I tidligere blogginnlegg (NRK-ras, Krisespråk, Tåke i Tokagjelet) har jeg vært kritisk til måten pressekonferanser blir brukt på. Nå konstaterer jeg at pressekonferansen er blitt viktigere enn Stortinget. Slik kunne det i hvert fall høres ut i Kristine Kjendalens NRK-reportasje 30. november:
En knapp uke senere kunne helseministeren fortelle at det ville komme nye tiltak i forbindelse med corona-situasjonen, tiltak som ville gripe sterkt inn i folks hverdag, og som ville bli gjort kjent «i morgen».
Tirsdag fulgte jeg derfor med på radio for å høre hvilke tiltak som kom, og om de ville påvirke sanggruppens nært forestående konsert (vi skulle ha øvelse tirsdag kveld). Det meste om tiltak var nok bestemt i løpet av ettermiddagen, men ingenting ble «kommunisert ut» før pressekonferansen kl. 19.00 tirsdag kveld.
Tre politikere og én byråkrat får vist seg frem på TV. Viktig informasjon blir utsatt i flere timer.
Når man forhåndsvarsler inngripende tiltak, burde det være en selvfølge å sende ut en pressemelding om tiltakene så snart de var bestemt. Det ville likevel vært naturlig å avholde en pressekonferanse, der journalistene kunne få utdypende informasjon og stille spørsmål. Slik ville også mediene fått mulighet til å formidle tiltakene i en mer tilgjengelig form enn ved å overføre statsministerens «tale til folket».
Men det ville kanskje ikke gi langvarig dekning i TV-nyhetene med nærbilder av politikere og myndighetspersoner …
(Innlegget ble påbegynt 09.12.2021 og fullført 09.12.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Nesten på trykk er Are Møster Ottesens bidrag (omtrent hver fjerde uke) til Aftenpostens språkspalte (den som Per Egil Hegge hadde hver dag, og som fire personer nå deler på å opprettholde som ukentlig fast spalte). Der presenterer han språklige bommerter som har blitt oppdaget før de kom på trykk, og hvordan/hvorfor de ble endret før de kom på trykk. Dette er visst en frivillig og gjensidig språkkontroll innen redaksjonen, for Aftenposten – i likhet med alle(?) andre aviser – har ikke lenger korrekturlesere, men lar datamaskiner ta seg av så «enkelt» arbeid. Men maskinene takler ikke f. eks. orddeling ved linjeskift! Derfor står det «strekk i lønn til ansatte» i klippet nedenfor – en feiltype som har forekommet påfallende ofte i det siste .
For noen valg siden, da den nåværende Dagsavisen het Arbeiderbladet, hadde den avisen en «ideologisk» orddelingsfeil. I valgkampen var det mye negativ omtale av partiet Høyre, noe autokorrekturen hadde fått med seg da den valgte denne orddelingen ved linjeskift: høyre-/ntepolitikk.
Aftenposten er ikke blant de ledende nynorskavisene, men brukte likevel nynorsk i en mellomtittel nylig, med ordet ståa (lydskrift for nynorskordet som skrives stoda). Også på bokmål (eller er det riksmål man finner i Aftenposten?) kan stumme konsonanter volde problemer og rope på en korrekturleser, som når det to ganger i samme artikkel står om folk med dårlig rå.
Der autokorrekturen ser detaljene, kan en korrekturleser se helheten. I en presentasjon av partilederne forteller Aftenposten-journalistene Solveig Ruud og Sigrid Gausen om deres sivilstand. De fleste er gift og har barn sammen, mens noen få bare har barn (ikke sammen?). En korrekturleser ville nok spurt hvilket budskap som ligger skjult i ordvalget.
Aftenposten brakte 14. og 17. august bilder av henholdsvis en taliban-kriger (t.v.) og en taliban-soldat (t.h.).
