Sist jeg deltok i massevaksinasjon, var i januar 1968. Vi var trolig rundt tusen unge menn, de fleste 18-20 år gamle, som hadde fått skriftlig innkalling til å møte på Dal stasjon «kortklipt på håret og renvasket over hele kroppen». Vi ble transportert til Trandum, der vi i løpet av dagen gikk i lang rekke og med bar overkropp gjennom korridoren i en brakke. Slik jeg husker det, var advarselen «Nå kommer et lite stikk» overhodet ikke å høre, og mens man kjente med fingrene på stikket man hadde fått i den ene skulderen, kom det et nytt i den andre. Hva vi ble vaksinert mot på denne første dagen av min militærtjeneste, aner jeg ikke.

På Bærum vaksinesenter sist tirsdag var vi også nokså jevngamle, i alder 75-84 år. Vi slapp å gå med bar overkropp, men var bedt om å kle oss slik at det ville bli enkelt å sette sprøyte i skulderen. Og vi fikk sitte – med god avstand – i vår «brakke». Før sprøytestikket ble vi spurt enkeltvis om vi var i god form (jeg svarte at jeg aldri er i god form), om vi hadde tatt vaksiner nylig (en av de andre svarte at han tok medisiner hver dag) og et par andre spørsmål.

Bærum vaksinesenter var svært godt organisert, med god informasjon til klientene (=de som var innkalt). Det samme kan jeg dessverre ikke si om apparatet rundt vaksinesenteret. Før første vaksinedose fikk jeg riktignok en tekstmelding om at jeg ville bli oppringt om tidspunktet, og den telefonen kom samme dag. Etter at dosen var satt, fikk jeg et ark med opplysning om hvilken vaksine jeg hadde fått  og beskjed om tidspunkt for neste dose, som for mitt vedkommende var skjærtorsdag. Det var greit for meg, men noen av de andre måtte i så fall endre sine påskeplaner – og gjorde det der og da.

Så fikk jeg høre i nyhetene på palmesøndag at Bærum hadde avlyst all vaksinering i påsken fordi «mange» hadde meldt avbud. Det viste seg at det gjaldt 25 av 1075, og så vidt jeg har oppfattet, hadde alle meldt fra straks de fikk beskjed om datoen, dvs. fire uker før 2. dose. Jeg ringte vaksinesenteret mandag og fikk bekreftet at min time ville bli flyttet, og at jeg ville bli oppringt. Hvorfor ikke en foreløpig  tekstmelding om det? Hun som ringte, kunne fortelle at de hadde prøvd å ringe meg torsdag og fredag uten å få svar. Kanskje ikke så rart, når ingen ubesvarte samtaler var registrert på min telefon.

Men hindringer til tross: jeg er nå fullvaksinert mot Covid-19 med Moderna-vaksinen, som – etter det siste jeg har lest – skal gi beskyttelse i minst et halvt år. Vaksinen var også registrert på Min helse allerede dagen etter dose nr. 2 (jeg trodde vi skulle få et stempel i pannen eller noe sånt).

Les også om vaksine i
Vaksine-erfaringer og vaksinemotstand (23.04.2019)

(Innlegget ble påbegynt 07.04.2021 og fullført 07.04.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

De som – trolig i likhet med de fleste norske bileiere – bruker drikkevann til å vaske bilen med, kan gjerne ta en titt på helsides-annonsen til høyre (klikk på den for å se den i full størrelse). Som  bakgrunnsstoff anbefaler jeg blogginnlegget Ord og musikk om vann fra juni 2018.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 25.03.2021 og fullført 25.03.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Søndag er det offentlig flaggdag i anledning av HM kong Haralds fødselsdag (han blir 84). Siden flagget skal opp kl. 09.00, må jeg stå opp tidligere enn jeg pleier på en søndag, men det har kong Harald fortjent.

 
Bilder av HM kong Harald. T.v.: Offisielt bilde. T.h.: Kongen på jobb (januar 1992, etter nyttårsorkanen).

I 30 år har kong Harald har vært et samlende statsoverhode, det tror jeg også de som er motstandere av monarkiet, er enig i. I den samme perioden har andre land, f. eks. USA og Frankrike, skiftet statsoverhode flere ganger, og langt fra alle disse har vært like samlende som vår konge, noe som trolig kommer av dels svært personorienterte valgkamper med få års mellomrom. Fortsatt innestår jeg for overskriften Et fleksibelt og livskraftig monarki fra august 2018.

