Alle innlegg av Torgeir Oma

Alternative fakta 3/21

15. januar 2021 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

Hvis det blir noe av presidentskiftet i Sambandsstatene 20. januar, skifter også denne delen av bloggen navn.

AF 1: Siste Alternative fakta? Alt tyder nå på at Donald John forlater Det hvite hus førstkommende onsdag, og dermed mister Kellyanne Conway (bildet til høyre i side-logoen øverst) jobben sin. Som før meldt (45/20, 48/20) medfører det at denne delen av bloggen skifter navn.

֎֎֎

Fra Faktisk.no 4. januar 2021. Klikk for å lese artikkelen.

AF 2: Dødsønsker. Øyvind Bye Skille skriver for Faktisk.no, og ser ut til å ha gått språkkurs i helsevesenet, som er flinke med helse, men ikke så gode i språk. Han forventer (= gleder seg til) dødsfall, noe hverken han eller helsevesenet burde gjøre. Men under en pandemi må man nok vente (= anta at man får) dødsfall. Jeg både venter og forventer at Faktisk.no bruker et spåk som er nøytralt beskrivende.

֎֎֎

AF 3: Ordpar. Det er en stund siden (var det under forrige regjering?) at ordparet både – og ble erstattet av både – men. Nå prøver Resett å innføre også – ikke som et helt nytt ordpar (lenken til høyre). Men siden Resett visstnok er uglesett av så mange, tror jeg at også denne ideen ikke får særlig gjennomslag.

֎֎֎

Den avbildede ansiktsmasken passer for både menn og kvinner. Utrolig hva moderne teknikk kan klare!

AF 4: Unisex. Overskriften i annonsen som er gjengitt ovenfor, er Munnbind, men bildet viser en ansiktsmaske. Det som er mer interessant, er påstanden om at den passer til både «han og henne» (hvorfor ikke «han og hun»?), Med andre ord: Fullskjegg er ingen hindring for at denne masken skal fylle sin funksjon!

֎֎֎

AF 5: Capitol-sak. Det fremgår av lenken til høyre (fra Document) at Frøken Detektiv (Nancy Drew) har engasjert seg i saken om stormingen av den USAnske kongressen i forrige uke. Da blir nok saken løst!

֎֎֎

AF 6: Skole-jungelord. «Kunnskap er makt, men bløff gjør samme nytte». Bloggeren har flere års fartstid som lærer, og innestår for sannheten i dette jungelordet.

֎֎֎

Budstikka 14. januar 2020. Klikk for å lese (kanskje bare åpen for Budstikka-abonnenter).

AF 7: Fjærfe. Bildet ovenfor frembrakte barndomsminner om mating av fjærfe i Sandvika sammen med mormor. Men det var i de harde femtiårene, og svaner husker jeg ikke noe om, det var ender som svømte i Rønne elv (visstnok landets eneste som renner begge veier) ved Fiskecentralen.

֎֎֎

AF 8: Makt 1. Resett slår opp som en slags nyhet at partisekretær Kjersti Stenseng vil ha sitt parti tilbake i maktposisjon. Men partileder Jonas Gasj Tøre ser ut til å ha fått en overraskende nyhet.

֎֎֎

AF 9: Makt 2. Skulle det bli «rødgrønt» flertall ved høstens stortingsvalg, har både røde (oppslaget til høyre) og grønne/grunne kommunister bekjentgjort at de vil støtte en ny regjering. Om en slik støtte bringer Stensengs/Tøres parti tilbake i maktposisjon (se forrige notis), er det vel usikkert hvor stor makten blir?

(Innlegget ble påbegynt 14.01.2021 og fullført 14.01.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

8. januar 2021 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 2, årgang 6

Python (Monty)
Fødselsdag for Monty Python-medlem Graham Chapman (1941-1989). Filmene «Life of Brian» og «Monty Python og ridderne av det runde bord».
Leirras
Gjerdrum, Rissa, Bekkelaget og Verdal.
NRK-ras
Hastverk. «Presse»-konferanser som ikke er pressekonferanser. TV i radio.
Alternative fakta 2/21
Nytt navn ֎֎ Juletrær ֎֎ Ordvalg ֎֎ Trafikkfarlig? ֎֎ Brannsikkert ֎֎ Fottur ֎֎ Langsomtvirkende ֎֎ Nyttårsåpent
Tilbakeblikk 08.01.2021
Vaksine-erfaringer og vaksinemotstand (23.04.2019)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

- Hovedinnleggene sist:
  Godt nytt år!
  Klimajus eller klimapolitikk?
  «Små» forandringer
  __________________________________________________________________________________
  Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
  Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
  Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.Dette er 216. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Python (Monty)

8. januar 2021 Torgeir Oma

Tiden går, og i dag ville Graham Chapman (1941-1989) medlem i den britiske komikergruppen Monty Python, fylt åtti år.

