Kategoriarkiv: Dagen i dag

Dystert om fortid og fremtid

I dag er det 102 år siden Tyskland under 1. verdenskrig erklærte farvannet rundt De britiske øyer som krigssone, der også skip fra nøytrale land risikerte angrep. To år senere erklærte Tyskland uinnskrenket ubåtkrig, dvs. at skip kunne bli senket uten forvarsel og uten hensyn til de såkalte prisereglene. Norge var nøytralt, likevel omkom rundt 2000 norske sjøfolk i krigsforlis. Uten (heldigvis) å ha opplevd slik krigsfart, tror jeg Nordahl Griegs skuespill Vår ære og vår makt gir en god beskrivelse av hvordan sjøfolkene hadde det ombord.

I dag er det 76 år siden det norske lasteskipet D/S RINGHORN ble torpedert og senket av en tysk ubåt i Atlanterhavet (14 omkommet, 5 reddet). Dette var ett av nesten fem hundre norske skip som krigsforliste under 2. verdenskrig. På nettet finnes beskrivelse av forliset, sjøforklaringen og mannskapslisten. Jon Michelets halv-dokumentariske romanserie En sjøens helt forteller svært godt om mange sider av tilværelsen som norsk krigsseiler under og – i følge forhåndsomtale – etter 2. verdenskrig, Sjøfolkenes innsats var Norges viktigste bidrag til den allierte krigføringen. Noen mener den var avgjørende for at de allierte gikk seirende ut av krigen.

Om 3. verdenskrig er det heldigvis bare skrevet fremtidsromaner. Én av dem involverer også en ubåt, Den siste bredd av Nevil Shute. Ubåten har søkt til Australia etter at en atomkrig har gjort den nordlige halvkule ubeboelig. Romanen kan leses som e-bok på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Den dystre oversikten ovenfor kom jeg i tanker om etter å ha hørt tre programmer om hva slags kontroll vi har over bruken av atomvåpen. Programmene kan lastes ned fra BBC, og de anbefales, gjerne gjerne i denne rekkefølgen:
1. How do You Launch a Nuclear Missile?
      De forskjellige atommaktenes systemer for kontroll
2. Nuclear Weapons: How Safe are We?
      Fire studiogjester med kunnskap om emnet diskuterer
3. Atom Man
      William J. Perry, forsvarsminister under Bill Clinton, om atomvåpensikkerhet

 

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Internasjonalen, 3. vers

Hvis du er eldre enn 40, husker du kanskje hva du t.o.m. 1997 gjerne brukte siste helg i januar til? Det er faktisk 20 år siden siste u-utfylte selvangivelse kom i posten og måtte være klar med alle opplysninger innskrevet innen 31. januar. Fra 1998 har selvangivelsen kommet ferdig utfylt, med innleveringsfrist 30. april. I dag kan de mange som har en enkel privatøkonomi, la være å gjøre noe som helst med selvangivelsen (stille aksept). Dermed godtar de at Skatteetaten har rett i det den hevder om inntekt og formue.

Gjennom årene har jeg hatt noen kontroverser med Skatteetaten. Jeg husker et møte på ligningskontoret i Sandvika. Det foregikk midt i arbeidstiden, så jeg hadde dårlig tid. Første spørsmål gjaldt  firmabil. Jeg gjorde raskt rede for hvorfor det jeg hadde oppgitt, var riktig. Jeg kan lese håndskrift opp-ned, og registrerte at ligningsfunksjonæren skrev  – langsomt, med sin peneste skrift på gule, linjerte kladdeark: “Skattyter hevder at ….”, Så kom vi til vedlikeholdsutgifter for eiendommen jeg er medeier i, og som lignes etter regnskap – to trehus fra 1800-tallet og en garasje bygd i 1919. Ligningsfunksjonæren myste over brillene og sa: “To tusen kroner til maling – det er jo ganske mye …” . Da eksploderte jeg, og med den stemmestyrken jeg hadde glede av under befalsutdanningen, spurte jeg: “Har du sett husene?!”. Jeg skulle gjerne vite om den decibelmåleren som formodentlig ble installert etterpå, fulgte med til ligningskontorets nye lokaler.

At noen tør å godta Skatteetatens forslag til selvangivelse uten en gang å se på det, er for meg ubegripelig. Ellers er det behagelig og arbeidsbesparende å få tallene servert, for så å godta eller rette på dem. Men på mange måter var det en nyttig øvelse den gang man selv måtte skrive inn og summere. Og med tanke på alt den dævelskapen (unnskyld uttrykket) jeg har erfart at ligningsfunkjsonærer kan få til hvis de har tid til det, påstår jeg at det er usolidarisk å levere selvangivelsen elektronisk.