Når kong Harald – og senere i år (4. juli) dronning Sonja – fyller år, nevner man sjelden at kongeskipet NORGE ble sjøsatt samme år som de er født. Nå har jeg nevnt det, og jeg har skrevet om det i et tidligere blogginnlegg.

(Innlegget ble påbegynt 16.02.2021 og fullført 16.02.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hver gang jeg åpner blogg-programmet på PC’en, lyser det mot meg at et antall kommentarer ikke er publisert. Det har samlet seg opp noen titall slike i løpet av bloggens historie, og de er min konstante dårlige samvittighet, for jeg har heller ikke svart kommentørene (er det et riktig uttrykk?) og forklart hvorfor deres kommentarer tilsynelatende har forsvunnet. For kommentarer til bloggen vil jeg jo gjerne ha!

Felles for mange av de upubliserte kommentarene er at de er rettet til min person, og /eller at de ikke inneholder utdyping av det jeg har skrevet. Jeg har ikke noe imot å bli tiljublet, men er for beskjeden til å offentliggjøre jubelen. Motsigelser, derimot, blir nokså sikkert publisert så snart som mulig. Mer om kommentarer står under«Om denne bloggen på menylinjen øverst. Eller hva med et gjesteinnlegg (se samme menylinje)?

For å lette min dårlige samvittighet, har jeg tenkt å sende teksten i dette innlegget som e-post til de som har sendt kommentarer som ikke har blitt publisert. Samtidig ber jeg om unnskyldning.

Kommentarer til bloggen sendes ved å klikke på lenken Kommenter dette innlegget, skrive inn kommentaren i feltet nederst under «Legg igjen en kommentar» og klikke på knappen «Publiser kommentar», For sikkerhets skyld står også en e-postadresse i forklaringen over innskrivingsfeltet. Heretter skal jeg prøve å kvittere for alle kommentarer så snart de er mottatt.

(Innlegget ble påbegynt 11.02.2021 og fullført 11.02.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Overskriften får nok mange til å tenke på en aktuell TV-serie. Den har jeg bare sett NRKs egenreklame for. Men hvis egenreklamen er representativ for innholdet, tyder mye på at serien må være laget av en motstander av Forsvaret.

Men utgangspunktet for dette innlegget er en samtale jeg nylig hørte i NRK-programmet Verdibørsen, der stortingsrepre-sentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) talte varmt for at førstegangstjenesten burde være obligatorisk for alle. Noe tilsvarende var jeg inne på i et blogginnlegg for et par år siden (Vern om fedrelandet – mer enn militærtjeneste?) uten at jeg dermed vil påstå at Tybring-Gjedde er sent ute. Jeg tror heller ikke han har fått ideen fra denne bloggen, men synes det er fint at slike tanker også lanseres av en stortingsrepresentant. Og han har en begrunnelse som jeg ikke tenkte på: Verneplikt for alle fremmer integrering.

Hva skal så denne nye samfunnsplikten kalles? “Førstegangs-tjeneste” synes jeg passer dårlig. I det ligger en antydning om at det kommer mer, noe som hittil har vært i form av repetisjonsøvelse(r), som er knyttet til militærtjeneste. I en ordning som er obligatorisk for alle, vil militærtjeneste bare være ett av flere alternativer. Begrepet “verneplikt” er også knyttet til noe som har med våpenbruk å gjøre. “Samfunnstjeneste” ville være en riktig betegnelse, men er kanskje oppbrukt fordi det tidligere var navnet på det som nå kalles samfunnsstraff. “Arbeidstjeneste” ble trolig oppbrukt under okkupasjonen 1940-45.

Egentlig er vel navnet på tjenesten ikke så viktig, De som skal avtjene den, kommer uansett til å finne et passende klengenavn, som blir det man kommer til å bruke (av typen “lappen” for “førerkortet”). Det viktige er at tjenesten virkelig blir obligatorisk for alle, ikke slik som nå, hvor en liten gruppe tar hele belastningen uten å få særlig kompensasjon for det.