Monty Pythons illuetrerte versjon av Sousa-marsjen The Liberty Bell, særlig avslutningen, har forandret denne marsjen til noe helt annet. Klikk for å høre (og se).

Graham Chapmans mest kjente rolle var kanskje hovedrollen i filmen Life of Brian. Den filmen så jeg da den – omsider – ble vist i Norge. For Life of Brian var en omstridt film. Da vi sto i kø utenfor Frogner kino for å se den, prøvde noen gråkledte nonner å overbevise oss om at vi ikke burde det. Jeg respekterte deres syn, men så likevel filmen – heldigvis. For dette er ingen blasfemisk film, synes jeg fortsatt, etter å ha sett den på nytt ( se den på YouTube.

I Monty Python og ridderne av det runde bord spilte Graham Chapman rollen som kong Arthur. I likhet med Life of Brian er filmen lagt til en tid lenge før vår egen, men humoren er i samtidig stil (begynner allerede i de innledende rulletekstene), og står seg ennå. ( se den på YouTube – og les dessuten den første av de 354 kommentarene under filmen, jeg tror kanskje Graham Chapman ville vært enig i den).

(Innlegget ble påbegynt 05.01.2021 og fullført 06.01.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Historie, Natur og miljø, Teknikk

Leirras

8. januar 2021 Torgeir Oma

Avstanden mellom Sandvika i Bærum og Ask i Gjerdrum er ca. 35 km.

Når det skjer store ulykker «i nærheten» (det er ca. 35 km i luftlinje til Ask i Gjerdrum), tenker man selvsagt på hvordan man – om mulig – kan bidra til å gjøre situasjonen lettere for de som er rammet. Det ser ut som de er vel ivaretatt av både myndighetene og det nære nabolaget, men hvis noen har bruk for meg, er jeg klar.

Av store rasulykker husker jeg to, og har i tillegg hørt om én. Rissa var stedsnavnet som dukket opp i hukommelsen da jeg hørte at raset i romjulen var et leirskred. I 1979, da Rissa-raset skjedde, hadde jeg et par kolleger som var trøndere, og var derfor bekymret for om de var indirekte berørt (det var de heldigvis ikke). Raset ble filmet av to personer som den dagen tilfeldigvis skulle prøve nyanskaffede smalfilmkameraer. Filmene som Kjell Karlsen og Knut Singstad tok opp, er blitt brukt i en film som NGI (Norges Geotekniske Institutt) har lagd om kvikkleireras, og som forklarer mye også om det som har skjedd i andre ras.

Rissa og Verdal ligger i hver sin del av Trondheimsfjorden.

I 1953 gikk et leirras ved Bekkelaget i Oslo. Da var jeg så vidt begynt på skolen, men jeg mener å huske raset og bilder i avisen (som jeg ennå ikke hadde begynt å lese). Det var et lite ras, men både tog- og veiforbindelsen sørøstover fra Oslo ble rammet, og fem personer omkom i en buss som ble tatt av raset. Lyskrysset ved Ormsund på Mosseveien ligger midt i rasområdet.

Lyskrysset ved Ormsund ligger midt i rasgropa ved Bekkelaget.

Raset i Verdal skjedde så langt tilbake som i 1893, og var enormt, med en rasoverflate på mer enn tre kvadratkilometer. 116 mennesker omkom. Det finnes noen få bilder fra katastrofen, og selvsagt ingen film, men i en kort dokumentarfilm forteller lokalhistorikeren Øystein Walberg om det som skjedde. Han kommer også inn på hvordan rasulykken ble opplevd av samtidens mennesker.

