Kategoriarkiv: Natur og miljø

Høstlige betraktninger om lokale naturfenomener

12. oktober 2018 Torgeir Oma

Bildet ovenfor illustrerer hvor annerledes dette året har vært rent værmessig. Det brunsvidde gresset foran viser hvordan det kan gå hvis man følger myndighetenes oppfordring om å begrense vanningen (men gresset i bakgrunnen har klart seg). I mai var det så mye fioler på denne plenflekken at man kjente lukten når man gikk forbi. Bildet ovenfor er tatt denne uken, i oktober, og nå er fiolene i gang igjen. Blomsterduften er den samme hvis man bøyer seg helt ned, men fremtidsutsiktene for blomsten er nok dårlige.

Fiolene (på plenen til høyre) har vært der i mange år. Nytt av året er solrefleksen på nordveggen av hovedbygningen. Det er de nye husene tvers over veien som lyser opp på denne måten. Dette skrev jeg også om i desember i fjor, da gjaldt det det nye huset lenger ned i veien. I den sammenhengen påsto jeg at det aldri kommmer direkte sol på nordveggen. Det skjedde imidlertid i sommer, og da har det nok vært slik siden huset ble bygd i 1890.

Naboen lenger opp i veien har et valnøtt-tre, og det gir også avling, om ikke fullt så stor som Langsets epletrær. Jeg tror ikke valnøttene blir høstet heller, bortsett fra av skjærer eller kråker, som bruker asfalten her på bruket som nøtteknekker.

I mitt lille karnapp mot syd, der jeg ser TV og leser aviser, har jeg utsikt over Sandviksbukta. Jeg slutter aldri å la meg fascinere av fullmånen over Kalvøya, delvis skjult bak skyer. Den kan jeg se hver måned hele året, mens regnbue over Kalvøya er forbeholdt sommeren. Dobbel regnbue forekommer ikke en gang hvert år.

Resultater av den varme sommeren var utgangspunktet for disse betraktningene. Som et positivt resultat av varmen og tørken har jeg ikke sett en eneste brunsnegle, men de kommer vel igjen neste år. Som et engangsfenomen var den varme sommeren til å leve med (selv om jeg synes det var for varmt), men gjentar det seg et av de nærmeste årene, kan det være et tegn på at FNs klimapanel har rett i de dystre spådommene de kom med denne uken. Da må drastiske tiltak iverksettes:

(Innlegget ble påbegynt 11.10.2018 og fullført 11.10.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kultur, Natur og miljø

Epleplukkedagen 2018

14. september 2018 Torgeir Oma

Etter den varmeste sommeren siden 1947 var eplene i år tidligere modne enn vanlig. Epleplukkedagen ble derfor flyttet en uke frem fra den opprinnelig planlagte datoen til lørdag 8. september. Det hadde ikke værgudene fått med seg, så det ble litt vått (i morgen er været slik vi ville hatt det sist lørdag). Men i 12-tiden hadde det tørket så noenlunde opp etter nattens skybrudd, og vi kom i gang.

Plukkedagen var annonsert både her i bloggen, med tekstmelding og ved muntlig informasjon. Det resulterte i et par forespørsler om pressing av frukt fra andre hager, og ellers ankom stort sett det vanlige mannskapet. Langsets epleplukkerlag hadde i år erfaring fra sauehold, skogsdrift og appelsinplukking på kibbutz samt fra mer teoretiske disipliner. Det var store mengder epler, og sammen med det våte værlaget gjorde dette at vi fortsatte plukkingen på søndag og avsluttet mandag.

Årets eple-avling midlertidig lagret før pressing.

Ved vestveggen av hovedbygningen står nå stablet 34 bananesker med epler. I tillegg har epleplukkerne tatt med seg omtrent fire bananesker. Hver eske tar ca. 20 kg, så det blir omtrent 760 kilo i alt. Nå forestår arbeidet med pressing, kombinert med utvikling av motordrift for fruktkvernen (kan noen skaffe en drivrem på 2,3 meter?).