Når jeg hører i radionyhetene om «krigere», ser jeg for mitt indre øye det samme som i Egners vise om Vesle Hoa: «Da Babu-stammen stormet frem med skrik som kakaduer …». Aftenposten skrev om «krigere» i bildetekst, men jeg kunne ikke se noen prinsipiell forskjell på kriger og soldat. Men verbet å krige er nok ikke helt kurant ennå, for selv nettavisen Resett, som ikke akkurat er noe språklig fyrtårn, setter det ordet i sitattegn (Leif Juster hadde forresten en sketsj der han fortalte om sin onkel, som var jeger. «Han er veldig flink til å jege,» sa Juster).
Resett 25. august 2021.
——————————————————————————-
Bloggeren har sin ukentlige språklige høytidsstund når bloggen korrekturleses, noe som er siste manøver før publisering. Likevel finner jeg feil så godt som hver gang jeg leser et tidligere blogginnlegg på nytt. Siden dette er et énmannsforetak, er «gjensidig språkkontroll innen redaksjonen» lite fruktbart, og jeg er takknemlig for språklige tilbakemeldinger om smått og stort.
(Innlegget ble påbegynt 01.09.2021 og fullført 01.09.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Min søndagsfrokost begynner sent. Riktignok er jeg pensjonist og kan sove så lenge jeg vil alle dager, men det gjør jeg ikke (jeg står opp i ni-tiden og tar deretter en liten formiddagslur). Men søndag har jeg fri, og sover lenge.
I ellevetiden – tidligst! – er søndagsfrokosten klar: Rundstykker, bløtkokt egg, kaffe og appelsinjuice (ikke –jus, det smaker ikke godt). Fast ledsager til måltidet er BBC-programmet Sunday Morning med Sarah Walker. Det begynner kl. 09.00, men med nett-tjenesten BBC Sounds kan jeg høre det når som helst. Programmet inneholder assortert musikk presentert på en musikalsk måte.
BBC Sounds er også inngangsportal til alle de andre hørverdige programmene på BBC Radio 3 , og jeg anbefaler en oppdagelsesreise. Av musikkprogrammer hører jeg nesten daglig på Breakfast og In Tune Mixtape, og jeg får vanligvis med meg søndagens Jazz Record Request.
(Innlegget ble påbegynt 14.09.2021 og fullført 16.09.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
«Bedre enn mange som sier de tror,
trenger jeg noen som vet.»
siterte jeg fra Rudolf Nilsens Revolusjonens røst i forrige utgave av bloggen. Der tilsto jeg at jeg ikke hadde fulgt med «i begynnelsen av timen», da sammenhengen mellom varmere klima og menneskeskapte utslipp av «drivhusgasser» ble etablert. Etter en ukes forsøk på å tette dette kunnskapshullet har jeg ikke funnet noe svar, men jeg har funnet flere som spør. Men først et par undrende tanker om det påstått menneskeskapte og om omtalen av det.
Aftenposten 22. august 2021. Klikk for å lese
Aftenposten hadde sist søndag et stort oppslag om hvordan de politiske partiene vil takle klimaspørsmålet. Der sto også «faktaboksen» til høyre, med bl. a. dette utsagnet: «Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).» Det står ingen annen forklaring enn at IPCC har sagt det, og IPCC er – så vidt jeg vet – et politisk organ (intergovernmental panel) som bygger sine vedtak på råd fra eksperter.
Den britiske avisen The Guardian har bestemt seg for å endre uttrykkene i artikler om klima i «alarmistisk» retning, f.eks. ved at man erstatter climate change med climate emergency, climate crisis eller climate breakdown. Når dette blir redaksjonelt bestemt, avviker det etter mitt syn fra det journalistiske idealet å bringe observasjoner og fakta for så å la leseren trekke sine konklusjoner. NRK har innført liknende retninglinjer, som nevnt sist uke, og det er lite å finne av kritiske tanker om «menneskeskapt» temperaturøkning i de papiravisene jeg leser.