Direkte og bakenforliggende årsak(er) til raset i Gjerdrum blir kanskje klarlagt etter hvert. Både Rissa- og Bekkelagsraset ble antakelig utløst av gravearbeid (filmen om Rissaraset viser hvordan selv små arbeider kan utløse store skred). Verdalsraset var trolig et naturlig ras, utløst av at Verdalselva hadde gravd seg inn i terrenget.

(Innlegget ble påbegynt 06.01.2021 og fullført 06.01.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting

NRK-ras

8. januar 2021 Torgeir Oma

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Selv i abonnementsavisen Aftenposten, som ikke lever av å ha sensasjonelle overskrifter og bilder, gikk det nok litt fort i forbindelse med rasulykken i Gjerdrum. Ifølge billedteksten skal hunden Linus være med på det store bildet nedenfor, og selv om rasen ikke er oppgitt, tror jeg neppe det er noen av de avbildede.

Men det er i etermediene, særlig i NRK, jeg har prøvd å følge med på ulykken i Gjerdrum. «Politiet har varslet en pressekonferanse kl. ni, og den overfører vi direkte i …..». Kan det da kalles pressekonferanse (presseorientering, presse-«brief» er også brukt)? En orientering som sendes direkte, er noe helt annet.

For meg er en pressekonferanse et «verktøy» med det formål at arrangøren kan formidle sine opplysninger til alle medier samtidig, og der det også er anledning til å stille spørsmål om saken. Så blir det journalistenes oppgave å formidle det som kommer frem i en forståelig form. Når «samtalen» er lukket for utenforstående, er det også mulig å gi opplysninger som ikke skal formidles til publikum, men med en merknad om at det er nødvendige bakgrunnsopplysninger for pressen.

I de «pressekonferansene» jeg har hørt, synes jeg det har vært nokså åpenbart at de som uttaler seg, er spesialister på sine fagfelt i redningsarbeidet, men ikke i å ordlegge seg. Det er journalistenes fagfelt, sammen med det å trekke ut hovedpunktene av det som blir sagt i en lang orientering.

Politiet har rutinemessig gitt presseorienteringer flere ganger daglig under redningsarbeidet. Når disse blir forhåndsannonsert og overført direkte, fungerer de lett som «underholdningsinnslag» i en nyhetssending uten særlig mye nyheter. Informasjon til de som er direkte berørt og til andre som trenger det, kan gjøres på bedre måter.

Radionyheter kan også gjøres på bedre måter enn ved å sende lyden fra TV-nyhetene. For en radiolytter blir det litt meningsløst med stadige variasjoner av «her ser vi». Men det er sikkert billigere for NRK, som vi alle betaler skatt for.

. Alternative fakta

Alternative fakta 2/21

8. januar 2021 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

AF 1: Nytt navn. Donald John har meldt at han flytter ut av Det hvite hus 20. januar. Hvis utsagnet er til å stole på (han har hatt en tendens til å fare med unøyaktigheter), får denne spalten nytt navn fra utgave nr. 4 (22. januar). Årsaken er tidligere gjort rede for.

֎֎֎

Både Oslo renholdsverk (t.v.) og Nicolas fra Bærum (.h.) tilbyr seg å ta hånd om bæringers brukte juletrær.

AF 2: Juletrær. Markedet for brukte juletrær fra Bærum er tydeligvis lukrativt, ettersom Budstikka, lokalavis for Asker og Bærum, har hatt flere annonser der Oslo renholdsverk tilbyr seg å hente juletrær. Det gjør også tolv år gamle Nicolas, som får redaksjonell omtale av en lokalavis som på denne måten støtter lokale initiativ, men undergraver en av sine annonsørers virksomhet.

֎֎֎

AF 3: Ordvalg. For de politisk korrekte blir det stadig vanskeligere å velge de riktige ordene. Amen er selvsagt ikke kjønnsnøytralt på engelsk!

Document 4. januar 2021. Klikk for å lese.

֎֎֎

AF 4: Trafikkfarlig? Kvinner i Saudi-Arabia får visst nå lov til å kjøre bil , og som overskriften til høyre viser, blir stadig nye land tilsvarende farlige å oppholde seg i . T-banen går jo i et lukket nett uten annen trafikk, men bilverksteder?!

֎֎֎

AF 5: Brannsikkert. ABBR er forkortelse for Asker og Bærum Brann- og Redningsetat. Der setter man stor pris på familier som den Budstikka nevner i en lenke i nettavisen. Men det er bekymringsfullt at det blir en så stor overskrift av at familien valgte å sette opp fyrverkeriet utendørs (ikke inne).

