, den gutten!
oooOOOooo
AF 5 – Corona 5: I forbindelse med “unntakstilstanden” er utesteder, alle kulturarrangementer og all sport avlyst. Det siste er greit nok for meg, men andre savner det kanskje. For de som trenger noe å fylle tiden med, anbefaler jeg selvsagt først og fremst de mange hundre innleggene i denne bloggen (prøv den gule knappen øverst til høyre på denne siden). Ellers kan jeg anbefale to BBC-programmer som har en viss tilknytning til corona-pandemien.
Dagens utgave av Business Daily på BBC World handlet om hvordan viruset kan ha oppstått, og om arbeidet for å utvikle en vaksine.
Podcasten Witness History, et daglig historiegløtt på ti minutter, har denne uken handlet om tidligere virusutbrudd:
– The ‘Spanish’ flu
– The Ebola virus
– The polio vaccine
– The SARS epidemic
– Marburg virus
– The “I Love You” computer virus (kommer mandag 16.03, lenke blir __lagt til her når programmet foreligger)
oooOOOooo
AF 6 – Bompengevirus: Noen husker kanskje at det før corona-viruset eksisterte, var en viss uenighet her til lands om bompenger. En film om denne uenigheten er visst nå i emning. Før den eventuelt kommer til en kino nær deg, kan jeg anbefale blogginnlegget Et mulig tiltak for å bli kvitt nye bomstasjoner fra august 2018. Men fortsatt tør vel ingen å følge oppskriften …
.
.
oooOOOooo
AF 7 – Designerhytte: Hovedoppslaget i Aftenpostens bilag Bolig sist lørdag har tittelen Ny designerhytte uten strøm, vann og avløp eller bare “hytte”, som vi sa tidligere. Far kjøpte en slik på slutten av 1960-tallet. Den hadde omtrent samme utrustning som Aftenposten lister opp, bortsett fra solcellepanel, som ennå ikke var tilgjengelig for menigmann. Men far skaffet 12-volts el-anlegg med vanlig oppfinnsomhet. De ca. 30 meterne mellom hytta og veien ble ryddet slik at bilen kunne parkeres helt inntil hytteveggen. Der plasserte far to startkabler koplet til hyttas 12-voltsanlegg. Ved ankomst ble kablene koblet til bilbatteriet, og dermed var det strøm til leselamper og reise-TV. Hvis oppholdet på hytta varte noen dager, ble batteriet ladet ved å kjøre en handletur til Gulsvik.
oooOOOooo
AF 8 – Kims lek: Kims lek var noe vi drev med da jeg var ulvunge (småspeider heter det i dag). Den går ut på at man skal huske flest mulig av et antall gjenstander etter å ha sett på dem i kort tid. For et par uker siden fikk jeg praktisert ferdighetene i Kims lek igjen. Jeg hadde glemt handlelisten på den ukentlige butikkrunden, og måtte ty til hukommelsen. Det holdt! Av 15 ting på den handlelisten jeg hadde lagt igjen hjemme, fikk jeg med meg 14. Og uken etter kompenserte jeg for den ene forglemmelsen ved å ta med noe jeg hadde glemt å skrive opp …
oooOOOooo
AF 9 – Barnesåpe: Lano-ungen (til venstre over) er visst fortsatt et begrep når det gjelder barnesåpe. Det må være vedkommendes olde- eller tippoldemor(?) som opptrer i såpeannonsen (til høyre over) fra Lilleborg. Den sto i Aftenposten for akkurat hundre år siden.
oooOOOooo
AF 10 – Reguleringsplaner: I dag strides det om Lakseberget-reguleringen. For hundre år siden sto striden om regulering av Sandvika sentrum. Sandvika Vel vedtok på sitt årsmøte i 1920 en resolusjon mot reguleringsplanene, som bl. a. omfattet en vei fra stasjonen og i rett linje ned til Sandviksbukta (denne veien blir kanskje virkelighet med de planene som nå foreligger for Sandvika). Ellers medførte planene og resolusjonen en krass meningsutveksling i Budstikka mellom herrene O. J. Raanaas, som da eide bruket her, og H. Wedén på naboeiendommen. Disputten ble innledet med det anonyme innlegg til høyre, som sto i Budstikka samme dag som reportasjen om årsmøtet.
oooOOOooo
AF 11 – Tannbørstekvinner: For femti år siden sto annonsen til høyre i Aftenposten. Tilsynelatende er den innrykket av “Aksjon Tannbørste”, men ser man nøye etter, står børstefabrikant Jordans logo over bildet av en tannbørste. Kanskje ante noen allerede da at annonsen ikke var helt politisk korrekt, og holdt navnet litt skjult. Jordan var sikkert markedsleder også da, og ville uansett tjene på økt salg av tannbørster.
(Innlegget ble påbegynt 12.03.2020 og fullført 13.03.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Tannlegebesøk (06.03.2020)
Når bloggens lesere melder tilbake med supplement til det som har stått i bloggen, faller mange brikker på plass. Fra min tid som pasient hos tannlege Album mens han holdt til i Nafstadgården, mente jeg å huske at kontoret ble flyttet fra ett sted til et annet i gården, men skrev det ikke. Men jeg husket riktig. Da Bergens Privatbank trengte mer plass, flyttet tannlegen én etasje opp. Opplysningene har jeg fått fra hans datter. En av bloggens abonnenter gikk til reguleringstannlegen (som ifølge flere kilder het Ødegaard), og hennes tannlegekontor lå i dr. Nyquists hus, i 1. etasje og nærmest Finstadgården. Men hun bodde i Villa Rosenli, 200 meter nærmere Oslo.
Opplysningene ovenfor er innarbeidet i blogginnlegget.
(Innlegget ble påbegynt 12.03.2020 og fullført 12.03.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Vinterkrigen, Fortsettelseskrigen og noen som var med
80 år siden slutten av Vinterkrigen 1939-40 mellom Finland og Sovjetunionen. Fortsettelseskrigen: Finland alliert med Tyskland. To norske deltakere i Fortsettelseskrigen.
Tannlegebesøk
Sandvikas eldste tannlegestol fortsatt i bruk. Mitt tannlegekontor har eksistert siden 1934. Min karriere som tannlegepasient.
Tillit til helsevesenet?
Tre eksempler på systemsvikt i helsevesenet. Kan vi være trygge på å få riktig behandling?
Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 173. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.