Vintereplene ender som sider “til vaoren ein gong”, mens sommereplene blir saft som fryses ned. Hvis det dukker opp noen svært pene og store epler, kan det hende jeg legger dem til side for å ha dem på fruktfat.

I mars skal epletrærne beskjæres. Det skal gjøres grundig, 760 kilo er for mye!

For nye lesere gjentas her Langsets offisielle eplehøstefilm fra 2014:

(Innlegget ble påbegynt 12.09.2018 og fullført 12.09.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Musikk, Natur og miljø

Kjøp sauekjøtt!

24. august 2018 Torgeir Oma

Geir Lorentsen i Enebakk vil boikotte sauekjøtt for å legge press på sauenæringen og bondeorganisasjonene slik at de anerkjenner behov et for levedyktige bestander av rovdyr i Norge. Han er styremedlem i Miljøpartiet de grunne i Enebakk.

Det er vanskelig å tenke seg at en eneste av denne bloggens lesere vil støtte en slik boikott, selv om de mener at også rovdyr har rett til å leve. Jeg tror heller de med glede tramper takten til sangen “Sauekjøt” med E-76, et band fra Vest-Telemark med nær tilknytning til sauenæringen.

En boikott-trussel fra rovdyrfanatikere bør tilbakevises så det merkes. Jeg har derfor noen ideer, som jeg ber bloggens lesere benytte (én eller flere av dem, etter hva man har anledning til).

Kjøp sauekjøtt. Oppskrifter finnes bl. a. på nettstedet kulinarisk.no, og på MatPrat (drevet av Opplysningskontoret for egg og kjøtt) står noen mattips og mye interessant bakgrunnsstoff.
Last ned “Sauekjøt” med E-76 fra YouTube og spill den for alle du treffer,
Kontakt den/de radiostasjonene du hører på og be dem spille “Sauekjøt” med E-76.
Geir Lorentsen er både på Facebook og Twitter. Han er sikkert interessert i dine synspunkter på rovdyrpolitikken. Husk å skrive saklig.

For én gangs skyld bruker jeg oppfordringen “lik og del” – i hvert fall “del” (denne bloggen bruker ikke “likes”).

“Sauer er ålreite dyr,” sa Liv Finstad da hun skulle forsvare Rød Valgallianses landbrukspolitikk i 1983. Hun er fra Gamlebyen i Oslo, og har nok fått servert sauekjøtt i oppveksten. Mor var fra Kampen i Kristiania, og jeg tror det var fårekjøtt som ble servert hjemme hos oss. Hva som er mest norsk av sau og får kan vel diskuteres. For meg høres får dansk ut, men jeg tror neppe matretten fårikål skifter navn til sauikål med det første. Derimot har jeg sett en sauepels utstilt for salg med betegnelsen fårehud.

(Innlegget ble påbegynt 24.08.2018 og fullført 24.08.2018)

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
Les også:
Sauer og andre ålreite dyr (23.04.2019)
___________________________________________________________________________

Tilbakeblikk til dette innlegget i senere bloggutgaver:
NTB-melding gjengitt i Aftenposten (07.09.2018)
Avstandsforelsket i naturen (30.11.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Natur og miljø

Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte

3. august 2018 Torgeir Oma 1 kommentar

Slike grønnsaker ble jeg foret med i oppveksten. Men det som kom hjem til oss, var med flekker, litt råte som måtte fjernes osv. – det far ikke fikk solgt i sin frukt- og grønnsakbutikk.

Som sønn av en tidligere grønnsakhandler ble jeg foret opp med de grønnsakene kundene ikke ville ha. Det kan være noe av forklaringen på at jeg har vanskelig for å forstå folk som blir vegetarianere. Men det finnes mer saklige argumenter også. I NRKs Verdibørsen i august 2017 fortalte Ragna Kronstad om hvorfor hun ikke er vegetarianer.