I den «alternative pressen», derimot, er det jevnlig innlegg av såkalte «klimaskeptikere» (et ubehjelpelig uttrykk!), ofte med lenker til bakgrunnsstoff. Gaia samarbeider ikke med Klimapanelet skriver Steinar Jacobsen (har ikke funnet noe om hans bakgrunn) i Resett. Jeg tror ikke menneskeskapte klimaendringer er en trussel er en annen Resett-tittel på et innlegg skrevet av Ingunn Kvinlaug (pensjonist med lærerbakgrunn). I kommentarfeltet under Kvinlaugs innlegg kommer en og annen med vitenskapelig baserte motsigelser.
Resett-overskriften Klima å sånn setter fingeren på et utbredt problem i flere tekster med kritiske synspunkter på den vedtatte «sannheten» om global oppvarming (både i innlegg og på kommentarplass): Språket er så ubehjelpelig dårlig. Innlegg og kommentarer fra «klimatilhengerne» (enda et ubehjelpelig uttrykk!) har et tilsvarende problem: Det blir fort så vitenskapelig at det ikke er til å forstå for folk uten solid realfagsbakgrunn. Denne bloggen vil, om mulig, hjelpe. Leserne oppfordres til å sende inn et gjesteinnlegg som belyser saken på en forståelig måte – eller en lenke til et nettsted som belyser saken på en nøktern måte, uten å ta standpunkt «for eller mot klimaet». Innsendere vil få sin lønn i himmelen, og ellers ære og berømmelse ved å bli publisert på internett.
(Innlegget ble påbegynt 25.08.2021 og fullført 26.08.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I lørdagens kampanje-innslag mot norsk grisehold brukte NRK stillbilder fra første del av kampanjen som bakgrunnsbilder i studio. Klikk for å se innslaget i Dagsrevyen.
I dag kan alle som disponerer et mobilkamera og enkelt datautstyr, lage film som viser en skihopper som satser fra hoppkanten og lander i et tre. Det er et enkelt filmtriks, og jeg kom til å tenke på det da jeg så NRK Dagsrevyens reportasje sist lørdag om 28 norske gårder som driver med gris (i alt er det mer enn to tusen). Ikke noe sted i reportasjen ble det dokumentert at det som ble vist, var noe annet enn film som Nettverk for dyrs frihet (NFDF) hadde fått tak i og redigert inn i det materialet som ble gitt til NRK.
Det var ikke tvil om at grisene i Dagsrevyens filmklipp hadde det vondt. Ifølge tidligere Brennpunkt-redaktør Odd Isungset, som var NRKs mann på saken, hadde filmingen pågått ved hemmelige besøk gjennom to år. Mot slutten av reportasjen ble to representanter for NFDF, Tor Malnes Grobstok (NMBU-student og kommunestyre-representant i Ås for MDG) og Marthe Haarstad (fotojournalist) spurt om hvordan de forsvarte metodebruken (hemmelige opptak oppnådd ved nattlige innbrudd). Men de ble ikke spurt om hvorfor de ventet i opptil to år med å varsle om dyreplageriet, og hvorfor de da valgte å gjøre det i form av en film til NRK i stedet for en politianmeldelse eller bekymringsmelding til ansvarlig dyrevernmyndighet.
Tor Malnes Grobstok forsvarte metodebruken med at dette var «eneste måte å gi et åpent, usminket bilde på». Hvor usminket det var, er jeg som nevnt litt i tvil om, og med tanke på at ingenting ble gjort fra NFDFs side for å stanse dyreplageriet, stusser jeg også litt over Marthe Haarstads utsagn om at vi har «plikt i (sic) å hindre at dyr har det vondt … plikt til å hjelpe dyr i nød».