֎֎֎

Her var «Andet gardekompani» på utmarsj sommeren 1920 ifølge Asker og Bærums Budstikke. Klikk for større kart.

AF 6: Fottur. Asker og Bærums Budstikke forteller i en notis fra sommeren 1920 at «Andet gardekompani» har overnattet på Slæpenden (ikke langt fra der Ikea holder til i dag). Dette var siste post i en liten utmarsj «Tyrifjorden rundt», slik kartet ovenfor viser (kartet er laget ved hjelp av Google Maps ut fra Budstikkas rutebeskrivelse). Med start og mål i dagens gardeleir på Huseby er rundturen i dag på 226 km, mens den ifølge Budstikka var på bare 210 km i 1920. Avisen oppgir ikke hvor lang tid gardistene har brukt, men vi kan gå ut fra at «alle var enige om at det hadde vært en hyggelig tur»

֎֎֎

AF 7: Langsomtvirkende. Tatt i betraktning at annonsen ovenfor sto i Budstikkas nettavis 3. januar, er det ikke snakk om noen hurtigvirkende medisin. Men en fredelig 2021-jul kan det kanskje bli?

֎֎֎

AF 8: Nyttårsåpent. Overskriften til høyre handler nok om det kinesiske nyttåret, siden den sto i Budstikkas nettavis 5. januar. Avisen har tatt inn – i rødt! – «Årets mediehus» i logoen – hvilket år er det snakk om der, mon tro?

(Innlegget ble påbegynt 07.01.2021 og fullført 08.01.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Tilbakeblikk 08.01.2021

8. januar 2021 Torgeir Oma

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Vaksine-erfaringer og vaksinemotstand (23.04.2019)

Resett 3. januar 2021. Klikk for å lese.

I romjulen var det tilnærmet direkte TV-overføring av de første her i landet som fikk vaksine mot covid-19. Denne sykdommen ser ut til å ha blitt politisert, med overskrifter som den til høyre som ett resultat. Men at én hendelse skjer etter en annen, betyr ikke nødvendigvis at det er noen sammenheng mellom dem. F. eks. er det visst slik at mer enn åtti prosent av de som er innblandet i en trafikkuykke, har drukket kaffe få timer før ulykken. Og hvis eksempelet i overskriften ovenfor skal telle som bevis for/mot noe, må også de tilfellene der det ikke har skjedd noe uvanlig etter vaksineringen, telle tilsvarende.

(Innlegget ble påbegynt 08.01.2021 og fullført 08.01.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

1. januar 2021 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 1, årgang 6

Godt nytt år!
Bloggerens glede over å skrive blogg. Ingen henvendelse i du-form i bloggen. Nyttårstale.
Klimajus eller klimapolitikk?
Høyesterettsdom i sak mellom Natur og Ungdom/Greenpeace og Staten om olje- og gassletelisenser. Ulike statsrettslige systemer. CO2 og varmere klima
«Små» forandringer
Nye sitattegn i bloggen, men uten tilbakevirkende kraft.
Alternative fakta 1/21
Rampenisse ֎֎ Julenisse ֎֎ Reinsdyr ֎֎ Julepynt ֎֎ Forventning ֎֎ HomeNet-beklagelse ֎֎ Taxi-beklagelse

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

- Hovedinnleggene sist:
  Årets siste
  «Steingale»
  __________________________________________________________________________________
  Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
  Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
  Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.Dette er 215. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Godt nytt år!

1. januar 2021 Torgeir Oma

Kjære bloggleser!

Egentlig burde alle utgaver av denne bloggen begynne med denne overskriften («Kjære …»), ikke bare i dag, i årets første blogg. For når jeg setter meg ved «skrivemaskinen» for å forfatte et blogginnlegg, tenker jeg alltid på hvor heldig jeg er som kan uttrykke tanker og meninger som andre kan lese – når blogginnlegget publiseres eller senere.

Tross denne tanken prøver jeg å unngå å henvende meg til bloggens lesere i du-form. Det er både fordi jeg håper å ha mer enn én leser, fordi jeg er så gammeldags at det kanskje ville være naturlig for meg å tiltale enkelte lesere med høflighetsformen «De» og fordi jeg rent generelt ikke har særlig sans for moderne «slik gjør du»-journalistikk.