(Innlegget ble påbegynt 23.07.2018 og fullført 23.07.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Natur og miljø

Ukens gjesteinnlegg: Vårjevndøgn

23. mars 2018 Torgeir Oma

Som nevnt under “Om denne bloggen” mottas innspill og kommentarer med takk. Kommentarer er selvsagt knyttet til innlegg som står i bloggen. “Innspill” kan være hva som helst, så for den som er plaget av skrivekløe – akutt eller kronisk – er det bare å sende inn.

Hans Lindemann:
Vårjevndøgn

Et slikt planetarium er det første jeg husker som forklarte det Hans Lindemann skriver om. Det sto et skap i fysikksalen på Høvik skole, der både han og jeg har vært elever.

I 2018 er det vårjevndøgn 20. mars kl 17.15. Da er dag og natt like lange over hele jordkloden. Tidspunktet er omtrent 6 timer senere i 2019 fordi et år er 365,2422 dager. Så får vi skuddår i 2020, og vårjevndøgn kommer 20. mars omtrent kl 05.15.

På Nordpolen er det en spesiell situasjon. Der er det mørketid ½ år og midnattssol like lenge. Allerede omkring 10. mars begynner det å lysne, og 20. mars kommer de første solstrålene. Solen går rundt hele horisonten og stiger 0,4 grader på et døgn. Solskiven er 0,5 grader, så det går omtrent 30 timer før hele solskiven er kommet over horisonten. Solen går i en spiral og kommer høyest på himmelen ved sommersolverv 21. juni med solhøyde 23,4 grader. Så synker solen til det blir høstjevndøgn 22. eller 23. september. Da begynner mørketiden.

Tiden fra høstjevndøgn til vårjevndøgn er 179 dager på den nordlige halvkule. Fra vårjevndøgn til høstjevndøgn er det 186 dager, altså 7 dager mer. Grunnen til dette er at jorden er nærmest solen 3. januar og går da raskere sin bane rundt solen enn midtsommers på den nordlige halvkule. Jorden er lengst fra solen 6. juli. Dette er beskrevet i Keplers 2. lov.

Det kunne være morsomt å oppleve vårjevndøgn på Nordpolen, men å tenke på situasjonen er også bra.

Hans Lindemann bor i barndomshjemmet sitt på Blommenholm, der han ble født for noe over 85 år siden. Etter at han avsluttet yrkeskarrieren ved Norsk Avfallshåndtering på Langøya utenfor Holmestrand, har han vært formann i Blommenholm vel, leder for Bærums lokallag av Foreningen Norden og leder av Bærum Birøkterlag. Som det fremgår av teksten, er astronomi også en av hans interesser.

(Innlegget er mottatt 22.03.2018.)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Natur og miljø, Teknikk

Ut i verdensrommet

9. februar 2018 Torgeir Oma

Sputnik-frimerke utgitt i Sovjetunionen fem år etter satelittoppskytingen.

Et google-søk på “Sputnik” gir to svar på topp. Nest øverst står Knut T. Storbukås, lastebilsjåfør og folkelig Drangedals-musiker, som brukte Sputnik som kunstnernavn. Det hadde han nok hentet fra verdens første kunstige himmellegeme, satelitten Sputnik, som ble skutt opp fra Sovjetunionen i oktober 1957. Den var synlig som en stjerneliknende prikk i hurtig bevegelse over himmelen, og jeg husker at familien sto på gressplenen foran huset og observerte vidunderet.

Klikk på bildet for å komme til Humanity Stars nettsider, der man finner passeringstidspunkt for sateslitten.