At såkalte dyrevernere bruker dyrs lidelse for å fremme sine egne synspunkter, er ikke nytt. I Dagsrevyreportasjen ble det vist til en «Brennpunkt»-reportasje fra 2019 (omtalt her i bloggen i NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold i juni 2019). Da tok det tre år før de 13 gårdene med påstått dyreplageri ble avslørt, ikke ved anmeldelse eller bekymringsmelding, men i en film som var laget av dyrevern-fanatikere og som ble sendt på NRK. Det er også godt kjent hvordan NFDFs søsterorganisasjon Dyrenes Frigjøringsfront har sluppet ut mink fra pelsdyrfarmer til en «frihet» som har vært en sikker og langsom død for dyrene.
På NRKs nettsider står en lang forklaring på hvorfor det – ifølge artikkelforfatter Reidar Kristiansen, som er redaksjonssjef i dokumentar- og samfunnsavdelingen i NRK – var riktig av Dagsrevyen å vise ulovlig innsamlet materiale. Jeg kan ikke huske tilsvarende utredninger i forbindelse med andre tvilsomme NRK-publiseringer (f. eks. NRKs «jøde-scrabble» / NRK-programleder Shaun Henrik Mathesons «vitsing» om vaksinering av israelere / «politisk barne-TV»), men det kommer kanskje når vi alle har betalt nok NRK-skatt.
(Innlegget ble påbegynt 08.06.2021 og fullført 08.06.2021)
___________________________________________________________________________
Les også: Tilbakeblikk 18.06.2021
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________
Dagsavisen 2. september 2020. Klikk for større bilde.
Det er 157 dager igjen til stortingsvalget 2021. «Kommentariatet» har allerede brukt mye tid på å besvare spørsmålet «Hva kommer til å skje nå?». Slik var det også ved valget i 2017, da det på dette tidspunkt av året var «åpenbart» at det ville bli regjeringsskifte, noe det ikke ble. Igjen minner jeg om brevet som Alistair Cooke refererte til flere ganger i forbindelse med sin omtale av flere presidentvalg i USA. 41/20 af3
Det heter jo «valgets kval» (kval = sterk sjelelig smerte eller lidelse ifølge Det norske Akademis ordbok), og for å «veilede» slik at kvalen skal bli minst mulig, sender det skattefinansierte medieselskapet NRK programposten Politisk kvarter, der programlederne får vist hvor flinke de er til å stille kjente politikere i et dårlig lys. Her er introduksjonene til programmet en uke i januar.
Ved valget for fire år siden hadde NRK også en «valgomat» som skulle «hjelpe» usikre velgere. Når politikerne i TV-innslaget som presenterte valgomaten, var redde for å svare «feil», burde det vært et klart signal om at dette er en ubrukelig løsning. Tenkende mennesker vet selvsagt at politisk standpunkt består av noe mer enn enkeltsaker, som valgomaten bygger sin «hjelp» på.
Etter at Gro Holm som NRKs nyhetsdirektør i juni 2005 sa i et intervju med Dagens Næringsliv at hun ønsket regjeringsskifte (Ap, Sp og Sv dannet ny regjering etter stortingsvalget i september 2005), har NRK stort sett unnlatt –så vidt jeg har observert – å prøve å påvirke valgresultatet. Et unntak var kommune- og fylkestingsvalget i 2019. Da forsøkte NRK-programmet Folkeopplysningen å manipulere elevene ved Lillestrøm videregående skole. Det fikk kraftig kritikk, bl.a. i Kringkastingsrådet, men erfaringen fra andre saker som er blitt kritisert der, tilsier at alt NRK foretar seg i forbindelse med høstens stortingsvalg, bør vurderes som mulige forsøk på manipulasjon.
Ceterum censeo NRK esse delendam (fritt etter Cato den eldre).
(Innlegget ble påbegynt 28.03.2021 og fullført 29.03.2021)
___________________________________________________________________________
Les også: Tilbakeblikk 07.05.2021
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Selma Moren (24?), debattredaktør i Dagsavisen. Dette er muligens et ungdomsbilde.
Ettersom jeg har sluttet å kjøpe Dagsavisen (Farvel til Dagsavisen13.03.20) får jeg ikke med meg Selma Morens kommentarer. Men jeg leste dem med glede, bl. a. fordi hun ofte skrev nokså personlig, bl. a. i kommentaren La oss snakke om Emi, det av hennes “skrivestykker” som jeg sist lenket til her i bloggen. Hun føyer seg inn i rekken av mine favoritt-damer i Dagsavisen (i farten husker jeg Tuva Gry Øyan, Cathrine Sandnes, Sissel Hoffengh, Hanne Mauno, Hilde Unosen).
Nå har Moren skrevet en kommentar som har falt Resett tungt for brystet. Der presenteres den under tittelen Dagsavisen har ansatt en selvmedlidende sutrekopp som debattredaktør. Bakgrunnen for tittelen er en Moren-kommentar som jeg bare kjenner gjennom det Resett forteller, og der hun ifølge Resett sier at hun føler seg angrepet på bakgrunn av kjønn og alder. I den sammenhengen skal Selma Moren kanskje være oppmerksom på at hun må være forsiktig så det ikke singler av skjøre byggematerialer fra huset hun sitter i; første gang hun er nevnt her i bloggen, skriver hun om “mansplaining“.
Musikk til slutt: Karin Krog og Bengt Hallberg (eller omvendt). Årstall for innspillingen vet jeg ikke, men begge musikerne tilhørte nok seniorjazzlaget da den ble gjort. Den måtte velges bort av plasshensyn i forrige ukes Moldejazz, Karin Krog og et par sentrale skolefag. Og tittelen, Feeling too good today kan Selma Moren kanskje trøste seg med når hun sliter med sutregubber som denne bloggeren (se Om denne bloggen på menylinjen ovenfor) eller Resetts Erling Marthinsen (vet ikke om han er sutregubbe) . Karin Krog, som er på alder med kongeparet, begynte sin jazzkarriere da hun var omtrent så gammel som Selma Moren er nå, og hun synger fortsatt. Forhåpentlig blir Selma Morens skrivekarriere tilsvarende lang og suksessfull.
(Innlegget ble påbegynt 22.07.2020 og fullført 23.07.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________
Aftenpostens språkside første halvår 2020. Grønt=skrevet av Helene Uri. Gult=Ingen språkside. Klikk på bildet for å se detaljer.
Det er snart to og et halvt år siden overskriften ovenfor sto i Aftenposten, sammen med et bilde av Per Egil Hegge og Helene Uri, som skulle overta stafettpinnen (omtalt i Tilbakeblikk 02.02.2018). Da hadde Hegges språkspalte stått på trykk daglig (også søndager) i 14 år. Avisens nye versjon, med Helene Uri, viste seg å være en ukentlig side. Eller? De siste 28 lørdagene (siden årsskiftet) har åtte språkrelaterte artikler av henne stått på trykk, mens Aftenposten-journalistene Are Møster Ottesen, Kristin Storrusten og Eiolf Solvang har gitt innhold til avisens språkside de fleste andre lørdagene. At to lørdager i tillegg til påskeaften har vært uten språkside, tar jeg som et tegn på at Aftenposten ser på språkstoff som noe avisen mener leserne kan unnvære, og at språksiden er på vei ut.
Aftenposten mener kanskje at språkstoffet er ivaretatt med den nye podcasten Språktalk (en tittel som er bedre når den høres enn når den leses). Men den kan jeg høre gratis (har ikke prøvd), mens jeg betaler for å få Aftenpostens papiravis levert i min postkasse,
Av det jeg nevnte i blogginnlegget Godbiter for språknerder er det sant å si lite igjen. Selv Det Norske Akademis ordbok har jeg kommet i tvil om etter at jeg oppdaget at spotte i betydningen “oppdage” var blitt et eget oppslagsord. Eller, som Ole Paus synger sist i første vers av Alt var mye bedre under krigen: “Alt var bedre før”.
(Innlegget ble påbegynt 14.07.2020 og fullført 14.07.2020)
Se også Tilbakeblikk 16.10.2020
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
“Fjern ‘Rasismeparagrafen'” (§ 185 i Straffeloven) var budskapet i et opprop i juni i fjor. Det var skrevet av Carl Müller Frøland, (idéhistoriker og forfatter) og Nina Hjerpset-Østlie (redaktør for Gjenstridig.no), og hadde 16 underskrifter fra mer eller mindre kjente samfunnsdebattanter. Senere har 2830 personer signert på nettet, den siste 2. februar i år, med kommentaren “Når myndighetene kaster 70 års gamle mennesker I fengsel for ytringer, må man reagere.”
70-åringen det refereres til, hadde kalt den somaliske forfatteren og debattanten Sumaya Jirde Ali for “en korrupt kakerlakk”, og ble i lagmannsretten dømt etter rasismeparagrafen til 14 dagers ubetinget fengsel for dette (i Høyesterett omgjort til betinget fengsel). Dommen falt like før oppropet mot § 185 , men oppropet knytter seg ikke til dommen.
Tilsynelatende like saker innenfor rasismefeltet har blitt behandlet forskjellig av rettsvesenet:
En nokså parallell sak til “kakerlakk”-saken ovenfor, var da rapperen Kaveh ropte “Fuck jøder!” fra scenen under Haugenfestivalen i juni 2018. I et leserinnlegg i Dagbladet kommenterte Arnfinn Nordbø dette, og skrev bl. a.: “Det har vært vanskelig å få en uforbeholden unnskyldning fra artisten. Det er visstnok tatt ut av konteksten, har han uttalt. Det ville man fort kunne tro på, var det ikke for hans Twitter-melding fra 10. juni i år der han skrev «Fuckings jøder er så korrupte.” Kaveh ble anmeldt, men saken ble henlagt av statsadvokaten.
På Bryne fikk Merete Hodne bot for å ha nektet en hijab-kledd kvinne adgang til frisørsalongen hun driver. Det fikk revygruppen Løgnaslaget til å kalle henne nazi-frisør i en sketsj som hun ikke fikk retten med på å forby.
Advokat Jon Wessel-Aas har kalt leserne av nettavisen Resett (jeg er én av dem) for “kloakkrotter”. Han er ikke blitt anmeldt.
Forskjellsbehandlingen beskrevet ovenfor – i tillegg til det som er nevnt i oppropet – har fått meg til å undertegne. En annen grunn til at jeg støtter oppropet, er den tonen flere motstandere har i sine innlegg – jeg kommer i tanker om “tilsynet for høg moral”. Geir Rakvaags Dagsavisen-innlegg Rasistsommer synes jeg karakteriseres ved hans valg av overskrift. Det gjelder også i mer moderat form Mohammed Abdis Det er ikke meninger, det er hatprat i samme avis. Kjell Madsen har gitt et grundig svar til Abdi i innlegget Paragrafen må bort. Stig S. Frøland peker i Ønsker vi dette? på at oppropet er del av en internasjonal debatt som har pågått i flere tiår. Elin Ørjasæter er intervjuet i Dagsavisen om det at hun har undertegnet oppropet, som hun sier ikke vil beskytte rasistiske uttalelser, men hindre fengselsstraff for ytringer som ikke er en trussel.
Som vanlig har Karine Haaland i Document en kommentar fra en litt uvant synsvinkel, denne gang i form av en slags fabel.
(Innlegget ble påbegynt 05.02.2020 og fullført 05.02.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Fra årsskiftet har NRK-lisensen forsvunnet og er erstattet av personskatt som alle må betale. Selv har jeg ikke betalt lisens de siste årene (jeg har sett nett-TV, som ikke har vært lisensbelagt), så for meg betyr endringen en reell utgiftsøkning på ca. 1500 kroner. Mens lisensen gjaldt TV, går NRK-skatten til å dekke hele NRKs virksomhet: radio, fjernsyn og nettbaserte tjenester. Og siden dette er en skatt alle er pålagt å betale, enten man benytter seg av NRKs tjenester eller ikke, er alle også meningsberettiget når det gjelder hvordan NRK bruker pengene. Jeg har sett på min opplevelse av NRK-tilbudet.
Etter at NRKs tilbud på FM-radio forsvant for et par år siden, har jeg – i lilkhet med mange andre, ifølge statistikken – hørt lite på direkte radio. Unntaket var en tid nyhetssendingene, men som jeg har fortalt tidligere her i bloggen, er de lite å skryte av. Det eneste radioprogrammet jeg etter hvert hørte direkte, var P2-programmet Språkteigen på søndager, men den programposten har i praksis vært nedlagt siden november, Av de andre tolv radiokanalene med programoversikt på radio.nrk.no hørte jeg for lenge siden på NRK Klassisk, inntil man begynte å sende enkeltsatser og andre utdrag i stedet for hele verk i sammenheng. NRK Jazz sender stort sett hele jazzlåter, unntatt før nyhetene, når musikken tones ned enten stykket er fullført eller ikke. Jeg sluttet å høre på kanalen da den hadde sendt It was a very good year med Frank Sinatra omtrent annen hver dag i et par uker.
Direkte radio er for meg erstattet med podcast, lydfiler som lastes ned fra forskjellige leverandører. Men jeg leser programomtalen i podcastoversikten, og nøyer meg med å laste ned det som ser interessant ut. Det fungerte greit til årsskiftet. Da ble det plutselig umulig å vite hva NRK-podcastene inneholdt etter at jeg hadde fått dem inn på min PC (videoen nedenfor bør ses i fullskjerm).
Min tilbakemelding til NRK etter at jeg på 4. forsøk fikk svar på spørsmål om merking av podcaster.
Jeg sendte et spørsmål om dette til NRKs “Publikumsservice” (andre firmaer kaller det “Kundeservice”, og mine anførselstegn er satt med hensikt), men Ola (som selvsagt ikke har noe etternavn) forsto ikke spørsmålet, heller ikke på annet forsøk. Jeg prøvde en direkte henvendelse til podcastsjef Vilde Hjort Batzer, men fikk ikke svar (min e-post hadde havnet i søppelposten, var hennes forklaring). På fjerde forsøk fikk jeg forklaring og “hjelp”, både fra podcastsjefen og Ola. Jeg kunne ikke dy meg for et svar, som er gjengitt til høyre.
På TV har jeg stor glede av NRKs arkiverte sendinger på nett-TV. Men selve arkivet er det umulig å finne frem i. Søking etter programtitler eller personer gir stort sett helt nye sendinger som svar, mens det jeg leter etter, kan være sendt for noen år siden. Men av og til finner jeg noe, vanligvis når jeg googler et spørsmål. Hvorfor kaller da NRK det de har på sine nettsider for et programarkiv?
Så spørs det hvor lenge det går an å se nett-TV med min tre år gamle Chromebook. Etter årsskiftet skjer det stadig at avspillingen stopper opp noen sekunder mens skjermen viser at det lastes ned noe. Kanskje er NRKs nett-TV “oppgradert”, slik at man må kjøpe nytt utstyr – det var jo prinsippet ved innføringen av DAB. Jeg kunne selvsagt spørre NRKs “Publikumsservice” om dette, men orker ikke en ny runde tilsvarende den jeg hadde om podcast. Uansett: NRK er årsak til en utgiftsøkning for meg på kr. 1500 i år.
(Innlegget ble påbegynt 29.01.2020 og fullført 29.01.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