(Innlegget ble påbegynt 21.10.2020 og fullført 21.10.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Oslos byrådsleder Raymond Johansen og jeg har en ting felles: vi er begge “bolighaier”. Av det jeg har lest, er han mer hai enn meg, for han leier ut flere boliger enn jeg gjør, og slik herjing (ifølge Dagsavisen) som Oslo kommune driver med overfor sine leietakere, har aldri vært aktuelt her på bruket.

Det har vært boligutleie på Langset siden eiendommen ble utskilt og bebygd på slutten av 1800-tallet. Far og mor kjøpte eiendommen i 1948 med leieboere, og på det meste har det vært seks bo-enheter her (to leiligheter og fire hybler), med i alt 13 beboere.

Husleien var sikkert en del av regnestykket da foreldrene mine kjøpte eiendommen. For meg er leieinntekten et hyggelig – men ikke nødvendig – tilskudd til pensjonen, og det betyr mer at de som bor her, er hyggelige å ha med å gjøre. Så vidt jeg vet er bare én leieboer blitt oppsagt siden 1948; det var en som hadde bolig som “betaling” for å hjelpe mor med husarbeid, og som stjal penger.

Husleieloven ser ut til å være skrevet med det utgangspunkt at de som leier ut bolig, har horn i pannen og huggtenner i munnen og ønsker sine medmennesker alt ondt. M.a.o.: Loven skal beskytte leietakeren, som anses å være den svake parten. Om det er tilfelle, er jeg ikke så sikker på. Men jeg synes det er viktig at de som leier, vet at hjemmet deres – forutsatt at de overholder inngåtte avtaler – fortsatt kommer til å være hjemmet deres så lenge de selv vil. Det skulle jeg ønske at bolighai-kollega Raymond lot være styrende også for Oslo kommunes boligpolitikk.
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
Les også:
Husleiereguleringsloven fra juli 2017.

(Innlegget ble påbegynt 29.09.2020 og fullført 30.09.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Det er neppe noen som krever opphavsrett til “Nigeriabrev“, en spesiell type svindelbrev. Eller kanskje? Etter en telefonsamtale i dag  begynte jeg å lure på om jeg selv har latt meg lure av et slags “Nigeriabrev”. Tidligere (Tilbakeblikk 24.07.2020) har jeg antydet at jeg kan ha vært utsatt for en variant av Turingtesten. Blogglesere som nå mener jeg trenger hjelp av psykolog, kan gjerne anbefale en slik, men bør ellers merke seg hva jeg av og til sier. “Selv om jeg er paranoid, trenger du vel ikke følge etter meg hele tiden?”.

Utgangspunkt for dette hjertesukket er beskrevet i blogginnlegget
Bloggen har betalt erstatning for bildebruk (29.05.2020). Etter dagens telefonsamtale søkte jeg opp nummeret jeg var blitt oppringt fra, på 180.no, og fant bl.a. opplysningene på bildet ovenfor. På  andre telefonopplysnings-nettsteder var nummeret ukjent eller “hemmelig eller reservert mot visning på nett”, og det påståtte advokatfirmaet er ikke å finne i noen av telefonkatalogene på nett. Da jeg så dette, kom jeg i tanker om han som ringte meg tidligere i år fordi han også var blitt kontaktet om påstått brudd på opphavsretten (på Facebok!). Han hadde kontaktet politiet, som sa han måtte la være å betale.

Som nevnt i første blogginnlegg om denne saken, har jeg betalt, men det gjorde jeg ikke før jeg hadde fått en faktura på papir og hadde undersøkt grundig. Bl. a. fant jeg en artikkel i Journalisten om saken. Der var NTBs leder for visuell kommunikasjon, Christina Dorthellinger Nygaard, intervjuet.Hun er varslet om første innlegg her i bloggen om denne saken, og har fått melding om alle senere tilbakeblikk, men bloggen har ikke mottatt noen tilbakemelding eller kommentar fra henne. På det området har hun åpenbart en annen holdning enn den NTBs nyhetsredaktør, Sarah Sørheim, ga uttrykk for i Aftenpodden i slutten av juni:

Heller ikke fra fotografen, Gorm Kallestad (som foråpentlig har fått sin andel av erstatningen), har det kommet noen tilbakemelding. Bildet hans viste en rød bærplukker med blåbær oppi. Vennligst meld fra hvis dette bildet dukker opp her i bloggen!