I våre dager har noen med fet lommebok skutt ut satelitten The Humanity Star i bane rundt jorden. Den er ikke en teknologisk nyvinning og et vitenskapelig eksperiment slik Sputnik var. Men kanskje er tanken bak denne nye satelitten like viktig, slik en av de som står bak, Peter Beck, skriver på The Humanity Stars nettsider:
___“Wait for when the Humanity Star is ___overhead and take your loved ones outside ___to look up and reflect. You may just feel a connection to the more ___than seven billion other people on this planet we share this ride ___with.”
Nettsidene gir opplysninger om når satelitten er synlig.

Jan Klyve lærer bueskykting av romfareren Scott Carpenter under verdensspeiderleiren i Idaho, USA i 1967.

Min egen kontakt med romfart er begrenset, men jeg har tatt en ekte romfarer i hånden. Det skjedde under speiderjamboreen i Idaho, USA i 1967, da jeg var leirbålsleder for “områdeleirbål” (to underleire), og romfareren Scott Carpenter var gjest under leirbålet. Før dette hadde jeg allerede “bred” romfartserfaring fra nevnte Sputnik-observasjon i 1957 og som medarbeider i leiravisen Echo, som var oppkalt etter en av de første kommunikasjonssatelittene, under landsleiren i Bodø i 1964.

Ellers legger jeg med interesse merke til visse endringer i NRKs romfartsredaksjon. Der vi tidligere alltid møtte Jan P. Jansen og romfartseksperten Erik Tandberg i romfartsstudio, må vi nå venne oss til at den nye romfartseksperten Hallvard Sandberg blir intervjuet i Dagsrevyens studio. Det blir litt mer hverdagslig, men så er jo romfart blitt noe dagligdags også.

(Innlegget ble påbegynt 08.02.2018 og fullført 08.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Natur og miljø, Politikk

Byråkratene og de berørte

29. desember 2017 Torgeir Oma

I to nyhetsreportasjer 19. oktober fortalte NRK om folk som ikke får erstatning i forbindelse med naturskader o.l. Rolf Vingelven i Nordfjord fikk moloen ødelagt av ekstremværet Tor, men får ikke erstatning av Statens naturskadeordning. Familien Sogge bor under fjellpartiet Mannen og har måttet evakuere flere ganger p.g.a. fare for ras, men får ikke dekket alle utgiftene av forsikringsselskapet.

Vingelven i Nordfjord og Lyngheim i Romsdal har begge problemer med naturskadeerstatning/-forsikring. Klikk på bildet for stort kart.

Til gården Vingelven i Nordfjord går det ikke vei, båt er eneste forbindelse med omverdenen. Den forbindelsen blir svært utrygg når moloen som beskytter fortøyningsplassen, er ødelagt. Ekstremværet som ødela moloen, hadde den kraftigste vinden som er målt i Norge. Men Landbruksdepartementet har funnet ut at siden det var bølgene, ikke vinden, som ødela moloen, kan det ikke utbetales erstatning. Vannstanden oversteg nemlig ikke det lokale nivået for 5-årsflo. Det manglet 6 cm.

Seniorrådgiver Tron Reidar Bøe i Landbruksdepartementet hadde fått oppgaven å forklare hvorfor erstatning var avslått. Bevisst eller ubevisst understreket Dagsrevyen forskjellen mellom byråkraten og den berørte ved å intervjue Rolf Vingelen iført godt tilkneppet regnjakke ved moloen, mens Tron Reidar Bøe ble intervjuet i en korridor der han sto med skjorteknappen åpen. Også det de sa, understreket forskjellen.

Byråkraten og den berørte. Klikk på bildet for å høre hvordan de ordlegger seg.

I Lov om naturskaderstatning står det at det gis erstatning for direkte skade (§ 4, første ledd). Men det står også: “I særlige tilfeller kan det ytes hel eller delvis erstatning for skader som er en nærliggende følge av naturulykken, selv om årsakskravet etter første ledd ikke er oppfylt” (§ 4, annet ledd). Noen i Landsbruksdepartementet har altså ment at moloen på Vingelven ikke er et særlig tilfelle.

Jørgen og Gunn Sogge på gården Lyngheim har bygd opp det som nå er den største gården i Romsdalen. Klikk på bildet for å lese Bondebladets artikkel om dem.

I Romsdalen har familien Sogge på gården Lyngheim måttet evakuere fem ganger på tre år. Ikke bare familien, men 300 sauer, tre hester, hunder og høns må flytte i all hast (senest to timer etter varsel). Dette medfører kostnader, men fjellpartiet Mannen har ikke rast ut, og nå sier forsikringsselskapet stopp. Det kan selskapet gjøre med hjemmel i Lov om naturskadeforsikring, som ikke inneholder noe om “særlige tilfeller”, og som ikke nevner den situasjonen familien Sogge er havnet i.

Etter min mening er både den ødelagte moloen på Vingelven og den gjentatte evakueringen av Lyngheim “særlige tilfeller”. Det er en vedtatt politikk at i Norge skal det bo folk over hele landet, og da må vi også trå til når enkelte som bor “lite urbant”, trenger fellesskapets støtte. For meg er det like naturlig som at vi hjelper folk som er utsatt for natur- og menneskeskapte katastrofer ellers i verden.

(Innlegget ble påbegynt 26.12.2017 og fullført 28.12.2017)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Medier, Natur og miljø

“Mot norrmalt” – meninger om klima og sånt

29. desember 2017 Torgeir Oma

I november hadde NRK Dagsrevyen en reportasje fra Fiji, om folk som må flytte fordi – slik det ble fremstilt i Dagsrevyen – havet stiger.

Reportasje 12.11.2017 i NRK Dagsrevyen om Fiji og havnivå.

To uker senere var denne reportasjen tema for kritisk artikkel i Resett.no, som mente at det er landet som synker, ikke havet som stiger. Resultatet for de som bor på Fiji, blir det samme, men for de som diskuterer klima-endringer, er årsaken(e) viktig.

“Klima” betyr i meteorologien værmønsteret over en 30-års periode. Den perioden man sammenlikner med nå, er 1961-1990. Selv opplever jeg at det har blitt varmere på årsbasis siden jeg var ung. Jeg har inntrykk av at vinteren begynner senere og slipper taket tidligere her i Oslo-området. Det finnes sikkert målinger av dette både her og i andre områder, og de godtas vel av både klima-“tilhengere” og “-skeptikere/-fornektere”. Når det gjelder det globale miljøet, er derimot uenigheten stor. Uenighet blant forskere er vanligvis det som bringer forskningen fremover. Men når det gjelder klima, ser uenigheten ut til å ha gått over til uvennskap, og det styrker ikke tilliten til forskningsresultatene. De som ikke tror at eventuelle klimaendringer er menneskeskapte, påstår dessuten at de blir hindret i å fremme sine synspunkter.

Redusert utslipp av CO2 skal visstnok bidra til å bevare klimaet. Da skulle jo el-biler være et godt tiltak. Men også her diskuteres det friskt, kanskje fremprovosert av Miljøpartiet de grunnes blinde tro på at all transport kan foregå med sykkel og el-bil.

Min realfagsutdannelse begrenser seg til det vi lærte på gymnasets engelsklinje på 1960-tallet, så jeg skal holde meg langt unna å felle noen faglig dom over klimadebattantene. Men jeg så med interesse intervjuet i NRKs Torp med Californias guvernør Jerry Brown, som var på Oslo-besøk for å delta på et møte i regi av Det Norske Videnskaps-Akademi om klima. Ett av hans utsagn kan det neppe herske uenighet om : “Naturlovene … er lover. Vi forstår dem kanskje ikke fullt ut, men vi forstår deler av dem. Man kan ikke diskutere med dem. Det er ikke som politikk. Politikk er basert på prinsippet “La oss inngå en avtale”. Man kan ikke inngå en avtale med naturen. Naturen er suveren. Vi må gå over til naturens side, i stedet for å prøve å ødelegge den, for da ødelegger vi oss selv.”

(Innlegget ble påbegynt 27.12.2017 og fullført 27.12.2017)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Musikk, Natur og miljø

Den tyvaktige skjære

7. oktober 2017 Torgeir Oma

Mandag falt det dom i saken mot storforbryteren Henry Aaseth, som ble dømt for å ha tatt livet av en skjære med rottefelle. Han var lei av at skjæra stjal jordbærene hans, og viste uten følelser på Dagsrevyen hvordan han kaldblodig hadde sørget for at fuglen fikk sitt siste jordbær.

Det er godt at vi har et oppegående rettsvesen som tar seg av slike folk. “Det er ikke opp til den enkelte sjøl å bestemme om man vil følge loven eller ikke,” sier aktor i saken, Henning Klauseie. Jeg går ut fra at selve drapshandlingen ble grundig belyst i retten, med drapsvåpen, fingeravtrykk o.l. Tiltaltes egen tilståelse er ikke tilstrekkelig bevis i en så alvorlig sak, han kan tenkes å ha løyet på seg drapet for å komme i godt lys hos andre med jordbæråker.

De som har lest så langt og har tatt mine kommentarer alvorlig, kan høre på Rossinis ouvertyre til Den tyvaktige skjære (der handlingen er like tullete som denne rettssaken) mens de leser kommentaren til dommen (ti tusen kroner i bot) på Dokument.no. Det kan forresten de som oppfattet ironien også gjøre. Og når statsbudsjettet legges frem torsdag 12. oktober, kan alle undersøke om bevilgningen til Sør-Østerdal tingrett kanskje bør reduseres noe.
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kultur, Natur og miljø

Klart for eplehøsting og -pressing

9. september 2017 Torgeir Oma

Kommende helg er eplehøstehelgen her på bruket. Det begynner forsiktig med besøk av Blommenholm barnehage på tirsdag, og i helgen er det som vanlig “åpen hage” for venner og bekjente som vil sikre seg sin andel av avlingen.

Asker og Bærums Budstikke 30. august 1911.

Her på Langset er det lang tradisjon for hagebruk. Det kan ha begynt allerede med første eier, Ole Thomesen. Han bygde Langset da han gikk av som sorenskriver i Telemark, der han bodde i fruktbygda Gvarv. Neste eier, Kristian Hansen, var gartner og hadde i hvert fall et pæretre, for det sto omtalt i Asker og Bærums Budstikke.

Hagearbeid tidlig på 1950-tallet, den gang det var store frukttrær i hagen. Den fremtidige blogger i midten.

Da far kjøpte eiendommen i 1948, var det store, gamle frukttrær i hagen på begge sider av huset, og et kirsebærtre mellom uthuset og porten. Det var også bærbusker nedenfor uthuset. Hagen hadde nok vært forsømt i en del år. Far ryddet, fjernet store trær og fjernet bærbuskene – han hadde vonde minner om pliktplukking av bær hjemme på Omastrand i Hardanger, der ingen ressurser måtte gå til spille. Etter noen år ble også de gamle epletrærne, som det var tungvint å høste, fjernet. I stedet kom 60 nye epletrær i sirlige rader som i en “profesjonell” frukthage. Etter noen år ga de god avling som far solgte i sin butikk i Oslo.

Veiutvidelser, utvidelse av gårdsplassen m.m. har redusert antall trær, og nå står det atten igjen. De har de siste årene gitt en avling på 200-400 kilo. I fjor var det nærmest avlingssvikt. I år ser det ut til å bli en gjennomsnittlig avling, bortsett fra filippa-eplene, som svikter totalt. Eplene blir til saft som fryses ned, og noe går til å produsere hardangersider. Pressingen skjer på brukets egen fruktpresse, drevet av vann fra hageslangen, som demonstrert i siste del av denne videoen (10 sekunder stillhet under tittelbildet):

___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven