Kategoriarkiv: . Biting

Prisen på avisabonnement

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Omregnet til dagens kroneverdi kostet et kvartalsabonnement på Aftenposten i 1969 kr 628 for “full pakke”, som var to aviser levert med bud daglig mandag-lørdag (ingen søndagsavis) pluss A-magasinet ukentlig. Dagens kvartalspris for “full pakke” er kr 1488 for én avis levert med bud alle dager, A-magasinet ukentlig og tilgang til alt digitalt stoff på Aftenpostens nettsider. Det er mer enn dobbelt så mye som i 1969. Har avisabonnementet blitt mer enn dobbelt så godt på disse femti årene?

La meg først parkere dette at man får “digitalt innhold” i tillegg til papiravisen. Jeg har ikke oppdaget at Aftenposten på nett har noe mer enn papiravisen. Det er mulig at stoffet kommer tidligere i nettavisen enn i papiravisen, men det mest interessante er kommentar- og bakgrunnsstoff, og det kan jeg vente med til avisen kommer i postkassen.  Jeg sammenlikner derfor papiravis anno 1969 med papiravis 2019. Min statistikk nedenfor baserer seg på én avisdag som jeg har multiplisert opp til å gjelde for én uke. Det er ikke nøyaktig, men bør gi en god pekepinn.

Det letteste å sammenlikne er antall sider (fordi Aftenposten gikk over til tabloidformat en gang mellom 1969 og 2019, har jeg doblet det reelle sideantallet for 1969-avisen slik at “flateinnholdet” blir sammenliknbart). De to årene kommer nokså likt ut, med 576 sider i 1969 og 560 sider i år.

Å sammenlikne innhold på sidene er vanskeligere. Jeg har telt nyhetsoverskrifter, både små og store (samme metode som ovenfor: én avis multplisert opp til å gjelde for en uke), og selv om tellingen er unøyaktig, er forskjellen så stor at den må kalles betydelig. I en 1969-uke hadde Aftenposten etter min telling 1.080 overskrifter, mot 392 i 2019. Lørdagstillegget i 2019 og A-magasinet begge år er holdt utenfor. Jeg har heller ikke tatt med leder, leserinnlegg, personalia eller dødsannonser, og annonseinnhold er ikke telt med.

Alt tyder altså på at det står mindre i avisen nå enn for femti år siden. For å få et inntrykk av om dette stemmer, har jeg sammenliknet det visuelle inntrykket av Aftenposten i år og to tiår bakover. Jeg synes det bekrefter inntrykket av redusert innhold. På bildene nedenfor er  stort format og tabloidformat gjengitt i riktig forhold (klikk på avisoppslagene for å se dem i leselig størrelse).

Aftenposten siste lørdag i august 2019
     
Lørdag 31. august 2019: Forsiden (t.v.), ett oppslag av den vanligste typen (i midten), ett oppslag med små nyhetsnotiser ( t.h.) – det er to slike sider i denne avisen.

Aftenposten siste lørdag i august 2009
   
Lørdag 29. august 2009: Forsiden og et nyhetsoppslag.

Aftenposten siste lørdag i august 1999
   
Lørdag 28. august 1969: Forsiden og et nyhetsoppslag.

Hvis “mengden” avis brukes som grunnlag for vurderingen av om Aftenposten er blitt mer enn dobbelt så god fra 1969 til i dag, mener jeg svaret er et klart nei. Men abonnementet har løpt sammenhengende siden jeg kom til Langset i 1948, og jeg kommer foreløpig ikke til å avslutte det. For det første er jeg et vanemenneske. For det andre blir det alt for dyrt å bruke PC, nettbrett eller “smart”-telefon til å slå etter fluer med.

(Innlegget ble påbegynt 08.09.2019 og fullført 12.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kommune- og fylkestingsvalget

Heller ikke denne uken er valget en biting, egentlig. Men jeg er en biting i valgsammenheng, med en forkastet stemmeseddel i kommunevalget og stemme til et treprosent-parti i Fylkestingvalget.

Valgresultatet klart. Resultatet av valget er mer usikkert. Noen partier har riktignok allerede funnet hverandre, som Rogalands “Romeo og Julie”, Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) og MDG. Men ellers skal det forhandles og/eller “hestehandles” før vi vet hvilke konstellasjoner som skal styre kommuner og fylker de neste fire årene.

Et ord som etter min mening sammenfatter valgresultatet, er “konfrontasjon”. De  partiene som har tradisjon for å finne kompromisser, har til dels sterk tilbakegang. Énsaks- og  ytterkantpartier har til dels stor fremgang, og velger dessverre også å være konfronterende i sin seiersrus, som Lan Marie Nguyen Berg på MDGs valgvake. Det er stor kontrast til Erna Solberg på Høyres valgvake, som videoklippene nedenfor viser.

  
Klikk på bildene for å se utsnitt av Lan Marie Nguyen Bergs og Erna Solbergs taler til valgvakene i henholdsvis MDG og Høyre.

Dagsavisens siste utgave før valgdagen beskrev valgutsiktene på en pussig måte. Overskriftene på forsiden og kommentaren på side 6 etterlot liten tvil om hvor ille det ville gå med Høyre og Fremskrittspartiet. Men det stemte lite overens med det som var trukket ut som stikkord fra Arne Strands kommentar og deler av

    
Lite samsvar mellom Dagsavisens forsideoppslag og det som står inne i avisen. Klikk på teksten til høyre for å se den i leselig størrelse.

kommentaren. Og Hege Ulsteins kommentar Støre blir mindre i samme avis viser at valget av overskrifter dekker over et større problem. Hun skriver bl.a.:
___“Dette partiet heter Arbeiderpartiet. I år ligger det an til å gjøre
___det så dårlig ved valget at vi må tilbake til tida før allmenn
___stemmerett ble innført, for å finne like svake tall. Det er vanskelig
___å finne et språklig bilde som beskriver godt nok hvor alvorlig
___dette er. Men hvis du ser for deg en fotballspiller som skyter
___straffesparkene stang ut ti ganger på rad, foran åpent mål, er du
___inne på noe.”

Nå ser det ut som Arbeiderpartiet likevel beholder byrådsmakten i Oslo på grunn av SVs og MDGs fremgang og på Rødts nåde. Også her i Bærum blir det ved det gamle på kommunenivå, Høyre og Fremskrittspartiet har til sammen mer enn halvparten av representantene i kommunestyret. I fylkestinget – det nye fylket Viken med 87 fylkestingsrepresentanter – får H/FrP/V/KrF 35 plasser mot 29 for AP/SV/R. Så da spørs det hvilken side SP (12), MDG (7), FNB (3) og Pensjonistpartiet (1) velger.

Her i bloggen har jeg ikke spådd om valgresultatet. Men jeg bemerket  en måned før valget at NRK valgte å konsentrere seg om rikspolitikere ved innledningen til lokalvalgkampen, noe som ikke endret seg vesentlig. Nå er valget over, og lokalpolitikerne kan puste lettet ut – det er fire lange år før de igjen må ha nærkontakt med velgere.

(Innlegget ble påbegynt 10.09.2019 og fullført 11.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Siste råd før valget

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Valgkortet er ikke nødvendig for å avlegge stemme, men husk legitimasjon!

Valg er selvsagt ikke noen biting, unntatt for meg, som skal levere en stemmeseddel som vil bli forkastet. Det hadde vært fint om mange gjorde som jeg, slik at det ble et åpenbart rungende folkekrav at vi vil ha tilbake muligheten til å stryke kandidater på listene til kommunevalget. Men der regner jeg ikke med å få særlig gjennomslag. Derfor disse rådene til de som vil levere stemmeseddel som blir godkjent.

1. Hold deg langt unna alle valgomater
Valgomatene baserer seg på enkeltsaker, og så enkel er ikke en gang kommunepolitikken. Dessuten: Selv ikke jeg har fantasi til å forestille meg at noen av denne bloggens lesere ville overlate til en maskin å avgjøre hvilke stemmesedler (kommunestyre- og fylkestingsvalg) som skal legges i urnen.

2. Individuelt eller kollektivt
Slik jeg leser det politiske landskapet, legger partiene vekt på politikk som tar utgangspunkt i – satt på spissen – enten at individene bidrar til fellesskapet eller eller at fellesskapet styrer individene. Den som kan plassere seg i dette bildet, må finne den listen som samsvarer best med neste punkt.

3. Personvalget er viktigst
Det eneste vi vet sikkert om de neste fire årene, er at vi ikke vet noe sikkert. Derfor er det viktig at de som representerer oss i styrende organer, er i stand til å ta kloke avgjørelser i uventede situasjoner. Slik valgordningen er, må man godta den “pakken” nominasjonskomiteene har satt sammen, ingen kan fjernes. Men det er lov til å gi tilleggsstemmer og til å overføre fra andre lister.

Aftenpostens morgennummer var nest siste avis før stortingsvalget 1969 (siste avis var aftenutgaven, som også kom på lørdager). Klikk på bildet for å lese forsiden og side 16 om stortingsvalget.

For femti år siden var lørdag 6. september siste avisdag før stortingsvalget på mandag. Det bar Aftenposten preg av både på forsiden og inne i avisen. Statsminister for den borgerlige samlingsregjeringen, Per Borten (Senterpartiet), ba om fornyet tillit og fikk det. Det kommer helt sikkert ikke til å skje ved dette valget.

Helt til slutt et lite, littært bidrag. Diktet nedenfor sto i Aftenposten 22. august. Det inneholder kanskje like gode valgråd som alt annet?

(Innlegget ble påbegynt 02.09.2019 og fullført 02.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Min stemmeseddel ved kommunevalget

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Som nevnt et par ganger tidligere (minst!) kommer min stemme ved kommunevalget til å bli forkastet, siden jeg påfører den en protest mot at det ikke er lov til å stryke kandidater. Derfor er det hipp som happ hvilken stemmeseddel jeg bruker, og i år ble det Fremskrittspartiet, som er den eneste stemmeseddelen jeg har fått i postkassen. Med min påførsel ser stemmeseddelen slik ut (men med min håndskrift i stedet for det som står med blått):

Min stemmeseddel ved kommunevalget. På innsiden (øverste halvdel av bildet) har jeg skrevet min protest mot at man ikke kan stryke kandidater. Seddelen brettes slik at sidene med veiledning og felt for stempling vender ut. Klikk på bildet for å se det i fullskjerm i eget vindu.

Det kan virke litt pussig å levere en stemmeseddel som man vet vil bli forkastet. Jeg gjør det fordi jeg synes valg er så viktig at man bør delta, men for tiden synes jeg valgreglene er udemokratiske, og gir uttrykk for det. Hvis mange nok sier fra, kan det bli lagt merke til. At det er viktig å kunne stryke kandidater, fremgår av det Resett skriver om ordførerkandidaten for Fremskrittspartiet i Ullensvang. Han trekker seg og oppfordrer velgerne til å stemme på andre kandidater. Da må de velge et annet parti, for han kan ikke strykes. At han er nominert etter å ha vært dømt fem ganger for økonomisk kriminalitet, sist i 2017, er en gåte som kanskje Fremskrittspartiet i Ullensvang kjenner svaret på.

Kanskje blir dette siste valg jeg må skrive merknad på stemmeseddelen. To av de valgarbeiderne jeg snakket med på det politiske loppemarkedet under Sandvika byfest, sa at stryking kommer tilbake. Da det dukket opp som spørsmål (hos de sløve – det har vært et spørsmål siden 1999!), var det for sent å få gjort et vedtak for dette valget, sa den ene av dem.

NRK har spilt inn forskjellige sketsjer, der poenget er at den som stemmer, bestemmer. Som faste lesere av denne bloggen vet, er påstanden tvilsom. De som deltar i nominasjonen, bestemmer, og de utgjør 2 – to – prosent av befolkningen. Vi andre 98 prosent får værsågod godta partimedlemmenes utvalgte personer.

(Innlegget ble påbegynt 28.08.2019 og fullført 28.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Déja vu i Oslopolitikken

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Aftenpostena aftennummer 30. desember 1993. Klikk på bildet for å lese teksten.

Déja vu er et uttrykk av fransk opphav som beskriver det å føle at noe man opplever for første gang, er opplevd tidligere. Jeg følte et snev av déja vu i sommer da Dagsavisen skrev om utsiktene for vinterens veivedlikehold i Oslo under overskriften På tide å grue seg til vinteren igjen!. Bakgrunnen var kommunerevisjonens rapport om vintervedlikeholdet, der kommunens snørydding ikke kom godt ut. Det er 26 år siden sist Raymond Johansen satt i byråd, da med ansvar for samferdsel, og hadde dette svaret til datidens klager på dårlig brøyting: “Måk sjæl” (slik husker jeg det, men i Aftenposten er det omskrevet til det mer pyntelige “Skuff selv”).

Som leder for dagens byråd er Raymond Johansen plaget av Folkeaksjonen mot bompenger, som han ikke er enig med. Han velger derfor å karakterisere dem på denne måten: “Helt useriøst!”. Han er heller ikke enig med Høyre, som har kommet med et alternativt forslag til ny trasé for T-banen. Og siden han ikke er enig, blir Høyres forslag selvsagt karakterisert som – déja vu – “helt useriøst!”.

Nettavisen sammenlikner byrådene i Oslo og Trondheim, begge med byrådsleder fra Ap.

Raymond Johansens byråd har sittet i fire år. Document har oppsummert perioden under overskriften Pengesløsingen i det rødgrønne Oslo: Mye, mye verre enn du trodde. Byrådslederen er uenig i det meste Document skriver, så i hans stil kan dette trolig karakteriseres som “helt useriøst!”. Derfor tar jeg også med et oppslag fra Nettavisen, som skriver omtrent det samme som Document. Så får bloggens lesere velge om de vil lese det ene, det andre eller begge.

Siden jeg har stemmerett i Bærum, kan jeg ikke stemme på Raymond Johansen. Jeg er ikke sikker på  om det er et tap.

(Innlegget ble påbegynt 21.08.2019 og fullført 21.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Støynivået i valgdebatten og i den generelle politiske debatten

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Klikk på bildet for å lese Lars West Johnsens kommentar

I Dagsavisen forrige uke skrev Lars West Johnsen om bruken av sterke ord i medienes omtale av valgdebatten. Overskriften var Når alle bare roper, og han avslutter slik:
___“Den avdøde svenske samfunnsforskeren Hans
___Rosling skriver i sin siste bok «Factfulness» om
___nettopp hvorfor verden misforstås som verre enn
___den virkelig er og hvordan faktaene forsvinner i ord
___og forutinntatthet. Han skriver om menneskets
___nedarvede, livreddende anlegg for dramatikk: «Men
___vi må lære å kontrollere dramainntaket vårt, ellers vil
___appetitten for det dramatiske gå for langt og hindre oss i å se
___verden slik den er».
___Det er kloke ord både journalister, redaktører, politikere og lesere
___kan notere seg.”

Liknende tanker sto i denne bloggens aller første utgave i november 2016 under overskriften Hvordan blir den norske valgdebatten?, så der er nok Lars West Johnsen og jeg enige. Da skurrer det litt for meg når han selv uttrykker seg så hatsk – må jeg nesten kalle det – i sin omtale av de han er politisk uenig med, slik jeg påpekte i blogginnlegget Hvorfor så propagandistisk? i februar i fjor.

(Innlegget ble påbegynt 15.08.2019 og fullført 15.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Nyheter på radio og ny finansiering for NRK

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Farvel til NRKs nyhetsredaksjoner skrev jeg i slutten av desember i fjor, og henviste for fremtiden omtale av NRK-nyheter til den mindre seriøse delen av bloggen, Alternative fakta. Når det likevel omtales her, er det med understreking av bi-ting i overskriften. Om morgenen hører jeg nyhetssendinger fra Radionyhetene (nyhetsleverandør til flere lokalradioer), BBC og NRK – i den rekkefølgen. En sammenlikning av de tre nyhetssendingene sist tirsdag forklarer hvorfor.


Hovedpunktene i nyhetene 6. juni kl. 9.00 fra Radionyhetene, NRK og BBC (klikk på navnene for å høre). Høyden på tekstrammene tilsvarer lengden på innslaget. Klikk på bildet ovenfor for å få teksten i leselig størrelse.

Når jeg har hørt de tre sendingene, slår det meg hvor utrolig innholdsløs NRK-sendingen er. Tre saker på tre minutter er hva NRK klarer (gjennomsnittlig 60 sekunder pr. sak), dels med gjentakelse i intervjuform av akkurat det samme som er sagt i ingressen til saken. Radionyhetenes to-minutters sending består av fem oppleste meldinger (ingen innslag fra korrespondenter eller intervjuobjekter) og hver sak får i snitt 25 sekunder. I BBCs fem-minutters sending har nesten alle de åtte sakene korte korrespondentinnslag, og hver sak får 37,5 sekunder i snitt.

BBC er uslåelig på utenriksstoff. Men at NRK ikke har én eneste utenrikssak, er nokså utrolig. NRKs få  utenrikskorrespondenter kan selvsagt ikke dekke alt. Men det er vel også noen her i hjemmeredaksjonen som følger med på internasjonale nyhetsbyråer? Radionyhetene har også utenriksmeldinger, og når Radio Riks innleder nyhetsbulletinen med sitt eget “Lokale nyheter: …”, kan det gi pussige utslag (dårlig lydkvalitet p.g.a. opptak med bilkamera fra bilradio:

De to norske nyhetsredaksjonene er nokså forskjellige. Radionyhetene lages av enkeltmannsforetaket Bording Media, som har forholdsvis få ansatte og som – så vidt jeg vet – ikke får offentlig støtte. NRK har ca. 1.700 journalister, og har hittil vært finansiert av en årlig lisensavgift på ca. 3000 kroner betalt av de fleste husstander.

Fra årsskiftet endres NRK-finansieringen fra husstandsavgift til enkeltpersonsavgift. Med unntak for noen grupper med svak økonomi får alle som betaler skatt, et NRK-tillegg i skatten på mellom 200 og 1700 kroner. Pengene går ikke direkte til NRK, men blir bevilget av Stortinget, som skal vedta NRK-finansiering for fire år om gangen. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier til Dagens Næringsliv: “Min tilnærming er at dersom NRK opprettholder omdømme og tillit hos befolkningen, og er godt likt hos folk flest, da vil også politikerne sørge for rimelige rammer for NRK”. Slik jeg opplever NRK-nyhetene, når de ikke opp på noen av de tre områdene han nevner.
–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –
Nyhetssendingene fra NRK og BBC er tilgjengelig på nettet hele tiden. Radionyhetene sender hver time på en rekke lokalradioer, og må høres direkte (10-sendingen er tilgjengelig hele døgnet på Bording Medias nettsider).

(Innlegget ble påbegynt 07.08.2019 og fullført 08.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Armbåndsur fra Jula

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Klokke kjøpt hos Jula for kr 149,-. Bildet er hentet fra Julas nettsider.

Først en innrømmelse: Når jeg ringer “kundeservice” og blir møtt med velkomst av typen “Hej, det er Lotta, vad kann jag göra för dig?”, går jeg i forsvarsmodus. Da kommer de automatiske svensk-kritiske refleksene jeg har arvet fra bestefar (med samme navn som jeg), som ifølge min mor – hans svigerdatter – hadde sett på med gledestårer i øyene da det rene, norske splittflagget ble heist på Akershus etter unionsoppløsningen i 1905.

Bruksanvisning til klokken (nederst – fyrstikkesken er med for å vise skriftstørrelsen).

Jeg har kjøpt et armbåndsur i det svenskeide firmaet Jula, som har en filial i Sandvika, og som på sine nettsider fortsatt bruker det ubegripelige slagordet “Alt for hjemmefiksere til proffe”. Prisen var kr 149,- og armbåndsuret tilfredsstiller mine få krav: analog visning (dvs. med visere) og sekundviser. Bildet til høyre er hentet fra presentasjonen av klokken på Julas nettsider.

Bruksanvisningen som fulgte med, er trykt på for- og baksiden av et ark på 11,5 x 8,5 cm, og er på fire språk. Den norske delen omfatter hele 87 ord som jeg gjengir nedenfor med samme ortografi og tegnsetting som originalen (skriften er litt forminsket her, mens den i pakningsvedlegget var så liten at forstørrelsesglass var nødvendig):

___ARMBÅNDSUR
___Bruksanvisning
___(Oversettelse av original bruksanvisning)
___Viktig! Les bruksanvisningen nøye før bruk.
___Ta vare på den for fremtidig bruk.

——-
___Med forbehold om endringer.
___Ved eventuelle problemer kan du kontakte vår erviceavdeling på

___telefon 67 90 01 34.
___www.jula.no
——-
___Verne om miljøet!
___Må ikke kastes sammen med husholdningsavfallet! Dette produktet må

___inneholder elektriske eller elektroniske komponentersom skal gjenvinnes. Lever

___produkt till gjenvinning på anvist sted, f.eks. kommunens miljøstation.
——-
___NO – INNSTILLING AV KLOKKESLETT
___1. Trekk ut kronen.
___2. Vri på kronen for å stille inn ønsket klokkeslett.
___3. Sett kronen tilbake til opprinnelig posisjon.

Dette var litt knapt, tenkte jeg. Men med tanke på før nevnte arvede bestefarsreflekser overfor svensktalende “kundeservice” på telefon, valgte  jeg å spørre pr. e-post – og fikk svar på svensk. Her er korrespondansen:

___Meg, 17. juli:
___Sist uke kjøpte jeg et armbåndsur på Jula i Sandvika, varenummer 003160. I ___pakningen ligger et brettet ark (11,5×8,5 cm). Dette er muligens ___bruksanvisningen, men der står det bare hvordan man skal stille klokken. Finnes ___en annen bruksanvisning som ikke lå i den pakningen jeg kjøpte?

___Jula, 17. juli:
___Det är enbart en manual som medföljer armbandsur 003160. Har du några mer ___frågor eller funderingar är du välkommen att höra av dig igen till oss.

___Meg, 17. juli:
___Tre spørsmål, som jeg hadde ventet å finne svar på i en bruksanvisning:
___1. Ifølge produktinformasjonen på Julas nettsider er batteriet utskiftbart. ___Hvordan skifter man batteri?
___2. På urskiven er det tre runde felt med viser og tall. Hva er dette?
___3. På hver side av kronen er noe som ser ut som trykknapper. Hvilken funksjon

___har de?

___Jula, 17. juli
___På baksidan av klockan tar du bort en bricka och innanför den sitter batteriet.
___Dessa tre små cirklarna på urtavlan är endast en design och har ingen funktion.
___Dessa knappar på sidan har ingen funktion heller utan är endast en design på ___klockan.

___Meg, 22, juli
___Jeg går ut fra at “bricka” på svensk er det samme som “brikke” på norsk. ___Baksiden av min klokke er helt blank, jeg ser ingen brikke og ingen annen ___mulighet for å åpne klokken (se vedlagte bilde). Så spørsmålet mitt er fortsatt: ___hvordan skifter man batteri?

___Jula, 23. juli:
___Detta har tagits vidare till berörd avdelning som ser närmare på saken. Om du ___önskar att göra en reklamation av produkten kan du ta med denna in till ett av ___våra varuhus tillsammans med inköpsbevis där de kan hjälpa dig vidare med en ___reklamation av produkten.

___Meg, 24. juli:
___Jeg venter spent på svar fra “berörd avdelning”.

Jeg venter fortsatt på svar. Jeg skal purre, og bloggens lesere vil bli orientert om eventuell videre utvikling.

Det hører med til historien at kundeservice hos Jula her i Sandvika alltid har vært svært hjelpsomme. Når det gjelder valg av klokke, er jeg visst ikke noen typisk kunde, ifølge Resett.

Klikk på bildet for å lese hva NTB skriver.

———————————————————–

Se også Tilbakeblikk 03.04.2020

———————————————————–

(Innlegget ble påbegynt 24.07.2019 og fullført 24.07.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Boris Johnson

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Her i bloggen siterte jeg 31. mai fra den britiske avisen Spectator, der Bruce Anderson i kommentaren The case against Boris Johnson bl. a. skrev: “What has Johnson ever done to suggest that he has the moral or intellectual depth necessary to be prime minister: the patriotism and love of country necessary to be a Tory prime minister?”

Klikk på bildet for å høre podcasten.

Etter en lang valgkamp der den ene kandidaten etter den andre har blitt stemt ut, vant til slutt Boris Johnson kampen om ledervervet i det konservative partiet i Storbritannia, og fikk dermed statsministerposten med på kjøpet. Det var i tråd med de fleste spådommene, så BBC var tidlig ute i programserien The Inquiry og spurte allerede en uke før avgjørelsen: What kind of Prime Minister will Boris Johnson make?. Programmet tar opp ulike spørsmål, og har alltid fire eksperter som uttaler seg. Det trekkes også en forsiktig konklusjon, som jeg overlater til bloggens lesere å lytte seg frem til.

Klikk på bildet for å høre podcasten.

Aftenpodden brukte også store deler av tiden på Boris Johnson i utgaven som kom dagen etter at han hadde tiltrådt som statsminister. Aftenposten går vel fortsatt under betegnelsen “konservativ”, men det betyr åpenbart ikke at podcast-deltakerne uten videre heier på den nye britiske lederen for The Conservative Party. Også her overlater jeg til bloggens lesere å lytte til vurderingene. En runde om Donald Trump følgermed på kjøpet mot slutten av klippet.

Den ukentlige podcasten Aftenpodden sto ellers for denne ukens gledeligste mediebegivenhet. Både eter-, papir- og nettbaserte medier er ganske innholdsløse i juli, men så gjør Aftenpodden det motsatte av alle de andre, og åpner presentasjonen av ukens sending slik i min podcstnedlaster: “Ferien er over! “. Tusen takk til Trine Eilertsen, Lars Glomnes og Sarah Sørheim, dette reddet dagen for en gammel mann!

(Innlegget ble påbegynt 25.07.2019 og fullført 25.07.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: Facebook-diskusjon om Sandvikas utseende

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Sandvika Øst, det som opprinnelig var Sandvika, skal fornyes, som det heter i nytale. Det er for så vidt ingen biting, men saken er avgjort for lenge siden, så jeg tillater meg å bruke betegnelsen. Budstikka viste nylig hvordan det kan bli seende ut, noe som avfødte en diskusjon på Facebooksiden “Du vet du er fra Bærum når …”. Der kom det frem mange interessante synspunkter fra både “bevarere” og “nybyggere”, og det hele foregikk i ganske ryddige former sammenliknet med andre Facebook-diskusjoner jeg har lest om (teksten kan forstørres litt ved å klikke på bildet),

(Innlegget ble påbegynt 17.07.2019 og fullført 17.07.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no