(Innlegget ble påbegynt 15.09.2020 og fullført 16.09.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Det er epleplukkedag på Langset i morgen, lørdag 12. september. Datoen ble fastsatt for lenge siden på bakgrunn av erfaring med når eplene pleier å være høsteklare.

I går var jeg på en rask inspeksjonsrunde i hagen, og mye tyder på at jeg i år kan søke avlingsskadetrygd (hvis noe slik finnes for oss amatør-eplebønder). Uansett blir saftfabrikken montert på tilhenger, og blir stående til over neste helg. Forhåpentlig husker jeg de siste forbedringene som ble gjort før fabrikken ble demontert i fjor.

Det har vært frukthage på Langset i hvert fall siden 1907, da gartner Hansen kjøpte eiendommen. Hans store gravensten-apaler, som det var tungvint  høste, ble i 1952 erstattet av ca. 50 mindre trær med sortene filippa, james grieve, ribston og ingrid marie. De femten trærne som står igjen, pleier å gi noen hundre kilo i avling. I år tipper jeg på høyst 200 kilo.

(Filmen nedenfor er uten lyd de første ti sekundene)

(Innlegget ble påbegynt 08.09.2020 og fullført 10.09.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

De som leser dette innlegget rett etter at det er publisert (17. juli 2020), regner nok med at overskriften har noe med lettelser i corona-restriksjoner å gjøre. Men denne bloggeren er nok mer navlebeskuende enn som så, Dette handler om meg!

Fire dager etter at Norge gikk i “lockdown” (norwenglish-betegnelsen på unntakstilstanden som ble innført 12. mars), ble jeg rammet av et lite drypp. “Vi kaller det slag alt sammen, nå, for det behandles på samme måten,” sa legen min. Så jeg havnet på GSR-avdelingen (Geriatri, Slag, Rehabilitering) på Bærum sykehus og ble etter en uke utskrevet til videre opptrening på Lønnås bo- og behandlingssenter, der jeg var i enda en uke, før jeg kom hjem.

 
Mine bosteder fra midten av mars til begynnelsen av april i år. Bærum sykehus til venstre, der var jeg innlosjert i 8. etasje i høyblokken bak. Til høyre inngangspartiet på Lønnås bo- og behandlingssenter, der jeg bodde på bakkeplan.

Jeg tok selv initiativet til å forlate Lønnås fordi jeg følte at den opptreningen jeg trengte, var å bo og klare meg hjemme, ikke å bo og klare meg på Lønnås. Det har gått bra hjemme, men hverdagslivet er ikke som det var. En vesentlig årsak er nok at jeg ikke får lov til å kjøre bil. Det gjør at  all forflytning bort fra nærområdet må planlegges i god tid, noe som setter en effektiv stopper for utflukter på sparket. Innkjøp av noe småtteri på Billingstad og i Sandvika sist onsdag tok halve dagen,  Tidligere ville det tatt omtrent så lang tid som jeg brukte tirsdag på å finne ut hvordan jeg skulle komme meg rundt med buss.

En annen grunn til at hverdagen ikke straks vendte tilbake, var at armbåndsuret mitt sluttet å virke mens jeg var på sykehus, og ikke kom i orden før i slutten av juni. Det medførte at jeg ble sittende lenge oppe hver kveld (til 2-3 om natten), med tilsvarende lang sengetid om formiddagen for å få nok søvn. Min hverdag som pensjonist pleide å begynne senest kl. 9 om morgenen.

Også ellers synes jeg ting tar lang tid, og små problemer blir store. Jeg går til Sandvika (500 m) og tar buss (holdeplass ved garasjen), men det tar lang tid å få på seg utendørsfottøyet. Etter at flere vennlige sjeler har hjulpet meg på kjøkkenet, leter jeg stadig etter ting der som ikke er på sin (min) plass.

Tidligere spøkte jeg med min “langt fremskredne alder”. I midten av mars ble jeg plutselig veldig gammel, og det er ingen  spøk!

(Innlegget ble påbegynt 08.07.2020 og fullført 13.07.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no