Overskriften refererer til arbeiderbevegelsens sang Internasjonalen. Begynnelsen av første vers er godt kjent: “Opp, alle jordens bundne trelle!” Mindre kjent er tredje vers, der de to første linjene går slik:
“Imot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.”

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Dagens tenåring

Flagget er heist til ære for prinsesse Ingrid Alexandra, som trer inn i tenåringenes rekker i dag.

Om mange, mange år blir Ingrid Alexandra den første kvinnen som arver Norges trone – forhåpentligvis. Tenk på hva vi her i landet er spart for av politisk krangel ved å ha et arvelig monarki! Og vi har vært utrolig heldige med de som har hatt statsoverhodets vanskelige oppgave. Det er all grunn til å flagge.

Her på bruket har det vært flaggstang siden 1890-tallet. Ole Thomesen, første eier, satt på Stortinget for Venstre på 1880-tallet, og flagget sikkert ved unionsoppløsningen 7. juni 1905. Nå er det en offentlig flaggdag. Sammen med andre offentlige flaggdager, beboeres fødselsdager o.l. blir det i år 23 dager da man må passe på at flagget kommer opp og ned til riktig tid.

Men i dag flagger vi for Ingrid Alexandra. Gratulerer med dagen!

oooOOOooo

Det har kommet svar på min henvendelse 7. januar  til DAB@nrk.no. Svaret er gjengitt nederst i innlegget, før kommentaren.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

… og vi som sku’ te Gryllefjord

Gryllefjord ligger på Senja, ca. åtte mil sørvest for Tromsø. Stedet er et etterlengtet og  uoppnåelig mål for jeg-personen i Bankfeskar blues av Tove Karoline Knutsen. Jeg oppdaget tilfeldig at hun har fødselsdag i dag, og bruker det som et påskudd til å minne om tre flotte låter hun ga ut på plate for noen år siden, der hun fremfører egne melodier til tekster av Arvid Hanssen.

Bankfeskar blues er min absolutte favoritt. Den fant jeg til slutt i Erik Byes program Callevaduville fra 1980 (første innslag rett etter kjenningsmelodien). Plateinnspillingen (Blå kveill, 1980) er enda bedre, og finnes på Spotify. I NRKs nettarkiv fant jeg også Veintetid, ett av numrene i Jazzkabaret fra1986 (se – og ikke minst: hør – gjerne hele programmet!). Kom sommarvijnn er tilgjengelig på You Tube.

Tove Karoline Knutsen begynte som musiker og plateartist og ble etter hvert direktør for festspillene i Nord-Norge. Til høsten går hun av som stortingsrepresentant etter å ha sittet i tre perioder. Hun fortjener takk for innsatsen både som musiker, kulturadministrator og politiker (selv om hun etter mitt syn gjerne kunne valgt et annet politisk parti  …), og selvfølgelig: gratulasjon på fødselsdagen.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Et nytt år

2017 blir – som alle tidligere år – et spennende år. For vi vet jo egentlig ingenting om fremtiden.

Etter “programmet” skal både  Norge og andre europeiske land avholde valg i 2017. Påsken 2017 er sen (påskedag 16. april), og julaften faller på søndag slik at det blir mange fridager for de som er i jobb og har lørdagsfri.

Men det finnes dommedagsprofeter som spår at jorden vil gå under i 2017. Da blir planlagte begivenheter lite interessante.

Som den uforbederlige optimisten jeg tross alt er, regner jeg med at verden vil bestå. Så jeg gjentar fjorårets nyttårsløfte: Jeg skal holde omtrent samme aktivitetsnivå på Facebook (fem innlegg i 2016).

Godt nytt år til alle som leser denne bloggen!

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Takk for det gamle

Uttrykket “takk for det gamle” har visst gått ut av bruk. Det har skjedd i min tid, for da jeg var utkommandert somt butikkhjelp hos far på 1960-tallet, var det “takk for det gamle” vi sa til kundene når de handlet siste gang i romjulen. På den tiden var butikkene små,og  man kjente mange av kundene ved navn.

Hva gammelt takket vi for? Ordet “året” er underforstått, og vi takket for (også underforstått) det vi hadde opplevd sammen, gjort for hverandre m.m. i  året som nærmet seg slutten. Opprinnelig kan det vel også ha ligget en takk til høyere makter for at man hadde fått oppleve et helt år med noenlunde helse.

I dag sier man  “godt nytt år” fra lenge før jul. Vi sa “godt nyttår” først etter at det nye året hadde begynt – til de vi var sammen med på nyttårsaften, og til kjente vi møtte de første dagene på nyåret.

Når dette skrives, er det fortsatt noen timer igjen av 2016. Derfor følger jeg gammel skikk, og sier takk for det gamle året til alle lesere av denne bloggen.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Musikalsk julehilsen

Vitae lux (Livets lys) er vel egentlig ingen julesang. Men fremført av Ole Edvard Antonsen (trompet) og Kirsten Bråten Berg (sang) synes jeg denne melodien av Frode Alnæs med tekst av Ivar Dyrhaug passer godt som julehilsen til alle lesere av bloggen min. Og så håper jeg på tilgivelse fra alle med opphavsrett!

Musikken er illustrert med utsikten fra mitt eget kjøkkenvindu, vist i tre stillbilder som er bearbeidet med det enkle filmprogrammet jeg bruker. Stor skjerm, fullskjermvisning og dempet lys gir et godt visuelt utbytte. Men musikken er viktigst, og her hører du et bevis for påstanden “det enkle er det geniale”.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Når er det jul?

“Nå er det jul” sto det i en annonse for Byporten i Dagsavisen 5. desember. En litt underlig påstand når kalenderen forteller at første juledag er søndag 25. desember. Likevel var Byporten sent ute. Allerede i slutten av oktober sto  julemarsipanen fremme der jeg kjøper avisen, og jeg benyttet selvsagt anledningen til å ønske kassadamen fortsatt god jul.

Første annonse for “julekonsert” tror jeg sto på trykk i sommer. Ingen av julekonsertene jeg har lest om, finner sted i julen, altså fra og med 25. desember. Likevel kalles det julekonsert, ikke adventskonsert eller førjulskonsert.

Hos Rema 1000 har de sin egen vri. Julemat som ribbe og lutefisk har ligget i salgsdiskene fra slutten av november. Det som er spesielt for Remas versjon av “Julens klassikere”, er holdbarhetsdatoen, innringet på illustrasjonen nedenfor. Så hos Rema har de åpenbart sin egen tid for julefeiring.

Det er ennå en uke til dette nettstedet ønsker god jul.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Fred og forsoning

I dag mottar Colombias president Juan Manuel Santos  Nobels fredspris for sin innsats for å få slutt på den 52 år lange borgerkrigen i landet. Forhåpentlig kan den nylig inngåtte fredsavtalen etter hvert bidra også til forsoning i landet.

Det er nemlig ikke sikkert at fred fører til forsoning. Men enkelte freds- og forsoningsprosesser har hatt oppsiktsvekkende gode resultater. Sør-Afrika etter apartheid er ett eksempel, Rwanda etter folkemordet i 1994 et annet.

Her til lands hadde vi vårt landssvikoppgjør i årene etter siste verdenskrig. De som ble dømt for å ha gitt bistand til fienden, hadde begått lovbrudd av ulik alvorlighetsgrad, fra drap og tortur til bare det å ha vært medlem av Nasjonal Samling.  De som ble dømt, var uglesett i sin samtid. Men sytti år etter frigjøringen ser det ut som vi her i landet har vanskelig for å tilgi også etterkommerne, til forskjell fra andre land med tilsvarende oppgjør. Kanskje har nordmenn noe å lære fra f. eks. Sør-Afrika og Rwanda?

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

. . . – – . . .

Alle som har lært morse, kjenner nødsignalet SOS: tre prikker, tre streker, tre prikker, og skvetter til allerede etter første halvdel av signalet . Mange har derfor hoppet i stolen når en nærliggenede mobiltelefon har meldt SMS: tre prikker, to streker, tre prikker.

I dag er det 24 år siden den første tekstmeldingen ble sendt. Nå har det snart blitt slik at en en vanlig, kort telefonsamtale anses som upassende hvis man trenger et enkelt svar. Prosedyren er i stedet å spørre med SMS, få svar med SMS, takke for svaret med SMS. Er saken ikke opplagt, kan det gå flere slike runder med spørsmål og svar, til glede for leverandører av telefontjenester, men til plage for oss mindre fingerferdige (når det gjelder telefonteksting).

For noen år siden, før de såkalte smart-telefonene, fant noen på å arrangere en konkurranse om hvem som sendte raskest: ungdom med mobiltelefon eller garvede telegrafister med morsenøkkel. Ungdommene hadde ikke en sjanse.

. . – / . // – – . / . – / – – / . – . . / . // . / . – . // . / . – . . / – . . / . . . / – !

 

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.