Året som ligger foran oss, er fullt av kjente og ukjente utfordringer – i ordets virkelige forstand. Som nyttårstale lar jeg nok en gang Linda Eide gripe fatt i dette ordet, introdusert av noen toner fra Erik Saties Gnossienne No. 1 med Sjur Hjeltnes:

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 29.12.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Natur og miljø, Politikk

Klimajus eller klimapolitikk?

1. januar 2021 Torgeir Oma

Denne grunnlovsparagrafen ble vedtatt i 1992.

Høyesterett har nylig avsagt dom i saken som Natur og Ungdom og Greenpeace hadde reist mot Staten. De to organisasjonene mente at det er brudd på «miljøparagrafen» (paragraf 112) i grunnloven når det er gitt lisenser for leting etter olje og gass i Barentshavet. Høyesterett var ikke enig i dette.

Saken dreier seg – etter min mening – om to helt forskjellige forhold. Det ene er selvsagt knyttet til klimaspørsmålet. Det andre er om høyesterett eller valgte politikere skal ha det overordnede ansvaret for avgjørelser innen forvaltningen (på alle saksområder).

USA har et system der den føderale høyesteretten avgjør (med simpelt flertall) saker som gjelder tolkning av grunnloven. Det betyr at den ene dommeren som vipper flertallet i den ene eller andre retningen, i realiteten avgjør tolkningen. Derfor er utnevning av ny(e) høyesterettsdommer(e) en viktig nyhetssak, slik vi opplevde da president Trump i høst for tredje gang fikk anledning til å foreslå en ny høyesterettsdommer til erstatning for Ruth Bader Ginsburg, som døde. Systemet innebærer en viss treghet i lovgivningen ved at høyesterett på en måte representerer tidligere politiske retninger og er en slags garanti mot brå forandringer. Det er et system jeg har sans for, men som har den svakheten at når ny(e) høyesteretts-dommer(e) skal foreslås av presidenten og godkjennes av senatet, er det folkemeningen bare på valgdagen som gjenspeiles i slike utnevnelser, som dessuten skjer på bakgrunn av tilfeldigheter (f. eks. dødsfall).

Den franske statsrettsfilosofen Charles Montesquieu «fant på» maktfordelings-prinsippet. Klikk for å lese hva Store norske leksikon skriver om det.

USA har et klarere maktfordelingsprinsipp for landets myndigheter (lovgivende, utøvende og dømmende) enn Norge. I vårt parlamentariske system (regjeringen har støtte av et flertall i Stortinget) forandres den rene maktfordelingen til en viss grad. Det overordnede ansvaret ligger i større grad hos den lovgivende enn hos den dømmende myndighet, og gir dermed (kanskje?) et riktigere uttrykk for den aktuelle folkemeningen.

Klimaspørsmålet er et felt der høyesterettsdommerne – uansett hvordan de er utnevnt – ikke har fagkompetanse. Det har heller ikke jeg, men det er lov å tenke (jfr. denne bloggens tittel). For meg ser det ut til å være enighet om at klodens klima blir gradvis varmere, mens det er uenighet om hva som er årsaken(e), og følgelig hva/om man kan gjøre noe med det. Faren/muligheten for en ny «liten istid» har både Document og Forskning.no skrevet om – med fem års mellomrom og med ulik konklusjon. Jeg fant artiklene etter å ha lest en artikkel av fysiker Stein Bergsmark (i «Energibransjens digitale kanal» enerWE) med overskriften – Bare 4 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Figuren nedenfor er et forsøk på å gi et bilde av påstanden i Bergsmarks overskrift (100 ruter representerer atmosfærens CO2-innhold, de røde rutene viser den påstått menneskeskapte andelen). jeg overlater til leseren å vurdere i hvor stor grad endringer i det norske CO2-utslippet påvirker CO2-innholdet i atmosfæren. Men undersøk først om påstanden i overskriften er dokumentert i artikkelen.

Ifølge fysiker Stein Bergsmark er fire prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Klikk på figuren for å lese hans artikkel og se om han har dokumentert påstanden.

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 29.12.2020)

Se også Tilbakeblikk 12.02.2021.
___________________________________________________________________________
Les også:
Tilbakeblikk 04.06.2021

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven