Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Årets russetid ble avlyst p.g.a. corona-krisen. Men etter fremstillingen i nyhetsmediene å dømme, tar man igjen det forsømte under “fadderuken” ved universiteter og høyskoler, Tidligere var det rødruss og blåruss, nå er det i tillegg fadderuss (tanken slo meg nylig, men jeg ser at NTNU-student Wivi Amundsen mente dette for to år siden).

 
Det var ikke vanskelig å finne nokså like bilder av russ (til venstre) og fadderuss (til høyre). Forskjellen er, som man ser, at russen befinner seg i en buss, mens fadderussen holder til i et “møtelokale”.

Fadderussen har det til felles med tradisjonell russ at mye av feiringen er knyttet til høyt alkoholkonsum (selv om alle som blir intervjuet, sier at alkohol ikke er vesentlig). Men siden fadderussen ikke har busser, i hvert fall ikke foreløpig, ser denne russefeiringen ikke ut til å plage andre med støyende “musikk”, forutsatt at man ikke bor i nærheten av en av parkene som brukes til fadderussearrangementer.  Fadderussens hensynsløshet overfor andre gir seg i år utslag i å gi blaffen i smitteverntiltak.

“Slutt å skylde på ungdommen!” skriver Julius Grasaasen i en kronikk på nrk.no om smitteverntiltak. Så da får nok  vi seniorer over sytti sørge for å holde oss hjemme, og ikke løssluppent utsette oss for smittefare ved å gjøre som Fantomet av og til gjør: gå ut blant vanlige folk. Og så beklager jeg selvsagt at vi voksne (deriblant regjeringen og helse-myndighetene) har fattet beslutninger om corona-tiltak i tro på at i hvert fall alle med stemmerett vet at “tillatelse” ikke er det samme som “anbefaling”. Grasaasen kan kanskje stikke innom meg med en kirurgisk maske som jeg kan bruke hvis jeg må bryte isolasjonen og bevege meg ut blant potensielt nysmittede yngre mennesker (det som nå kalles “unge voksne”).

Oppslaget i Vredens gnag, VGs “satiriske lillebror”, om fadderussen under overskriften til høyre ga meg to tanker. Den ene var om Piet Heins gruk “Den som kun“. Den andre var min private teori om at betegnelsen “russ” kommer fra det latinske “immaturus” (umoden), slik jeg skrev her i bloggen i Russetid før og nå i mai 2017.

Og: nei, da jeg studerte ved “Det kongelige Frederiks” (i dag heter det “UiO” fordi man ikke har tid til å si “Universitetet i Oslo”) var fadderuken ikke oppfunnet. Derfor måtte jeg klare meg på egen hånd; det er kanskje derfor jeg, tross min cand.mag-tittel, ikke føler meg særlig akademisk. Likevel kan jeg teksten til første vers av Gaudeamus Igitur, som fadderussen neppe synger, selv om teksten i vers 2  (i den engelske oversettelsen, vers 3 i Wikipedias norske oversettelse, som også avviker fra den engelske i innhold) kanskje passer godt på dagens situasjon.  Melodien til “Gaudeamus” avrunder Johannes Brahms’ Akademisk festouvertyre:

(Innlegget ble påbegynt 13.08.2020 og fullført 13.08.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
_____________________________________________________________

Netthandel med levering på døren burde vel være løsningen for meg som for tiden har forbud mot å kjøre bil  (etter et lettere slagtilfelle). Kanskje det. Jeg har prøvd både Ikea og Kolonial.no, og har noen erfaringer.

Ikea tilbyr “klikk og hent”, som innebærer at man bestiller og betaler varen(e) på nett og henter selv. Skapet jeg skulle ha, var ikke på lager hos Ikea Slependen (5 km herfra), men på Furuset (25 km og et par bomringer herfra), noe jeg antok Ikea ordnet ved hjelp av en slags interntransport. Men p.g.a. feil på Ikeas nettsider fikk jeg ikke gjennomført bestillingen, så jeg ringte “kundeservice”. Der snakket jeg med Isak(?),  som var mer opptatt av å finne årsaken til nettfeilen enn av å løse mitt problem, og anbefalte meg å dra til Furuset og kjøpe skapet der. Etter en uke var skapet på lager også på Slependen, så jeg fikk ordnet meg transport dit og bestilte det med hjemlevering neste dag.

De  som leverte skapet, snakket norsk, men forsto ikke norsk. Da de ringte for å varsle at de var på vei, spurte jeg om jeg skulle forklare veien. “Nei, det har vi ikke plass til,” var svaret. Da flatpakkene ble båret inn på badet, der skapet skal stå, ba jeg om at den lange, tunge pakken ble lagt på gulvet, slik at det ble lettere for meg å åpne og montere. “OK,” svarte han som bar, og satte pakken på høykant opp mot veggen. Kollegaen hans var mest interessert i en takstøtte (teleskopstang til bruk under montering av takplater) som sto der fra et tidligere stadium i oppusssingen, og ville kjøpe den for to hundre kroner for å bruke den til et eller annet i bilen.

Han som leverte varer fra Kolonial.no, ringte også for å varsle sin ankomst. Firmaet heter Kolonial.no, ikke Colonial.com, men sjåføren snakket bare engelsk. Det gjør ikke jeg, i hvert fall ikke når jeg kommuniserer med et norsk firma. Så da esken med varer ble levert, sa jeg takk (på norsk), og nøyde meg med det.

Mens jeg skriver dette, kommer en tekstmelding fra Ikea om dagens leveranse, bl. a. med veiledning om ting jeg kan gi beskjed om “når sjåføren ringer deg”. Han ringte for en time siden, og møbelet ble levert for en halv time siden  …

(Innlegget ble påbegynt 09.07.2020 og fullført 09.07.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
_____________________________________________________________

I blogginnlegget Corona-velsignelser: Avlyste plager (1. mai) påsto jeg at vi i år ville bli spart for støyende russebusser. Der tok jeg feil. Støyen var utsatt, ikke avlyst. Ganske mange avgangselever i videregående skole tror visst at de er forpliktet til å plage andre i løpet av de siste par månedene de fortsatt er elever, så 1. juni var det i gang. Basert på inntrykket fra noen av de russebussene som har passert min ringe bolig, må Hørselshemmedes Landsforbund gå lyse tider i møte, i hvert fall når det gjelder medlemstall. For rutene i mitt hus klirret av lyden inne i et par av bussene,så her er kanskje ut-trykk en bedre betegnelse enn inn-trykk. De basslydene som i løpet av kvelden og natten har forplantet seg gjennom grunnfjell og bygningskonstruksjoner til min seng, har jeg russen mistenkt for å være kilde til, men det er basert  på en kominasjon av sannsynlighet og fordommer … Men hittil i år har jeg ikke sett én eneste russ, kanskje de har sluttet med russelue o.l.?

Årets russ må henge i. Snart er det tid for neste års russ, som skal overta medieoppslagene når de drar til Hellas for å slåss med hverandre.

Det er mer enn femti år siden jeg var russ. Få år senere kunne det se ut som om avgangselevene selv ønsket å avskaffe denne tradisjonen,  og Askers russeformann i  1970 ville gi russefeiringen et helt nytt innhold og sa til Budstikka: “Russefeiringen i sin nåværende form er fullstendig overdrevet.” Dette ble sagt for femti år siden. Hva mener årets russeformann (hvis tittelen fortsatt eksissterer)?

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 11.06.2020 og fullført 12.06.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

Mens jeg hørte Bærum pikekor synge Ja, vi elsker dette landet utenfor Bærum Rådhus, kom jeg  i tanker om  tekstens forhold til likestilling mellom kjønnene. Temaet ble også behandlet i Eides spåksjov på NRK TV fredag (med reprise lørdag), der språkprofessor Gunnstein Akselberg hadde gode grunner for å hevde at Bjørnson neppe hadde mannssjåvinistiske tanker da han skrev teksten. Lenken her går direkte til det punktet i programmet der Bjørnsons kvinnesyn blir drøftet, men som vanlig kan jeg anbefale hele programmet, som gjennomgår teksten i de tre versene som vanligvis synges (bloggens lesere oppfordres til å lære de andre fem før 17. mai 2021).

Det er bare et halvt år siden Stortinget vedtok at Ja, vi elsker dette landet er Norges nasjonalsang. Jeg tror ikke likestillingsombudet uttalte seg om saken før vedtaket, det ville uansett ha vært tåkeprat, for et 160 år gammelt dikt kan ikke (og bør ikke!) vurderes med juridiske briller på, men som litteratur. Særlig passusen i 3. strofe, “kvinder selv stod op og strede / som de vare mænd. / Andre kunne bare græde, / men det kom igen”, pleier å fyre opp feministene, som dermed avslører at de ikke kjenner (eller vil forstå?) teksten i diktet.

Allerede i første strofe er Bjørnson politisk korrekt (etter dagens standard) og nevner “far og mor“. Han regner også med at “hva som hendte nedpå Fredrikshald”(i 4. strofe) er såpass kjent at det ikke er nødvendig å nevne tjenestepiken Olaug, en av de som i ettertid er blitt kjent for sin modige innsats da borgerne i Halden brente byen for å jage svenskene ut. Når det gjelder formuleringen “men det kom igen” sier mine danskspråklige konsulenter (Bjørnson skrev på dansk) at uttrykket kan bety “men det var ikke forgjeves”. Det er en mer sannsynlig forklaring enn historien om at Bjørnson på forespørsel fra en student om betydningen, skal ha svart: “Unge mann, har De aldrig været i bet for et rim?”.

I 5. , 6. og 7. strofe dominerer mennene: “Det gav faderkraft at bære / hungersnød og krig”, “vi med undren mod ham hasted; / ti han var vår bror“, “nu vi står tre brødre sammen”, “Norske mand i hus og hytte”. Alle de tre strofene viser til militær virksomhet, og da teksten ble skrevet, var verneplikt for kvinner ikke en gang tenkt på. Verneplikten var til 2014 grunnlovsfestet med formuleringen “uten hensyn til fødsel eller formue” om hvem som kunne innkalles. Dette var realpolitikk, ikke symbolpolitikk slik som et vedtak om nasjonalsang er, og hadde stor betydning for den mannlige del av befolkningen tidligere. Men jeg registrerte ingen paroler i 8.-marstogene med krav om å fjerne denne forskjellsbehandlingen.

Bjørnsons Fædrelandssang er et dikt med indre sammenheng.  Saganatt i første strofe peker fremover mot de neste fem, og “Alt, hvad fædrene har kæmpet, / mødrene har grædt,” i nest siste strofe  viser nok til 3.  strofe. Og den avsluttende oppfordringen må da være kjønnsnøytral så det holder?

(Innlegget ble påbegynt 22.05.2020 og fullført 22.05.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

Avisoppslaget ovenfor sto i Dagsavisen torsdag 27. februar. De to sidene har dette innholdet:

• Et bilde av en ukjent person foran et hus og med fjell dekket av snø i bakgrunnen. Bildet er ikke et reportasjebilde, og har egentlig ingen informasjonsverdi.
• En hovedoverskrift som er sitat fra teksten i artikkelen. Sitatet gir ingen informasjon om hva artikkelen handler om.
• En liten billedtekst øverst til høyre, vanskelig å lese fordi den har små bokstaver i sort på blå bakgrunn.

I mange år har jeg kjøpt Dagsavisen hver dag. Det er nå slutt. Oppslaget jeg har beskrevet ovenfor, er et ekstremt eksempel på en sideutforming det har blitt stadig mer av det siste året, og som bærer preg av at man ikke har nok stoff til å fylle avisen med.  I torsdagsavisen der oppslaget sto, leste jeg ca. 25 prosent av innholdet. Her er min analyse av avisen på 40 sekunder:

Det jeg finner det verdt å lese i Dagsavisen, blir heretter lest kostnadsfritt. På den måten sparer jeg riktignok flere tusen kroner årlig, men de pengene hadde jeg gjerne brukt for å få en avis med innhold.
–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –
Det er mange referanser til Dagsavisen her i bloggen. Nedenfor er lenke til fire blogginnlegg hvor sider ved Dagsavisen er hovedpoenget. Det fremgår vel tydelig at jeg ikke deler Dagsavisens meninger, men det er altså ikke grunnen til at jeg har sluttet å kjøpe den.
Ufrivillig abonnement og bidrag til nettaviser (01.03.2019)
Støynivået i valgdebatten og i den generelle politiske debatten (16.08.2019)
Dagsavisen kaller meg rasist (04.10.2019)
Dagsavisen gjør narr av dronning Sonja (17.01.2020)

(Innlegget ble påbegynt 12.03.2020 og fullført 12.03.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

Se også Helsevesenet slår tilbake: Jeg ble TVANGSINNLAGT
___________________________________________________________________________

En gang for 20-30 år siden var mor hos legen. Jeg kjørte henne dit, og var med inn. Legen slo nummeret til sykehuset for å bestille en undersøkelse, satt lenge og ventet, og sa så til oss: “Du skal ha god helse for å hanskes med det norske sykehusvesenet”. Det er et utsagn som fortsatt ser ut til å være gyldig.

En bekjent som bor litt avsides, var i fjor høst utsatt for et uhell som medførte et kort sykehusopphold, etterfølgende pleie lokalt og rekonvalesens hjemme. Akutt-behandlingen av skaden var av beste standard, og siden det ikke var en livstruende skade, gjorde det ikke noe at det var tre timers ventetid før ambulansen kom. Opphold på lokal institusjon fulgte, også det med god kvalitet. Så kom rekonvalesenstiden. Beskrivelse av den kunne fylle et helt blogginnlegg, men jeg nøyer meg med et eksempel. Behandlerne mente det var nødvendig med noen undersøkelser som måtte gjøres på sykehus, og rekvirerte disse på nærmeste sykehus, to timers kjøretur unna. Pasienten mottok deretter innkallinger til to undersøkelser, begge på samme sykehus, på tirsdag og på onsdag. Samlet tid til undersøkelser var ca. halvannen time. Samlet reisetid med drosje var åtte timer. Dette eksempelet kjenner jeg igjen fra egen erfaring og fra bekjentskapskretsen: Det skjer ingen koordinering fra helsevesenets side, det må man ordne selv.

Bloggens lesere har trolig fått med seg reportasjene om ortopediske operasjoner ved sykehusene i Flekkefjord og Kristiansand. En lege uten nødvendige kvalifikasjoner utførte i elleve år ortopediske operasjoner, flere av dem feiloperasjoner som medførte kroniske plager for de opererte. Han ble så flyttet til sykehuset i Kristiansand for å få spesialistutdanning i ortopedi, men der utførte han nye operasjoner på egen hånd, med nye feilopererte som resultat. Alt dette har foregått som en del av sykehusenes planlagte virksomhet, altså som en del av systemet. Det er skremmende å lese hva daværende fagsjef ved Sørlandet sykehus, Per Engstrand, sier til NRK om dette:
PE: ___Generelle kirurger kan også operere ortopedi, men så har det
_______skjedd noen uønskede hendelser, og det er jo beklagelig.
NRK: –Men dere skulle jo ordne opp i 2014?
PE: ___Vi lovte å starte en prosess. Vi beklager at det har tatt disse _______årene.
Menneskene som er blitt rammet av systemet, nevner han ikke.

Coronaviruset er på vei til mange av oss. Mens det fortsatt bare var konstatert utenlands, fikk vi beroligende uttalelser fra helsedirektør Bjørn Gulvog om at situasjonen her til lands var under kontroll. Så kom det første norske tilfellet, der svikt i systemet gjorde at noen hundre pasienter ved Ullevål sykehus var blitt utsatt for en lege som var smittet. Dette skjedde etter at sykehuset hadde avvist en anmodning fra legen om å bli testet for coronavirus fordi han følte seg uvel og hadde vært i Nord-Italia, ett av områdene der mange er smittet. To dager senere ble smittekontrollen innskjerpet ved sykehuset. Da ble den omtrent som den i flere dager hadde vært hos noen store, norske bedrifter med internasjonal virksomhet.

I alle de tre eksemplene ovenfor er det noe i systemet som svikter. Da hjelper det lite at den enkelte helsearbeider gjør jobben sin på en utmerket måte.

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Etter at ovenstående var skrevet, leste jeg i Resett om enda et tilfelle av systemsvikt. Mens SAS innstiller flygninger til corona-rammede områder, blir kinesiske og italienske turister innkvartert på pasienthotell i Tromsø, sammen med kreftpasienter som er i risikogruppen ved eventuell corona-smitte.

(Innlegget ble påbegynt 05.03.2020 og fullført 06.03.2020)
___________________________________________________________________________

Dette innlegget viste seg å bli det første i en slags helse-serie, som omfatter disse innleggene:

Tillit til helsevesenet? (06.03.2020)
Helsevesenet slår tilbake: Jeg ble TVANGSINNLAGT (26.03.2020)
Jag trodde änglarna fanns …(03.04.2020)
Pasientjournal (03.04.2020)
Ekspasient-journal 1 (10.04.2020)
Ekspasient-journal 2 (17.04.2020)

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

I Om denne bloggen (menyen øverst) nevner jeg “min sanne natur som negativ sutregubbe”, og dette innlegget bekrefter sikkert at det er en riktig selvbeskrivelse. Men jeg synes ærlig talt at at tekstmeldinger kan være en plage. Ikke så mye de som kan besvares med et enkelt “OK” e.l. (uten smilefjes!!), men de som krever at jeg utformer et svar i én eller flere begripelige setninger. Det er vanligvis enklere å gi svar i en samtale der nye spørsmål og eventuelle misforståelser kan avklares umiddelbart. Men vi er åpenbart på vei tilbake til å fjern-kommunisere slik man gjorde på 1800-tallet og tidligere: vi skriver.

Tanken bak tekstmeldingstyrraniet er sikkert velment. Avsenderen vil ikke forstyrre og avbryte med å ringe, og kanskje sitter mottakeren i et viktig møte? Forstyrrelsen er imidlertid den samme når det kommer en tekstmelding, og arbeidet med å skrive et svar er mer plundrete – i hvert fall for meg – enn å gi et raskt, muntlig svar på en oppringing. Kanskje sitter mottakeren av tekstmeldingen i bilen? Min telefon kopler seg automatisk til bilens håndfrisystem når jeg skrur på tenningen. Å svare på et anrop skjer ved å trykke på en knapp. Å svare på en tekstmelding begynner med å finne et sted å stanse, før meldingen skal leses og svaret plundres ned på skjermtastaturet.

På bakgrunn av hjertesukket ovenfor kommer her et varsel til alle som har mitt telefonnummer: Fra  1. mars kan ekstmeldinger til meg bli besvart slik:
“Tekstmeldingen fra deg er lettest å svare på hvis du ringer. Les “Til kamp for gammeldags kommunikasjon!” i bloggen min 28.02.2020 (www.ttt.skoletjenesten.no).”

(Innlegget ble påbegynt 27.02.2020 og fullført 27.02.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no